HIMLA HIMALAYA

Maries første dag på skolen

2012-01-25T05:30:00.000-08:00

Spesielle dager må markeres! I Nepal gjør vi det på vår måte. Det "lille ekstra" kan være en makrellboks fra Norge til frokost. Herlig!

I Tansen starter barna på den internasjonale skolen ved sykehuset når de er 5 år gamle. Marie har fødselsdag i mars, men læreren ville gjerne la henne begynne allerede nå sammen med en annen 5-åring. De siste 2 årene har Marie kun hatt "play group" 1-2 formiddager i uken som fast organisert aktivitet. Derfor var både mor og datter klare for noe mer organsiert "tilbud" til Marie. Hun har lenge sett frem til å gå på samme skole som Markus, og for noen dager siden ble den gule, nye skolesekken hentet frem fra en av tønnene!

Hjemmet er en viktig base for læring, lek og omsorg og vil fortsatt være hovedbasen fremover. Men i tillegg skal Marie være 2 1/2 time på skolen hver formiddag 5 dager i uken. All kommunikasjon på skolen går på engelsk, og elevene er spredt i alder fra 5 til 11 år. Marie kjenner de andre elevene godt fra tidligere da de ofte leker sammen på skoleplassen etter skoletid. I tillegg er jo storebror Markus i samme klasserom!

Etter jul har elevantallet økt fra 4 til 9 elever på den internasjonale skolen. De nye elevene kommer fra USA (2 stk, 8 og 10 år), India/Nepal (1 stk, 5 år)) og Marie og en annen norsk gutt (Isak, 8 år, nylig ankommet Tansen med familien sin for 3-mnd-opphold).

En blid og fornøyd jente kommer hjem etter sin første dag på skolen!

8,4 millioner livs-sykluser

2012-01-21T06:07:00.000-08:00

Hinduismen er en komplisert religion å forstå. Mange nepalere selv har vanskeligheter med å skjønne begreper og termer innen religionen og å vite opphavet til de mange forskjellige høytidene som feires.
Hinduismen sies å være den eldste nålevende religion og verdens tredje største med tanke på nominelle etterfølgere, etter kristendom og islam. Hinduismen er mer et konglomerat av forskjellige intellektuelle og filosofiske betraktninger og ikke et enhetlig felles sett av trosdogmer.
Innen hindusimen er reinkarnasjon et sentralt begrep, og avhengig av dine gjerninger i det nålevende livet, avgjør ditt neste liv. Menneske har den høyeste rangen, like foran fuglen og den hellige kuen. Lavest på rangstigen er et insekt som lever på toalettet. Alle må gjennomføre 8,4 millioner levde liv før man kan bryte ut av livssyklusen. Noen liv leves som et menneske mens noen liv varer kanskje bare noen timer eller sekunder.
Målet for enhver hinduist er å oppnå evig liv uten reinkarnasjon i "himmelen." Hinduismen opererer med begrep som likner vår oppfatning av himmel og helvete.
Det hinduistiske begrepet "mukti" er den ultimate ende på alt, både godt og ondt. "Mukti" kan også oppnåes tidligere og da kan sjelen slippe ut av reinkarnasjons-sirkelen for en kortere eller lengre periode. Hvem som kan få og hvordan man oppnår "mukti" er en gåte for de fleste hinduister og er ikke gitt eksplisitt i de hinduistiske skriftene (Veda).
Bildet over henger på veggen på medisinsk avdeling på Tansen Mission Hospital og viser et klassisk søndagsskole-bilde av Jesus med følgende tekst under:
Jesus kan gi deg evig frelse. ("Mukti" oversettes her med frelse.")

I Nepal er religionen viktig for de aller fleste selv om sekulariseringen også her har fått fotfeste især blant høyt utdannede. Likevel, hinduismen har dyp innvirkning på folks tankesett og virkelighetsoppfatning. Templer finnes overalt. Et av de viktigere pilgrimsmålene for hinduister er den lille byen MUKTINATH ("stedet for å finne frelse") som ligger på den kjente trekking-ruten Annapurna circuit.

Takk for besøket

2012-01-12T07:28:00.000-08:00

Foto: Markus Mollestad
De siste dagene har vi hatt besøk av en flott familie på fire: Åshild, Martin, Endre (4) og Simon (2). Familien har de siste fire månedene oppholdt seg ved Okhaldunga misjonssykehus, helt øst i Nepal. Dette sykehuset er også drevet av United Mission to Nepal, og Normisjon i Norge har engasjert seg sterkt for dette sykehuset. Familien har tatt et avbrekk fra hverdagen hjemme på Sørlandet og reist til Nepal for å bo og jobbe i 8 måneder, hun som fysioterapeut og han som lege. Vi takker for besøket og ønsker dem alt godt for resten av tiden i østlige Nepal.

Skogstur i furuskogen bak huset vårt.

Endelig ble det tid til en liten "juletrefest;" aldri for sent.
Julen varer som kjent helt til påske...
Martin ble villig lokket med opp trappene bak huset vårt som første deltaker på årets utgave av "Tansen challenge." Han fullførte med stil de 500 trappetrinnene opp til åskammen over sykehuset; ikke bare en gang opp og ned, men 3 (TRE) ganger opp og ned. Bildet over er tatt FØR start og viser en opplagt, forventningsfull og sprek Martin. I bakgrunnen "White lake-" den hvite morgentåken som ligger i dalbunnen nedenfor Tansen.

Toro-suppe og vafler med brunost rundt kjøkkenbordet.
F.v: Åshild, Endre, Marie, Markus, Lars-Even/Samuel på fanget,
Amanda/Leona på fanget, mor til Amanda og Martin B.

Samtidig med besøket fra Okhaldhunga kom en annen skandinavisk familie på fire flyttende til Tansen: Amanda (fra Sverige), Lars Even (fra Norge), og barna Samuel (4) og Leona (1). De bor i Sverige og skal jobbe som leger 8 måneder i Nepal, først 3 måneder i Tansen og resten av tiden i Okhaldhunga. Vi gleder oss over de siste dagers flotte fellesskap, og om få dager kommer enda en familie fra Norge til Tansen; familien Berg fra Kristiansand som skal bo og jobbe her i ca 3 mnd.

Turister for en dag!

2012-01-08T06:15:00.000-08:00

Buddhas fødested.

Etter en travel døgnvakt på sykehuset for Gunnar med bl.a seks fødsler på natten, heldigvis ukompliserte, ventet en kjærkommen fridag. Det er ikke ofte vi er turister i eget nærområde, men etter 2,5 år i Nepal var det på tide å ta en dagstur til Buddhas fødested Lumbini. Lumbini ligger 2 timers kjøretur fra Tansen, mot grensen til India. For muslimer er Mekka det store pilgrimsmålet, for mange kristne er det spesielt å komme til Betlehem, og for verdens buddhister er Lumbini og Buddhas fødested et viktig pilgrimsmål.

Siddharta Gautama , bedre kjent som Buddha, ble i følge historiske kilder født år 563 f.Kr. Fødestedet ligger altså i Nepal, ikke i nordlige India som vi en gang lærte på skolen... På fødestedet står det i dag et hvitt tempel, og flere hundre buddhistiske bønneflagg i det store "Bodhi" -treet blafrer i vinden.

Templet og Buddhas fødested er omkranset av en 4 x 2.5 km stor park bestående av skog, grusveier, vann og minnesmerker. Fra hele verden har ulike nasjoner satt opp sitt buddhistiske minnesmerke. For små ben er det langt å gå. Det var derfor ekstra kjekt å prøve den nye transportmåten rickshaw også kalt sykkeltaxi. I India og på slettelandet i Nepal er dette et kjent fremkomstmiddel.

Eksotisk å være turister i Nepal for en dag -ikke langt fra hjemmet vårt i Tansen!

Lunsjpause på en av de lokale kafeene.

En nepali -familie som vi har blitt kjent med i Tansen var også med på denne dagsturen. På vei tilbake til Tansen gikk turen innom deres nære slektninger. Der fikk vi servert den godt krydrede nepali-teen med melk og sukker før vi satte kursen hjemover. Hjemmet ble nådd like før mørkets frembrudd i 18-tiden. -God avkobling fra en travel sykehushverdag. Allerede dagen etter ny døgnvakt (24-timer) for Gunnar!

Glimt fra julen i Nepal

2011-12-27T05:11:00.001-08:00

Julaften startet med formiddagsbesøk til naboer i nabolaget. Godt krydret nepali-te med melk er en obligatorisk ingrediens når man kommer på besøk til nepalere. I Nepal er julaften ingen spesiell dag, men for en norsk familie i utlandet er det viktig at jule-tradisjonene opprettholdes!

Utpå ettermiddagen ble hjemmet vårt fylt av den herlige duften av pinnekjøtt; en tradisjon hos oss etter flere år på Vestlandet. Med kålrabi fra egen hage ble dette et av årets mest delikate måltider.
Juleevangeliet ble i år presenteret via nettet til Markus sin norskskole "Globalskolen". Bibeltekst, musikk og vakre bilder førte oss 2000 år tilbake i tid da Jesus ble født; Et flott bidrag til julen fra nettskolen. Far i huset fikk deretter en oppringing fra sykehuset og måtte dessverre løpe avgårde like før julenissen fra Norge kom på besøk!

Familien Mollestad, anno julen 2011!
Markus og Gunnar i sine lokale vester fra Tansen som brukes til fest.

For mange i Norge står feiringen sammen med familien i hvert enkelt hjem i sentrum. I Nepal er det felleskapet med menigheten som er viktig. 1.juledag er den store festdagen i kirken i Nepal. Flere kristne går i timesvis for å komme til kirken på julegudstjenesten. Stolene i kirka ryddes vekk slik at det blir plass til flere på gulvet. På programmet sto tradisjonell nepalidans, -sang, lovsanger, sketsjer og tale før bespisning av tradisjonell dal-bhat på kirkebakken, dog enda bare halvveis i programmet for dagen!

Matkøen utenfor kirka var lang og folk koste seg i vintersola som varmet godt denne dagen. Det var to forskjellige matkøer; en for dem som ville spise kjøtt og en kortere kø for dem som bare ville spise grønnsaker. Gunnar havnet i kjøttkøen og ventet vel en times tid for et lite kjøttstykke!
Det var flott å se at flere ansatte fra sykehuset, som vanligvis ikke går i kirka, kom til denne festgudstjenesten. Og fest ble det, fra formiddag til sen ettermiddag!

1.juledag ble avsluttet med et besøk hos våre svenske venner i Tansen. Rester fra norsk og svensk julemat ble til et fantastisk koldtbord; reinsdyrkjøtt, julepølse, pinnekjøtt, potetgrateng...

Julen varer kortere i Nepal; 2.juledag er det på`an igjen på sykehuset. Men vi kan se tilbake på flotte dager. Skal vi velge oss et høydepunktet fra jula, må det være da de 5 elevene på Markus sin skole fremførte juleevangeliet like før jul. Markus hadde lært seg flere setninger utenatt på engelsk og fremførte dette med glans.
Det var også en stor opplevelse å se hvordan kristne nepalere feirer julen i kirken; et åpent og inkluderende fellesskap. Dette var en fest med Jesus og menighetsfelleskapet i sentrum!

God jul fra Nepal

2011-12-23T23:17:00.000-08:00

Slik kan det også se ut julen! Bildet over er tatt i dag morges fra skolegården til Markus og viser julestjerne-trærne i full blomst med Himalaya i bakgrunnen.

Markus og Marie ønsker god jul!

Og hele familien Mollestad ønsker alle leserne av bloggen en god jul og et fredfylt nyttår 2012.
Takk for at dere leser bloggen vår!

Hvis Jesus ble født i dagens facebook-verden, ville det kanskje sett slik ut?
Klikk deg inn på denne linken til YouTube. (NB:Vi er enda ikke på facebook!)

Den store stjernen..

2011-12-19T07:04:00.000-08:00

Om man går til fots fra Tansen sentrum og følger "Misjonsveien" ca 2 kilometer mot den store TV-masta, får man etterhvert øye på den store stjernen. Det er nok ikke Betlehems-stjernen, men det er stjernen som er satt opp på taket på Tansen Mission Hospital. Hvert år markeres julen på sykehuset slik at både pasienter og deres familie skal bli kjent med julens budskap.
Det er Hospital Christian Fellowship som arrangerer forskjellige tilstelninger på sykehuset i julehøgtiden. De fleste ansatte ved sykehuset tilhørerer kulturelt hindusimen, om enn ikke så mange er aktive tradisjonelle hinduister. Men det finnes også mange kristne nepalere ansatt på sykehuset, og sammen med utlendingene utgjør disse dette kristne fellesskapet.
Forståelig nok er julegaveutdelingen på barneavdelingen et svært populært tiltak. På bildet over venter julegavene på å finne en eier..
Her ser vi en ung gutt som har fått seg et par moderne briller og en leke-kanin. Alle innlagte barn får hver sin gave, og nepali-barn er akkurat som norske barn; Gleden over å motta en gave; Lykkelige strålende barneøyne...
Hver avdeling på sykehuset får besøk og får høre julesanger sunget på nepali akkompagnert av tromme og gitar og deretter en kortfattet julehilsen.
Alle ansatte inviteres til en enkel julelunsj med te, clementiner og kake. Her er det tid for godt sosialt samvær og bli kjent på tvers av avdelingene.

Julefesten på sykehuset falt samtidig med Evelyns 37-års-dag. På bildet over ser vi en fornøyd 37-åring. Til venstre på bildet over er Evelyns gode venninne fra Sverige; Pernilla. Vi gratulerer vår gode og omsorgsfulle mor og ektefelle med dagen!
Legg merke til de vakre røde julestjernene på bildet over. På denne tiden står julestjernene i full blomst, og blomstene over er plukket fra store julestjerne-trær ved sykehuset.
De kraftfulle julestjernene og den lysende stjernen på taket på sykehuset skal minne oss om "Morgenstjernen" som er kommet for å gi livets vann som gave til alle. (Johannes Åpenbaring 22.17)

Engelskspråklig gudstjeneste

2011-12-10T06:26:00.000-08:00

Tansen gjestehus er lokalisert inne på sykehusområdet og innehar mange viktige funksjoner. For besøkende til Tansen er gjestehuset et sjarmerende sted for overnatting. Her foregår også kurs og undervisning for ansatte ved sykehuset. Gjestehuset har også en sentral sosial funksjon for sammenkomster som velkomstparty, avskjedsparty, julefester, småbarnsgruppe, geburtsdager etc.

Hver andre lørdag møtes det internasjonale teamet (utlendinger som er tilknyttet sykehuset) til gudstjenestefeiring med påfølgende felles middag. På bildet over tenner Markus og Marie tre lys i adventskransen under dagens gudstjeneste som vår familie hadde ansvar for.

Det er ingen fast pastor for det internasjonale teamet ved sykehuset. Ansvaret for gudstjenestene går derfor på rundgang. I dag var turen kommet til oss, og på bildet over er Gunnar i gang med å holde dagens tale. Temaet for gudstjenesten i dag var om å rydde vei for Herren. --Hvordan kan vi være veiryddere for andre, og hvordan kan jeg rydde vei for Herren inn i mitt eget liv?

Over ser vi "menigheten" samlet. Det er en internasjonal menighet med mennesker for tiden fra India, Nepal, Sør-Korea, Australia, Sør-Afrika, Sverige, Nederland, England, USA og Norge i tillegg til gjester ved gjestehuset.Det er berikende å bli kjent med kristne fra andre land med forskjellig kristen kulturarv. Vi har forskjellig bakgrunn, men vi tror på den samme Gud som gav sin sønn Jesus til frelse for alle mennesker.

Gunnar liker faktisk å holde tale. Evelyn liker best å bruke sin kreative sans til bl.a å pynte"alteret" med blomster og lys slik at blikket kan hvile på noe vakkert.

I naborommet er barna på søndagskolen i full gang med å dekorere sin egen lille krybbe brettet med et enkelt hvitt A4 ark. Kreativiteten er stor blant søndagskolelærerene. Oppgaven som søndagskolelærer går også på omgang på alle på teamet.

Så herved anbefales for eventuelle besøkende til Tansen å legge besøket til en lørdag når det er gudstjenste på gjestehuset. Da blir det mat for både kropp og sjel og hyggelig sosialt samvær.

"Jeg har forelsket meg i Tansen...."

2011-12-02T05:39:00.000-08:00

Forleden hadde vi kaffebesøk av en gruppe fra Norge under vignetten "reisen tilbake."
Det er NORAD som hvert år arranger en tur til norske samarbeidsland innen bistand for å få et inntrykk hvordan bistanden har vært utviklende for samfunnet. Nå skulle Nepal få besøk. Vi var så heldige å få besøk til Tansen av tidligere utsending til Nepal; Sigrun Møgedal. Med seg hadde hun en representant for Norad, 3 journalister og 3 "lekfolk." Med seg hadde de også 2 kg pinnekjøtt! Fantastisk! Nå er julen reddet!

Les hva en av deltakerne skriver om Tansen!

Pepperkakebaking

2011-12-01T05:52:00.000-08:00

Fordelen med å gå på en liten skole, er at man kan invitere hele skolen på pepperkakebaking hjemme på kjøkkenet. I formiddag kom læreren (stående til venstre på bildet over) sammen med de 4 elevene hjem til oss. I tillegg kom 5 barn som ikke er elever ved skolen men som har hjemmeskole/internettskole. (Ida fra Sverige og 4 barn fra New Zealand). Vi startet med å tenne det første lyset i adventskransen, og jeg fortalte om våre norske adventstradisjoner.

1.desember var dagen Markus og Marie lenge hadde gledet seg til. Pepperkakebaking hjemme sammen med alle på skolen er ekstra spesielt! I tillegg var det stor stas å åpne adventskalenderen med sjokolade fra bestemor og bestefar på morgenen. Senere i kveld koste vi oss med nybakte pepperkaker og Skomakergata på DVD. Adventstiden er virkelig en tid både barna og jeg verdsetter høyt!

I tillegg til å bake pepperkaker laget vi også "Skomakergatas" adventsappelsin med nellikspiker. Appelsinene var nyplukket fra naboens hage! (Ikke stjålet!) Voluntør Beatrice fra Sverige lærte barna å brette papir som klippes til snøstjerner.

Marie har også startet med juleforberedelser. Over sees Marie og barnevakten Rita i full gang med adventsverksted. Engler i papir ble klippet og brettet. For meg som elsker å jobbe med hobbyaktiviteter er ikke Tansen akkurat "verdens navle" når det gjelder utvalg av papir- og hobbyprodukter. Da må kreativiteten tas i bruk. To tynne papptallerkner i sølv som limes sammen, gir flott "kartong" til engler!

Vi ønsker dere alle en god og forventningsfull adventstid!

Nydelig utsikt mot Himalaya

2011-11-25T06:08:00.000-08:00

Vi skal absolutt ikke klage på utsikten fra leiligheten vår! Slik kan det se ut når vi nyter en sen ettermiddags-kaffe i stua vår med direkte utsikt mot de mektige Annapurna-fjellene i Himalaya. Fjellene var sene med å komme fram i år; ikke før 20.november forsvant skydekket. Vanligvis er det klar fjellutsikt i hele oktober og som varer til begynnelsen av mars. Nepalere flest skylder på den globale klimaendringen som årsak til forkortet periode med klar fjellutsikt.

Barna nyter den behagelige temperaturen for tiden. Selv om det er snart desember og adventstid, er det fortsatt behagelige 20 grader på dagtid. Det er vel iskaldt regn og slaps i Norge for tiden, kan jeg tenke meg...........

Fjellet helt til venstre er verdens 10.høyeste; Annapurna 1 (8091 moh). Fjellet som skimtes som nr 3 fra høyre er verdens 8.høyeste; Manaslu (8163 moh).

Fjellet "Fiskehalen" er kanskje kjent for mange nordmenn. Dette minner om fjellet Matterhorn i Sveits. På bildet over sees "Fiskehalen" litt til venstre i bildet, og har en trekantet form sett forfra. Bildet over er tatt fra hagen utenfor leiligheten vår.

Vi bor i en av leilighetene i den store steinbygningen til venstre i bildet over. Til høyre er bebyggelsen omkring sykehuset og lenger til høyre er sentrum av Tansen.
Ja, Tansen er virkelig et flott sted, især på denne årstiden.
Vi ønsker alle leserne av bloggen en god adventstid!

Slangebitt i Tansen

2011-11-14T10:44:00.000-08:00

5 år gamle Rajan kommer fra nabofylket til Tansen. Som dere ser på bildet er han en kvikk og oppvakt gutt som går på skole og bor med storfamilien sin. 20 dager før dette bildet er tatt, var han døden nær. Den natten fikk Rajan og bestemoren, som han deler soverom med, besøk inn på soverommet av en av verdens mest giftige slanger....Slangen hadde funnet en åpning i vinduet og krøp inn mot sengen til Rajan og bestemor...
Klokken var like før midnatt da slangen bet til i lille Rajan sin høyre ringfinger. Slangen unnlot å bite bestemor. Umiddelbart våknet Rajan og bestemor til. Bestemor skjønte alvoret, og fikk skaffet en bil der både bestemor, Rajan, flere familiemedlemmer, og til og med den nå avdøde slangen, ble med på transporten mot Tansen Mission Hospital.
På bildet til høyre over sees slangen som bet Rajan. Turen til sykehuset tok ca halvannen time på svingete veier, og ca en halvtime før ankomst sykehuset begynte Rajan å få vondt i magen og kaste opp. Heldigvis ankom jeepen sykehuset i tide! Jeg hadde nattevakt, og det hadde vært en travel vakt.
Rajan sluttet å puste et kvarter etter ankomst i akuttmottaket, og vi gav ham pustehjelp og oksygen. Han ble lagt inn på vår lille respiratoravdeling som heldigvis hadde ledig kapasitet.
Tansen Mission Hospital har to respiratorer, og disse skal dekke en befolkning på over en million mennesker! Rajan ble liggende 9 dager på respirator, og de neste 10-11 dagene brukte han på å trene seg opp. Han ble fullstendig restituert og reiste hjem sammen med en fornøyd bestemor og resten av familien.

Slik ser han altså ut, slangen som på folkemunne kalles "kreit," eller Bungarus på latin. Kreit er 10-15 ganger så giftig som kobra og giften lammer hjerne og pustemusklaturen. Dødeligheten er estimert til mellom 50-70 % siden de fleste som blir bitt aldri rekker å komme fram til sykehus i tide.
En vanlig "feilbehandling" av slangebitt er å anlegge en tourniqet. Det gjorde man også i Norge før i tiden etter huggormbitt. Men slik behandling skal altså ikke gjøres, og kan ende med amputasjon av den aktuelle foten eller hånda.

Ved Tansen Mission Hospital har vi en liten slangekolleksjon. Det er ikke alltid pasienten eller deres familie har med seg den aktuelle slangen som bet, men i mange tilfeller kan pasienten peke på hva slags type slange, hvilken farge, stripete etc. Det hjelper oss å vite om det dreier seg om en giftig slange.
Nå er det kanskje mange som er engstelige for å komme på besøk til Tansen? Slapp av! Jeg har bare sett to levende slanger under tiden vår i Tansen. Den ene holdt jeg på å tråkke på da vi skulle på et middagsbesøk inne på sykehusområdet, mens den andre ble brakt levende inn på akuttmottaket av en pasient. Denne tok jeg selv knekken på ved å injeksjon av ammonium.
Men Kreit, tror jeg, finnes ikke i Tansen!

1 dødsfall hvert 6.sekund

2011-11-05T07:21:00.000-07:00

I 2010 døde 7,6 millioner barn i verden før fylte 5 år. UNICEF estimerer at 2/3 av disse dødsfallene kunne vært forhindret ved enkle tiltak som tilgang på vaksiner, antibiotika, myggnett, rent drikkevann, ernæring inkl ammetiltak.

