God jul ønskes til familie, venner og bekjente!
Gratulerer, mamma 35 år!
Norsk er et fattig språk sammenliknet med nepali. På norsk sier man ganske enkelt: "Bananer er dyre." Men på nepali kan dette utsagnet sies på 3 måter.
Ved første øyekast kan nepali se vanskelig ut fordi det er et annet alfabet som består av 36 konsonanter og 11 vokaler. I tillegg finnes en rekke symboler som gjør det enda litt mer vrient. Men om man først lærer seg alfabetet med dets uttale, er det mulig å lese seg gjennom en tekst. Sammenliknet med engelsk og norsk som har en rekke med uttaleregler, leses nepali helt entydig.
Tro det eller ei; Nepali er en fjern slektning av det norske språket! Nepali tilhører den indo-europeiske språkfamilien (se bildet over) slik som eksempelvis norsk, engelsk, tysk, russisk og spansk. Nepali er nært beslektet med hindi, urdu, bengali og det gamle klassiske sanskrit. Til og med romani-språket (sigøynernes språk) likner på nepali! Norsk og nepali har et par felles ord; "naya" betyr ny, og "nam" betyr navn.
Til den indoariske språkgruppe(undergruppe av indoeuropeiske språkgruppe, se bildet over) tilhører de fleste av de indiske språkene og snakkes av omkring en milliard mennesker. Nepali er et av de indoariske språkene, og omkring 35 millioner mennesker har nepali som morsmål. Nepali som morsmål finner man, foruten i Nepal, i India, Tibet og Bhutan. Selv om nepali er det offisielle språket i Nepal, er det kun halvparten av befolkningen med nepali som morsmål. Resten snakker over 100 forskjellige språk som kan være like forskjellige som norsk og nepali! 
I løpet av de 4 månedene vi har bodd i Nepal har familien hjemme i Norge økt med 2 nye medlemmer! For to dager siden kom årets siste skudd på stammen. Søsteren til Gunnar fikk en gutt! Vi gratulerer tobarnsforeldrene Helge og Ragnhild på Gjennestad med gutten! Dette blir nok tidenes store Start-spiller om noen år, Helge!
Helene, søskenbarnet som ble født for tidlig, er frisk og rask. Hun er blitt 6 uker, og har doblet fødselsvekten fra 975 gram til snart 2 kg. I går kom de hjem fra sykehuset og foreldrene er veldig glade for å være hjemme. På bildet ser Marie sin kusine "live" for første gang på skype. Det var et STORT øyeblikk for oss alle. 
Ute blomstrer sommerblomstene, og jordbærsesongen er igang. Det er ikke mye som minner om førjulstid, men inne får vi en smak av jul når lukten av pepperkaker fyller kjøkkenet. Jeg er av den sorten husmødre som tidligere har kjøpt ferdig pepperkakedeig! I år var dette ikke mulig. Etter et par runder på leit, fant jeg butikken som hadde sirup. Hornsalt sto i kjøkkenskapet fra den norske familien som bodde i huset før oss. Krydder som nellik, ingefær, pepper og kanel er det rikelig av i Nepal. På 1-2-3 var deigen ferdig! Lett som bare det!
Etter språkskolen var små og store pepperkakebakere klare. Marie hadde gledet seg til pepperkakebakingen helt fra hun våknet. "Jeg klarer ikke vente, vente, vente," sa hun i morges da hun fikk høre at vi skulle vi bake først etter at barnehagen var slutt. Forventningene til juleforberedelsene er på topp hos de små. Men fortsatt er deigen og melet det som smaker best!
Med en ovn som steker noe ujevnt.... og strømstans på flere timer, midt under stekingen, ble resultatet så som så.......! Men førjulsstemning ble det uansett. 1.jpg)
F.v Veronika Gundersen, Evelyn, Gunnar, Tore Skeie, Mirjam Bergh,
Mens vi voksne var på konferanse i nabolaget, stilte fire studenter opp som barnepassere hjemme hos oss. Stine, Solveig, Anita og Trine er alle studenter fra "Gå ut senteret" i Hurdal og har 5 måneders utenlandspraksis i Kathmandu. Marie og Markus koste seg. Her sitter de på kjøkkenet sammen med jentene og spiser gele med norsk vaniljesaus! 
I helgen var det også 2.søndag i advent, og to lys ble tent. "Jul i Skomakergata" er et kjært adventsminne for mange. Mon tro om denne serien går på barne-TV i år.....? Til neste år er drømmen å få Skomaker Andersen og Tøflus hjem i stua via DVD. I år er barna storfornøyd med appelsinen og de 24 nellikene som er årets julekalender.
Tiden er kommet da man skal finne på kreative julegaver til familie og venner. Hva gir du til den som har alt? Jo, svaret er en YAK! Klikk deg inn på linkene under for å finne ut av hvordan i alle dager man skal klare å frakte en YAK den lange veien fra Himalaya til Norge........
