mandag 24. september 2012

Made in Nepal



Boka "Vi skal få en baby" arvet vi sammen med andre norske bøker fra en norsk familie i Nepal da vi kom til Kathmandu for 3 år siden. Den gangen var det ikke aktuelt med et tredje barn, men boka ble likevel tatt vare på, pakket nederst i en kasse og tatt med videre med flyttelasset til Tansen (Bøker på norsk må uansett taes vare på når man bor i utlandet, og kastes ikke før de går i oppløsning....!).


Tre år etter har omstendighetene endret seg, og vi er klare for å ta fatt på bleieskift igjen! Et nytt skudd på Mollestadeika er på vei! Made in Nepal! Formen er fin, og mor i huset er allerede halvveis i svangerskapet. Termin er i februar 2013.

Markus og Marie gleder seg stort til en liten søster eller bror skal komme. En dag fikk de være med på sykehuset for å se bilder av babyen da pappa skulle trene seg med ultralydapparat; "Jeg ser en arm," sier Marie begeistret. "Jeg ser et bein bevege seg," utbryter Markus!

Det var stor stas på sykehuset da nyheten ble kjent. Nepalere er veldig glade i barn! Og vår hushjelp har tatt steget opp i "eliteklassen" blant hushjelpene, og de andre hushjelpene er misunnelige på henne. Det er forbundet med stor ære og stas å lage mat og stelle i huset til en gravid kvinne.
Men vi utlendinger blir nå også sett på som merkelige; Tenk mannen er over 40 år, og enda et barn! Om jeg hadde vært nepaler, hadde jeg sannsynlig vært bestefar allerede......Godt kona fortsatt er ung og sprek!



mandag 17. september 2012

150 mm regn i løpet av et døgn..


Arets kraftigste nedbørsdøgn er i gang. Omkring 150 millimeter regn har falt siden det begynte å regne kraftig i går kveld. Det har regnet non-stop i nesten 24 timer, og fortsatt høres regnet som pisker på ruta i leiligheten vår. 
 Det kraftige regnet falt sammen med en stor hindu-festival ("Tejh"), og derfor var det nærmest tomt på poliklinikkene i dag. Det ble god tid til å nyte flere kopper te sammen med andre medarbeidere på sykehuset. Over er jeg i gang med dagens tredje tekopp. Jeg har gjort det til en vane at jeg drikker te uten sukker. Alle spør meg om jeg har sukkersyke, men jeg tenker nå mest på framtidige tannlegeregninger hjemme i Norge.....
 Over sees et bilde fra første etasje i huset der vi bor. Her er det små hybler for turnuslegene ved sykehuset. Det kan være både svært kaldt, trekkfullt og vått i denne etasjen.
 Her er det vått og gjørmete på gårdsplassen utenfor huset vårt. Åsen i bakryggen kalles Srinagar, og i godvær har man fantastisk fjell-utsikt derfra.
Inngangspartiet til huset vårt, og man kan se det drypper godt fra verandaen over. Heldigvis er det meldt mindre regn fra i morgen. Det er forhåpentligvis siste krampetrekninger av regntiden. Årets regntid har vært dårligere enn tidligere år, og det snakkes allerede nå om redusert risavling.

tirsdag 11. september 2012

Glimt fra et travelt sykehus....

Det er travle tider på Tansen Mission Hospital. Regntiden er enda ikke slutt, og det betyr høysesong for febersykdommer som tyfoid og hjernehinnebetennelse. På bildet over sees køen inne på laboratoriet. Det er høyt støynivå og en strevsom vei fram til luken på venstre side på bildet der blodprøven taes. Medarbeiderne på laboratoriet analyserer blod-, urin- og avføringsprøver midt inne i dette mylderet av pasienter.
 Her er en heldig pasient som har kommet seg fram til luken der blodprøven skal taes. Andre kjemper om å komme seg videre fram i køen.

Over er bildet av køen foran billettluken. De første 300 får billett til poliklinikkene. Om man kommer for sent, er det bare å prøve igjen i morgen! Men om man er alvorlig syk, er det alltid mulighet å bli tilsett av lege i akuttmottaket ved sykehuset.
 