De 6 vanligste dødsårsakene er lungebetennelse, diare, malaria, HIV, meslinger og underernæring. WHO har formulert et av tusenårsmålene (Millenium goal 4) om å redusere child mortality med 67 % fra 1990 til 2015.
Nepal har allerede klart å oppfylle dette målet!
Fra 1990 til 2010 har barnedødeligheten gått ned fra 142 til 48 pr 1000 levende fødte barn (Til sammenlikning Norge 3 pr 1000).
Men det er mange land, fortrinnsvis i Afrika, som har barnedødelighet på nærmere 20 %. Verst ute er Tchad med 209 pr 1000 som dør før fylte 5 år.
Det kan nevnes at Norge hadde i 1938 en spedbarnsdødelighet på 5 % (døde før fylte et år).
Et annet tusenårsmål (Millenium goal 5) er å redusere antallet kvinner som dør under graviditet, under/etter fødsel med 75 % fra 1990 til 2015.
Nepal er også på god vei til å oppfylle dette målet. I 1990 døde 870 kvinner pr 100000 levende fødte barn. Dette tallet var redusert til 380 i 2010.

Men det er fortsatt en altfor høy andel kvinner som dør; På verdensbasis regner man med at 400000 kvinner dør årlig, dvs 1000 kvinner pr dag relatert til graviditet og fødsel.
Det enkleste tiltaket er å la kvinnen ha tilgjengelige fødselshjelpere. I Nepal er det enda bare 19 % av kvinnene som føder under kyndig hjelp av lege, jordmor eller annen utdannet fødselshjelper.

Over halvparten av kvinnene som dør i graviditet eller fødsel dør på grunn av blødninger, svangerskapsforgiftning, infeksjoner eller forlenget fødsel. Om det hadde vært tilgjengelige helse-ressurser kunne mange kvinners liv vært reddet.

For noen dager siden leste jeg en liten notis i en Nepali-avis: "A mother of newborn died in the remote Ransi, Rukum district, on Sunday due to excessive bleeding aggravated in the lack of medical treatment......In the past four months, three women have died due to various delivery-related complications in that area due to lack of health facility."

Disse 4 kvinnene blir bare et nytt tall i statistikken over en urettferdig global helse-virkelighet. Men hun er ikke bare et tall. Hun hadde familie. Hun hadde et nyfødt barn. Hun var 26 år gammel. Hun hadde et navn; Deurapa Pun!

Hva kan jeg gjøre for å skape en mer rettferdig fordeling av helse-ressursene? Er det i det hele tatt mulig å gjøre noe? Fanges vi av apati? Det er store utfordringer!

Nepal er på god vei til å oppfylle tusenårs-målene, og takk for det. Tansen Mission Hospital har hatt/har et viktig bidrag i Nepal for å oppnå tusenårsmålene!

I løpet av tiden du har lest dette innlegget døde 15 nye barn under 5 år av tilstander som kunne vært forebygget!

Markus 6 år

2011-10-25T08:27:00.000-07:00

Happy Birthday to you!
I dag har vi feiret Markus sin 3.bursdag i Nepal, og den gode gutten vår har blitt 6 år!
Barneselskap er alltid stas, og det er veldig kjekt å kunne feire utendørs uten værforbehold!

Noen glimt fra barnebursdagen:

Serien "Fride på skipet" som har gått på NRK er Maries favorittprogram på DVD. I Fride sitt bursdagsselskap lekte de dorull leken. Denne leken ville også Markus ha i sitt selskap. Det var stor stas å bli pakket inn som en egyptisk mumie. Enda større stas var det etterpå å kaste dorull-papirbitene i luften slik at de liknet store flak av snø...

Hvor er Markus??

Nabojenta Diya er i ferd med å få tak i marsmallowsen og kjeksen som henger på snoren uten å bruke hendene.

Markus i aksjon med å få ned blikkboksene med en engasjert pappa i bakgrunnen!

Til slutt en av Markus sine herlige hverdagsrefleksjoner:
"Pappa, da du var liten, var du som meg da?
Og når jeg blir pappa, blir jeg som deg da?"

GRATULERER MED DAGEN, MARKUS!

Bryllupsfest i Tansen

2011-10-20T07:06:00.000-07:00

Sist lørdag var vi så heldige å bli invitert til bryllupsfest. Den eldste datteren til hushjelpen vår giftet seg for noen måneder siden men først nå var det anledning til den store bryllupsfesten for familien i Tansen. Alle gjestene kom stivpyntet til festen som på ekte nepali-time startet et par timer etter annonsert tid. Bildet under: brudgom, brud og en stolt mor (vår hushjelp).

Det er bare ved sjeldne anledninger at kvinnene kler seg i sine vakre "sari-drakter." Dette er et 5 meters tøystykke som er surret rundt kroppen over en tettsittende bluse. Til vanlig går kvinnene i "kurta-surval" som er nærmest som en striesekk til sammenlikning med en nydelig "sari-drakt." Det fremtredende røde merket ("tika") i panna er en hinduistisk religiøs tradisjon som viser at man har mottatt en velsignelse, enten fra en eldste i familien eller fra en hindu-prest. Det er ikke bare en rød maling, også iblandet en miks av riskorn og yoghurt. Jo større det røde merket er, jo viktigere er velsignelsen. På de store høytidsdagene i Nepal er det vanlig å se slike store tika. Tika er et eldgammel religiøst hinduistisk emblem som skulle symbolisere seier og makt. Slike emblem ble også brukt for soldater i krig.

Brullupsfesten bestod av bespisning med tallerken på fanget, lykkeønskninger og fotografering. Det hele var over på en snau times tid. Noe å tenke på for mange som har svettet seg gjennom 4 timers lang bryllupsmiddag hjemme i fedrelandet......

Vi var også anstendig antrukket for anledningen; Evelyn i sin kongeblå "sari." Legg også merke til vesten til Gunnar, ekte produkt fra Tansen. Legg merke til at vi fortsatt ser lykkelige ut! Det er i disse dager 15 år siden vi ble sammen som kjærester; en regnfull dag på Fløyen i Bergen. Gratulasjoner mottaes med takk!

Glimt fra sykehuset..

2011-10-08T07:08:00.001-07:00

Det er høytidssesong i Nepal for tiden. De to største høytidene i Nepal; Dashain og Tihar, feires denne måned. Det betyr at skolene har fri, og de fleste statlige sykehusene stenger dørene. Det betyr travle tider for de private sykehusene, deriblant Tansen Mission Hospital. Vi har hatt fullt belegg stort sett hele tiden de siste ukene. Sengekapasiteten er 165 senger, men det er god plass i korridorene til 20-30 ekstra pasienter. På bildet over sees et bilde fra akuttmottaket der en pasient følges til sykehuset av 5 familie-medlemmer. Det er helt vanlig og nødvendig at hele stor-familien følger med når en i familien skal til sykehuset. Det er nemlig deres oppgave å sørge for mat til pasienten under oppholdet på sykehuset, inkludert å være ansvarlig for daglig hygiene og stell av pasienten.
Et ordtak sier: "Nøden lærer naken kvinne å spinne...." Jeg hadde bare litt erfaring med ultralyd før Nepal, men her har jeg lært meg endel grunnleggende ultralyd som er helt essensielt for diagnostikk av sykdommer. Flere ganger om dagen bruker jeg nå ultralydapparatet for hjerte, mage og obstetrikk-diagnostikk.
På bildet over er det en kvinne som er bitt av en slange som blir tilsett av "den hvite legen. " Jeg er forøvrig den eneste av de utenlandske legene som bruker hvit legefrakk.
I går hadde jeg min travleste vakt noensinne ved Tansen Mission Hospital. Vakten var totalt 24 timer, og jeg jobbet i 20 timer. Det er altfor mye for en 40-åring! Det er ikke selve timeantallet som er så annerledes enn mange leger opplever i Norge, men det er det store ansvaret og den store bredden i sykdommer som er så mye større og annerledes enn i Norge. Når jeg har vakt som overlege på medisinsk avd, inkluderer dette øverste ansvaret for barneavd, fødeavd, medisinsk avd og akuttmottaket.

Til eksempel kan jeg nevne noen medisinske utfordringer jeg ble stilt overfor under denne siste vakten (her bruker jeg medisinske uttrykk): Totalt hjerteblokk grad 3, abruptio placenta, placenta previa, post partum blødning, post partum eklampsi, molar graviditet, encefalitt, meningitt, meningo-encefalitt, bronkitt, pneumoni, slangebitt, kols, angst, synkope, pre-matur fødsel, krampe og synkope hos ung tenårings-jente, intra-uterin fosterdød, ascites, cholecystitt, kroniske nyresvikt, urinretensjon, nefrotisk syndrom.....

Livet som lege i Tansen er slett ikke ensformig. Men jeg må innrømme at jeg savner muligheten for å henvise til spesialist eller å kunne ta en telefon for å drøfte aktuelle problemstillinger. Det har faktisk hendt at jeg ringt hjem til Norge på mobiltelefon til min gode venn Håvard Keilegavlen (hjertelege Haukeland sykehus) for å drøfte vanskelig hjertemedisin. Men da har jeg hatt maksimalt flaks med god telefonlinje. Og om oftest er det avgjørelser og behandling som må skje raskt uten at det er anldning til å ta slike telefoner.

Og for å fullføre vakten min med stil, avsluttet jeg denne med å gå visitt på barneavd med 56 innlagte pasienter. Heldigvis fikk jeg god hjelp av en hyggelig allmenlege fra Australia som er på besøk til Tansen. Slitsomt? Ja! Meningsfylt? Ja!

Skolegutten Markus

2011-09-28T07:08:00.001-07:00

Her er høstens elever på den internasjonale skolen ved Tansen Mission Hospital. Det er en liten skole/klasse med 4 elever på fire ulike klassetrinn. Til våren øker elevantallet med 100 %. Elevene går på skolen 5 dager i uken fra kl 08.30 - 13.30. På bildene ser dere at Markus er en stolt skolegutt som trives sammen med sine med-elever. Den nye læreren er miss Sophia og kommer fra Australia. Hun gjør en god jobb, og Markus er storfornøyd for tiden.

F.v: Moa 10 år fra Sverige, Jin-Ha 9 år fra Sør-Korea, Markus snart 6 år
og Jun-Ha 5 år fra Sør-Korea.

Fra diakoni til bistand-kronikk

2011-09-24T01:49:00.001-07:00

Under følger en kronikk jeg skrev som ble publisert i Vårt Land i nov 2009, men temaet er fortsatt like aktuelt. Kronikken handler om bærekraftig helsevesen, betraktninger om bistand/diakoni og den globale skjevhet innen helseressursene. God lesning!

FRA DIAKONI TIL BISTAND--

FRA MOR THERESA TIL LECH WALESA

Hvordan kan man i dagens moderne bistandsverden yte klassisk diakoni uten å fremstå som totalt utgått på dato? Er det fortsatt plass for Mor Theresa tilnærming?

De siste tiårene har det skjedd en holdningsendring innen bistandspolitikken. Man har adoptert menneskerettighetserklæringen inn i bistandspolitikken, og fokus har endret seg fra behovsstyrt bistandsarbeid til rettighetsbasert bistandsarbeid. Fra å dreie seg om giver-mottaker, er det nå fokus på rettigheter, spesielt med fokus på menneskerettighetserklæringen fra 1948. Det er fokus på partnerskap, bærekraft og empowerment.

Det kan i noen sammenhenger se ut som om diakonien har måttet vike for bistanden. Hvordan kan man i dagens moderne bistandsverden yte klassisk diakoni uten å fremstå som totalt utgått på dato?

Misjonsorganisasjonene.

Spesielt de kristne misjonsorganisasjonene som mottar økonomisk støtte til bistandsarbeid fra NORAD (Norwegian Aid Development) har fått en del utfordringer i deres begrepsapparat. Hva er diakoni, og hva er bistand? Og er det slik at bistand er støtteberettiget fra Norad mens misjonsorganisasjonenes egne givere må sørge økonomisk for de diakonale handlingene?

Er det slik at det er Kirkens Nødhjelp som skal være det diakonale "nødhjelpsalibiet" for kirken i Norge og i mindre grad de tradisjonelle misjonsorganisasjonene? Organisasjonene har måttet forholde seg til den "schizofrene relasjonen" mellom diakoni og bistand. Hvordan skal diakonien finne sin eksistensberettigelse innen dagens moderne bistandspolitikk? Er det plass til både Mor Theresa og Lech Walesa?

Innen diakonien er det tradisjonelt et klassisk giver-mottaker forhold. Mange tekster i Bibelen henspiller på å yte bistand til den nødlidende: "..jeg var sulten, og dere gav meg mat...." (Mt 25.35ff). Beretningen om det barmhjertige samaritan forteller om en samaritan som "syntes inderlig synd" på den nødlidende, pleiet sårene hans, tok ham med til et herberge og betalte rikelig for kost og losji. Uten å kreve gjenytelse betalte han hele to denarer (tilsvarer to dagslønner) og i tillegg var han villig til å betale enda mer om nødvendig.

Det var et klassisk giver-mottaker forhold. Selvsagt har ikke kristendommen og den kristne kirke monopol på diakonalt arbeid. Det vanlige universelle nestekjærlighetsprinsippet har alltid vært nærværende i alle kulturer og innehar også et klassisk giver-mottaker forhold.

Giver-mottaker.

Etter min mening må det fortsatt være et uttalt rom for slike giver-mottaker relasjoner i dagens bistandspolitikk. Især gjelder dette innen den globale helsesituasjonen. Her må begrepet bærekraft tones ned, og man må gi stort rom for klassiske diakonale handlinger uten videre forventninger fra mottaker. La meg eksemplifisere:

I følge WHO (World Health Organisation) dør hver dag 30000 barn under 5 år av sykdommer som kunne vært behandlet eller forebygget. Dette utgjør over 10 millioner dødsfall årlig, 99 % av disse dødsfallene skjer i u-land. Til sammenlikning dør ca 13 millioner mennesker årlig av hjerte- og kaarsykdommer på verdensbasis.

WHO har estimert at 80 % av verdens sykdomsbyrde befinner seg i u-land mens 80 % av verdens helsearbeidere befinner seg i-land.

I nettopp denne sammenhengen har norske misjonsorganisasjoner en stor utfordring når vi vet at Norad ikke gir økonomisk støtte til diakonalt arbeid som ikke kan ansees som bærekraftig. For øvrig heller ikke til annet bistandsarbeid som ikke er bærekraftig.

Bærekraftig helsevesen.

Hvordan skal man fra det sivile samfunn sitt ståsted forholde seg til en global helsevirkelighet der det vil ta et uvisst antall år før helsevesenet blir bærekraftig, hvis det noensinne vil skje. En nylig publisert artikkel fra tidsskriftet for Den norske legeforening belyser at mangelen på helsearbeidere i Afrika er verre enn tidligere antatt. WHO har satt som mål om 2,28 helsearbeidere (antall leger+sykepleiere/jordmødre) pr 1000 innbyggere, men med nåværende tap av helsearbeidere og for lavt omfang av utdanning, vil få av landene inkludert i studiene oppnå dette. Om tap av helsepersonell ble begrenset til ufrivillige årsaksforhold som tidlig død, ville det for landene totalt ta 36 år å nå WHO sitt mål, men noen av landene ville aldri nå dette målet. Konklusjonen er at utdanningskapasiteten må økes og kombineres med andre intervensjoner.

I denne anledning er det på sin plass å minne om at de norske helsevesenet som slett ikke er selvfinansierende. De norske helseforetakene mottar økonomiske overføringer fra den norske stat beregenet ut ifra såkalte DRG-poeng. Norske sykehus får refundert 40 % av prisen på hver enkelt behandling fra den norske stat, og det er helt utenkelig at norske sykehus skal bli selvfinansierende. Til og med norske private sykehus og poliklinikker mottar refusjon. Nå kan man jo si at på et makronivå er norske sykehus selvfinansierende og bærekraftige da det ikke er noen utenlandsk finansiering som står bak.

Trosbaserte.

Det er en utopi å tenke at det globale helsevesen skal bli bærekraftig. Omkring en milliard mennesker lever under fattigdomsgrensen og lever ofte i akutt medisinsk nød. Her må det være større rom for det sivile samfunn å bidra. Spesielt norske misjonsorganisasjoner bør ha et større bidrag innen å lindre den medisinske nød i verden nettopp fordi dette handler om ren klassisk diakoni og fordi Norge også er et av verdens rikeste land.

Norske misjonsorganisasjoner har lang diakonal erfaring innen helsearbeid som bør kunne nyttes mer aktivt og verdsettes av Norad. Her må Digni (Tidligere Norsk misjons bistandsnemd) være en pådriver overfor Norad med tanke på økte økonomiske rammer for trosbaserte organisasjoner. Uavhengig av økonomiske rammer bør det være mulig for norske misjonsorganisasjoner å initiere en mer holistisk tilnærming til bistandsarbeidet der både menneskeverdet og menneskerettighetene står på kartet.

Jeg begynte artikkelen med utsagnet; Fra diakoni til bistand-- Fra Mor Theresa til Lech Walesa. Det er slett ikke enten bare bistand eller diakoni. Ofte er disse begrepene vevet inn i hverandre. men jeg tillater meg å rope et diakonalt varsko overfor en nødlidende verden som trenger nødhjelp nå.

Jordskjelv i Sikkim, 270 km øst for Kathmandu

2011-09-18T08:28:00.000-07:00

I kveld ca kl halv sju Nepali tid opplevde vi vårt første jordskjelv noensinne. Skjelvingene varte ca 20 sekunder og kjentes litt som om vaskemaskinen hadde gått løpsk inne i leiligheten samtidig som det var en jevn lavfrekvent murrende dur. Det var også litt bevegelser i huset som om vi befant oss på danskeferjen i urolig vær. Dørene i kjøkkenskapet hørte vi også dirre . Det hele gikk fort over og var ikke spesielt skremmende. Middagsbesøket, en familie fra New Zeeland, kjente umiddelbart at dette var et jordskjelv. Deres hjemland har blitt rystet av flere store skjelv det siste året. Hendelsen i dag minner oss om at Nepal ligger i et jordskjelv-utsatt område. Gjennomsnittlig er det et ødeleggende kraftig skjelv hvert 70. år i Nepal, og det siste store skjelvet var i 1934. Da døde 8500 mennesker og skjelvet målte da 8,4 på Richter`s skala.
Dagens skjelv hadde sitt senter i Sikkim, helt nord i India, klemt mellom Bhutan og Nepal, ca 270 km øst for Kathmandu og 450 km fra Tansen. Skjelvet målte 6,8 på Richter`s skala. Det var det kraftigste skjelvet i Nepal på 78 år! Nettsiden Kantipur http://www.ekantipur.com/ forteller om 5 døde i Nepal og ødeleggelser på den Britiske ambassade i Kathmandu.
Vi er blitt fortalt at jordskjelv høyst sannsynlig vil komme til å skje innen kort tid, men har vel egentlig aldri vært direkte engstelig for å bo i Nepal av den grunn. Men forholdsregler har vi lært oss, eks ikke ha tunge ting hengende på veggen nær senga. Dagens skjelv minner oss virkelig om at jordskjelv-risikoen er høyst reell!

Vaksinering mot Japansk encefalitt

2011-09-16T03:01:00.000-07:00

Det første ordet øverst på den blå plakaten uttales "kåp" som betyr vaksine på nepali.

Japansk encefalitt (hjernebetennelse) er en virussykdom som overføres til mennesker ved myggstikk. Sykdommen forekommer i alle land i Sør-Øst Asia. Det er varierende epidemisk oppblussing i forbindelse med regntiden. Smitteoverføringen er stort sett begrenset til landsbygda hvor det er rismarker og husdyrhold. WHO har beregnet antall nye tilfeller av Japansk encefalitt til ca 45 000 tilfeller årlig spesielt i land som India, Sri-Lanka, Indonesia, Filippinene og Nepal. Sykdommen forårsaker ca 6000 dødsfall årlig. De som utvikler alvorlig sykdom vil ha en dødelighet på minst 25% og 50% utvikler varige lammelser. Det er ikke uvanlig å se barn med denne sykdommen på barneavdelingen ved Tansen Mission Hospital.

Vaksine mot Japansk encefalitt er tilgjengelig og et viktig forebyggende tiltak for å redusere omfanget av sykdommen. Vaksinen har derimot en høy pris. WHO har den siste uken hatt en vaksinasjonskampanje i Tansen. I 10 dager har det vært tilbud om fri vaksinering av barn og voksne i sentrum av Tansen og også utenfor sykehuset. Den asiatiske varianten av vaksinen består kun av en dose. To sykepleiere har hatt sin improvisoriske vaksinasjonsspost utenfor akuttmottaket. To av dagene har jeg samarbeidet med en annen nepali sykepleier om vaksineringen. Det har vært interessant å få et innblikk i vaksineringsrutinene og få praktisere faget mitt igjen.
Registrering av vaksineringen er litt annerledes enn det jeg er vant med fra min tid som helsesøsterstudent. Registreringen er kun en hake i en rute som vitner om antall vaksinerte i løpet av en dag. De som blir vaksinert har heller intet vaksinasjonskort. Informasjon om vaksinetilbudet har vært gitt via radio, jungeltelegrafen og blant pårørende på sykehuset. I dag har det vært spesielt en aktiv nepaler som har informert om vaksinen. Flere ganger kom han til vaksinasjonsposten med nye pårørende som ville vaksinere seg. Det viste seg at han selv hadde et familiemedlem, en gutt på 10 år, som lå alvorlig syk på barneavdelingen med sykdommen Japansk encefalitt. Han ville så gjerne at andre skulle beskytte seg mot denne sykdommen. I Norge vaksinerer vi gjerne mot sykdommer som vi aldri har sett eller vil få se. Men her er virkeligheten en annen. Behandling og forebygging av en og samme sykdom skjer gjerne vegg i vegg. Den syke gutten på 10 år vet vi ikke om vil overleve, eller overleve med varige men. Men forhåpentligvis er nye tilfeller av Japansk encefalitt redusert etter ukens vaksinasjonsprogram.

Ny lærer og internettskole

2011-09-08T06:29:00.000-07:00

I påvente av at den nye læreren skal flytte til Tansen har Markus en forlenget sommerferie fra den internasjonale skolen ved sykehuset. Men vi ligger ikke på latsiden av den grunn! Sist uke startet han i 1.klasse på Globalskolen. Globalskolen er en norsk nettskole for norske barn bosatt i utlandet. Skolen har 1300 elever i mer en 100 forskjellige land. Nettskolen gir undervisning i norsk, RLE og samfunnsfag. I 1.klasse er det 123 elever. Noen av barna kjenner vi foreldrene til, men de fleste har vi kun sett bilde av på datamaskinen. Hver uke utdeles ukeplaner som barna skal jobbe med og levere inn. Markus har sin faste lærer som gir ukentlig tilbakemelding på besvarelsen. Det har vært en god start for den stolte førsteklassingen og for mor i huset som fungerer som veileder og hjelpelærer.

1.skoledag på nettskolen Globalskolen.

1.klassingene blir ønsket velkommen med en velkomstsang og bilde og hilsen fra læreren sin. Dette er ikke noe som kan erstatte en vanlig skole, men det er et godt supplement, især når det gjelder morsmålsundervisningen.

En forlenget sommerferie i Tansen kan bli litt vel lang uten faste aktiviteter.... Markus og Marie synes det er gøy med den lille halvtimes samlingsstunden på morgenen hjemme i stua. De siste dagene har vi bl.a lært norske rim og regler, lekt med lyder, repetert alfabetsangen og lest "Kardemommeby." Mor i huset har stått for opplegget med gode tips og pedagogisk litteratur fra lærervenner i Norge. Sykepleieren og helsesøsteren får utvidet sin kompetanse innen pedagogisk retning. I misjonen lærer man i hvert fall å være fleksibel og får utfordringer man ikke ville fått hjemme i Norge. Jeg (Evelyn) trives med disse stundene med barna våre og de fine samtalene vi får sammen. Men jeg er samtidig glad for at det ikke er snakk om permanent hjemmeskole. I dag kom den nye læreren fra Australia til Tansen. Vi gleder oss alle til at hun skal begynne å undervise på den internasjonale skolen i midten av september.