Det er lite som minner oss om at det nå er advent og snart julehøytid. Det er kun de røde og hvite blomstrende julestjernene utenfor huset som forteller oss at det snart er desember -også her i Nepal! I morges tente vi det første adventslyset ved kjøkkenbordet og sang: "Nå tenner vi det første lys." Barna husker ikke helt denne tradisjonen fra i fjor så i dag ble det prat om ventetid; Jesus som ble født i Bethlehem og at Jesus snart har bursdag. Marie er opptatt av bursdager for tiden. Hun var derfor fast bestemt på at når det blir jul skal vi synge: "Hurra for deg som fyller ditt år!" for Jesus. Barneutsagn er herlige!
Mor i huset måtte ta et bilde av årets adventslys. Å finne lilla lys er nemlig ingen selvfølge, selv ikke i denne storbyen. Å komme over 4 like lys er et enda større under!! Gjett om jeg ble glad da jeg fant dem, godt gjemt og langt bak i en butikkhylle! Med lilla servietter, fra en god venninne i Norge, ligger alt tilrette for en god adventsstemning i heimen -også her i Nepal. Adventstiden er en tid jeg verdsetter høyt. Men hvorfor har vi lilla lys til advent? Dette henger sammen med kirkeårets farger som skifter mellom hvitt, grønt, rødt og lilla. I adventstiden finner vi lillafargen i kirken. Lilla er fargen på venting og forberedelser. 
Noen kulturelle faktorer tar det lang tid å venne seg til. Når man bosetter seg over lengre tid i et annet land, vil man som oftest gjennomgå følgende tilvenningsprosess: Flight-Fun-Fight-Fit.
Hvor bor du? Et tilsynelatende enkelt spørsmål å svare på-----men ikke i Kathmandu! Her er det nesten ingen som har en husadresse for det finnes få gater som har navn. Da blir det å bruke intuisjon, solens stilling på himmelen, god hukommelse og litt flaks for å finne fram når man er invitert på middagsbesøk eller til lunsj.
Litt heldigere er folket som bor i byen Butwal, lenger vest i lavlandet mot India. Her finnes gatenavn, og faktisk er det en nordmann som har gitt navn til en av gatene i byen; "Odd Hoftun Street." Det var i denne byen den norske ingeniøren og bistandsarbeideren Odd Hoftun startet opp Butwal Tekniske institutt i 1963. Han har vært med på å legge grunnlaget for store deler av vannkraftutbyggingen som har foregått i Nepal og foregangsmann for ingeniør-samarbeidet mellom Norge og Nepal. Det har nylig kommet ut en biografi om ham. Les mer på www.tibetmisjonen.no 
Gatenavn eller ikke. Posten kommer fram likevel. Alle bruker en postboks i stedet. Men om den tid kommer da myndighetene i Kathmandu inviterer til navnekonkurranse på de forskjellige gatene i byen; vær klar og kom med gode forslag. Vi skal selvsagt gi informasjon via bloggen og kanskje vanker det premier for de beste forslagene....
Det er ikke mange land i verden som har guder i levende live. Men det har man hatt i Nepal siden 1757. Kumari, som hun kalles, er en liten pike som tilbees som en gudinne. Kumari er en menneskelig inkarnasjon av newarenes(newari=en av folkegruppene som bor i Kathmandu-dalen med eget språk og kultur) viktigste hindu-gudinne; Taleju Deva.
Klarer hun denne siste testen, flytter hun fra sin egen familie inn i "Kumari-huset " som ligger like ved Kathmandu Durbar Square. Her vil hun bli ivaretatt av en ny "Kumari-familie." Hun kan få besøk av jevnaldrende og får undervisning. Mennesker kommer til huset hennes for tilbedelse og for å søke råd.
Kumari kan ikke berøre bakken, og de gangene hun kommer ut av huset sitt, blir hun båret i en spesiell vogn. Ved menstruasjon eller ved en større blødning, pensjoneres Kumari og mottar pensjon fra Staten slik at hun skal få mulighet til å ta utdanning og til å gifte seg.
Litt business omkring Kumari hører med; Salg av postkort og salg av billett for å få et glimt av henne. Det er ikke tillatt å ta bilde av henne bortsett fra når hun er på oppdrag utenfor huset. Bildet av henne i denne teksten er et postkortbilde.
Etter at regntiden er over, har klarværet kommet, og vi kan se Himalayas snødekte fjell fra terrassen vår. Et vakkert syn når sola går ned! 
Denne uka var det bursdagsfeiring med sang, kake og 4 lys for Markus i barnehagen. 
Gratulerer til de nybakte foreldrene!
Bursdagen startet rett før soloppgang i 06 tiden med bursdagssang og pakker!
