fredag 29. juli 2011

Tragedien i Norge 22.juli 2011


Norge ble rammet av en forferdelig massakre for en uke siden. Denne dagen vil for alltid bli husket som den verste dagen i Norges historie siden utbruddet av andre verdenskrig. 8 mennesker blir ofre for en bombe i sentrum av Oslo og 69 ungdommer blir drept av våpenskudd på AUF (Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon) sin sommerleir på Utøya litt vest for Oslo.
Gjerningspersonen ble raskt pågrepet på Utøya og venter nå på den rettslige prosessen.

Det er skrevet mange sider i avisene, og den siste uka har TV-en stort sett ikke vist annet enn bilder og intervjuer fra massakren. Landet har vært samlet i sorg. Det er spilt lavmælt musikk i radioen, flaggene har vaiet på halv stang, statsministeren har åpenlyst tatt til tårer på TV, og kongefamilien har vært svært delaktige.
Kirkene i Norge har blitt det naturlige samlingspunkt for et folk i sorg, og sørgende mennesker valfarter til kirkene for å tenne lys eller legge ned en blomst.

Ord blir fattige i en slik sammenheng, og mange har søkt trøst i dikt, salmer, sanger eller i Bibelens tekster. Et bibelvers som er blitt sitert, er fra Joh 10.10 der Jesus sier: "Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod."

Et annet utsagn fra en avisartikkel der en av de overlevende undommene sier: "Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen."

Diktet "Til ungdommen" av Nordahl Grieg er blitt et trøstevers for mange:
-Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd.
-Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn, døden skal tape.
-Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen, som om vi bar et barn varsomt på armen.
(3 av 14 vers, skrevet i 1936)

Vi har ikke mistet noen av våre venner eller bekjente, men det føles likevel som om alle i Norge har mistet noe! Men det har kommet noe sterkt og vakkert ut av sorgen; Vi har stått sammen i sorgen, på tvers av partigrenser, på tvers av religiøs overbevisning, på tvers av hudfarge og kulturelle forskjeller. Og verden har sendt sine kondolanser til det norske folk; blant annet den svenske statsministeren som uttrykte meget rørende: I dag er vi alle norske!

tirsdag 12. juli 2011

Fra Nepal til Navigatørenes familieleir--Artikkel avisen Dagen

Utdrag fra artikkel fra avisen Dagen 1.juli 2011:
-Vi er her og fyller opp tanken, sier Evelyn Mollestad, som sammen med mannen Gunnar og barna Marie (4) og Markus (5) er på sommerferie fra misjonstjeneste i Nepal.
-Vi er underernært med norsk lovsang, forkynnelse og samvær med venner, sier Evelyn Mollestad. Så nå suger vi til oss, fortsetter ektemannen lystig. Smaken er god, både av Navigatørenes sommerleir, og av sjokoladepuddingen familien inntar på en rastebenk utenfor Folkehøgskolen Sørlandet i Birkenes kommune. Temperaturen er behagelig, litt over 20 grader, og solen gløtter fram fra et tynt skylag....
-I kantinen yrer det av folk fra middagsserveringens andre pulje. Familien Mollestad var blant de første til å forsyne seg av panert fisk med tilbehør. Og nå er det desserten som glir ned.

SOLFYLT TILVÆRELSE
-Siden studietiden på 90-tallet har ekteparet vært aktive i Navigatørene, og fra 2002 til 2006 hadde de en deltidsstilling som studentmedarbeidere i bevegelsen.
Det er fjerde gang de deltar på Navigatørenes sommerleir. Vi har mange venner her. I tillegg får vi sola, sier Gunnar med glimt i øyet.
-Den har vi jo også i Nepal da, legger han til.
I to år har de vært i landet med åtte av verdens ti høyeste fjell inneklemt mellom India og Tibet. De er utsendinger for HimalPartner og Navigatørene. Gunnar jobber som lege på Tansen Mission Hospital mens Evelyn er hjemmearbeidende med Marie og vertinne for besøkende. Markus går på engelsk-språklig skole tilknyttet sykehuset.