Overfylt sykehus

2011-09-02T07:34:00.000-07:00

I regntiden er det spesielt travelt på sykehuset. Dette er tiden for febersykdommer som hjernehinnebetennelse, viral feber og tyfoidfeber. Sykehuset har 165 senger, og i perioden juni-sept er det for det meste overbelegg. Det blir lange og hektiske dager for de ansatte, og det er ikke uvanlig at 2 sykepleiere må ta hånd om 50 pasienter på barneavdelingen nattestid. De fleste barna skal også ha intravenøs medisin/væske. Da blir det ikke mye tid til å løse kryssord eller sudoko. På vaktrommet til sykepleierne på avdelingene finnes det heller ingen stoler å sette seg ned i, bare noen helt enkle "bar-krakker" å sitte ned på i et rolig øyeblikk....
Tansen Mission Hospital har også korridor-pasienter. Legg merke til den ganske spartanske madrassen, men heldigvis fantes det for denne pasienten en ledig seng å finne hvile i.
I Tansen finnes det i tillegg til Tansen Mission Hospital 2 andre sykehus; et statlig sykehus og et annet moderne privat sykehus. Men de fleste pasientene ønsker å komme til Tansen Mission Hospital. På det statlige sykehuset finnes det ofte ikke tilstrekkelig personell. På det andre private sykehuset må pasientene betale høyere takster. I tillegg må pasientens familie besørge alt som legen foreskriver, eks legen ser til pasienten og foreskriver intravenøs medisin. Da må pasientens familie ut på gata og kjøpe seg både veneflon, sprøyte og riktig medisin. Når alt er kjøpt inn, kan så behandlingen starte. Det skal ikke være lettvint!

En annen viktig årsak til at pasientene kommer i hundretall daglig til vårt sykehus er muligheten for å få sponset behandlingen. Det er dessverre slik i mange land i verden at all behandling må pasienten betale for selv. Og har du ingen penger, blir det heller ingen behandling! Jeg vil derfor nok en gang takke alle dere som har gitt økonomisk støtte til barmhjertighetsfondet ved sykehuset.

Vel tilbake i Tansen

2011-08-26T08:05:00.000-07:00

For 4 dager siden landet vi i Kathmandu. Reisen gikk fint bortsett fra at bagasjen ikke dukket opp på rullebåndet! De første tre dagene i hovedstaden gikk med til å spore opp koffertene, og dette tar tid... I Nepal blir man ikke ringt opp når bagasjen ankommer, ei heller blir bagasjen transportert med kurer til eieren... Men omsider kom endelig bagasjen. Vi hadde gjort storinnkjøp av makrell-i-tomat-bokser før avreise til fiskefattig kost i Nepal! Litt kjedelig når 5 av boksene hadde sprukket under reisen og gav sitt særpregede lukt på deler av bagasjen.....

Etter 10 timer på sykehusbussen fra Kathmandu til Tansen kom vi vel fram i går. Nysnø på Annapurna-fjellene ønsket oss velkommen i all sin prakt. Naturen i Nepal er på denne tiden av året et vakkert syn. Etter regntiden minner naturen om en frodig vår, slik vi best kjenner våren; lysegrønn og ren . Rismarkene står grønne og livgivende på de ulike terassene oppover langs åssidene, og jorden er mettet av vann for en god stund fremover.

Selv om vi gjerne skulle hatt familie og venner nærmere er det godt å være tilbake i Tansen. Det har vært mange fine gjensyn med venner og naboer som gleder seg over at vi er tilbake. Andre har ringt og ønsket oss velkommen. Ekstra kjekt var det å komme inn døren og se nyplukkede blomster fra hagen på kommoden sammen med velkomsthilsner. Det varmer! Barna storkoser seg med å leke med lekene som de ikke har sett siden før sommeren. Nabobarna har allerede vært på døren og kommet inn for å leke. Makrell-lukten fra klærne er også vasket bort, og klærne tørket ute i varmen fra 25-graders herlig sommerbris. Vi er ved godt mot å klare til å ta fatt på "2.omgang" i Tansen i følge Gunnars fotballspråk.

Takk

2011-08-19T13:55:00.000-07:00

Søndag 21.august reiser vi tilbake til Nepal og hjemmet vårt i Tansen. Sommeren i Norge har vært uforglemmelig. Besøkene og samtalene med venner og støttespillere er noe av det vi har verdsatt høyt. Takk til dere alle som har vært med på å gjøre tiden i hjemlandet vårt til en fantastisk reise. En stor takk til våre to flotte familier der det alltid er hjerterom og husrom. Det er mange utsendinger som opplever tiden på besøk i hjemlandet som slitsom med mye farting og et liv i koffert. Bortsett fra en fantastisk tur via Hovden (bildet over) til Bergen, Haugesund og Stavanger har vi hatt våre to hovedbaser hos besteforeldrene på Sør-og Østlandet. Derfra har vi tatt dagsbesøk. Dette har gjort at barna på kvelden har kommet tilbake til noe kjent og ikke hatt alt for mange nye overnattingsplasser å forholde seg til. Både store og små har storkost seg denne sommeren. Vi avslutter oppholdet i Norge med bagasjen full av gode minner og med nytt mot og ny energi og ser frem til en ny start på det viktige arbeidet i Nepal. Vi høres fra Tansen!

Tragedien i Norge 22.juli 2011

2011-07-29T14:19:00.000-07:00

Norge ble rammet av en forferdelig massakre for en uke siden. Denne dagen vil for alltid bli husket som den verste dagen i Norges historie siden utbruddet av andre verdenskrig. 8 mennesker blir ofre for en bombe i sentrum av Oslo og 69 ungdommer blir drept av våpenskudd på AUF (Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon) sin sommerleir på Utøya litt vest for Oslo.
Gjerningspersonen ble raskt pågrepet på Utøya og venter nå på den rettslige prosessen.

Det er skrevet mange sider i avisene, og den siste uka har TV-en stort sett ikke vist annet enn bilder og intervjuer fra massakren. Landet har vært samlet i sorg. Det er spilt lavmælt musikk i radioen, flaggene har vaiet på halv stang, statsministeren har åpenlyst tatt til tårer på TV, og kongefamilien har vært svært delaktige.
Kirkene i Norge har blitt det naturlige samlingspunkt for et folk i sorg, og sørgende mennesker valfarter til kirkene for å tenne lys eller legge ned en blomst.

Ord blir fattige i en slik sammenheng, og mange har søkt trøst i dikt, salmer, sanger eller i Bibelens tekster. Et bibelvers som er blitt sitert, er fra Joh 10.10 der Jesus sier: "Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod."

Et annet utsagn fra en avisartikkel der en av de overlevende undommene sier: "Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen."

Diktet "Til ungdommen" av Nordahl Grieg er blitt et trøstevers for mange:
-Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd.
-Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn, døden skal tape.
-Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen, som om vi bar et barn varsomt på armen.
(3 av 14 vers, skrevet i 1936)

Vi har ikke mistet noen av våre venner eller bekjente, men det føles likevel som om alle i Norge har mistet noe! Men det har kommet noe sterkt og vakkert ut av sorgen; Vi har stått sammen i sorgen, på tvers av partigrenser, på tvers av religiøs overbevisning, på tvers av hudfarge og kulturelle forskjeller. Og verden har sendt sine kondolanser til det norske folk; blant annet den svenske statsministeren som uttrykte meget rørende: I dag er vi alle norske!

Fra Nepal til Navigatørenes familieleir--Artikkel avisen Dagen

2011-07-12T03:35:00.000-07:00

Utdrag fra artikkel fra avisen Dagen 1.juli 2011:

-Vi er her og fyller opp tanken, sier Evelyn Mollestad, som sammen med mannen Gunnar og barna Marie (4) og Markus (5) er på sommerferie fra misjonstjeneste i Nepal.

-Vi er underernært med norsk lovsang, forkynnelse og samvær med venner, sier Evelyn Mollestad. Så nå suger vi til oss, fortsetter ektemannen lystig. Smaken er god, både av Navigatørenes sommerleir, og av sjokoladepuddingen familien inntar på en rastebenk utenfor Folkehøgskolen Sørlandet i Birkenes kommune. Temperaturen er behagelig, litt over 20 grader, og solen gløtter fram fra et tynt skylag....

-I kantinen yrer det av folk fra middagsserveringens andre pulje. Familien Mollestad var blant de første til å forsyne seg av panert fisk med tilbehør. Og nå er det desserten som glir ned.

SOLFYLT TILVÆRELSE

-Siden studietiden på 90-tallet har ekteparet vært aktive i Navigatørene, og fra 2002 til 2006 hadde de en deltidsstilling som studentmedarbeidere i bevegelsen.

Det er fjerde gang de deltar på Navigatørenes sommerleir. Vi har mange venner her. I tillegg får vi sola, sier Gunnar med glimt i øyet.

-Den har vi jo også i Nepal da, legger han til.

I to år har de vært i landet med åtte av verdens ti høyeste fjell inneklemt mellom India og Tibet. De er utsendinger for HimalPartner og Navigatørene. Gunnar jobber som lege på Tansen Mission Hospital mens Evelyn er hjemmearbeidende med Marie og vertinne for besøkende. Markus går på engelsk-språklig skole tilknyttet sykehuset.

NØDVENDIG PUSTEROM

-Det har vært en stor opplevelse for familien, men krevende også, uten komforten vi har i Norge, sier Gunnar om oppholdet og utdyper:

-Jeg har en krevende jobb og møter nytt språk og kultur. Og det er mentalt stressende å leve med nøden så nær. Derfor er det ekstra godt med et pusterom i sommer; et hjemmeopphold.

-I august returnerer de til misjonsmarken, men før det er det tid for "møteshopping," besøk hos givere og informasjon om arbeidet i Nepal ulike steder. Allerede i helgen deltar de på sommerstevnet til HimalPartner i Oslo.

LENGSEL HER OG DER

-Lengselsbegrepet er et dypt begrep. På leiren skrelles trivialitetene bort, og vi kommer dypere på temaet, fortsetter Gunnar. Vi drømmer om at nepalerne skal slippe å lide under ustabil politisk ledelse, sier Evelyn. Gunnar supplerer:

-Det er et nydelig folkeslag som fortjener så mye bedre. Vi lengter etter å realisere drømmer og lengsler som finnes hos nepalerne.

-De har i utgangspunktet en fire-årskontrakt med HimalPartner. Vi fokuserer på de neste to årene, så får vi ser hvordan Gud leder videre, sier Gunnar.

TRADISJON

-Uansett hva fremtiden vil bringe, satser de på å gjøre Navigatørenes sommerleir til en årlig tradisjon. Vi har virkelig fått øynene opp for leiren, sier Evelyn, og roser blant annet barneopplegget.

-Familien har Navigatørene som sitt åndelige hjem. Navigatørene betyr for oss livsnær forkynnelse samt fokus som kristen der du befinner deg. Det er ypperlig for oss, konkluderer Evelyn og Gunnar Mollestad.

Glimt fra juni

2011-07-10T10:32:00.000-07:00

Siste del av juni var det Sørlandet som stod på besøkskalenderen. Bildet over er fra St.Hansaften på Dvergsnestangen.

Vaffelsteking ute på terrassen hører med til lyse, norske sommerkvelder. Hos mor til Gunnar på Mollestad er denne tradisjonen noe vi verdsetter høyt.

Farmor på tur med noen av barnebarna på en av åsene (Havsåsen) like ved Mollestad. Herfra er det flott utsikt utover Tovdalselva og Birkenes kirke som Farfar var så glad i.

Endelig en husmorferie uten mann og barn!! Evelyn drar på togtur til Stavanger for å treffe sin søster, svoger og ikke minst; to kjære tantebarn Helene og Daniel. Begge barna er født etter at vi reiste til Nepal, og Helene har vi kun sett en gang før; i fjor sommer. Nyfødte Daniel hadde jeg gleden av å treffe for først gang da han ennå var bare noen uker gammel. På togstasjonen blir jeg overraskende møtt av begge to i søskenvogna.

Sangstund i sofaen med tantebarna Helene (20 mnd.) og Daniel (6 uker).

2x40 år

2011-07-03T13:35:00.001-07:00

Så var den store dagen kommet som vi har ventet på i 40 år! Min kjære tvillingsøster, Martha, og jeg passerte det magiske tallet 40 i sommer, 26.juni. I den anledningen hadde Martha og svoger Thomas pusset opp løa i uthuset hjemme på gården og invitert hele slekta til stor fest.

Martha ble født 42 minutter før meg, men i 1971 var det fortsatt den gamle odelsloven som var gjeldende. Derfor var jeg odelsgutt til gården helt til jeg var 4 år gammel. I 1975 fant politikerne på å endre odelsloven slik at eldste barnet hadde rett til å overta gården, og denne loven hadde 10-års tilbakevirkende kraft. Jepp, der røk jammen meg gården...... Kanskje like greit siden jeg ikke er noen stor praktiker. Vi er i hvert fall strålende fornøyd med at Martha og svoger Thomas har overtatt, og driver gården videre. Et stort HIPP HIPP HURRA for min kjære tvillingsøster Martha! ( og meg selv..)

10 dager i Norge

2011-06-16T10:04:00.001-07:00

Etter snart 2 uker i Norge er vi fortsatt like overrasket og glade hver gang vi skrur på vannet og kan drikke kaldt og rent vann direkte fra springen. Vi er også forundret over vareutvalget i butikkene. En tur på Rema 1000 er en stor opplevelse! Barneaktiviteter knyttet til "norsk kultur" har vi også vært opptatt av. Bibliotekbesøk er populært, likeså tur til Vigelandsparken i Oslo for å se på "Sinnataggen." Osloturen innholdt også en tur med trikk, tog og T-bane, noe som ikke finnes i Nepal. Opplevelsene er mange, men best er nok stundene med besteforeldrene.

Laksemiddag hos Evelyn sine foreldre - nydelig!

Markus hjelper gjerne bestemor (mor til Evelyn) med hagearbeid.

Hos besteforeldrene på Tårnåsen/Kolbotn handler det mye om rydding denne sommeren. Etter over 30 år i samme rekkehus flytter de til en mindre leilighet i samme nærområde. Mange gamle leker og minner fra 70-tallet dukker opp. Her koser Marie seg med Evelyns gamle dukkehus.

Et etterlengtet venninnetreff med 3 venninner fra barne- og ungdomsskoletiden til Evelyn.

Gunnar tilbragte første uka i Bergen med hospitering på Haukeland sykehus. Det var en begivenhetsrik uke med mange besøk hos gamle venner og kolleger. I tillegg ble det foredrag om Tansen Mission Hospital på hans to tidligere arbeidsplasser; Bergen legevakt og lungeavdelingen på Haukeland. En visitt innom studentgruppa i Navigatørene og den kristne lege-student gruppen i Norges Kristelige legeforening stod også på programmet. For å gjøre uken i Bergen helt fullkommen, deltok han på et orienteringsløp på Ulriken. Bergen vil alltid ha en spesiell plass i vårt hjerte, og Markus har enda en dialekt som minner om bergensk...

Nå er ferden gått til Gunnars hjemtrakter, Mollestad, 30 km fra Kristiansand.

Varm velkomst

2011-06-05T10:09:00.000-07:00

Etter 13 timer i luften og to mellomlandinger i Doha (hovedstaden i Qatar) og København landet vi i går på norsk jord! Med "store" barn på 4 og 5 år går flyreisene som en drøm nå. Forventninger til reisen, den spennende nye maten på flyet, barnefilmer og søvn hjelper godt for to reiseglade barn. Etter å ha bodd det siste året i en fjellandsby i Nepal, er det også ting som må læres om igjen; som for eksempel å gå i rulletrapper. Rulletrappene på flyplassen ble møtt med skrekkblandet fryd av barna. Først var det litt skummelt, og Marie foretrakk trappene i begynnelsen. Men så mestret hun "teknikken," og ville gjerne gå flere ganger, både opp og ned.

Vel framme på Gardermoen forventet vi kun å treffe bestefar (far til Evelyn), men vi ble overraskende og rørende møtt av nesten hele den nærmeste familien. Farmor og søstrene til Gunnar med barn fra Sørlandet hadde lånt en minibuss og overrasket oss med norske flagg i ankomsthallen. I tillegg hadde Ole-Magnus fra Navigatørene også tatt turen til flyplassen. Det var en fantastisk velkomst og start på oppholdet i Norge. TAKK til dere alle!

Innflygningen til Norge, og bilturen til Kolbotn gjør inntrykk på oss etter 2 år i Nepal. Naturen er så grønn og frodig. Sommerblomstene langs veikanten lyser opp. Asfalten er uten hull og dumper. Bilene stanser foran fotgjengerovergangen. Husene er fargerike, hagene velstelte, og det ser så rent ut. I går kveld undret jeg (Evelyn) meg over om ikke solen snart skulle gå ned. Kl.20 stod solen fortsatt høyt på himmelen, og det var ingen tegn til solnedgang. Syrinen blomstrer i lilla og hvitt og dufter herlig! Ja, Norge er et vakkert land især når solen skinner og gradestokken viser 25 grader. Lenge leve sommeren!

Det gode liv....

2011-06-01T07:52:00.000-07:00

Hva er det gode liv? Alle har vel sine forestillinger om hva som skal til for at livet skal vise seg fra sin beste side... Vi nyter for tiden det gode livet i storbyen Kathmandu. For mange er Kathmandu en skitten, overbefolket og utrivelig hovedstad. Men når man har bodd nesten halvannet år på landsbygda i Tansen, fremstår Kathmandu som "himmelsk" på noen områder. Over nyter Marie og Evelyn en deilig dukkert i et av de mange bassengene som finnes i Kathmandu. Vannet er over 25 grader, og solen skinner fra skyfri himmel.

Etter noen timer i bassenget, er det tid for å utforske kaffe-tilbudet. Nepal er kjent for å ha en av verdens beste kaffetype. Over sees den over en side lange kaffe-menyen på en av de mange kaffe-barene i byen. Nordmenn er kjent for verdens mest kaffe-drikkende folk, men meg bekjent er det mye "skvis" kaffe som drikkes omkring i Norges land. Dere skulle ha kjent aromaen av en kaffe som er dyrket høyt oppi fjellene på grensen mot Tibet, og den lange vekstsesongen gir en helt spesiell smak. "Top of the world" -et av navnene på kaffemerkene.

Her er en nydelig dekorert kaffe-latte. Jeg (Gunnar) har inntil nylig ikke vært noe kaffe-menneske, men jeg begynte så smått med kaffe under travle nattevakter på Haukeland sykehus og har fortsatt med en kopp daglig nepali-kaffe etter ankomst til Nepal.

Det gode liv for barna er for eksempel en stor kopp med "lassi." Dette er en yoghurt-milkshake-liknende drikk som nytes best avkjølt. Som dere skjønner nyter vi rolige dager i Kathmandu før ferden går til Norge om få dager, men det er ikke bare "slaraffenliv." Vi har vært på konferanse med United Mission to Nepal og også hatt møter med de andre utsendingene til HimalPartner. Vi ser fram til å se Norge igjen, selv med dårlig pulverkaffe eller Friele filtermalt.....

Farvel og på gjensyn

2011-05-22T08:25:00.000-07:00

Om tre dager reiser vi fra Tansen til hovedstaden Kathmandu. Fredag 3.juni setter vi oss på flyet til Norge for et lenger hjemmeopphold. Planen er å reise tilbake til Nepal 21.august. I forbindelse med avreisen har vi den siste uken blitt invitert på flere besøk til naboer og venner. På bildet over er vi på "momo-middag" hos tannlegen på sykehuset og familien. I tillegg til den tradisjonelle ris-retten "dhal-bhat" er momo en populær middagsrett i Nepal.

Momo består av kjøttfarse som pakkes inn i pasta og dampes. Det kan minne litt om italiensk ravioli eller russisk "pilmenie." Som tilbehør serveres en saus eller suppe. Vanligvis er mat fra Nepal godt krydret med både rød og grønn chili. Våre nepali-venner er heldigvis snille med utlendingers skjøre gane og tilbereder maten noe mildere slik at tårene ikke skal renne eller munnslimhinnen brenne opp. Men for den robuste gane frister en rå chili som tilbehør.

Neste besøk gikk til gjestehus-verten Ganesh og hans kone Laxmi som også jobber på Tansen gjestehus. På bildet over ser vi familien (døtrene Alisha og Monica) i deres leilighet.

Søndagens ettermiddagsbesøk gikk til våre svenske venner. Der hadde vi typisk svensk "fika" med kanelboller og nydelig kaffe fra Nepal på presskanne. Herlig.

Vi har mange gode venner i Tansen, både nepalere og på det internasjonale teamet. Vi gleder oss til å vende tilbake til Tansen i slutten av august. Men først venter en varm og solrik? sommer i Norge. Vi gleder oss til å treffe mange av dere i løpet av sommeren!

En dag på kvinnepoliklinikken..

2011-05-15T05:36:00.000-07:00

Her er synet som møter meg de dagene jeg jobber på female OPD (female out patient department). Det er en travel poliklinikk der kvinner kommer med alle mulige plager. På bildet over sitter de ventende kvinnene med et håp om at denne nye "hvite" doktoren skal finne svaret på alle deres plager og gi dem en kjapp og vidundervirkende medisin, helst i sprøyteform. De har ofte oppsøkt det som finnes av helsetilbud i regionen, inkludert hindu-prester og alternative behandlere. Det dreier seg ofte om muskel-skjelett-lidelser og angst/depresjon. Det er selvsagt enkelt å skjønne når man vet at det er kvinnene som bærer de største byrdene bokstavlig talt. Det er mye alkoholmisbruk blant deres ektefeller.

Her sitter en opplagt "hvit" doktor klar for dagens pasienter. Det kan gjerne dreie seg om 50-60 pasienter som jeg skal undersøke og gi en eller annen form for behandling. Det holder ikke helt med å bare dele ut Paracett. I Nepal finnes ingen psykolog-profesjon, og antallet psykiatere er på bare 50, derav 48 jobber i Kathmandu. Heldigvis har vi sosialavdelingen ved Tansen Mission Hospital som kan gi kvinnene livsveiledning mens legene kan skrive ut medisiner. Det vanlige kvinnelige symptomet i Nepal ved depresjon er prikkende følelser ut i armene og beinene samt rygg- og magesmerter. I dag møtte jeg en ung 23-år gammel kvinne med magesmerter. Hun var gift som 11-åring og fikk sitt første barn som 12-åring! I ettertid har hun fått enda et barn. Ektefellen er dratt til utlandet for å tjene til familiens opphold. Klart det er lett å skjønne hvorfor hun har magesmerter.......Hvilken behandling kan jeg tilby?

Pasientene har med seg journalen til sykehuset, og noen ganger kan det være en stor utfordring å finne fram i denne etter å ha gjennomlevd flere regntider. Heldigvis skriver vi journalene på engelsk. 60 pasienter daglig er krevende, og mot slutten av dagen må jeg innrømme at det går ganske fort. Mange ganger tenker jeg at denne pasienten skulle jeg ha brukt mer tid på, men hva gjør jeg når klokken er kvart på fem, og enda 6 pasienter venter på gangen?? Ja, noen ganger ser jeg fram til allmenlegetilværelse i Norge med hele 20 minutter pr pasient!!

Lokalt håndarbeid

2011-05-04T07:21:00.001-07:00

Dhaka stoff fra Tansen

Håndarbeid fra Nepal er kjent over store deler av verden. De silkemyke pashmina sjalene i alle regnbuens farger er spesielt populære og havner i mange turisters bagasje. Et helt spesielt fint og fargerikt naturpapir, laget av bark fra et spesielt tre i Himalaya, er et produkt fra Nepal som mor i huset verdsetter når gratulasjonskort eller fotoalbum skal lages. Te og især kaffe fra Nepal er verdenskjent for den gode aromaen. Den lokale nepali kaffe kalles med rette "Top of the world coffee."
En annen merkevare fra Nepal er dhaka stoff. Dette stoffet veves i Tansen. Dhaka stoffet er kanskje ikke så godt kjent for en vanlig turist, men godt kjent blant nepalere. De fleste menn i Nepal har et hodeplagg laget av nettopp dette stoffet. Dette hodeplagget kalles "tåpi" (se siste bildet) og er en populær gave å gi til utlendinger. Gunnar har allerede 3 eksemplarer av dette hodeplagget i samlingen sin. De to første var så altfor små og er overtatt av Markus men det siste eksemplaret ble spesialsydd i "King Size" til big head Norwegian.