"Hvor mange netter skal jeg sove til det er bursdagen min?" Markus har hatt nedtelling i flere dager allerede. Endelig er den store dagen kommet, og vi feirer bursdag for første gang i Tansen.
En av de norske gjestene på gjestehuset hadde med seg eksklusivt pålegg til frokost, og Markus fikk skive med etterlengtet kaviar på bursdagen sin!
Barneselskap på formiddagen med nye svenske venner. F.v Marie, Ivar og Wilmer (sønner av svensk ortoped på kortidsoppdrag på Tansen sykehus), John (sønn til svenske langtidsutsendinger i Tansen) og bursdagsbarnet Markus.
Du er en en herlig gutt som sprer glede og varme med ditt blide åsyn og positive komplimenter.
Er DU en lærer som er lei av norske skoleklasser på over 20 elever! Er du lei av bråk og mas i klasserommet? Lei av skolereformer som trees ned over hodet DITT hvert andre eller fjerde år? Kunne DU tenke deg å jobbe helt selvstendig? Er du eventyrlysten? Har du en hatt en drøm i lang tid om å jobbe et eller flere år i utlandet?
Skolen er nyoppusset og har lyst og fargerikt interiør.
Dette bygget var tidligere et gartneri, nå er det skole.
Fra skolegården er det en FANTASTISK utsikt mot Himalaya med fjellet Annapurna 1 som måler 8100 moh. Ta gjerne kontakt med oss direkte eller send mail til info@tibetmisjonen.no
Utenfor Tansen Mission Hospital
Transportmiddelet mellom Kathmandu og Tansen er sykehusbussen til Tansen Mission Hospital som frakter medisiner, utstyr, post og besøkende en gang i uka.
Barna har funnet en liten lekeplass på sykehusområdet.
Øvre del av Tansen. Sykehuset er det lange bygget med rødt tak, i bakgrunnen av bildet. 
Utsikt mot Himalayafjellene fra gjestehuset.
En av de aller eldste menighetene er Kathmandu International Christian Congregation. Denne ble stiftet i 1952 som en husmenighet av kristne bistandsarbeidere. Pr dags dato er menigheten blitt en stor forsamling som teller gjennomsnittlig over 100 mennesker på gudstjenestene hver søndag. Menigheten består av en stabil kjerne av misjonærer og bistandsarbeidere som har vært her i flere år, men det er også stort innrykk av korttidsarbeidere og turister. Noen nepalere er også med.Gudstjenestene foregår på engelsk, og er enkelt bygget opp omkring lovsang, tale, søndagsskole, bønn og kirkekaffe.
Vi har funnet oss godt til rette i denne menigheten, og det er inspirerende å treffe andre kristne fra hele verden. Her er lutheranere, baptister, pinsevenner og norske statskirkemedlemmer i en salig skjønn blanding.
Det finnes mange kristne menigheter i Kathmandu, men jammen finner man også kristne reisebyrå. Like i nærheten av vår leilighet finner vi Holy Sherpa Vision. 
Når vi bor i utlandet og avstanden til familien er lang, er det å finne reservetanter, -onkler og -besteforeldre viktig. Familien vår er nå utvidet med "tante" Veronika (se bildet over). Hun er også en av utsendingene fra Tibetmisjonen og studerer nepali sammen med oss. Hun var den første barnevakten for Markus og Marie og det med stor suksess. "Jeg er glad i tante Makaroni," sier Marie som ikke helt klarer å si Veronika, derfor blir det "Makaroni."
Ragne og Anders fra Siljan i Telemark har barnebarn hjemme i Norge, og mens de bor i Kathmandu er de reservebesteforeldre for barna våre. I går kveld var det deres tur til å være barnevakt. Barna hadde gledet seg til denne kvelden, og det var veldig stas. Anders har overlegepermisjon fra jobben som psykiater, og sammen med kona, barneskolelærer Ragne, har de valgt å bruke permisjonstiden i Kathmandu.
Over: Det er ikke noe som er bedre enn å høre eventyr lest på norsk av andre enn bare mamma og pappa. Her er "bestefar" Anders i aksjon. 
" Lekeonkel" Inge inviteres gjerne på middag hos oss. Da er det obligatorisk for ham å se barne tv sammen med barna. Pippi er favoritten for tiden. Hvem husker vel ikke Pippi fra sine barndomsår? Det gjør onkel Inge og setter seg gjerne ned foran tv-en med barna.
"Tante" Tone kom fra Bergen til Nepal sammen med oss i august. Hun er også utsendt av Tibetmisjonen og jobber nå som kirurg på Tansen Mission Hospital. Selv om vi bare hadde et par uker sammen i Kathmandu, spør barna ofte etter henne. Det er ingenting som er så stas som med en tante som vil komme på lekerommet og leke. Tone er for tiden den eneste nordmannen i Tansen, men etter jul blir vi 5! 