NØDVENDIG PUSTEROM
-Det har vært en stor opplevelse for familien, men krevende også, uten komforten vi har i Norge, sier Gunnar om oppholdet og utdyper:
-Jeg har en krevende jobb og møter nytt språk og kultur. Og det er mentalt stressende å leve med nøden så nær. Derfor er det ekstra godt med et pusterom i sommer; et hjemmeopphold.
-I august returnerer de til misjonsmarken, men før det er det tid for "møteshopping," besøk hos givere og informasjon om arbeidet i Nepal ulike steder. Allerede i helgen deltar de på sommerstevnet til HimalPartner i Oslo.

LENGSEL HER OG DER
-Lengselsbegrepet er et dypt begrep. På leiren skrelles trivialitetene bort, og vi kommer dypere på temaet, fortsetter Gunnar. Vi drømmer om at nepalerne skal slippe å lide under ustabil politisk ledelse, sier Evelyn. Gunnar supplerer:
-Det er et nydelig folkeslag som fortjener så mye bedre. Vi lengter etter å realisere drømmer og lengsler som finnes hos nepalerne.
-De har i utgangspunktet en fire-årskontrakt med HimalPartner. Vi fokuserer på de neste to årene, så får vi ser hvordan Gud leder videre, sier Gunnar.

TRADISJON
-Uansett hva fremtiden vil bringe, satser de på å gjøre Navigatørenes sommerleir til en årlig tradisjon. Vi har virkelig fått øynene opp for leiren, sier Evelyn, og roser blant annet barneopplegget.
-Familien har Navigatørene som sitt åndelige hjem. Navigatørene betyr for oss livsnær forkynnelse samt fokus som kristen der du befinner deg. Det er ypperlig for oss, konkluderer Evelyn og Gunnar Mollestad.


søndag 10. juli 2011

Glimt fra juni

Siste del av juni var det Sørlandet som stod på besøkskalenderen. Bildet over er fra St.Hansaften på Dvergsnestangen.


Vaffelsteking ute på terrassen hører med til lyse, norske sommerkvelder. Hos mor til Gunnar på Mollestad er denne tradisjonen noe vi verdsetter høyt.


Farmor på tur med noen av barnebarna på en av åsene (Havsåsen) like ved Mollestad. Herfra er det flott utsikt utover Tovdalselva og Birkenes kirke som Farfar var så glad i.


Endelig en husmorferie uten mann og barn!! Evelyn drar på togtur til Stavanger for å treffe sin søster, svoger og ikke minst; to kjære tantebarn Helene og Daniel. Begge barna er født etter at vi reiste til Nepal, og Helene har vi kun sett en gang før; i fjor sommer. Nyfødte Daniel hadde jeg gleden av å treffe for først gang da han ennå var bare noen uker gammel. På togstasjonen blir jeg overraskende møtt av begge to i søskenvogna.


Sangstund i sofaen med tantebarna Helene (20 mnd.) og Daniel (6 uker).


søndag 3. juli 2011

2x40 år

Så var den store dagen kommet som vi har ventet på i 40 år! Min kjære tvillingsøster, Martha, og jeg passerte det magiske tallet 40 i sommer, 26.juni. I den anledningen hadde Martha og svoger Thomas pusset opp løa i uthuset hjemme på gården og invitert hele slekta til stor fest.


Martha ble født 42 minutter før meg, men i 1971 var det fortsatt den gamle odelsloven som var gjeldende. Derfor var jeg odelsgutt til gården helt til jeg var 4 år gammel. I 1975 fant politikerne på å endre odelsloven slik at eldste barnet hadde rett til å overta gården, og denne loven hadde 10-års tilbakevirkende kraft. Jepp, der røk jammen meg gården...... Kanskje like greit siden jeg ikke er noen stor praktiker. Vi er i hvert fall strålende fornøyd med at Martha og svoger Thomas har overtatt, og driver gården videre. Et stort HIPP HIPP HURRA for min kjære tvillingsøster Martha! ( og meg selv..)