Kvinne ved veven i det lille lokale veveriet i Tansen. I tillegg til det spesielle hodeplagget lages vesker, lommebøker og vester av det lokale stoffet "Dhaka."

Servitør ved en av restaurantene i Tansen med den typiske nepali hatten "tåpi." Til spesielle anledninger brukes også en vest i "Dhaka" mønsteret.

Friends of Tansen

2011-04-27T07:20:00.001-07:00

"Friends of Tansen" er navnet på det årlige magasinet som gies ut ved Tansen Mission Hospital og gir et lite glimt fra livet ved sykehuset. I årets utgave har vi skrevet en artikkel om Ingeborg Skjervheim, den norske jordmoren som jobbet i Tansen fra 1955 til 1988. Les artikkelen om Ingeborg og resten av magasinet her: http://www.tansenhospital.org.np/

God påske

2011-04-23T01:40:00.000-07:00

I påskeuka har flanellografen vært flittig i bruk. De fargerike filtfigurene er blitt vist for barnegruppe i nepali kirken, på teamets playgroup, på den internasjonale søndagsskolen og for godt voksne nordmenn på gjennomreise i Tansen i regi av SI-reiser. Her har jeg nettopp startet bibelfortellingen fra palmesøndag for barna på playgroup utenfor huset vårt.

Langfredag arrangerte familien Day fra England en flott formiddag for alle barna på teamet. Lek, snacks og bibelhistorie var noe av innholdet. Høydepunktet var nok "egg hunting." Flere hardkokte egg var gjemt rundt i hagen, og disse skulle barna lete etter. Etter eggene var funnet fikk barna dekorere hvert sitt egg.

Fargerike og flotte påskeegg malt av små barnehender.
I mangel av eggeglass fungerer halve tomme doruller i papp godt!

Hjemme i stua har vi vårt eget lille "husalter" i påsken. Det minner oss om hva påsken handler om. Palmesøndag ble grønne grener som barna fant i hagen satt i vasen. I påskeuka ble grenene byttet ut med kvister og "påsketreet" ble pyntet med bl.a egg og hjemmelagede kyllinger av perler. Eggene minner oss om nytt liv.
Spikrene, kristtornblader og korset forteller oss hva som skjedde langfredag. I bakgrunnen batikk bilde fra Nepal av den oppstandne Jesus Kristus.

"En mager mann som lider.

Evig Gud til alle tider, i himmel og på jord, min frelser og min bror.

Jeg ser hva du har gjort, og legger kronen bort.

Straffen lå på deg, nåden bærer meg."

(Fra Cden: "Påske" med bl.a Espen Samuelsen og Ingrid Grøvan

Tekst:Bjørn Eidsvåg)

Morgensamling på skolen til Markus

2011-04-14T07:16:00.000-07:00

På den internasjonale skolen ved sykehuset er det undervisning gjennom hele kalenderåret. Det er ingen lang sommerferie, men feriene er spredt utover hele året med en ukes ferie hver 5.uke. I morgen starter skoleårets lengste ferie; 3 ukers påskeferie. Denne uka ble foreldre og søsken invitert til et morgenbesøk på skolen. De 8 skolebarna fremførte felles sanger, og de eldste barna presenterte historien til Tansen Mission Hospital. Visste du at sangeren Cliff Richard fra England har åpnet en av bygningene inne på sykehusområdet?!

Foreldre, søsken og elever venter spent på at programmet skal starte. Med 8 elever fra 5 familier er det kun en liten gjeng med tilskuere, men en flott gruppe mennesker fra teamet. Her sitter vi i et av skolens to klasserom.

Klassen til Markus skoleåret 2010/11.

Dette skoleåret er det 8 elever i aldersgruppen fra 5 -11 år og en lærer. Markus har kommet fint inn i miljøet på skolen. Han trives godt og er fortrolig med å bruke engelsk som er undervisningsspråket. Fra høsten halveres elevtallet når 4 elever flytter tilbake til hjemlandet sitt. Læreren fra England reiser også hjem igjen. Til dere som ber; be gjerne om en ny lærer til skolen. Stillingen er utlyst, men enda ingen konkrete søkere. Skoletilbudet betyr mye for fremtiden vår her. Uten lærer kan vi ikke bo i Tansen. Vi skal på et lengre opphold i Norge i sommer, fra juni til august. Vi håper og ber om at lærer må være på plass innen vi er tilbake i Tansen.

10 på topp

2011-04-12T08:27:00.000-07:00

Sjømannkirkens "10 på topp" over hva nordmenn savner når de er i utlandet:

1.Brunost, 2. Melkesjokolade, 3. Firkløver, 4. Fiskeboller, 5. Kaviar, 6. Vestlandslefser, 7. Surkål, 8. Makrell i tomat, 9. Bergens fiskesuppe, 10. Mors flatbrød. (Kilde: Magasinet "Agenda 3:16" nr.1 -2011).

Da vi leste dette, kjente vi oss godt igjen unntatt fiskebollene og surkålen som vi syntes kom litt vel høyt opp på lista mens leverposteien ikke er på lista!

Før vi reiste til Nepal, lurte vi på hvilken norsk mat som vi kom til å savne mest. Brunost og kald norsk melk kom høyt opp på listen. Fortsatt savner vi den norske nydelig melken, men vi har blitt vant med brukbar nepali bøffel-melk. For få dager siden kom det en meget hyggelig overraskelse til oss; en pakke full av kaviar, makrellbokser, leverpostei, Allers, Familien og en DVD. Det er nettopp slik mat og lesestoff (for Evelyn) som vi setter ekstra stor pris på når vi bor i Nepal. På bildet under ser vi gleden i barnas og foreldres øyne når den ene godsaken etten den andre fiskes ut av pakken. En stor TAKK til sykepleier Torhild i Kristiansand, som vi aldri har møtt, men som la igjen denne store pakken på hennes reise i Nepal!

Den lille sammenhengen

2011-03-30T08:18:00.001-07:00

Det er lett å tenke at i den store sammenhengen betyr ikke mitt bidrag noen ting. I den store sammenhengen drukner det jeg har å gi i fattigdom, død og elendighet. Behovet er så stort at uansett hva jeg gjør, så gjør det ingen forskjell. At med så mye urettferdighet, så mange utfordringer, har jeg ingen ting å stille opp med. Men i den lille sammenhengen, den som barn over hele verden lever i hver dag, betyr ditt bidrag uendelig mye. Den lille sammenhengen, som strekker seg fra åkerlappen, bort til skolen og til det store treet. I denne sammenhengen utgjør du forskjellen på om det er rent vann i brønnen eller ikke, om det er en lærer på skolen eller ikke, om det er noen fremtid eller ikke. I den lille sammenhengen er du den store forskjellen. (teksten hentet fra Plan Norge)

Marie 4 år lørdag 26.mars

2011-03-25T00:31:00.001-07:00

Lørdag 26.mars fyller Marie 4 år. Hvis hun kunne velge selv, så ville hun helst bli 5 år. "Hvorfor det" spør jeg? "Da kan jeg begynne på skolen," sier hun. Marie synes det er veldig spennende med skole, bøker og blyanter. Hver morgen kl.08 følger hun storebror Markus til skolen sammen med mamma. Når vi kommer hjem igjen, tar Marie gjerne frem aktivitetsboken sin og vil gjøre skolearbeid med mamma som "lærer." Blyanten spisses, og oppgaver løses i løpet av de tjue minuttene pågangsmotet og konsentrasjonen varer for en ung og stolt "skoleelev."

Torsdag ettermiddag feiret vi barneselskap hjemme hos oss; En flott gjeng med barn koste seg rundt kjøkkenbordet med muffins, skillingsboller, gele og brus med sugerør!

Pappa Gunnar hadde fri fra jobben denne ettermiddagen og byttet ut språktimer med å arrangere leker for barna. Selv om konkurranseinnstinktet til far i huset er noen hakk høyere enn 4 åringene, ble det en fin lekestund utenfor huset med bl.a potetløp og stafetter!

Flere eldre nabobarn kom til fødselsdagsfesten, og Marie koste seg sammen med både store og små venner. På kvelden var det en glad og fornøyd jente som krøp opp på mammas fang. Hun så på de lange bena sine og uttrykte overrasket: "Nå er jeg blitt 4 år, og klærne passer fortsatt!"

Gratulerer med dagen din, vår kjære Marie -du er en stor og skjønn jente!

Legal abort i Nepal siden 2002

2011-03-21T04:14:00.000-07:00

Det er ikke lenger tilbake enn 2002 at abort ble tillatt i Nepal. Før den tid forekom illegal abort, men med risiko for strenge fengselsstraffer for de involverte. Slik som i Norge er grensen for selvbestemt abort i Nepal 12 ukers svangerskapslengde, men 18 ukers grense tillates dersom kvinnen har vært utsatt for voldtekt. I følge avisen Himalaya Times kan svangerskapet avbrytes når som helst dersom kvinnens fysiske eller psykiske helse er i fare eller dersom barnet viser tegn til misdannelser.
I følge avisen Himalaya Times er det utført 212 000 svangerskapsavbrudd i Nepal siden 2002, men det er store mørketall. Det finnes en rekke private klinikker som utfører abort til en atskillig høyere pris enn de statlige klinikkene og også langt senere i svangerskapet. I følge "Voice of fetus Nepal" blir 800 000 nepali kvinner gravide hvert år, og av dem vil 25 % utføre svangerskapsavbrudd!
"Voice of fetus Nepal" er bekymret for den økende "abort-industrien" og skriver i artikkelen:
"Abortion in Nepal is a woman`s right, and the freedom to abort may be a sign of empowerment. But who will speak for the unborn baby`s right to live?"

Fest på sykehuset

2011-03-12T06:28:00.003-08:00

Årlig arrangerer Tansen Mission Hospital en sykehusfest for sine 350 ansatte. I løpet av det 6 timer lange programmet utendørs blir det gjort stas på medarbeidere som har vært ansatt i 10-20-25 år. Det er felles leker, dansefremvisning, sketsjer, sang, musikk og mat. Forberedelsene til festens middag startet allerede kl 05 i dag morges ved slakting av den ene av de 5 geitene som var dedikert til festen. 20-30 frivillige møtte opp med kniv og fjøl ute på gårdsplassen til en av boligene inne på sykehusområdet. Det var kilovis med poteter, løk, erter, chili, gulrøtter, tomater og ingefær som skulle skrelles og kuttes opp. Med sprakende nepalimusikk fra store høyttalere, ivrige og morgenfriske arbeidere, er vel dette det nærmeste man kommer en tradisjonell norsk dugnad.

I Nepal er det sjeldent at mannfolk er å se på kjøkkenet (Det er få som tror at Gunnar kan lage både pizza og bollekake. Slett ikke sant, sier folk, og ler!). Men ved utendørs-matlaging slipper ikke kvinnene til. Da er det mannfolkene som har ansvar for koking av maten i grytene.

På bildet ser dere en av de mest populære lekene på festen. En deltaker får bind for øynene og en kjepp i hånden. Deretter skal han gå mot leirkrukka og prøve å treffe krukka med kjeppen. Når deltakeren slår feil, er det mye latter. Det var dusinvis av deltakere, men ingen klarte å treffe leirkrukka. En annen lek som er svært populær, er stol-leken. Denne leken er vi mest kjent med å ha for barn, men her er den vel så morsom for de voksne nepalere. Gunnar fikk også prege programmet med å vise frem en forenklet variant av den norske folkedansen "Halling" der man skal sparke av hatten som henger høyt oppe på en stang. Norsk folkemusikk tonet ut fra store høyttalere. Ja, det var jammen et bredt spekter av forskjellige kulturelle innslag og mye tid til uformell prat og latter.

Heia Bergen og Svalandsheia

2011-03-01T06:35:00.000-08:00

For få dager siden tikket det inn to overraskende og hyggelige mail i innboksen vår. Den første kom fra Studentforeningen Navigatørene i Bergen. Studentene har samlet inn penger til Tansen Mission Hospital i løpet av vinteren, og det har kommet inn en stor sum. Slik vi kjenner til studentene i Navigatørene mangler det ikke på kreativitet når det gjelder innsamling av penger til misjonen. Vi kjenner godt til Navigatørene i Bergen etter 5 år som studentmedarbeidere. Det var en fin tid der vi ble kjent med mange engasjerte og flotte studenter med ungdommelig pågangsmot. Bortsett fra det kroniske regnværet, er Bergen absolutt en by å anbefale for fremtidig bosted. Markus snakket sine første ord på nydelig bergensk- med tydelig skarre-r.
TAKK til dere alle i Studentforeningen Navigatørene. TAKK for deres økonomiske støtte, forbønn og omtanke. Det varmer stort!

Den andre overraskende mailen kom fra Gunnars hjemtrakter, nemlig fra Svalandsheia. Svaland er en liten grend som ligger 3-4 kilometer fra Mollestad og har gjort seg bemerket med skiskyttere på høgt nivå nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er Svaland kjent på Sørlandet gjennom det årlige 27 km lange terrengløpet Svalandsgubben (http://www.svalandsgubben.com/). (Gunnar har deltatt 17 ganger, og ser fram til flere løp etter høydetreningen i Nepal er vel gjennomført.)
Men denne gangen handlet ikke nyheten fra Svalandsheia om skiskyting eller Svalandsgubben; Det handlet om sirkus! Barna på Svalandsheia arrangerte sirkus og samlet inn penger til Tansen Mission Hospital. Det var inngangspenger, vaffelsalg, trampoline, salg av saft og godterier. Nesten 40 barn var tilstede. TAKK til dere alle, især hovedarrangørene Ronja (5,5 år), Jørgen (3,5 år) og Rakel (3,5 år) og dere voksne som hjalp til med Vigdis i spissen. Det er fantastisk å få en slik hilsen fra hjembygda. TAKK og HURRA for SVALANDSHEIA!

Ikke bare eventyr...

2011-02-15T04:32:00.000-08:00

Livet i Nepal er ikke alltid bare eventyr, solskinn og eksotisk selv om bildet over defintivt vitner om nydelige fjell, solskinn og en lykkelig småbarns-familie. Men hverdagen er ikke alltid slik. La oss begynne med språket. Det er ganske ydmykende å ikke kunne snakke språket skikkelig. Spesielt for Gunnar som bruker språket som et arbeidsverktøy, er det lite tilfredsstillende å snakke som en førskolegutt når pasientene kommer for å søke profesjonell hjelp.

Forleden dag ankom en 73-årig gentlemann i svært dårlig forfatning. Han hadde bare vært syk i noen få dager, men jeg skjønte kjapt at han ikke ville overleve. En etter an ankom pårørende til akuttmottaket og samlet seg rundt sykesengen. Alle kikket med store engstelige øyne mot den "hvite" doktoren fra det store utlandet. Alle ventet på en kommentar fra meg, et trøstens ord, en beskrivelse av situasjonen for deres syke far eller bestefar. Jeg ser frykten i øynene deres. Det er lenge siden jeg har følt meg så liten og utilpass. For hva skal jeg si, eller rettere sagt; hva er det jeg klarer å formidle med min fattige nepali til engstelige pårørende.

Jeg har riktignok lært meg sentrale setninger som: "Livmormunnen er bare 2 centimeter åpen. Kom raskt tilbake om vannet går eller om du har store blødninger. Hvordan er fargen på din avføring? Du har en nyrestein. Det er ikke bra for helsen din med røyk og alkohol."

Ikke bare språket er en utfordring, men også å jobbe som lege i et helsevesen som er så annerledes enn det jeg kjenner hjemmefra. Litt lenger tid tilbake undersøkte jeg en tenåring fra et av nabodistrikene til Tansen. Jeg fant ikke så mye galt, og sendte ham hjem uten videre avtale. Men etter jeg var kommet hjem, tenkte jeg på ham, og plutselig gikk det opp for meg hvilken sykdom han hadde. Hva gjør jeg så? Det var en alvorlig diagnose som trenger oppfølging og behandling, nemlig Rakitt (Vitamin-D mangel). Om man ikke gir tilstrekkelig behandling over lengre tid, får han vekstforstyrrelser som vil prege ham hele livet. I Norge kunne jeg enkelt ha gått tilbake til journalen, funnet fram telefonnummer, ringt eller skrevet et brev og bedt ham komme tilbake. Men i Nepal finnes intet slikt journalsystem, gule sider i telefonkatalogen der man enkelt kan finne fram til personer. Nepalere som bor utenfor de store byene har ikke engang postadresse..
Jeg sov ikke bra den natten, sendte en bønn til Vår Herre, og hva skjedde?

Hvem var det jeg møtte som første pasient neste morgen? Jo, nettopp denne tenåringen!
Det er ikke lett å jobbe som lege i Nepal. Hver dag byr på både medisinske og språklige utfordringer som av og til kan oppleves for store. Da hender det jeg lengter tilbake til en jobb i det norske trygge, stabile helsevesen......

Chitwan nasjonalpark

2011-02-07T22:32:00.000-08:00

Nepal er et land med store kontraster når det gjelder natur og klima. I nord, på grensen mot Tibet, strekker Himalayas fjelltopper seg nesten 9000 meter over havet. I sør, på slettelandet som grenser mot India, er det kun få hundre meter over havet og subtropisk klima. Avstanden mellom nord og sør er kun 150 km! Vi slutter aldri å la oss imponere over landet Nepal.

På slettelandet i sør finner vi Nasjonalparken Chitwan. Her kan man dra på jungelsafari -til fots. Myr, tett kratt. Gresset når opp til lårene og du kan ikke se hvor foten tråkker.. Hvem lurer bak neste tre? En apekatt, et rådyr, en slange, eller en av de 67 ulike sommerfuglartene som finnes i nasjonalparken (noen så store som din egen hånd) eller kanskje treffer du på et neshorn, en leopard eller en tiger?

Dyrelivet er rikt i Chitwan. Selv foretrakk vi å oppleve jungelen godt plassert oppe på elefantryggen. Omlag 20 elefanter etter hverandre krysset elven på vei inn i jungelen. Hver elefant bar med seg 4 turister + en elefantkusk. Vi så ingen tiger eller leopard, men derimot en krokodille og et neshorn med bare et horn på få meters avstand. De fleste neshorn i verden forøvrig har to horn på nesen, men neshornene i Chitwan og nord i India har bare dette ene hornet!

Helgeturen til Chitwan, 4 timers jeeptur fra Tansen, var en stor opplevelse for både små og store. Temperaturen kan her komme opp mot 40 grader på sommeren, men i februarmåned er temp omtrent som en god norsk sommer. Vi nøt varmen, litt mindre yttertøy innendørs og solnedgangen om kveldene. Bildet over viser at barna fortsatt bærer sine ulluer til tross for god varme. De er blitt så glade i disse ulluene og har dem derfor på seg fra morgen til kveld, inne og ute.

Men våren er definitivt på vei. I kveld viser innetemperaturen hjemme i Tansen hele 18 grader!

Vinter

2011-02-01T23:17:00.000-08:00

Vår opplevelse og definisjon av årstiden vinter har etter snart 2 vintersesonger i Nepal fått et nytt innhold:
Noen tegn på at vi er inne i den kaldeste tiden på året er når:

-varmeflaskene er blitt våre nye og gode sengekamerater.
-Markus går med lue hele dagen, også inne.
-nepalere går med sokker i sandalene og pakker seg inn i sjal og skjerf.
-vi går ut på dagtid for å varme oss.
-Gunnar sover med ullundertøy under dundyne og sovepose på nettene.
-sprekker rundt vinduene isoleres med gamle aviser.
-innetemperaturen er på + 9 grader.
-på kvelden varmes stua opp til ca 12 grader med gassovn eller ved hjelp av besøk (hvert menneske utstråler 50 watt).
-barna varmer klærne under dyna før de står opp og kler på seg om morgenen.
-det kommer frostrøyk ut fra munnen når vi prater inne.
-frykten for å møte på en slange er sterkt redusert.
-hansker brukes når vi bruker tastaturet på datamaskinen.
-det er ikke viktig om vi glemmer å sette melka inn i kjøleskapet.
-barna holder på med aktiviteter som gir varme, eks hoppe tau inne.
-naboene samler sammen det de kan av ved slik at de kan varme seg ved et bål utenfor huset sitt etter solnedgang.

Med bruk av åpen ild sees det nå også dessverre flere stygge brannskader på barneavdelingen. Barn som enten leker med ild eller små barn som uten tilsyn av voksne ruller eller faller i flammene resulterer ofte i lange sykehusopphold. Det er utrolig at noe slikt kan skje, men dessverre ikke uvanlig. På Tansen Mission Hospital får de brannskadde daglig sårstell og behandling, og det finnes en liten egen brannskadeavdeling. Men det er ofte mangel på personell og spesialkompetanse som denne avdelingen trenger.

Til slutt vinterens håp; Vi skjønner det er vinter når denne vakre blomsten begynner å blomstre på bar kvist i januar måned! Helt utrolig!

En million kristne?

2011-01-20T06:21:00.001-08:00

Ingen vet helt sikkert hvor mange kristne det er i Nepal. Av en befolkning på 30 millioner, er kanskje så mange som en million kristne? Dette årets folketelling vil få et nærmere svar. Fram til 1990 var det forbundet med risiko i form av fengelsstraff å bli kristen, men etter 1990 er det religionsfrihet i Nepal. Likevel, om en hinduist eller buddhist blir kristen, kan han/hun forvente mye motstand fra egen familie. Bildet over og under er hentet fra avisen Vårt Land som har hatt flere artikkelserier fra Nepal den siste uken. Bildene viser den eldste kirken i Tansen, etablert i 1959 og den tredje eldste i Nepal. Her bruker vi å gå på gudstjeneste om lørdager.

Bildet over viser kirkens ungdomspastor. Han blir spurt av journalisten fra Vårt Land: Hvorfor vil folk bli kristne i stedet for å forbli hinduister eller buddhister? Han svarer: De føler det er en fredens plass som de ikke finner andre steder.

En kjent Nepali kirkeleder kommenterer følgende om hvorfor nepalere blir kristne: Nepalere er religiøse av natur. Det ultimate målet deres er frelse og frigjøring. Gjennom kristendommen får de endelig en veg til frelse der de kan slippe å leve i uvisshet. Folk er sikret tilgivelse for deres synder. En annen viktig grunn at nepalere blir kristne er gjennom helbredelse. Folk kommer til kirken når de er syke, søker forbønn og blir friske. I tillegg nevnes likeverdsprinsippet i et samfunn preget av undertrykkelse gjennom kastesystemet. Også økonomiske grunner nevnes; Det er attraktivt å ikke måtte ofre til guder og bruke mange penger på de mange hinduistiske festene. Til slutt nevnes at kristendommen gir frihet fra gambling, drikking, konemishandling og polygami.

Ikke bare Vårt Land skriver om nepalere som blir kristne. Også en av de største engelsk-språklige avisene i Nepal, Nepali Times, hadde et innlegg i juletiden om den store kristne veksten i Nepal.

Jeg refererer: "What is it like to be a Christian in Hindu-majority Nepal? It is a great privilege and also at the same time challenging in a positive way. Personally, I think the Nepali community as a whole is very welcoming and friendly to Christians." (S.Thapa, Aeropagus congregation.)

Hva er "Heverts prinsipp?"

2011-01-13T05:27:00.001-08:00

Første halvdel av januar er den kaldeste tiden på året i Nepal. Temperaturen er nede i +1 grad på natten og + 12 grader på dagtid. Slett ikke verst for oss nordmenn som er vant med minusgrader på denne tiden av året! Men inne er det ordentlig huskaldt. Et uisolert og trekkfylt murhus med dårlig oppvarmingsmuligheter gjør at temperaturen inne ligger på rundt 11 grader dag og natt! Opplevelsen av å ha det huskaldt har fått en ny betydning for oss. Lag på lag med ull innendørs holder oss litt varmere. Men sola som tiner oss opp på dagtid er den største velsignelse i disse dager. Her går vi ikke inn for å varme oss, vi går ut. Ute er det lite som vitner om at det er vinter. I den lille kjøkkenhagen vår gror det som bare det. Gulrøttene er snart klare til innhøsting. Men de trenger vann.

