lørdag 25. desember 2010

God jul

Jesus er født!

Til lunsj på julaften hadde vi besøk av to nabobarn. På menyen stod risgrøt med mandel. Nabojenta Anita var den heldige vinneren, og hun strålte fra øre til øre.
Julegudstjeneste er det 1.juledag i nepalikirken. Julaften er derfor en helt vanlig dag i Nepal, og lite minner om jul. Men inne i leiligheten vår kjentes lukten av julemiddag...

Nå er vi klare til julefest og feiring av Jesu` sin fødselsdag!

I siste liten mottok vi pinnekjøtt fra Norge til fjellandsbyen Tansen! Takk til gode venner. Lukten og smaken av et godt julemåltid var fantastisk! I høst har vi plantet kålrabi i hagen. Dessverre var de ikke blitt store nok til kålrabistappe på julaften. Derfor ble Toro-pose en god erstatning. Men brekkbønner fra egen hage høstet vi samme dag og smakte fortreffelig. Ikke akkurat typisk norsk tilbehør, men i utlandet er "alt lov." Naboen vår Joan, barnelege fra California, feiret sammen med oss og debuterte som pinnekjøtt-spiser.
Etter siste episode av "Skomakergata," juleevangeliet, juletregang og sang banket endelig julenissen på døra! Barna storkoste seg med det flotte besøket. Han snakket bergensdialekt for anledningen. Han hadde kjente tøfler på seg og liknet faktisk på Pappa! Men da antydningen fra Marie kom om at det faktisk var Pappa som hadde kledt seg ut, korrigerte Markus helt korrekt at Pappa var en tur på do!
Ja, julekveld med små barn er festlig. De beste ønsker for julen for alle leserne av bloggen.


lørdag 18. desember 2010

Advents- og førjulstid

Når julekrybben tas frem i adventstiden, gleder vi oss over å kunne forberede til jul med de tradisjonene vi kjenner best. Privilegiet ved å bo i utlandet er også å lære nye førjulsaktiviteter å kjenne. I vårt hjem i Nepal er advents- og juleforberedelser ikke så ulik fra Norge. De første pepperkakene bakte vi allerede i slutten av november så bestemor skulle få dette med seg før hun reiste tilbake til Norge. "Jul i Skomakergata" er gode minner for oss voksne; I år har Markus og Marie blitt kjent med denne serien. Clementiner, adventslys og barne-TV med Skomaker Andersen, Tøfflus og Jon Blund er blitt årets adventskos for store og små. (Visste du forresten at denne serien er vist på NRK hele 7 ganger: 1979-1981-1984-1988-1993-1998 og 2003......).

Foto: Pernilla A.
Sammen med våre svenske venner i Tansen har vi hatt en fin kveld sammen der vi bakte lussekatter og gikk Luciatog i nabolaget. Flere nepalere og andre utlendinger på teamet fikk ta del i denne nordiske tradisjonen for første gang!

Nytt av året er de ulike førjulsaktivitetene på Tansen Mission Hospital. Sist fredag var det lunsj for alle sykehusansatte. Marie var med å forberede til fest. Vi hadde fått i oppdrag å pynte bord med blomster. Med et lite utvalg av vaser fikk vi ta fantasien og gjenbrukstanken i bruk.
Her er det ennå ikke kultur for bruk og kast. Det meste som kan tas vare på oppbevares. Det kan jo tenkes det kan brukes om igjen. Blikkbokser pyntet med glitter er enkelt å lage for små hender, billig og dekorativt med store julestjerner i fra hagen.

I mange år har det vært en tradisjon at sosialavdelingen med sykehuspresten i spissen har arrangert "Christmas carol" på sykehuset. Da vandrer vi fra avdeling til avdeling, synger julesanger, barna danser og det gis julegaver til de voksne pasientene og leker/klær til barna. En kort appell om julens budskap hører også med. Over sees Markus og Marie som skuer med store øyne pasientene inne på barneavdelingen. Ennå er det en liten uke igjen til julaften, og plast-juletreet skal pyntes om få dager. Men først skal Evelyn feire sin 36-årsdag 19.des. GRATULERER!

tirsdag 7. desember 2010

Hvem er fastlegen min?


Vet du hvem som er fastlegen din? Det vet du nok ganske så sikkert, men om du skulle ha glemt, er det bare å klikke seg inn på https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do Så enkelt er det nok ikke i Nepal og forøvrig i store deler av verdens U-land. Det er en kjensgjerning at verdens helsefasiliteter er ujevnt fordelt. Litt enkelt og lite nyansert kan man dog si at 80 % av verdens befolkning tilbyes 20 % av verdens helseressurser. Nepal er intet unntak. Her er det også skrikende mangel på alle legespesialister. Allmenlegeutdanningen startet allerede i Nepal så langt tilbake som 1982, men likevel er det ikke utdannet mer enn ca 120 allmenleger i løpet av dette tidsrommet fra 1980 til 2010. Det er vel en kompleks årsak til dette lave antallet, både samfunnsøkonomiske og politiske årsaker.
Forleden uke var jeg så heldig å være med på konferanse med allmenlegeforeningen i Nepal i regi av WONCA (WONCA= World organization of family doctors).
Over 300 leger fra 18 land deltok, de fleste fra regionen omkring; Nepal, Bhutan, India, Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan. Men deriblant også 3 nordmenn, meg selv og 2 fastleger fra Oslo.
Temaet handlet om å styrke allmenlegeutdanningen i Nepal og hvordan motivere til at flere velger denne karriere-retningen. Det er en ganske stor forskjell fra å være allmenlege i Norge og i Nepal. I Nepal gjør allmenlegene små kirurgiske inngrep, assisterer under vanskelige fødsler, utfører keisersnitt og ultralyd. Landsbygda i Nepal er helt avhengig av dyktige allmenleger. Men det er en stor utfordring også i Nepal å få legene til å bosette seg på landsbygda.
Jeg er stolt over at Tansen Mission Hospital utdanner 2 allmenleger hvert år i regi av Kathmandu Teaching Hospital. Til enhver tid har vi 6-8 allmenlege-utdanningskandidater ved sykehuset som tar hele eller deler av utdanningen her.
Presidenten av Nepal (bildet over) Ram Baran Yadav er selv indremedisiner og var innom konferansen. Han snakket varmt om betydningen av allmenlegene for landsbygda i Nepal og vil sette fokus på allmenlegene på den politiske agenda. Men som vi vet fra hjemlige forhold; "Fra ord til handling er veien ofte lang.....!"