 Det nye akuttmottaket ved Tansen Mission Hospital åpnet dørene i 2008. Inneværende måned vil bli den mest travle måneden noensinne siden 2008. Over sees statistiske data over tilstrømningen av pasienter til akutten. De siste månedene er antallet godt over 1200 pasienter pr mnd, mens inneværende måned ligger an til over 1500 pasienter.
Bildet under viser køen utenfor kirurgisk poliklinikk. Pasientene får ingen bestemt time men må bare vente på tur; Men alle som har fått tildelt billett den aktuelle dagen er garantert å bli tilsett av lege.
Tålmodighet er en dyd, og nepalere er vant til å vente i kø. Det kan jo også være ganske så sosialt å vente i køen. Det kan jo hende man treffer en eller annen kjenning!

onsdag 5. september 2012

Halvveis til sølvbryllupet med to bokser cola-light...




Over halvveis til sølvbryllupsdagen; 13 års feiring må til også i Tansen! Med god tilgang på barnevakt av to unge nepalijenter; Landsbyens uterestaurant 20 minutters gange på grusvei fra hjemmet vårt, 22 grader i luften etter solnedgang, ja alt ligger tilrette for en romantisk middag for to til under hundrelappen! Ja, de ytre rammene er annerledes når bryllupsdagen feires i Nepal.

På vei hjem måtte vi innom vår lokale stambutikk. Nepalere spør nesten alltid hvor man har vært eller hvor man er på vei når man treffes. Det er en del av kulturen. Slik spurte også ekspeditrisen i vår butikk.
Markering av bryllupsdagen er ikke vanlig skikk i Nepal, men hun syntes det var flott og ville gjerne gi oss en gave. Fra en av hyllene hentet hun frem to bokser cola-light. Dette er en drikk som kun er tilgjengelig i denne lille butikken og tydeligvis noe av det finere hun kunne gi oss.

To bokser cola-light, halvveis til sølvbryllup. Godt minne å ta tilbake til Norge!


lørdag 1. september 2012

Leketerapi på Tansen Mission Hospital


Da jeg jobbet som sykepleier på barneavdelingen på Haukeland sykehus, verdsatte jeg leketerapi-tilbudet til de innlagte barna. Leketerapeuter inviterte barna til lekerommet som var fylt med leker, bøker og spill. På lekerommet fikk barna et pusterom fra sykdom, medisiner og ubehagelige undersøkelser. Lek reduserer stress og gir mestringsopplevelse i uoversiktlige og krevende situasjoner for barna.

                                              
Men det er ikke bare på Haukeland eller andre sykehus i den vestlige verden man finner et slikt tilbud til barna; Tansen Mission Hospital har også egen leketerapi-avdeling! Og det er helt unikt at et slikt tilbud finnes i Nepal!  Ved sykehuset er det egne ansatte som har ansvar for denne tjenesten. På bildet over sees Sita som er hovedansvarlig for leketerapien ved sykehuset. I tillegg til henne er det en god gruppe av andre nepalere og noen utlendinger som hjelper til på leketerapien. Jeg har vært engasjert i denne tjenesten de siste to årene, og det har vært både hyggelig og meningsfylt.
Hver morgen besøkes barneavdelingen, og barna får velge seg noen leker og blir invitert til lekerommet som er lokalisert inne på barneavdelingen.

                                            

Lekerommet er ikke bare populært for barna, men mange voksne nepalere synes dette rommet er spesielt  interessant. Det er ikke uvanlig å se inngangsdøren til lekerommet tettpakket av nysgjerrige pårørende. De barna som er for syke til å komme inn på lekerommet, får tilbud om å leke ved senga.
På bildet under (foto: Ole Henrik Kalviknes) spiller Deborah stigespill som er et av de mest populære spillene. Leketerapi-tilbudet er populært, og vi ser fornøyde barn og voksne forlate lekerommet etter et kjærkommet avbrekk fra det alvorsfylte livet ved sykehuset. Noen fikk denne gangen lage et perlekjede mens andre laget en flott tegning. Uansett; noen fornøyelige timer med lek, spill og latter gjør dagen på sykehuset litt lettere.......

PS: Om DU skulle ønske å bidra med noe til leketerapiavdelingen, er det alltid behov for perler til å lage perlekjede eller små perler til å legge på former (som så strykes med strykejern og barna får ta med seg figuren hjem).
Ved spørsmål, send mail til oss (se mailadr.på hø.side av bloggen).
Postadresse: Mollestad, Tansen Mission Hospital, c/o UMN, P.O.Box 126 Kathmandu, Nepal.