Som tidligere beskrevet er vannmangel et problem i Nepal. På denne tiden av året er det ikke så ille, men vi er blitt godt opplært i å samle på vann og bruke det flere ganger. Her brukes f.eks ikke vann fra springen i hageslangen. På bildet over sees kjøkkenvinduet til venstre. Vannet fra oppvaskkommen renner ned i sluken og ut i et rør på utsiden av husveggen.......

.......og ender opp i en tønne som står på utsiden av huset. Når grønnsakene trenger vann, fylles en del av hageslangen med vann og hageslangen legges oppi vanntønna. Ved hjelp av "Heverts prinsipp" kan hagen vannes uten pumpe. Gammel lærdom fra naturfagstimene har fått ny praktisk betydning i hverdagen. Gjenbruk av vann er blitt en viktig del av hverdagen. Det er interessant å lære seg nye måter å praktisere hverdagen på i et annet land.

Men fortsatt oppleves det underlig å skulle gå ut for å varme seg når kalenderen viser januar måned!

Julepost

2011-01-06T08:07:00.001-08:00

I dag er det torsdag, og det betyr post- og avisdag! Det er alltid stor stas når bussen med post, sykehusutstyr og besøkende kjører inn sykehusporten. Slik kommer den store verden til lille Tansen en gang i uka. Rett før jul kom pinnekjøttet med samme buss. I dag kom juleposten. Heldigvis ikke i motsatt rekkefølge! Takk til dere som har sendt oss julehilsen enten via e-post eller vanlig post. Slike livstegn fra dere betyr mye for oss.
Apropos postlevering. Det ser ut som om leveringen fra Europa til Nepal går knirkefritt. Både pakker og brev kommer frem til oss. Motsatt vei ser det ikke så lyst ut. Allerede i slutten av november ble vår personlige julehilsen sendt fra Nepal til slekt, givere og venner. Men ennå har trolig ingen mottat noe brev.... Gi gjerne beskjed om DU har mottatt julekortet som er avbildet over. Neste år får vi satse på kurer-post.

Godt nyttår

2011-01-01T07:37:00.001-08:00

Det nye året i Tansen ble innledet med Tansen challenge, et trappeløp til toppen av åsen Srinagar. Det er ca 500 trappetrinn opp og like mange ned. Gunnar og en kirurg-kollega fra USA stod i bresjen for arrangementet som samlet 25 deltakere. Det var løpsklasser for alle; pediatric, feminine, general og geriatric. Barna løp en gang opp og ned mens de andre løp enten to eller tre ganger. For lokalkjente i Bergen, minner det om Stoltzekleiven opp. Vinnertiden for tre ganger opp og ned ble 13 min og 4 sekund, forøvrig ny løyperekord! Gunnar er meget stolt for å ha tatt andreplassen i en hard klasse.

Etter alle var kommet i mål, var det selvsagt tid for premieutdeling. Her vanket alt fra norske t-skjorter, makrell på boks, sjokolade, fluortabletter, støttebandasje og DVD-filmer.

Evelyn ble nummer 3 i Tansen feminine challenge, og her ser vi henne i pent driv i starten av trappene. Hun overrasket stort og var bare 8 minutter bak Gunnar. Leiligheten vår ligger i det store murhuset bakerst i bildet.

Nyttårsaften var det stor fest på Tansen gjestehus med over 70 gjester. Det var våre venner fra Sverige, familien Otto og Pernilla, som var vertskap. Det ble en flott kveld med dans, leiker, god mat, bønn og lovsang ut i de små timer. Over ser vi Gunnar og to gode venner, tannlegen Roshan og gjestehusverten Ganesh, som går mennekeng i nye sarier.

Vi er kommet inn i 2011 og ønsker all familie, venner og lesere av bloggen et godt nyttår;

Pax et Bonum (oversatt "Guds fred og alt godt" som er en hilsen fra oldkirken).

God jul

2010-12-25T21:44:00.000-08:00

Jesus er født!

Til lunsj på julaften hadde vi besøk av to nabobarn. På menyen stod risgrøt med mandel. Nabojenta Anita var den heldige vinneren, og hun strålte fra øre til øre.
Julegudstjeneste er det 1.juledag i nepalikirken. Julaften er derfor en helt vanlig dag i Nepal, og lite minner om jul. Men inne i leiligheten vår kjentes lukten av julemiddag...

Nå er vi klare til julefest og feiring av Jesu` sin fødselsdag!

I siste liten mottok vi pinnekjøtt fra Norge til fjellandsbyen Tansen! Takk til gode venner. Lukten og smaken av et godt julemåltid var fantastisk! I høst har vi plantet kålrabi i hagen. Dessverre var de ikke blitt store nok til kålrabistappe på julaften. Derfor ble Toro-pose en god erstatning. Men brekkbønner fra egen hage høstet vi samme dag og smakte fortreffelig. Ikke akkurat typisk norsk tilbehør, men i utlandet er "alt lov." Naboen vår Joan, barnelege fra California, feiret sammen med oss og debuterte som pinnekjøtt-spiser.

Etter siste episode av "Skomakergata," juleevangeliet, juletregang og sang banket endelig julenissen på døra! Barna storkoste seg med det flotte besøket. Han snakket bergensdialekt for anledningen. Han hadde kjente tøfler på seg og liknet faktisk på Pappa! Men da antydningen fra Marie kom om at det faktisk var Pappa som hadde kledt seg ut, korrigerte Markus helt korrekt at Pappa var en tur på do!
Ja, julekveld med små barn er festlig. De beste ønsker for julen for alle leserne av bloggen.

Advents- og førjulstid

2010-12-18T08:27:00.003-08:00

Når julekrybben tas frem i adventstiden, gleder vi oss over å kunne forberede til jul med de tradisjonene vi kjenner best. Privilegiet ved å bo i utlandet er også å lære nye førjulsaktiviteter å kjenne. I vårt hjem i Nepal er advents- og juleforberedelser ikke så ulik fra Norge. De første pepperkakene bakte vi allerede i slutten av november så bestemor skulle få dette med seg før hun reiste tilbake til Norge. "Jul i Skomakergata" er gode minner for oss voksne; I år har Markus og Marie blitt kjent med denne serien. Clementiner, adventslys og barne-TV med Skomaker Andersen, Tøfflus og Jon Blund er blitt årets adventskos for store og små. (Visste du forresten at denne serien er vist på NRK hele 7 ganger: 1979-1981-1984-1988-1993-1998 og 2003......).

Foto: Pernilla A.

Sammen med våre svenske venner i Tansen har vi hatt en fin kveld sammen der vi bakte lussekatter og gikk Luciatog i nabolaget. Flere nepalere og andre utlendinger på teamet fikk ta del i denne nordiske tradisjonen for første gang!

Nytt av året er de ulike førjulsaktivitetene på Tansen Mission Hospital. Sist fredag var det lunsj for alle sykehusansatte. Marie var med å forberede til fest. Vi hadde fått i oppdrag å pynte bord med blomster. Med et lite utvalg av vaser fikk vi ta fantasien og gjenbrukstanken i bruk.

Her er det ennå ikke kultur for bruk og kast. Det meste som kan tas vare på oppbevares. Det kan jo tenkes det kan brukes om igjen. Blikkbokser pyntet med glitter er enkelt å lage for små hender, billig og dekorativt med store julestjerner i fra hagen.

I mange år har det vært en tradisjon at sosialavdelingen med sykehuspresten i spissen har arrangert "Christmas carol" på sykehuset. Da vandrer vi fra avdeling til avdeling, synger julesanger, barna danser og det gis julegaver til de voksne pasientene og leker/klær til barna. En kort appell om julens budskap hører også med. Over sees Markus og Marie som skuer med store øyne pasientene inne på barneavdelingen. Ennå er det en liten uke igjen til julaften, og plast-juletreet skal pyntes om få dager. Men først skal Evelyn feire sin 36-årsdag 19.des. GRATULERER!

Hvem er fastlegen min?

2010-12-07T22:20:00.000-08:00

Vet du hvem som er fastlegen din? Det vet du nok ganske så sikkert, men om du skulle ha glemt, er det bare å klikke seg inn på https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do Så enkelt er det nok ikke i Nepal og forøvrig i store deler av verdens U-land. Det er en kjensgjerning at verdens helsefasiliteter er ujevnt fordelt. Litt enkelt og lite nyansert kan man dog si at 80 % av verdens befolkning tilbyes 20 % av verdens helseressurser. Nepal er intet unntak. Her er det også skrikende mangel på alle legespesialister. Allmenlegeutdanningen startet allerede i Nepal så langt tilbake som 1982, men likevel er det ikke utdannet mer enn ca 120 allmenleger i løpet av dette tidsrommet fra 1980 til 2010. Det er vel en kompleks årsak til dette lave antallet, både samfunnsøkonomiske og politiske årsaker.

Forleden uke var jeg så heldig å være med på konferanse med allmenlegeforeningen i Nepal i regi av WONCA (WONCA= World organization of family doctors).

Over 300 leger fra 18 land deltok, de fleste fra regionen omkring; Nepal, Bhutan, India, Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan. Men deriblant også 3 nordmenn, meg selv og 2 fastleger fra Oslo.

Temaet handlet om å styrke allmenlegeutdanningen i Nepal og hvordan motivere til at flere velger denne karriere-retningen. Det er en ganske stor forskjell fra å være allmenlege i Norge og i Nepal. I Nepal gjør allmenlegene små kirurgiske inngrep, assisterer under vanskelige fødsler, utfører keisersnitt og ultralyd. Landsbygda i Nepal er helt avhengig av dyktige allmenleger. Men det er en stor utfordring også i Nepal å få legene til å bosette seg på landsbygda.

Jeg er stolt over at Tansen Mission Hospital utdanner 2 allmenleger hvert år i regi av Kathmandu Teaching Hospital. Til enhver tid har vi 6-8 allmenlege-utdanningskandidater ved sykehuset som tar hele eller deler av utdanningen her.

Presidenten av Nepal (bildet over) Ram Baran Yadav er selv indremedisiner og var innom konferansen. Han snakket varmt om betydningen av allmenlegene for landsbygda i Nepal og vil sette fokus på allmenlegene på den politiske agenda. Men som vi vet fra hjemlige forhold; "Fra ord til handling er veien ofte lang.....!"

Del julen din

2010-11-29T07:45:00.000-08:00

I julehøgtiden er det tid for å gi gaver til hverandre. Vi som bor i den rike del av verden, har ofte problemer med å finne ut hva vi skal gi til hverandre. Vi har så mye allerede. Hva gir man til dem som har alt? Det finnes en annen verden som er annerledes enn vår og der nøden er stor.
Om du har anledning, ta gjerne en titt på denne linken for å lese om forskjellige prosjekt der HimalPartner er involvert. Ved å følge linken kan du også bestille julekort som kan sendes som e-post eller bestille en gave. Samtidig som du gleder noen, kan du også støtte arbeidet i Nepal.

http://www.himalpartner.no/julegaver/del-jula-di

Tibetmisjonen skiftet navn til HimalPartner tidligere i sommer. Med navneskiftet følger også skifte av logo. Over sees den nye logo. Fortsatt er både fjell og korset meget synlig samtidig som navnet er mindre "kristeligiøst" enn tidligere.

Herved er utfordringen fra HimalPartner gitt til deg.

Med ønske om en god adventstid!

Flere bilder fra fjellturen i Annapurna

2010-11-20T05:25:00.000-08:00

Langs vandreruten var det mange barn å se. Her en en ung gentlemann som selger clementiner.

Amerikaner på fjelltur. Trillekoffert er ingen hindring!

Annapurna Base Camp og fjellet "Fiskehalen" i bakgrunnen. Fiskehalen eller Mt Machhapuchre er et hellig fjell innen hinduismen og har ikke vært besteget, i hvert fall ikke dokumentert!

Svetten siler under mange oppstigninger. I bakgrunnen sees rismarkene som er klare for innhøsting.

Annapurna Base Camp 4130 moh

2010-11-19T22:06:00.000-08:00

Endelig var det tid for min første fjelltur i Himalaya. Turen gikk til Annapurna Base Camp på 4130 moh. Som bildet viser over er det en glad gutt som poserer foran verdens 10.høyeste fjell; Annapurna 1, 8091 moh. Dette er et av de farligste fjell å bestige i Himalaya, og bare 109 dokumenterte toppbestigninger er utført siden den første bestigningen i 1950.

Turen tok 6 dager og inneholdt all slags vær og føre og natur. Vi var heldige med været på Annapurna Base Camp og hadde strålende vær og sol fra klar himmel. Dagen før var det snø og hagl og ganske ufyselig.

Jeg var så heldige å få besøk fra venner i Norge. Her ser dere oss poserende foran det kjente fjellet "Fiskehalen" eller Mt Machhapuchre på 6993 moh. Fra venstre sees Lars Atle, Eivind, meg selv og Inge. Takk for godt reisefølge!

Noen bærer tyngre enn andre, og skotøyet er heller ikke av beste sort. Men for mange nepalere er jobben som "bærer" en god inntektskilde, og betalingen er gjerne bedre jo flere kilo man bærer.

Her er hele teamet vårt samlet ved avslutningen av turen. Vi hadde med oss 4 bærere og en guide. 3 av bærerne og guiden tilhører Sherpa folkeslaget som tradisjonelt sett er fjellfolk som bor i grensetraktene mot Tibet. Det var blant annet en sherpa ved navn Tenzing Norgay som sammen med Edmund Hillary besteg verdens høyeste fjell Mt Everest for aller første gang i 1953.

Gutta på tur

2010-11-12T07:38:00.003-08:00

Dette er turen Gunnar lenge har sett frem til. I går startet den 6 dagers lange fjellturen til Annapurna Base Camp på 4130 m.o.h. To kamerater og tidligere kollegaer fra Legevakten i Bergen; Lars Atle og Eivind er kommet på besøk til Nepal. Sammen med Gunnar og en annen nordmann bosatt i Kathmandu, utgjør de gjengen med 4 glade gutter på tur. Kjenner jeg de rett kan de ikke ha det bedre nå. Dagens sms fra fjellheimen i Himalaya lyder slik: "Nydelig utsyn mot Annapurna South (7273 m.o.h). Fantastisk. Godt felleskap. Sol og varme. Hils svigermor".

Ja, min mor er fortsatt på besøk. Pappa er vel tilbake i Norge mens mamma blir i Nepal i 4 uker til. Det er flott å ha henne her så lenge. Hun trives godt og har funnet seg godt tilrette i en ny kultur. Hun får også med seg mange hverdags-og festopplevelser. I dag sto Markus sitt barneselkap på programmet. 10 barn fra 6 nasjoner var først samlet til en felles sang- og lekestund i stua. Deretter ventet pølser, kake, muffins og gele. Det var en flott gjeng med gutter og jenter rundt kjøkkenbordet (se bildet). Barna koste seg og de trives godt sammen med sine nye venner her vi bor.

Julefeiringen over for denne gang

2010-11-08T01:35:00.000-08:00

Det er en rekke festivaler i Nepal. Nylig var det Tihar som stod for tur. Tihar er feiring til ære og tilbedelse for Laxmi- rikdommenes gud. Monsunen er over, avlingen er innhøstet. Det er grønne åser og klare fjell. Det er tid for feiring og tilbedelse. Tihar betyr direkte oversatt "en rekke av lys." For utlendinger som ikke skjønner den dypere meningen med alle de rituelle handlinger som foregår, minner Tihar mest om julefeiringen. Men for nepalere er Tihar både alvor og glede på samme tid. Under denne festivalen tilbedes kråkene, hundene og kyrne. På den andre dagen av Tihar er det hundene som får blomsterkrans om halsen og rødt velsignelses merke (Tika) i panna. På denne dagen blir hundene servert mat som kongelige.

Gatelangs i Tansen er det julelys i hvert vindu og fra taket. Det er musikk og lystig stemning i byen. Men ingen julenisse å se.

Barna går syngende omkring i gatene med bildet av guden Laxmi og samler inn penger. Ganske lik tradisjon som våre julebukker som synger julesanger ved dørene. På den siste dagen av Tihar er det brødrene som tilbedes. Da er det søstrene som skal tilbe sine brødre og gi dem et rødt velsignelses-merke i panna. Om man ikke har søstre, må man alliere seg med andre kvinnelige slektninger. Velsignelsen skal gi brødrene mer rikdom og et langt og sunt liv.

Lopper

2010-11-01T07:02:00.000-07:00

Forleden uke var dagen kommet for det årlige loppemarked ved Tansen Mission Hospital. Dette er en stor happening både for oss på teamet og de ansatte ved sykehuset. Vi "bideschier" (="utlending" på nepali) bidrar med "lopper" til loppemarkedet. De svært interesserte kjøperne er nepalere som er ansatte ved sykehuset. Inntekten går til barmhjertighetsfondet på sykehuset. Barmhjertighetsfondet subsidierer behandlingen for pasienter som selv ikke har råd til å betale. Loppemarkedets visjon er at mens utlendingene bidrar med "lopper," er det nepalerne selv som kjøper "loppene" for egne midler. Barmhjertighetsfondet er stort sett finansiert ved hjelp av utenlandsk donasjon mens nettopp ved dette loppemarkedet er det nepalske midler som doneres til barmhjertighetsfondet.

Dagen før var det full jobb med sortering, prising og rydding. Takk til Bestemor (bildet over) som deltok både i forberedelser og gjennomføring av loppemarkedet. Hun hadde med seg hjemmestrikkede babysokker fra Norge. Farmor hadde også levert en forsendelse til loppemarkedet; fargerike hjemmestrikkede babyluer! Dette var blant de "loppene" som gikk fortest unna. Leker og elektronikk var også populært. Etter 6 timer var alle "loppene" borte unntatt noen få engelskspråklige bøker. Jeg glemmer ikke gleden i øynene til en av vaktpersonalet ved sykehuset som fikk kjøpt en billig, men fullt brukbar CD-spiller med radio. Eller han som fant en barnesykkel... Begge to strålte, og begge to bidro med en liten men betydningsfull sum til barmhjertighetsfondet.

Inntektene fra loppemarkedet beløp seg til 41 000 rupies (ca. 3000 NOK). Det er et betydelig beløp i nepalsk sammenheng. Til sammenlikning er en ganske normal nepali månedslønn 5000 rupies.

Ferie og fødselsdag

2010-10-29T05:24:00.000-07:00

Den siste uken har vi feriert sammen med besteforeldrene, nærmere bestemt i Pokhara, 4 timers jeeptur fra Tansen. Pokhara er utgangspunktet for fot- og klatreturer i de fantastiske Annapurna-fjellene i Himalaya. Evelyn, som er halvt sveitser, ser mange likheter mellom Pokhara og Sveits. Utsikten mot snøfjellene er ikke ulik den vi kjenner fra Alpene, like flotte og majestetiske, men flere tusen meter høyere. Fra dalen og opp til det høyeste fjellet på bildet over er det ikke mindre enn 7000 meter høydeforskjell!! Morgenturen med soloppgang over Himalaya var et av høydepunktene under ferien i Pokhara. Nepal imponerer oss stadig med sin fantastiske natur!

MARKUS 5 ÅR !

Et annet høydepunkt fra ferien i Pokhara var bursdagsfeiring ved bassengkanten. På denne årstiden er temperaturen som på Gran Canaria. Da det ikke er bademuligheter i nærheten av Tansen, er bassenget i Pokhara populært. Det kunne ikke bli en bedre bursdagsfeiring med sol, varme, bading, kake, ananas og besteforeldre som hovedgjester. Gratulerer Markus med 5-års dagen 25.okt!

Ingeborg Skjervheim - Mor til 1000

2010-10-20T18:53:00.001-07:00

Forleden dag fikk vi besøk av en gentlemann ved navn Madhav som bor i Tansen med sin familie. Han ville gjerne fortelle oss om Tansen Mission Hospitals spede begynnelse på 1950-tallet. Madhavs familie, på folkemunne kalt Gurujifamilien, gav husrom og tomt til sykehuset da de første utlendingene ankom og startet sykehuset i september 1954. Det var ingen andre utlendinger i Tansen på den tiden, og det rådde stor skepsis til disse "hvite" menneskene. Jeg refererer fra boken "Mor til tusen" (biografi om jordmoren Ingeborg Skjervheim) :
"Etter en tid ble det mer akseptert å jobbe for utlendingene. Det ble imidlertid mange nye ting befolkningen i Tansen måtte venne seg til. I begynnelsen hadde de ikke noe laboratorium. Da de etterhvert begynte å ta blodprøver, trodde lokalbefolkningen at legene drakk blodet. Og det var heller ikke lett for pasientene å forstå hvorfor legene var interessert i slike urene ting som urin og avføring. Men da det første røntgenapparatet skulle innvies, sto folk i kø for å bli "avfotografert."

Jordmor Ingeborg Skjervheim fra Ål i Hallingdal kom til Tansen i desember 1955 og startet som jordmor ved Tansen Mission Hospital. Madhav var det første barnet hun tok imot! Siden ham ble det flere tusen andre barn i tillegg til at hun drev forebyggende undervisning og veiledning innen hygiene, ernæring og amming. Ingeborg døde i 2006 etter å ha tilbrakt 33 år av livet sitt i Tansen, og enda går historiene i Tansen om den norske jordmoren med den lange lyse hårfletten og det varme hjertet. På folkemunne kalles hun for "Mor Theresa av Tansen!"

Biografien om Ingeborg Skjervheim er virkelig å anbefale!

Velkommen Bestemor og Bestefar!

2010-10-14T07:55:00.000-07:00

Endelig er det ingen sjokolader igjen i nedtellingsboksen. Dagen som vi har ventet på er kommet. Bestemor og Bestefar er kommet på besøk. I dag, etter en 10 timers busstur fra hovedstaden Kathmandu, kom de frem til Tansen. Alt har gått fint på reisen. Vi er glade for å ha dem her. Det betyr veldig mye når vår nærmeste familie kommer på besøk.

Endelig kunne barnebarn og besteforeldre leke sammen igjen og synge god natt-sang på sengekanten. I morgen har barna planlagt fullspekket program med "severdigheter" i nærmiljøet: grisen på hjørnet, guavafrukten i hagen, gjeteren med de fem geitene, motorsyklister uten hjelm, lekeplassen, skolen og mye mer. Kjenner vi de rett, starter dagen ved soloppgang i 6-tiden. Nepal er et morgenland! Det er intet som er så vakkert som en soloppgang over Himalayas snødekte fjelltopper -direkte fra eget stuevindu. Alt godt ønskes for oppholdet, og til dere der hjemme; Velkommen til Nepal!

Markus er blitt skolegutt

2010-10-10T00:32:00.000-07:00

I dag søndag 10.10.10 har Markus hatt sin første skoledag! Markus fyller 6 år først om et år, men på den engelskspråklige skolen starter barna når de er 5 år. Ikledd yndlingsplagget sitt (pappas gamle shorts fra barndommen!) var det en spent gutt som gikk til skolen i morges kl.08. Skolen ligger kun 100 meter fra hjemmet vårt og er en internasjonal skole som ligger inne på sykehusområdet. Elevene er barna til utlendingene som jobber ved Tansen Mission Hospital. I år er det 2 førsteklassinger. Tilsammen er det 8 elever i klasserommet i alderen fra 5 til 10 år. Elevene kommer fra Australia, USA, Sverige, Sør-Korea, England og Norge. Markus er den eneste eleven fra Norge. All undervisning foregår på engelsk, og miss Elisabeth fra England er læreren til 1.klassingene. I tilvenningsfasen vil Markus være på skolen 2-3 timer om dagen 5 dager i uka.

Det ble noen tårer da foreldrene forlot Markus på skolen i dag morges. Men da han ble hentet senere på formiddagen, lyste gutten som en sol. Det hadde tydelig vært en fin dag. Vel hjemme fikk han fort av seg skoene i gangen og var ivrig med å fortelle Marie og pappa hvordan dagen hadde vært. "Jeg lærte ingen bokstaver!" lød en av kommentarene med litt skuffelse i stemmen. "Men jeg spiste matpakke, lærte navn på farger på engelsk og gikk på do på skolen," sa han stolt og glad. Og foreldrene var nok like stolte som Markus og husker tilbake på egen skolestart for veldig mange år siden...

Det koster å bli syk....

2010-10-02T09:13:00.000-07:00

I Norge taes det som en selvfølge at behandling på sykehus er gratis. Vi har et rikt utrustet sykehus- og helsevesen som sørger for at alle får behandling uansett økonomisk status. Riktignok er det egenandeler å betale når man oppsøker poliklinikken eller fastlegen, men også her kan man oppnå fri behandling når man overstiger frikort-grensen.
Slik er det definitivt ikke i Nepal; Her koster det penger, ja store penger om man trenger sykehusbehandling.

På bildet over sees en 16-år gammel jente som ble bitt av en av de farligste slangene som finnes i denne verden ("Bungarus caeruleus" eller "Kreit" som den også kalles). Hun hadde pustestopp og hjertestans da hun ankom akuttmottaket ved Tansen Mission Hospital, men rask livreddende behandling gjorde at hun overlevde. Hun tilbrakte 10 dager på intensiv-avdelingen på respirator og deretter 12 dager på medisinsk avd. Bildet over er tatt dagen før hjemreisen, og både pasient og lege er strålende fornøyde ved at hun kan skrives ut uten varige men. Men regningen for oppholdet!!!!!!

70 000 Nepalske rupi, tilsvarer ca 6000 NOK! Til sammenlikning er en gjennomsnittlig hushjelps årslønn ikke høyere enn 5000 NOK.

Jeg vet ikke hvordan familien til jenta klarte å skrape sammen nok penger til å betale sykehusregningen.....Ikke er det vanlig å låne penger i banken heller da utlånsrenten ofte ligger opp mot 15-20 %.

Heldigvis har Tansen Mission Hospital et barmhjertighetsfond som gir økonomisk støtte til de aller fattigste pasientene. Men det er strenge kriterier om man skal bli innvilget støtte; Pasienten må kunne verifisere at det verken finnes eiendom, husdyrhold, økonomi eller andre midler til å kunne betale for seg.

I fjor subsidierte barmhjertighetsfondet behandling verdt 800 000 NOK. Midlene er vesentlig samlet inn av Tansen Mission Hospitals støttespillere i ulike land. HimalPartner (tidl.Tibetmisjonen), organisasjonen som vi er utsendinger for, bidrar også.

Ja, verden er nå ganske så urettferdig! Hvorfor? Det er et av de store spørsmålene jeg vil stille Vår Herre.. Og vil jeg måtte stå til regnskap for hvordan jeg forvaltet min rikdom.......?

Nedtellingskalender

2010-09-27T06:19:00.000-07:00

I vår familie liker vi å telle ned dager og markere nedtellingen når noe spesielt skal skje. Under studietiden på 90-tallet da vi bodde på hver vår kant av landet, forelskelsen blomstret og det kunne gå uker mellom hvert treff, lagde vi ofte ulike nedtellingskalendre til hverandre!
Nå har vi laget en litt annen kalender. På kjøkkenet har vi en skjenk med bilder av familien i Norge. Mellom disse bildene står den siste månedens nedtellingskalender. Nedtellingskalenderen er en boks som innholder non-stop sjokolade. På lokket er det bilde av bestemor og bestefar. Om 2 uker reiser foreldrene til Evelyn til Nepal! Bare 14 sjokoladebiter flere å spise.....
"Nå er det bare 2 uker til dere kommer, det er ikke lenge til!" Marie snakker med bestemor og bestefar på skype. Gleden og forventningene er tydelig å se i hennes ansikt. Forventningene hos besteforeldrene på den andre siden av "telefonrøret" er nok like store. Velkommen Bestemor og Bestefar. Vi gleder oss til å vise dere Nepal!
Evelyns mor har engasjert seg sterkt i HimalPartner (tidl.Tibetmisjonens) sitt arbeid i Himalaya de siste to årene. Hun leser alt hun kommer over om Nepal, tar kontakt med nepalere i Norge og forteller varmt om vår tjeneste. Ikke minst er hun blitt SUPERVERVER for Himalpartner. Hun har klart å skaffe 10 nye givere til HimalPartner sitt arbeid. For den store innsatsen ble hun belønnet med en flybillett til Nepal. Noe å tenke på for andre som kunne tenke seg å avlegge oss et besøk....... Les mer om hvordan DU kan bli en superverver: http://tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=33&cref=2&name=Støtt

Bekransning

2010-09-22T06:38:00.000-07:00

Bekransning er i Norge forbundet med å hedre avdøde krigshelter, forfattere, kongelige eller politikere. Det er heller sjelden at bekransningen skjer av levende personer. Forleden dag var jeg med på åpningen av et nytt sykehus 3 timers biltur vest for Tansen. Dette "fylket" (Gulmi) har ca 350 000 innbyggere, og inntil nå har det bare vært et sykehus med 15 senger. Nå var det stor glede og begeistring at et nytt sykehus med 20 senger ble åpnet. Her er det labaratorium, røntgen, ultralyd og liten operasjonsstue. Men fortsatt vil nok mange av innbyggerne i Gulmi ta veien til Tansen Mission Hospital.
Det var stor stas for lokalbefolkningen i Gulmi med besøkende fra Tansen Mission Hospital, og vi ble plassert fremst i lokalet etter blomster-bekransningen. En lang rekke taler ble holdt før den røde snoren til sykehuset ble brent av ved bruk av et stearinlys mens ledelsen ved det nye sykehuset nynnet noen hinduistiske bønner. Etterpå var det omvisning og obligatorisk dal-bhat (den mest spiste matretten i Nepal bestående av ris, kjøtt , linser og grønnsaker).
På veien til Gulmi måtte vi krysse en liten bekk, men bilen foran hadde selvsagt fått motorstopp midt i bekken. Men nepalere er praktiske mennesker, og ved hjelp av litt olje, skrutrekker og skiftenøkkel, ble det liv i motoren igjen. Det går bare denne ene veien til Gulmi, og det hender ikke så sjelden i monsuntiden at veien blir tatt av et jordskred. Da er det ingen muligheter for pasientene å ta veien til Tansen Mission Hospital. Derfor er det nå gledelig at sengekapasiteten for 350 000 mennesker er fordoblet!

Ladies in red

2010-09-12T09:06:00.000-07:00

I følge kalenderen i Nepal har vi nettopp passert 17. mai, og monsunen er snart over. Vi gleder oss over at regntiden er på hell da taket snart ikke tåler mer vann. Flere og flere bøtter er plassert rundt i leiligheten, og vi har skjønt at det ikke var så lurt å legge vegg-til-vegg tepper da vi flyttet inn! Men snart kommer sola og tørker opp.
Sammen med mer sol dukker også flere røde dager opp på kalenderen. Til forskjell fra vår egen kalender, har høstmånedene i Nepal mange helligdager. Den første var i helgen; "Tijh." Denne hinduistiske festivalen er kun for kvinnene og varer i hele 3 dager. Da kler kvinner seg elegant i røde klær. Ute på gatene og på tempelområdene møtes kvinnene til dans, sang og musikk fra trommer (se bildet over). Kvinne- og måltidsfelleskapet er viktig under denne festivalen. Drømmen om et lykkelig liv er også fremtredende. Under festivalen faster hinduistiske kvinner èn dag. De ugifte kvinnene faster i håp om å bli gift med en god mann. De gifte kvinnene gjennomfører faste for et langt liv for sin ektemann og for selv å leve et lykkelig liv.
De siste kveldene har vi lagt oss til lyden av trommer, sang og musikk i det fjerne. I kveld er alt stille, og festen er over. Til og med for Gunnar, som vanligvis har travle døgnvakter, har festivalen gitt ham en rolig vakt.

Tansen family anno 2010

2010-09-05T05:46:00.000-07:00

Tansen-teamet utgjør alle utlendingene som er tilknyttet Tansen Mission Hospital. Vi liker å kalle oss Tansen family i fravær av egen storfamilie!
Over sees de fleste av de voksne medlemmene (som har langtids-kontrakt) på Tansen-team anno 2010. Alderen spenner fra 28 til over 60 år.
Øverst til v: allmenlege Wayne fra Australia, barnelege Sunil fra USA/India, meg selv, indremedisiner Theo fra USA/Nederland, kirurg Doug fra USA, kirurg Kim fra Sør-Korea, Kims hustru Hyun Ju. Foran fra v: personalkonsulent Jason fra England, sivilingeniør Jeena fra USA/India, Dougs hustru Theresa, allmenlege Ansie fra Sør-Afrika, allmenlege Tanusya fra Australia/Sri Lanka, sykehusdirektør Rachel fra England, Evelyn, lærer på Tansen sykehus-skole Andrea fra Australia.
I tillegg er det noen som ikke var tilstede da bildet ble tatt: en svensk familie, Jasons hustru Tracy, barnelege Joan fra USA, Theos hustru Beth, Esther og Sonja fra Sør-Korea.

Hele teamet treffes bl.a to ganger i måneden til engelskspråkelig gudstjeneste på Tansen gjestehus. Da er det fullt hus og god stemning for både store og små. Pr i dag er det 15 barn og 2 tenåringer på teamet. I tillegg til langtids-medlemmene som er avbildet er det alltid medisinstudenter på 6-8 ukers utveksling, gjester, kortids-leger og annet helsepersonell som bidrar positivt i arbeidet på teamet og på sykehuset.

Da vi for noen år siden orienterte oss om mulighetene for utenlanstjeneste, var det å være en del av et større team viktig for oss. Vi er glade for å være en del av et dette

internasjonale fellesskapet, og det er verdifullt å bli kjent med andre kristne og kulturelle tradisjoner enn vår egen.

Ny vanntank på sykehuset

2010-08-29T23:34:00.000-07:00

Nå i disse dager er det rikelig med nedbør i Nepal, men problemet er at regnet kommer for det meste kun i månedene juni-sept. Utenom regntiden er vannemangel et stort problem. I løpet av sommermånedene kan det komme opp mot 3000 millimeter (like mye som i Bergen i løpet av et år). Over sees regnstatistikken for Pokhara, ca 100 km nord for Tansen. Klimaet i Tansen likner mye på Pokhara, dog heldigvis litt mindre regn!
Tansen Mission Hospital har for tiden 7 store vanntanker som rommer 1 200000 liter vann tilsammen. Disse fylles raskt opp i løpet av den første måneden med regn. Under sees et bilde av taket på sykehuet som samler vannet opp i store tanker. Det var kloke ingeniører som i sykehusets byggefase konstruerte tak-fasdaden til å samle opp så mye vann som mulig.

Men selv om det samles opp over en million liter vann i monsuntiden, er dette på langt nær nok til å dekke sykehusets vannbehov. Hver vår er det vannsparing på sykehuset. Nå er det derfor planlagt å bygge en ny stor tank som skal romme en ny million (1 000000) liter med vann. Les mer om vanntank-prosjektet, og om du har problemer med å få utgiftene til å strekke til, er det kjærkommet med en donasjon!
http://www.tansenhospital.org.np/news-a-stories/hospital-news/150-water-tank.html

Frokost og nytt pålegg!

2010-08-21T08:38:00.000-07:00

Tradisjonell "frokost" i Nepal.

For mange nepalere starter dagen med en kopp te med melk og sukker.
I 10-tiden spises en risrett med grønnsaker stekt i olje og linsesaus til. Denne risretten er vanlig å spise to ganger om dagen, akkurat som brødmat er vanlig kost for nordmenn. Vi spiser også denne risretten flere ganger i uka, men ikke til frokost. For oss som er vokst opp med at frokost er dagens viktigste måltid holder det ikke å vente med varm "frokost" til utpå formiddagen. Vi er så heldige at vi har hjemmebakt brød på frokostbordet. Verre er det med pålegget. Det går i syltetøy og leverpostei. Den norske kaviaren spares til helgen, og makrell i tomatboksen åpnes kun ved spesielle anledninger! Sjokoladepålegg finnes, men det er turmat. Vi har altså en aldri så liten utfordring. Vi lider absolutt ingen nød. Men en ærlig sak ved å bo i utlandet er at små utfordringer av og til blir litt større enn de trenger å være!

Hjemmelaget eggesalat!

Når hverdagene ikke er så eksotiske og regnet fosser ned, har mor i huset tatt kreativiteten i bruk; Og det hjelper på humøret. Som for eksempel å prøve en ny oppskrift. Mat og oppskrifter har ikke vært min store lidenskap tidligere, men livet i utlandet lærer oss stadig noe nytt.

Svigermor har ofte eggesalet i kjøleskapet; ja en virkelig delikat smaksopplevelse. I mangel på pålegg dukket ideen opp å lage dette selv! Ingrediensene er lokale produkter, oppskriften fra internett og på 1-2-3 er en hjemmelaget eggesalat ferdig! Lett som bare det! Så i morgen, søndag morgen, blir det stor fest i huset med et nytt pålegg! (Er det noen av leserne som har andre tips om "hjemmelagede pålegg," mottaes de med takk....!!)

Over sees Markus og Marie i aktivitet i "konditoriet." Mens monsunregnet strømmet ned, var det inneaktivitet med baking etter dagens nepali gudstjeneste. Gunnar har døgnvakt, men rakk å komme hjemom en liten time for å bli servert nystekte muffins av to stolte barn!

Tansen gjestehus; et hus med mange aktiviteter

2010-08-16T08:34:00.000-07:00

På gjestehuset rett ved siden av sykehuset er det alltid et pulserende liv.
Hit kommer verden til den lille fjellandsbyen med reisende mennesker som vil oppleve og overnatte i Tansen. Her bor sykepleier- og legestudenter som er i utenlandspraksis på Tansen Mission Hospital. Bredden i aktiviteter på gjestehuset er ellers stor. Gjestehuset er et slags flerbrukshus eller kan minne om en moderne arbeidskirke. Her har vi engelsk gudstjeneste, avskjedsfester, fotball på storskjerm, undervisning for helsepersonell, forskjellige kurs, eks kurs i pediatrisk sykepleie, og her har de minste barna samlingstund ("play-group") hver mandag formiddag.

"Play-group" er møtestedet for barna på det internasjonale misjonærteamet som er under 5 år. Innholdet på samlingene er sang, en fortelling fra barnebibelen ofte ved hjelp av flanellograf, tegning, fri lek og matpakke. Gruppa består av 7 barn, og en av foreldrene er alltid med. I sommermånedene har det vært litt færre barn, men de som ikke er bortreist møter trofast opp.

Bildene er fra ulike samlinger på "play-group" det siste halve året.

At jeg (Evelyn) skulle lede denne gruppa, rett etter at vi flyttet til Tansen, hadde jeg vel ikke tenkt. Men nå er det slik at liv og tjeneste i utlandet stadig overrasker. Engelske barnsanger er noe jeg har måtte lære meg... Bruk av flanellograf har vært en flott oppdagelse i formidling av bibelhistorier. Filtfigurene gjør bibelfortellingene mer levende -også for oss voksne som har passert søndagsskolealderen!

Barna gleder seg alltid til å komme til gjestehuset som ligger 2 min. gange fra der vi bor. Her treffer de sine små venner, klatrer i trærne og leker sammen enten det er på "play-group" eller andre sosiale sammenehenger som arrangeres på gjestehuset. Tansen gjestehus er en flott møteplass både for store og små.

Nytt navn for Tibetmisjonen

2010-08-11T01:04:00.000-07:00

Himal betyr snøfjell på nepali.

Under landsmøtet til Tibetmisjonen i begynnelsen av august i år ble det besluttet at Tibetmisjonen har skiftet navn til HimalPartner. Tibetmisjonen ble grunnlagt i 1936 og hadde sitt grunnleggende ønske om arbeid i Tibet. Men dette viste seg vrient, og derfor har Tibetmisjonen for det meste drevet arbeid i nabolandet Nepal. Men nå var altså tiden kommet for et navneskifte. F.o.m 01.08.2010 er vi utsendinger for HimalPartner!
Les mer om navneendringen på HimalPartner (tidl.Tibetmisjonen) sin nettside : http://tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=26&cref=26&aid=415

Et år i Nepal

2010-08-04T06:59:00.000-07:00

I dag er det et år siden vi landet på flyplassen i Kathmandu. Et år i Nepal har gått fort, samtidig som vi har en opplevelse av å ha vært her lenge. Inntrykkene er mange; Noen inntrykk som vi for et år siden reagerte på, er blitt en del av hverdagen nå. Vi tenker ikke så mye på forskjellene. Men daglig erfarer vi at vi lever i Nepal og enkelte inntrykk forsterker fortsatt denne opplevelsen. Her følger noen eksempler på det mangfoldige livet i Nepal :

Vi skjønner at vi er i Nepal/Tansen når:

vi må leke hund og katt med en vill kakerlakk før sengetid.
barna våre er en attraksjon på en handletur.
det er jubel rundt frokostbordet når en boks med makrell i tomat åpnes!
gjetere ikke er noe vi kun leser om i Bibelen, men som daglig observeres utenfor huset.
lopper i senga ikke er noe som vi kun synger om i sangen "Gøy på landet....."
hull i strømpebuksene stoppes da strømpebukser ikke finnes her, og de går i arv.
vi ser gutter som går hånd i hånd kun fordi de er gode kamerater.
sykdommer som var utryddet i Norge for mer enn 60 år siden sees på sykehuset.
det er bønn under gudstjenesten og alle ber i munnen på hverandre.
folk lurer på hva vi skal rekke når vi er på joggetur.
vi har sett flere DVD filmer på et år enn tilsammen i løpet av de 10 årene vi har vært gift!
en middag med kjøtt fra en "BOG"- skinkeboks er et festmåltid.
Bibelen og andaktsbøker er daglig i bruk.
følelsene våre er både sterkere og oftere tilstede i hverdagen, på både godt og vondt.
nattens drøm kan handle om en handletur på Rema 1000.
vi sjelden observerer gravemaskiner eller annen motoriserte hjelpemidler da det meste av bygningsarbeidet utføres for hånd. Og det tyngste arbeidet gjøres av kvinner.
en kald 1/2 liter cola på en cafe koster 4 kroner.
vannet i toalettskålen alltid er brunt p.g.a manuell skylling.
barna automatisk løper bort til vasken for håndvask etter lek ute.
et av ukas høydepunkt er når post og norske aviser kommer hver torsdag ettermiddag.
barnevogner ikke er å se da mødrene bærer barna i sjal på ryggen.
Men ikke minst: Vi skjønner at vi er i Nepal når vi ser mot Himalayas 8000 meter høye snøfjell fra stuevinduet vårt(se bildet over)! Velkommen på besøk!

1.AUGUST! HURRA SVEITS!

2010-07-31T04:06:00.001-07:00

I morgen er det nasjonaldagen til Sveits. Til familie og venner i Sveits; Gratulerer med dagen og med ønske om en fin 1.august feiring! Til dere som måtte lure er det ikke Røde Kors flagget, men det sveitsiske flagget barna har perlet på bildet over. Det blir ikke den store festen i morgen, men tradisjon tro står et sveitsisk flettebrød til heving på kjøkkenet.

Det er mye som får meg til å minnes Sveits når jeg ser den vakre naturen rundt oss. Bildet viser utsikt fra Tansen, men det kunne gjerne vært et motiv fra en dal i Sveits.

Hverdagen er som før. I dag har jeg vært på nepali gudstjeneste i nabolaget. Det er fortsatt en stor utfordring å henge med på sangene når jeg leser nepali som en 2.klassing og tempo i sangene går på høygir! Å forstå noe av prekenen er en enda større utfordring! Men det er hyggelige folk å treffe, og det gir mulighet til å praktisere språk. I dag satt jeg ved siden av en student fra sykepleierskolen, Elina. Hun bor på skoleinternatet på sykehusområdet, akkurat som de 120 andre sykepleierstudentene. Displinen er streng ved skolen. Hun var så glad for å kunne være på gudstjeneste. Det er kun på fridagen, en dag i uka, de kan bevege seg utenfor internatet.

Dette får meg til å tenke litt mindre om min egen utfordring som jeg av og til opplever. Nå i regntiden er veiene dårlige, og faren for ras er stor. Vi holder oss derfor i ro i Tansen. Gunnar har også sjelden fri to dager etter hverandre. Den ene fridagen er gudstjenestedag (lørdag), og den andre fridagen er gjerne etter nattevakt. Det er derfor vanskelig å ta en utflukt utenfor Tansen. Av og til hadde det vært fint å utvide radiusen og komme litt bort fra det ganske intense livet rundt sykehuset. Men det er vel en hverdagsdrøm som i ny og ne dukker opp hos enhver av oss, og å være borte noen dager fra den vanlige hverdagen kan gi ny energi, krefter og motivasjon.

Emmigrasjon

2010-07-25T06:21:00.000-07:00

Det er ikke en dag uten at det annonseres i avisene om mulighetene for å emmigrere til et annet land. Ustabile politiske forhold og vansker med å finne tilstrekkelig arbeid som kan forsørge egen familie gjør at mange søker lykken i andre land. Ikke alltid drar hele familien, men kun ektefellen drar på arbeidsoppdrag til eks Gulfen, Malaysia eller India. Siste statistikker viser at omkring 800 000 nepalere av en totalbefolkning på ca 30 millioner lever i utlandet. Det er lett å kritisere dem som reiser utenlands for å søke arbeid eller utdanning. I den anledning skal vi huske på at omkring en million nordmenn drog til USA i tidsrommet 1880-1930 grunnet fattige kår i Norge. I mellomkrigstiden var Norge (og Sveits) blant Europas fattigste. Det er grunn til både optimisme og pessimisme angående fremtiden til Nepal. Størst grunn til optimisme er at Nepal ligger godt an til å klare flere av milleniumsmålene som ble lansert av FN ved årtusenskiftet; bl a mål nr 4 om reduksjon av barnedødelighet med 2/3 og mål nr 5 om reduksjon av barseldød med 3/4.

If you can`t play together, you can`t pray together

2010-07-16T00:54:00.000-07:00

Det var en framtidssynt byggekomite som etablerte en idrettsplass på sykehusområdet da nåværende Tansen Mission Hospital ble bygget i 1959. I et bratt og kupert landskap er det ikke lett å finne en jevn slette å spille ball på. Derfor er denne flate plassen på sykehusområdet gull verdt, og brukes aktivt av sykehuspersonalet.

Hver onsdag kl 16 spiller vi innenbandy utendørs. Det var en finsk misjonær som brakte denne sporten til Tansen. Vi bruker å være fra 6-15 spillere, en god blanding av utlendinger og nepalere. Denne aktiviteten er så viktig for oss begge voksne i familien at vi har fast barnevakt hver onsdag ettermiddag.

En tidligere Tibetmisjons-misjonær uttrykte et visdomsord forleden; If you can`t play together, you can`t pray together! (Hvis dere ikke kan leke sammen, kan dere ikke be sammen!) Det er helt riktig. I mange kristne sammenhenger er det altfor mye alvor og seriøst prat. Vi må slippe oss mer løs og leke mer sammen. Gjennom den humørfylte leken kan vi bli kjent på andre områder og bli tryggere på hverandre.

Monsuntid og lyspære i skapet

2010-07-08T22:45:00.000-07:00

Da vi flyttet inn i leiligheten, så vi en fastmontert lyspære i klesskapet. Kjekt med lys i klesskapet, men er det nødvendig, tenkte jeg... vel uvitende om hvilken nytte den kan ha i monsuntiden!!

Sommermånedene i Nepal forbindes med regntid og anbefales ikke for turister. Men hvordan er det egentlig i regntiden? Regner det hele tiden? Er det kun gråvær? Akkurat som nordlys og midnattsol må oppleves for å skjønne hva det virkelig er, slik er det også med regntiden eller monsunen.

En regnfull morgen utenfor huset der vi bor.

Regntiden varer fra medio juni til medio september måned. Det vi har erfart av regntiden til nå, er at det ikke er gråvær, og det regner ikke hele dagen. Det meste av nedbøren kommer på natten og tidlig på morgenen. Om dagen skinner sola og tørker opp, men luftfuktigheten er høy. Dagtemperaturen ligger på rundt 25 grader. (Redigert 14.juli: De 5 siste dagene har det vært tåke og ingen sol, dvs gråvær preger visst regntiden også her...)

I løpet av de 3 månedene med regntid faller det ca. 2500 mm nedbør i det området vi bor. For å sammenlikne med norske forhold regner det tilsammen ca. 3000 mm i løpet av et år i Bergen. For de mange nepalere som driver med jordbruk (80%) er regntiden en velsignelse. Den gir god risavling og mat til vinteren og tørketiden.

Når det regner som verst, tenker jeg på de som bor i mindre solide hus enn vår murhusleilighet. Det kan være små lekkasjer fra taket her også, men da er det bare frem med bøtter eller flytte senga så vi ikke våkner opp i en våt seng!

Tilbake til lyspæra i klesskapet; Jeg hadde ikke trodd det skulle være så høy luftfuktighet også innendørs i regntiden. Papir er fuktige og krøller seg lett. Sukkeret i sukkerskålen har blitt hardt, og verdifulle ting er pakket bort i lufttette tønner. Klær er vanskelige å tørke. Ofte må vasken henges opp inne i gangen for å bli tørr. Selv da blir den ikke skikkelig tørr og en karakteristisk litt sur monsunduft er ikke uvanlig å kjenne av klærne våre!! Men nå har vi skjønt nytteverdien av lyspæra. Lyspæra i klesskapet står nå alltid på med en blikkboks over. Ikke for å gi lys, men for å holde møll borte. En genial oppfinnelse!

Aldri for sent å lære noe nytt..

2010-07-02T00:14:00.000-07:00

Når man nærmer seg 40, tenker kanskje mange at det er for sent å lære seg noe nytt. Men det er aldri for sent! Enten det gjelder språk, sport, musikk eller medisinske ferdigheter. Jeg har vært så heldig å få anledning til å lære meg å ta imot barn på fødestuen. Jeg er enda i nybegynnerfasen, men det er stort å være vitne til nye verdensborgere som ser dagens lys på Tansen Mission Hospital.

Jeg har også fått et lynkurs i ultralyddiagnostikk av gravide. Det er ikke alltid like enkelt selv om jeg hadde noe ultralyderfaring fra lungeavdelingen på Haukeland sykehus. Ultralyd er et meget nyttig redskap i U-lands-sammenheng der man ikke har tilgang til mer avanserte undersøkelser som CT (ComputerTomografi) eller MRI (MagnetResonsImaging).

Noe som heller ikke er så enkelt, er behandlingen av de premature (for tidlig fødte) barna. Ofte har de pusteproblemer, og vi må gjennomføre avansert hjerte- og lungeredning. Heldigvis er det erfarne sykepleiere som hjelper til. Det er til tider ganske skremmende å være seniorlege (overlege) på medisinsk avdeling og være den som skal løse de mest avanserte problemstillinger. Men det finnes hjelp å få nesten uansett. Forleden dag ringte jeg en god venn i Bergen, Norge for å spørre ham om et vanskelig hjertemedisinsk problem. Og denne dagen var mobildekningen intakt. Ganske utrolig! Takk til Håvard!

Over er det bilde av de bøkene jeg bruker mest i hverdagen på sykehuset.

*Tropical Medicine

*Hospital care for children

*Legevakthåndboken

*Norsk legemiddelhåndbok

*Managing complications in pregnancy and childbirth

Gratulerer

2010-06-26T01:53:00.001-07:00

Gratulerer med dagen, Gunnar!

Bildet er fra årets 17-mai feiring i hovedstaden Kathmandu og viser Gunnar slik mange kjenner ham; blid, munter og optimistisk. Familie og venner setter stor pris på deg og ønsker deg alt godt for det siste året før du runder...... 40!

På selve dagen din i dag er du på jobb, men du ble feiret både i går og skal feires i morgen. I går var det fridag og utflukt sammen med 17 voksne og barn fra Tansen-teamet. Turen gikk til nærmeste svømmebasseng, 2 timers kjøretur fra Tansen. Etter å ha blitt kastet i vannet og sunget bursdagssangen, ventet kake og mer bading; En herlig avkjøling i monsunvarmen.

F.v: Martha og Ragnhild (Gunnar sine søstre) og Gunnar.

Vi vil samtidig ønske Gunnars tvillingsøster, Martha, gratulerer med dagen. Håper du får en fin dag i sommervarmen i Norge. Vi gleder oss til neste års felles feiring for tvillingparet fra Mollestadeika!

Fotballfeber

2010-06-22T07:00:00.001-07:00

Fotball er populært over hele verden. Det er lite ressurskrevende og kan spilles nesten overalt. I Nepal er nok cricket enda mer utbredt enn fotball. Fortvil ikke om du ikke vet hva cricket er, men det er altså et ballspill som likner litt på "slå-ball" som vi spilte på barneskolen.
Men nå er det VM i fotball som går av stabelen. Gunnar har tatt initiativ til storskjerm på Tansen gjestehus, et steinkast fra sykehuset. Utvalgte kamper blir vist til stor glede for sykehus-staben og fotballfrelste utlendinger. I går var det en stor reisegruppe sør-koreanere som fikk se at Nord-Korea tapte 7-0 mot Portugal uten at nattesøvnen deres forsvant av den grunn.

Nepal har aldri kvalifisert seg til fotball VM men er likevel populært blant de yngste. Her er det fotballtrening på gang rett utenfor kjøkkenvinduet vårt. Skotøyet som brukes er for det meste sandaler.

Gjestehusverten på Tansen gjestehus, Ganesh, er en svært hyggelig gentleman som har åpnet opp gjestehuset for fotballentusiaster under VM. Det er god stemning i gjestehuset på kveldene når dommeren blåser i gang kampen. Tvi-tvi, måtte det beste laget vinne. Gunnar håper på Argentina eller England, mens Evelyn som er halvt sveitser holder med Sveits!!

Verden tørster

2010-06-19T07:27:00.003-07:00

I flg Aftenpostens magasin Innsikt mangler 880 millioner mennesker i verden rent drikkevann
Vannmangel og mangel på sanitærinstallasjoner rammer først og fremst fattige land. Mangel på vann er menneskets farligste ressursknapphet. Det er vannstress i verden som noen kunne finne på å krige for. Men det finnes lyspunkter. I flg FN har 1,6 milliarder flere mennesker fått tilgang til rent vann siden 1990. Likevel regner man med at 4 millioner mennesker dør hvert år av sykdommer forbundet med urent drikkevann.

Det er også vannmangel i Nepal, spesielt i tidsrommet mars-juni. Når regntiden kommer i juni-juli, er det en stor velsignelse for landet. Sykehuset har store vanntanker på taket som samler opp vann i regntiden. For befolkningen flest er det et daglig strev å få tak i rent vann. På bildene over vises vannkøen ved et av vannpunktene i Tansen. Vi er knyttet til sykehusets vannrør, og dette året har det heldigvis vært tilgang til vann hele tiden. Vi drikker ikke vannet direkte fra springen men filtrerer gjennom spesielt filter og stråling som tar bort parasitter og andre mikrober.

Selv om vi har hatt nok tilgang til vann, er vi bevisste på å spare så mye som mulig. Dette er badet vårt. Vann fra vaskeservanten og fra dusjen brukes til å skylle ned toalettet. For oss som kommer fra vannrike Norge (især etter å ha bodd i Bergen), er det en ganske annerledes "vannverden" vi lever i her i Nepal.

Norske leger i Nepal

2010-06-05T13:26:00.001-07:00

Vi var hele 3 norske leger som jobbet i Nepal i året 2009-2010. Fra venstre er det meg selv, lege ved medisinsk avdeling Tansen Mission Hospital. I midten Tone Rusken som har jobbet som kirurg ved Tansen siden august 2009 men i disse dager er hun tilbake i Norge for å jobbe videre som overlege på Førde sentralsjukehus. I tillegg til faglig høyt nivå på hennes arbeid, har hun vært en strålende "tante" Tone for barna våre. Vi vil savne henne! Vi benytter anledningen til å takke for et fantastisk år sammen i Tansen og ønsker lykke til med videre liv og tjeneste i Norge.
Til høyre på bildet er den mest erfarne av oss alle 3; Dr Erik Bøhler. Ja, han er en virkelig doktor siden han har tatt doktorgraden eller PhD som det nå kalles. Han er utdannet barnelege, men det er slett ikke bare pediatriske problemstillinger han behandler ved det lille sykehuset helt øst i Nepal, Okhaldunga Mission Hospital. Her er det alt fra keisersnitt, mageoperasjoner, bruddbehandling og alvorlige trafikk-ulykker. Man lærer seg å bli allsidig lege ved å jobbe i U-land.Det er flott med flere norske kolleger i Nepal. Sammen kan vi lære av hverandre. I tillegg til oss langtids-legene er det stadig vekk korttids-leger som kommer til Tansen, spesielt kirurger fra Sverige, men også noen fra Norge. De bruker å være 4-6 uker ved Tansen og yter et stort bidrag inn i arbeidet ved sykehuset.

Som norsk lege i Nepal får vi se tilstander som vi bare har lest om i lærebøkene. Klarer du å se hva som feiler pasienten på bildet over? Han kom fra India for å få behandling ved Tansen Mission Hospital. Om du ikke umiddelbart ser hva det dreier seg om, er det helt forståelig.

Det dreier seg faktisk om spedalskhet eller lepra som det heter på medisinspråket. I flere engelsk-talende land bruker man å benevne lepra som Hansen`s disease etter dets oppdager Armauer Hansen fra Bergen, Norge!.

Tansen Mission Hospital har egen lepra-klinikk som behandler og følger opp pasientene. Behandlingen kan i noen tilfeller vare opptil to år!

Her er også en pasient med en spesiell tilstand. Er det noen som klarer å stille diagnosen?

Vel, jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hva det dreier seg om. Men denne 80-årige mannlige pasienten hadde hatt denne tumor i flere ti-år. Vi gjorde ikke noen flere undersøkelser.

Gode tips mottaes med takk!

Som dere skjønner er det meget interessant å være norsk lege i Nepal. Jeg husker enda tilbake til avgangsforelesningen på medisinstudiet i Bergen i 1998. Da var det en av de erfarne overlegene ved Haukeland som anbefalte alle norske leger å jobbe minst et år i et U-land. Det ville gi rikere perspektiv på legegjerningen og åpne øynene opp for at verden er større enn Norge.

Så sant , så sant. Det skriver jeg gjerne under på!

To kjære hjem

2010-06-02T12:21:00.001-07:00

Til tross for at det var en trist grunn for at vi måtte reise til Norge, har gleden over gjensyn med familien vært stor. Her presenteres storfamilien som er en del av våre gode røtter i Norge. Over ser dere familien til Gunnar. Gunnar har to søstre med familie. Det nyeste skuddet på stammen, Kristian 5 mnd. fikk vi hilse på for første gang få dager før begravelsen. Et stort øyeblikk for oss som kun har sett ham på skype. Farmor (Gunnars mor) har nå 7 barnebarn å holde styr på. Markus og Marie setter stor pris på å leke med sine søskenbarn på Mollestad. Skogstur med farmor er også en av favorittaktivitetene mens vi er i Norge.

På Kolbotn bor foreldrene til Evelyn. I helgen var vi alle samlet. Evelyns søster, ektefelle og deres førstefødte datter bor i Stavanger. Helene ble født etter vi drog til Nepal og derfor var det med stor forventning vi så fram til å ta henne i øyensyn. Hun ble født 2 måneder før termin, men nå er hun en frisk og aktiv baby. Bestemor er engasjert med barnebarna på fulltid når vi nå alle er samlet hos foreldrene til Evelyn. Når barnebarna bor enten i Stavanger eller i Nepal, må man nyte hvert minutt sammen!

Foto: Anita Fjellheim

Overgangen fra Nepal til Norge har gått greit. Det omvendte kultursjokket har vært større andre ganger vi har beveget oss mellom to ulike kulturer. Men barna fikk seg et mindre sjokk da de observerte at man kan pusse tennene i vannet fra springen! Ellers gleder de seg stort over å kunne spise iskrem! Vi voksne gleder oss over et land med orden og struktur; både i trafikken og i butikkhyllene!! Og vi nyter norsk natur og lange lyse kvelder. Har du kjent på lukten av vår i skogen? Selv hadde jeg glemt både dette og hvor lysende grønn nyutsprungen blåbærlyng er på denne tiden. Vi kjenner at vi får ladet batteriene i hjemlandet. Samtidig skal det bli godt å komme hjem igjen når vi setter oss på flyet tilbake til Nepal om vel en uke (fredag 11. juni). Nå har vi to hjem, et i Norge og et i Nepal.

Verdig avskjed

2010-05-23T11:45:00.000-07:00

Gunnars pappa ble stedt til hvile i sin barndoms kirke, Birkenes kirke. Her var han både døpt og konfirmert. Her er også våre barn Markus og Marie døpt. Det ble en verdig avskjed med fullsatt kirke og minnesamvær på Bedehuset etterpå. Solen skinte fra klar himmel, bjørkelauvet var i full blomstring og løvetannen smilte sitt gule brede smil fra jordene.

Vi er evig takknemlig for å reise til Norge for å ta avskjed og være sammen som storfamilie. Det har betydd mye når avstanden ellers er stor. I denne sørgetiden er vi blitt omsluttet av familie og venner. Vi takker for blomsterhilsner, vakre minneord i kirke og bedehus, telefonsamtaler, gode håndtrykk, e-post hilsner og nydelige minneord i lokalavisa skrevet av tidligere ordfører i Birkenes.

Pappa var en trofast kirkegjenger hele sitt liv. 6 dager jobbet han på gården, og den syvende dagen gikk han til kirke. Som bibelsk troende er ikke døden en fiende, men en inngangsport til det nye livet som berettes om i Bibelen. Derfor lever vi i håpet og troen om at vi en gang skal møtes igjen; "på den nye himmel og den nye jord...."

Pappa var en lyriker og likte også å deklamere andres dikt. Det vakreste diktet han skrev handlet om Birkenes kirke og ble utgitt i jubileumsboka til kirken i 2008 (150 års-jubileum):

"Der elva gjør en bøy, står det ei kjerke rank og høy,

den kan vi kalle vår, i bygda sterk den står.

Og der ved elvas sving begynner og slutter livets ring.

Og nå som i alle år

som fyrtårn for livet den står." (Roald Mollestad, 2008)

Gunnars pappa er død

2010-05-11T07:49:00.000-07:00

Far til Gunnar døde søndag 9.mai av akutt myelogen leukemi (blodkreft), 71 år gammel. Han hadde i noen år hatt en beinmargssykdom, men denne var i en stabil tilstand, og vi hadde ikke regnet med at han skulle forlate livet så fort. Han var aktiv med traktor-kjøring og snø-brøyting inntil det siste og var aktivt med i arbeidet på gården på Mollestad som nå drives av Gunnars tvillingsøster Martha og hennes mann Thomas.
Det er uendelig trist å miste en så god pappa, men midt i sorgen er det gode minner som dukker frem. Jeg har sett gjennom gamle bilder og funnet frem til noen blinkskudd av pappa. Det første bildet viser en stolt pappa og mamma ved avslutningen av medisinstudiet i Bergen i 1998. Pappa hadde nok tenkt at jeg skulle bli bonde men så ble jeg lege i stedet. Gjennom århundrer har mine forfedre vært gårdbrukere, og man regner med at slekten har bodd ved Mollestadeika i over 500 år. Selv om jeg aldri ble bonde på Mollestad, er røttene mine solid plantet i denne idylliske Sørlandsgrenda.

Markus ble født i 2005 og var det tredje barnebarnet til pappa og første sønnesønn. Det er to stolte fedre som nyter en sommerdag ved sjøen på bildet over.

Pappa var hjemmekjær og likte seg aller best på Mollestad. Her var han født. Her gikk han på folkeskolen. Her overtok han gården i en alder av 31 år da min farfar døde. Her drev han gården med perfeksjonisme og glød. Det skulle se ordentlig ut. Ikke noe ugress skulle stikke ut i veikanten. Ikke noe snø skulle ligge lenge før pappa kom kjørende med traktoren for å brøyte denne bort. Og det var ikke mange dagene han skulle vært borte før hjemlengselen til hans kjære Mollestad meldte seg for fullt.

Akkurat som meg var han veldig stolt av Mollestadeika og holdt alleèn til eika konstant nyklippet.

Pappa var kjent i bygda for å være en god taler, en stor humorist, og han deltok i flere 17.-mai kortesjer. Han hadde alltid en god historie på lur og ofte en treffende replikk. På bildet over ser vi hans lure glimt i øyet etter å ha servert en av de gode historiene.

Pappa var en raus farfar og morfar. Han hadde nok større egenskaper til å dele ut sjokolade til barnebarna enn å skifte bleie eller å være barnepasser. Barnebarna hadde selvsagt ikke noe imot sjokolade, og stor stas var det å sitte på fanget og vente forventningsfullt på det som skulle komme. Pappa var heldig og fikk oppleve å se 7 barnebarn bli født!

På bildet under er mine svigerforeldre , Viggo og Margrit, sammen med mamma og pappa.

Det er vanskelig å være langt borte når en av de nærmeste dør. Heldigvis er det bedre kommunikasjonsmuligheter nå enn tidligere, både telefonisk og luftfart. Vi reiser hjem om noen dager og blir i Norge i 3 uker. Returreise fredag 11.juni til Nepal.

Det skal bli godt å være sammen med den nærmeste familien og dele gode minner om pappa.
Han var en "bauta" på Mollestad, en omsorgsfull far, humorist, viljesterk og hadde gode egenskaper som jeg vil forsøke å bringe videre. Han hadde en klokkeklar kristen tro, og vi lever i håpet om at vi engang skal sees igjen; uten sykdom og uten smerte...

Vafler, waffle og quiz

2010-05-06T23:15:00.001-07:00

Forleden kveld inviterte vi til "waffle and quiz" hjemme hos oss. Planen er å arrangere "waffle and quiz" en gang i måneden for assistent- og turnuslegene ved sykehuset for å bli bedre kjent og å knytte vennskap. På engelsk betyr "to waffle" å snakke om tull og tøys. Og er det ikke det vi bruker å gjøre når vi spiser vafler; å snakke om alt og ingenting.... Det ble en artig kveld med mye humor og latter, og for mange var dette første smaken av vafler og brunost.

Her er vaffel-gjengen samlet etter at vinneren av quizen er kåret og vaflene er fortært. Fruen i huset styrte vaffeljernet med stø hånd mens husbonden geleidet gjennom egen komponert kreativ quiz.

Det merkelige antrekket på hodet mitt er en hodelykt som brukes under den daglige strømstansen. Blant spørsmålene på quizen var eks: "Hvem vil vinne VM i fotball denne sommeren?" Svar: Det beste laget. "Hvilken farge hadde Napoleons hvite hest?" Svar: Hvit. I tillegg var det både fysiske oppgaver og diktdeklamasjon av Shakespear.

Hverdag i Nepal

2010-04-30T05:43:00.000-07:00

Dagens karikaturtegning av de tre mest sentrale politikerne 29 dager før grunnloven skal være ferdig skrevet!

Den politiske situasjonen i Nepal er ustabil. Hva vil skje om partiene ikke blir enige om en ny grunnlov? Vil maoistene ty til maktmisbruk og lovlydiget igjen?? Fremtiden for Nepal er usikker. Politikerne beskyldes for å sove og for å tenke mer på egen vinning enn å bygge opp landet. I morgen er det nye demonstrasjoner, stengte veier og stengte butikker over hele landet. Vanligvis pleier disse blokadene å vare en dag, nå vet ingen hvor lenge denne blokaden vil vare, en dag, en uke eller lengre. Vi er bedt om å hande inn proviant for en uke. Hadde vi i Norge fått beskjed om at alle butikkene ville være stengt i en uke eller lengre, ser jeg for meg køene og hamstring utenfor Rema 1000 eller Meny! Nepalere ser ut til å ta en dag av gangen. De er dessverre blitt vant til denne type hverdag gjennom flere år med ustabil politisk situasjon. Til dere som ber; be gjerne for fred og stabilitet for Nepal.
Ellers skjedde det noe høyst uvanlig i går, det regnet!! Gledesutsagn som "Raining, raining, going outside, going outside," hørte jeg barna rope til barnevakten. Da var det bare å finne frem støvler og regntøy. Etter flere måneder uten regntøy var dette tydelig et etterlengtet klesplagg. Barna frydet seg. Nye ord ble også lært. "Mamma, hva heter paraply på engelsk?" Selv om vi var snare med å komme oss ut var gleden kortvarig; kun en lokal og kort regnskur. Skuffelsen kunne tydelig sees i Maries ansikt. Leppa gikk nedover, og hun rakk såvidt å uttrykke seg med tårevåte øyne med gråtkvalt stemme: "Det sluttet å regne!" Hverdagen i Nepal kan av og til være tøff for de minste også.....

Marie og "søta bror" John = 6 år

2010-04-26T22:56:00.001-07:00

Endelig ble det barneselskap for Marie! John fra Sverige fylte 3 år sist uke og da ble det felles hageselskap for 3-åringene. Tenk å ha et marsbarn og kunne feire dagen ute i hagen og kunne gå i sommerkjole! En spesiell opplevelse for oss nordboere. Gjestene kom fra Sør Korea, England, Nepal, Sverige og Norge! En flott internasjonal gjeng.

Små og store koste seg med pølser, kake, gele, lek, sang og fiskedam. Det siste var like spennende for mor selvom det var hun som hadde laget posene med godteri i (eller snop som vi fortsatt sier etter påvirkning fra tiden i Bergen by! )

Mens vi nordmenn introduserte gele som viktig del av et barneselskap, lærte våre svenske venner oss en ny lek som ligner på "Ta den ring og la den vandre". Den passet utmerket når barn med morsmål som nepali, engelsk, sør koreansk, norsk og svensk var samlet til felles lek. Det ble mye latter og gode smil. John sin pappa til høyre på bildet over.

Og her er resten av familien til John: Søstrene Moa og Ida, mamma Pernilla og pappa Otto. De kommer fra Karlstad i Sverige og har bodd 2 år i Tansen. Jentene går på den internasjonale skolen der Markus starter til høsten. Foreldrene har sin tjeneste på Tansen Mission Hospital. Pernilla er barnesykepleier og Otto er sivilingeniør. De er den eneste familien fra Skandinavia utenom oss ved Tansen Mission Hospital. Vi setter stor pris på den flotte familien og gleder oss over at de skal bo her i 2 år til.

Foreldre søkes.....

2010-04-21T00:56:00.000-07:00

Det er noen helt spesielle hendelser på Tansen Mission Hospital som gjør stort inntrykk på oss.... Denne lille prinsessen ble forleden født på sykehuset; en nydelig frisk liten jente, en av 2000 barn som årlig fødes på sykehuset. Men historien om denne jenta er dessverre annerledes.........

Mor var innlagt på fødeavdelingen i nærmere 3 uker på grunn av truende placenta løsning (morkake-løsning) og ble forløst med keisersnitt i svangerskapets 35.uke grunnet forverring av tilstanden. Keisersnittet og dagen derpå forløp normalt, og alt så helt normalt ut........Bortsett fra at mor forlot sykehuset uten å ta med seg sin førstefødte datter! Mor var ugift og bare 14 år!

I Nepal er det nærmest en umulighet at barn fødes utenom ekteskapet. Familien vil ikke få giftet bort en datter som har født et barn uten å være gift. Og om ikke datteren blir giftet bort, vil hun være til stor økonomisk belastning for familien.

Det skjer regelmessig, men heldigvis ikke ofte, at nyfødte barn blir forlatt på fødeavdelingen. Det finnes mange årsaker til at mor forlater barnet sitt, og ingen kan vel forestille seg den indre smerten som mor går gjennom ved å ta et slikt valg.

Forleden dag var Marie (vår datter) innom sykehuset for å ta babyen i øyensyn. Marie fikk holde den lille jenta i sine armer og gi henne en klem. Det var et stort øyeblikk.

Den lille jenta har nå bodd på fødeavdelingen i 3 uker. Hun får god omsorg av jordmødrene og pleiepersonellet på avdelingen. Hun spiser bra og sover på natten. Men hun trenger et hjem, en familie, godhet og omsorg......

Tansen Mission Hospital har heldigvis en rutinert sosialavdeling med dedikerte medarbeidere som gir omsorg og veiledning til mødrene i slike situasjoner. Og om mor likevel bestemmer seg for å forlate barnet på sykehuset, gir sosialavdelingen oppfølging til barnet med tanke på fremtiden, enten det gjelder adopsjon eller barnehjem.

Det er nå gått over tre uker, og mor har ikke kommet tilbake. Mon tro om den lille prinsessen noen gang får vite at mor forlot henne ved fødselen..... Vil hun få nye foreldre......Hvordan vil livet hennes bli......Og vil mor noensinne glemme sin førstefødte datter......

Nytt skoleår - høye forventninger

2010-04-18T06:32:00.000-07:00

I dag starter et nytt skoleår i Nepal. De som passerte eksamen rett før påske kan rykke et klassetrinn opp. Dette gjelder både for barne -og ungdomsskolen. Et nytt skoleår er ofte forbundet med glede og forventninger. Utenfor kjøkkenvinduet så jeg (Evelyn) i morges en gutt som ble fotografert i sin nyvaskede og nystrøkne skoleuniform. En tydelig stolt mor sto ved siden av ham. En spesiell dag! Akkurat slik 1.skoledag er for mange -også i Norge. Men det er også mangt som er forskjellig fra skolehverdagen i Norge og Nepal.

I Nepal er barna foreldrenes fremtid og "livsforsikring." Foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner er ofte høye. Det fokuseres på prestasjoner og gode karakterer allerede på barneskolen. De som har gode memorerings- og puggeevner får best uttelling.

Mange foreldre velger også yrkesutdannelse for sine barn. En av turnuslegene på Tansen Mission Hospital drømte som ungdom om en annen utdannelse enn det foreldrene ønsket. Foreldrene ville at han skulle bli lege. Og han ble lege slik foreldrene bestemte. Å høre ham fortelle gjorde inntrykk på meg. Tenk å ikke kunne følge sine egne interesser og drømmer. Tenk om noen andre skulle bestemme din utdannelse! Vi påvirkes nok også av våre foreldre i valg av yrkesretning. Men i selve valget av yrke er det vi som bestemmer og ikke foreldrene.

Penger er en annen viktig faktor i forhold til utdanning. Tenk om du ikke kunne ta en utdannelse fordi foreldrene dine ikke hadde økonomi til det! Her er det ingen "Statens lånekasse for utdanning" eller stipendordninger. Det er kanskje ikke så rart at noen foreldre har høye forventninger til sine barn når de investerer store deler av inntekten sin i skolegang og utdannelse. Men å leve opp til foreldrenes forventninger, må være en tung byrde å bære for mange barn og unge.

I en av Nepals engelskspråkelige aviser kom jeg over dette tankevekkende diktet. Det handler om en jentes smerte i forhold til høye forventninger.

Pain

"I don`t know what`s the problem with me.

I work hard and study all the time.

But even though my parents are not satisfied.

Every time I get low marks, they scold me by comparing with others.

But, if I get good marks they say you can do better.

They are not content with me in my whole life.

Please let my parents understand my brain has not got the capacity

to bring good marks and make your life happy.

But just remember one thing mom and dad.

I am trying my best and working hard a lot.

That someday you may say I am proud of you, my daughter."

Elev 8.klasse, Kathmandu, Nepal.

Godt nyttår!!!

2010-04-13T03:50:00.000-07:00

I dag er det nyttårsaften i Nepal! Nepal har egen kalender og årstall, Bikram Sambit. I morgen starter år 2067. Det er ikke vanlig å feire nyttårsaften, men 1.nyttårsdag er offentlig fridag og tid for utflukt med venner og familie.

Våren er kommet! Utsikt fra verandaen og kjøkkenvinduet. Til hø.:Starten på de over 500 trappene opp mot utsiktsplatået og furuskogen bak huset vårt.

Vi går nå inn i år 2067. Nepalitid er + 3 timer og 45 min sml med norsk tid (ingen sommertid i Nepal). Dagene blir lengre, og det er vår. Lenge har jeg lurt på hvilke spesielle vårtegn som finnes her. Temperaturmessig er det ingen vår i luften; dagtemp er + 26-28 og minner mer om høysommer. Hestehoven vokser ikke på disse breddegrader og ingen krokus er observert. Vi er midt i tørketiden. Gresset rundt oss er tørt og brunt. Men for ikke mange dagene siden oppdaget jeg nye, friske, lysegrønne blad på et tre like utenfor leiligheten vår (se bildet ovenfor). Etterhvert har jeg sett at det er mange trær som i disse dager får nye skudd. Det er helt utrolig, nå midt i tørketiden!

Samtidig som våren er kommet, skal vi ikke gå mange meter før sommertegn slår mot oss igjen! Blomstring av sommerblomstene boganvilla og oleander er et nydelig syn. Til og med rosene har sin høysesong nå. På den andre siden av huset får vi en fornemmelse av høst! Noen trær feller i disse dager bladene.....

Vi som er oppvokst i Norge med tydelige skifter mellom årstidene opplever nå en herlig blanding av flere årstider på en og samme tid. Naturen overrasker oss stadig.

Årets siste familiebilde, på markedet i Tansen.

Tapai-lai nåja bårsa-kå sub-kam-na tsjå = Godt nyttår!

2000 fødsler årlig

2010-04-07T07:22:00.000-07:00

Her er en av de nye verdensborgerne som nettopp er blitt født på fødeavdelingen ved Tansen Mission Hospital. Det går unna på løpende bånd, og mor skrives stort sett ut dagen etter fødselen. Far er aldri med på selve fødselen og ganske sjelden tilstede på sykehuset. De vordende mødrene har enten med seg en eldre søster eller sin egen mor som psykologisk støtte før, under og etter fødselen. For de spesielt interesserte kan det nevnes at mor legges inn til fødselsinduksjon om det ikke har skjedd fødsel før uke 41 i svangerskapet. Det fødes 5-6 barn daglig, de fleste er vanlige ukompliserte fødsler.

Men noen ganger går ikke fødselen som forventet. Da er vakum-forløsning en god løsning. Fødselstang brukes nærmest ikke i det hele tatt. Jordmødrene er meget dyktige, men om det er behov for bruk av vakum, tilkalles legene. Og i dag var det jeg som ble tilkalt og gjorde min første vakum-forløsning, godt bejublet og heiet på av ivrige sykepleier-studenter og erfarne jordmødre. Heldigvis hadde jeg vært assistent et par ganger før slik at jeg visste hvordan sugekoppen festes på barnets hode og hvor hardt man skal trekke i vakum-koppen.

Det ble en prins på min vakum-forløsning i dag, og kanskje jeg skal foreslå at han får navnet Gunnar! Det har faktisk skjedd noen ganger på visitt-runden at mor spør meg om jeg har noen gode forslag.....

Om jeg ikke hadde vært en mann, tror jeg faktisk jeg ville like å jobbe som gynekolog/fødselslege!

God påske

2010-04-01T07:20:00.000-07:00

De gule påskeliljene er byttet ut med røde amaryllis denne påsken! Blomsten, som vi best kjenner som potteplante til jul, vokser vilt rundt oss i måneden april! Vi har fått vår nye påskeblomst! Heretter vil synet av denne vakre blomsten minne oss om påske i Tansen!

Palmehelgen var vi samlet til konferanse i Pokhara for Tibetmisjonens- og Normisjons utsendinger i Nepal. Vi hadde storflott besøk av Kari og Ole-Magnus Olafsrud fra Navigatørene Norge som snakket om temaet "medvandring." I tillegg til Bibel, sang og bønn var det god tid til skøy og humor. På bildet over tester guttene bicepsene sine.

Et av høydepunktene for meg (Gunnar) var å få besøke Green Pasteur Hospital i Pokhara. Her fikk jeg se lepra-bakterien gjennom mikroskopet for første gang. Det er ikke mange norske leger som har sett denne mikroben "live."

Konferansen samlet nærmere 20 mennesker til samtale, leik, Bibel og bønn. Det er et variert arbeide som drives i regi av Tibet- og Normisjon i Nepal; undervisning førskolelærere, helsearbeid, sjelesorg-utdanning, vannkraftarbeid, undervisning Universitet, forebygging mot kvinners prostitusjon..... Vi er stolte over å være en del av et så mangfoldig og evnerikt fellesskap.

Fra Tansen ønsker vi alle leserne av bloggen en god påske med god tid til familiehygge og refleksjon over påskens budskap.

Marie 3 år på fredag

2010-03-24T00:57:00.000-07:00

Fredag den 26.mars fyller vår kjære Marie 3 år!

Torsdag samles Tibet-og Normisjonens utsendinger i Nepal til en 3-dagers konferanse/retreat. Bursdagen vil derfor bli feiret i Pokhara, byen som ligger 4 timers jeeptur fra Tansen. Maries største bursdagsønske er å bade i basseng ute! Dagtemperaturen er nå blitt +28 grader. I Tansen er det ingen bademuligheter så vi vil nok prioritere et bad i et av bassengene i løpet av helgen. Fra Norge kommer Olafsrud til konferansen. Kari og Ole-Magnus kjenner vi godt fra tiden i Navigatørene. De har også vært gode støttespillere og medvandrere i forberedelsen mot utreise til Nepal. Vi gleder oss til å treffe dem igjen.

Vi legger ved noen ferske bilder av bursdagsbarnet. Rett bak huset vårt er det en flott skog. Det minner oss om en norsk furuskog med fine stier og gode turopplevelser (Vi voksne får også assosiasjoner og litt lengsel etter orienteringsløp når vi ferdes i skogen......). Barna elsker å gå på tur, løpe på stiene, klatre på steiner og spise matpakken i skogen.

GRATULERER MED DAGEN MARIE!

Med ditt lyse hår og gode smil sjarmerer du mange på din vei i Nepal. Vi setter stor pris på den flotte jenta som du er. Glad i deg. Ha en fin bursdag!

Spedalskhet = Hansen`s disease

2010-03-14T08:24:00.000-07:00

Armauer Hansen er en av de mest kjente nordmenn i verden. Han var den første som bekreftet at spedalskhet var en smittsom sykdom ved at han oppdaget denne bakterien gjennom mikroskopet i 1873. På den tiden trodde man at spedalskhet (eller lepra) var en arvelig sykdom. Armauer Hansen skrev seg inn i de medisinske historiebøkene ved sin oppdagelse, og sykdommen kalles også Hansen`s disease. Norge og Island hadde den høyeste forekomsten av spedalskhet i Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Mens sykdommen var på tilbakemarsj i resten av Europa, opplevde Norge det motsatte. Spesielt vestlandet var sterkt rammet. Derfor ble det i Bergen opprettet et forskningssenter i forbindelse til St Jørgens hospital der Armauer Hansen jobbet. St Jørgens hospital er i dag et meget severdig museum i Bergen som forteller historien om Armauer Hansen og spedalskhet i Norge. Den siste pasient med spedalskhet i Norge døde i 1950-årene.

Spedalskhet har vært kjent helt tilbake til 3500 år før Kristus og er bl a beskrevet i gamle indiske skrifter. I Bibelen er det spesielt skrevet om spedalskhet og hvordan forholde seg til de spedalske i 3.Mosebok. Mens sykdommen døde ut i Europa og Nord-Amerika, er den fortsatt tilstede i Afrika og Asia. Man regner med over to hundre tusen nye sykdomstilfeller hvert år på verdensbasis, godt over halvparten i India. Andre hardt rammede land er Kina, Burma, Indonesia, Brasil, Nigeria, Madagaskar og Nepal.

Jeg fikk se min aller første pasient med spedalskhet for få dager siden på poliklinikken for tuberkulose og spedalskhet ved Tansen Mission Hospital. Over vises lab rapporten som bekrefter diagnosen med funn av bakterier fra plasmaprøve (type blodprøve) fra albue, ørevinge og kneskjell. Dette var en eldre dame fra India med spesielt hudutslett og nervelammelser. Heldigvis finnes god gratis behandling, men mange får likevel kroniske lammelser på hender og føtter som leder til kroniske sår, blindhet, knuter i huden eller ansiktdeformiteter.

Glimt fra bylivet i Tansen

2010-03-07T23:23:00.000-08:00

Tansen sentrum er sjarmerende med sine smale bratte gater. Fargerike hus ligger tett i tett. Det er nesten ingen biler. Gågaten har små boder på begge sider av gaten. De færreste butikkene kan du gå inn i. Kjøpesenter er et fremmedord. Butikker som Rema 1000 i Norge eller Migros i Sveits, der alle matvarer og husholdningsting er i en og samme butikk, er også ukjent. Her er det en bod for krydder, en for frukt og grønnsaker, en for lyspærer, en for kjøtt, tørket fisk (!) og en for såpe og shampo. En handlrunde kan derfor ta tid når turen må gå innom flere butikker, istedenfor langs ulike hyller i et supermarked.

Utsikt mot Tansen sentrum. Sentrum ligger ca 20 min gåtur på gruslagte veier fra Tansen Mission Hospital. Turen er en opplevelse i seg selv. Det er som å vandre langs Fjellveien i Bergen. Utsikten over dal, fjell og åser er fantastisk. Det bor ca 40 000 innbyggere i Tansen.

Jeg er glad jeg slipper å tenke på kjøp av nye BH-er!

Her er utvalget litt tilfeldig og prøverom finnes ikke...

Første gang jeg var i sentrum lurte jeg på hvordan vi skulle "overleve" her. I mylderet av ulike boder med mye og ingenting i, skjønte jeg ikke helt hvor og hvordan jeg skulle gjøre de vanlige innkjøpene til hus og hjem. Nå har jeg begynt å orientere meg og stadig blir jeg imponert over vareutvalget, bare jeg leter litt ekstra! Jeg har etterhvert fått mine spesielboder og da er det alltid kjekt å treffe de samme butikkselgerne igjen. De er alltid like blide og imøtekommende. Mulighetene for å praktisere nepali er også gode når alt må spørres etter over disken. En handletur kan rett og slett være eksotisk og lærerikt, da den er ganske annerledes enn det vi er vant til!

Kiran er en mann som har speialisert seg på utlendingers behov. Han har en butikk som vi kan gå inn i og som har handlekurver! Det er ikke en stor runde vi kan ta med handlekurven, men veldig kjekt å av og til plukke varer fra hyllene selv. Størrelsen og utvalget i butikken ser dere på bildet da svigermor for et par uker siden handlet der. Er det noe han ikke har så bestiller han det gjerne. Etter at vi flyttet hit er leverpostei blitt butikkens nyeste vare!

Ellers holder vi oss til sesongens vareutvalg når det gjelder frukt og grønnsaker. Slik er Tansen. Byen satser på lokale produkter. Det gjør at det deler av året ikke er tilgang på f.eks gulrøtter. Men nå er frukt og grønnsautvalget stort og fristende fra de mange små bodene langs gågata.

Bendelorm på hjernen!

2010-03-02T05:57:00.000-08:00

Så var min første helgevakt på Tansen Mission Hospital over, og jeg skal si at jeg fikk bryne meg på hele det indremedisinske spekter av diagnoser. Helgevakten inkluderer visittrunde på hele medisinsk-, barne- og fødeavdelingen. Det kan dreie seg om 80 pasienter, men heldigvis er det også en erfaren nepali assistentlege og en turnuslege med. For å vise bredden på pasientene, tok jeg noen bilder av forskjellige pasienters problemstillinger: Bildet over viser data-røntgenbilde (CT Caput) av hjernen på en 15 år gammel jente som kom inn med epilepsi-symptomer. (CT kan ikke gjøres på Tansen Mission Hospital men finnes på et mindre sykehus noen kilometer borte og kan bestilles for en dyr penge som pasientene må betale selv). Jeg forventer ikke at noen skal se hvilken sykdom det dreier seg om, men bildet gir mistanke om bendelorm på hjernen! (Neurocysticercosis) Denne pasienten kom til sykehuset med førstegangs debut av epileptiske kramper. I Afrika og i store deler av Asia er bendelorm på hjernen en vanlig årsak til epilepsi symptomer. Det finnes heldigvis god behandling, og hun er nå reist fra sykehuset i god form.

Det strømmer på med pasienter hver dag, også i helgene, og sengeavdelingene er stort sett fylt opp. På den videre visittrunde på sykehuset var vi innom eksempelvis; gulsot hos nyfødt og lysbehandling, truncus arteriosus (malformasjon av hjertets blodårer), nyrebekkenbetennelse, øyebetennelse/hjernehinnebetennelse hos nyfødt, svangerskapsforgiftning, stivkrampe, HIV, tyfoidfeber, hjerneslag, KOLS, lungebetennelse, angina....

Bildet over er en nydelig 5 år gammel jente som plutselig ble lammet fra livet og ned og har nå vært en uke på barneavdelingen. Før lammelsen inntrådte hadde hun hatt litt smerter i magen men ellers vært i god form. Så plutselig mistet hun førligheten i begge beina men har kontroll over urin og avføringen. Hun har ingen feber og er ellers i god form. Hun har vært sykehusets vanskelige faglige nøtt å knekke. Vi har sendt avgårde spinalvæske (undersøkelse av ryggmargsvæske) til laboratorie i India. Kan det være en sjelden muskelsykdom hun har? Eller kan det være tuberkulose i spinalkanalen? Polio? Det er heldigvis for øyeblikket 3 barneleger ved sykehuset som tar seg av utredningen av henne.

Denne lille prinsen er sykehusets aller minste pasient for tiden. Ved fødselen var han bare 890 gram. Moren fikk akutt svangerskapsforgiftning i uke 30 og var kritisk syk. Gutten måtte forløses med keisersnitt. Nå tilbringer han dagene i en av kuvøsene på barneavdelingen og får regelmessig mat gjennom nesesonde. Han er så svak og så utsatt for infeksjoner at det må et Guds under til om han skal klare seg.

Vakten forløp ellers heldigvis uten kompliserte fødsler. Jeg gruer meg til jeg blir tilkalt til en vanskelig fødsel. Heldigvis har sykehuset alltid egne kirurgiske leger på vakt som kan gjøre keisersnitt og som er en nødløsning under de fleste forhold.

Stivkrampe/tetanus og vaksinering

2010-02-27T02:44:00.000-08:00

Stivkrampe eller tetanus forbinder vi gjerne med en sprøyte som barn får på helsestasjonen og barneskolen. Sykdommen kjenner heldigvis få av oss til. I Norge er det 0-2 meldte tilfeller årlig. Stivkrampe gir bl.a smertefulle spasmer (kramper) i hele kroppen og selv med optimal sykehusbehandling er dødeligheten høy *. På Tansen sykehus har vi fått se sykdommen herje i en liten barnekropp på 12 år.

En dag fikk jeg (Evelyn) være med en svensk misjonærkollega og sykepleier på morgenstellet av den syke gutten. Det som møtte meg da jeg kom inn på rommet, var en gutt som lå stiv i sengen. De smertefulle krampene kom og gikk, feber og infeksjon skapte store svetteperler i pannen og ansiktet. Krampene hadde gått ut over respirasjonen hans, så han var koplet til sykehusets eneste pustemaskin. Det ble sagt at gutten hadde fått et sår på foten. Tetanusbakterien, som finnes i øvre del av jordsmonnet eller i avføring fra dyr, var så kommet inn i såret. Trolig var han ikke vaksinert eller ikke fått alle dosene som trengs for å bli immun mot sykdommen. Gutten har kjempet for livet i over 4 uker nå. Men i går ble han flyttet over fra sykehusets intensivavdeling til vanlig medisinsk sengepost. Og han blir stadig bedre, puster nå uten hjelp og trenger bare litt ekstra oksygen. Gunnar gikk visitt på barneavd i dag og traff ham sittende i senga med en sjokolade i hånden. Han har fått all den intensivbehandlingen som sykehuset kan gi, og det er mange både på og utenfor sykehuset som ber for han.

Denne sykdommen har gjort inntrykk på meg. Barnevaksinasjonsprogrammet er frivillig i Norge, men som helsesøster anbefaler vi vaksinasjon av alle barn. Kunnskap og informasjon om sykdommene og vaksinene er viktig i møte med foreldrene på helsestasjonen. Fra helsesøsterpraksisen min hjemme i Norge hadde sykdommen stivkrampe ikke noe annet innhold enn det som sto beskrevet i bl.a vaksinasjonsboken. Etter møtet med den svært syke gutten, har sykdommen fått et ansikt. Stivkrampe har fått et nytt innhold som jeg vil ta med meg videre.

* Kilde: Vaksinasjonsboka. Folkehelseinstituttet.
Foto: Mariann Aspnes

En ny hverdag

2010-02-25T00:38:00.001-08:00

Rita og barna da de møttes første gang i oktober.

Rita er vår nye barnepasser. Her i Tansen er det ikke noe vanlig barnehagetilbud før barna fyller 5 år. Den første tiden er min (Evelyn) hovedoppgave omsorg for barna, fortsettelse av språkstudiene og gjøre meg orientert om hva som kan bli min fremtidige tjeneste utenfor hjemmet. Rita er en flott 22-år gammel jente fra Tansen. Hun kommer hjem til oss et par timer, et par ganger i uka. Barna er sammen med Rita når mor i huset tar språktimer, studerer, gjør innkjøp eller praktiserer nepali i nærmiljøet (uten at to små lyshårede barn utålmodig venter på at setningen skal bli ferdig....!) Rita er en av forsangerne i menigheten der vi er med. Det er spesielt stas for Markus og Marie når vi går på gudstjeneste, og de får øye på henne. Barna setter stor pris på henne.

Rita er et vanlig navn i Nepal; Det skrives bare med litt andre bokstaver sammenliknet med Norge. Navn som Mina, Mona, Maja eller Anita er også vanlige. Storfamilien er viktig i Nepal. Når vi presenterer våre egne familiemedlemmer med navn, som Mina og Anita, lyser nepaleres ansikt opp. Likeså gjør vi når nepalere presenterer seg med navn vi kjenner fra før!

Det er ikke så mange sandkasser i nærområdet, men lek i grusen utenfor huset er like gøy selv med en blikkboks til bøtte og sleiv til spade!

Vi føler oss enda ganske nye i Tansen. Fortsatt går det mye energi til å gjøre oss kjent, kommunisere på både nepali og engelsk og å få en god rytme på hverdagen. For Gunnar handler det om å lære seg nye arbeidsrutiner og prosedyrer på sykehuset. Til helga har han sin første nattevakt. Vi merker at vi trenger mer søvn enn det vi er vant med, men det er nok bare en av bivirkningene ved å bo i Nepal!

Nepals "Matterhorn"

2010-02-16T05:32:00.000-08:00

Her er Nepals svar på Sveits sitt praktfulle fjell Matterhorn! Fjellet heter Fiskehalen eller Machhapuchhre og er 6992 m.o.h! Navnet fiskehalen har den fått siden den ser ut som en fiskehale, men fra en annen vinkel. Fiskehalen kan ses fra Tansen også, men vi kommer mye nærmere fjellet og fjellkjeden Himalaya fra byen Pokhara. Høydeforskjellen mellom gatene i byen og toppen av det høyeste fjellet er 7300 meter (Fjellet Dhaulagiri, 8167 moh, verdens 7.høyeste fjell). Alpene i Sveits blir små i forhold til dette, for ikke å snakke om Norges Galdhøpiggen på 2469 meter! Nepal er et fantastisk fjelland.

Frokost med Farmor på morsdagen; Fiskehalen i bakgrunnen

I helgen har vi vært på tur med farmor til Pokhara. Pokhara er den nærmeste storbyen og ligger 4 timers biltur fra Tansen. Pokhara er kjent for turisme og inngangsporten til fjell-og trekkingturer i Himalaya. For oss som har flotte turmuligheter rundt Tansen er Pokhara stedet der vi kan nyte en etterlengtet iskrem eller handle pålegg som ikke finnes i Tansen.... Men en dag tar vi nok trekkingskoene fatt og begir oss i kast med fjellene omkring Pokhara. Blir du med?!