lørdag 27. februar 2010

Stivkrampe/tetanus og vaksinering


Stivkrampe eller tetanus forbinder vi gjerne med en sprøyte som barn får på helsestasjonen og barneskolen. Sykdommen kjenner heldigvis få av oss til. I Norge er det 0-2 meldte tilfeller årlig. Stivkrampe gir bl.a smertefulle spasmer (kramper) i hele kroppen og selv med optimal sykehusbehandling er dødeligheten høy *. På Tansen sykehus har vi fått se sykdommen herje i en liten barnekropp på 12 år.

En dag fikk jeg (Evelyn) være med en svensk misjonærkollega og sykepleier på morgenstellet av den syke gutten. Det som møtte meg da jeg kom inn på rommet, var en gutt som lå stiv i sengen. De smertefulle krampene kom og gikk, feber og infeksjon skapte store svetteperler i pannen og ansiktet. Krampene hadde gått ut over respirasjonen hans, så han var koplet til sykehusets eneste pustemaskin. Det ble sagt at gutten hadde fått et sår på foten. Tetanusbakterien, som finnes i øvre del av jordsmonnet eller i avføring fra dyr, var så kommet inn i såret. Trolig var han ikke vaksinert eller ikke fått alle dosene som trengs for å bli immun mot sykdommen. Gutten har kjempet for livet i over 4 uker nå. Men i går ble han flyttet over fra sykehusets intensivavdeling til vanlig medisinsk sengepost. Og han blir stadig bedre, puster nå uten hjelp og trenger bare litt ekstra oksygen. Gunnar gikk visitt på barneavd i dag og traff ham sittende i senga med en sjokolade i hånden. Han har fått all den intensivbehandlingen som sykehuset kan gi, og det er mange både på og utenfor sykehuset som ber for han.

Denne sykdommen har gjort inntrykk på meg. Barnevaksinasjonsprogrammet er frivillig i Norge, men som helsesøster anbefaler vi vaksinasjon av alle barn. Kunnskap og informasjon om sykdommene og vaksinene er viktig i møte med foreldrene på helsestasjonen. Fra helsesøsterpraksisen min hjemme i Norge hadde sykdommen stivkrampe ikke noe annet innhold enn det som sto beskrevet i bl.a vaksinasjonsboken. Etter møtet med den svært syke gutten, har sykdommen fått et ansikt. Stivkrampe har fått et nytt innhold som jeg vil ta med meg videre.

* Kilde: Vaksinasjonsboka. Folkehelseinstituttet.
Foto: Mariann Aspnes

torsdag 25. februar 2010

En ny hverdag

Rita og barna da de møttes første gang i oktober.
Rita er vår nye barnepasser. Her i Tansen er det ikke noe vanlig barnehagetilbud før barna fyller 5 år. Den første tiden er min (Evelyn) hovedoppgave omsorg for barna, fortsettelse av språkstudiene og gjøre meg orientert om hva som kan bli min fremtidige tjeneste utenfor hjemmet. Rita er en flott 22-år gammel jente fra Tansen. Hun kommer hjem til oss et par timer, et par ganger i uka. Barna er sammen med Rita når mor i huset tar språktimer, studerer, gjør innkjøp eller praktiserer nepali i nærmiljøet (uten at to små lyshårede barn utålmodig venter på at setningen skal bli ferdig....!) Rita er en av forsangerne i menigheten der vi er med. Det er spesielt stas for Markus og Marie når vi går på gudstjeneste, og de får øye på henne. Barna setter stor pris på henne.

Rita er et vanlig navn i Nepal; Det skrives bare med litt andre bokstaver sammenliknet med Norge. Navn som Mina, Mona, Maja eller Anita er også vanlige. Storfamilien er viktig i Nepal. Når vi presenterer våre egne familiemedlemmer med navn, som Mina og Anita, lyser nepaleres ansikt opp. Likeså gjør vi når nepalere presenterer seg med navn vi kjenner fra før!

Det er ikke så mange sandkasser i nærområdet, men lek i grusen utenfor huset er like gøy selv med en blikkboks til bøtte og sleiv til spade!

Vi føler oss enda ganske nye i Tansen. Fortsatt går det mye energi til å gjøre oss kjent, kommunisere på både nepali og engelsk og å få en god rytme på hverdagen. For Gunnar handler det om å lære seg nye arbeidsrutiner og prosedyrer på sykehuset. Til helga har han sin første nattevakt. Vi merker at vi trenger mer søvn enn det vi er vant med, men det er nok bare en av bivirkningene ved å bo i Nepal!

tirsdag 16. februar 2010

Nepals "Matterhorn"

Her er Nepals svar på Sveits sitt praktfulle fjell Matterhorn! Fjellet heter Fiskehalen eller Machhapuchhre og er 6992 m.o.h! Navnet fiskehalen har den fått siden den ser ut som en fiskehale, men fra en annen vinkel. Fiskehalen kan ses fra Tansen også, men vi kommer mye nærmere fjellet og fjellkjeden Himalaya fra byen Pokhara. Høydeforskjellen mellom gatene i byen og toppen av det høyeste fjellet er 7300 meter (Fjellet Dhaulagiri, 8167 moh, verdens 7.høyeste fjell). Alpene i Sveits blir små i forhold til dette, for ikke å snakke om Norges Galdhøpiggen på 2469 meter! Nepal er et fantastisk fjelland.

Frokost med Farmor på morsdagen; Fiskehalen i bakgrunnen
I helgen har vi vært på tur med farmor til Pokhara. Pokhara er den nærmeste storbyen og ligger 4 timers biltur fra Tansen. Pokhara er kjent for turisme og inngangsporten til fjell-og trekkingturer i Himalaya. For oss som har flotte turmuligheter rundt Tansen er Pokhara stedet der vi kan nyte en etterlengtet iskrem eller handle pålegg som ikke finnes i Tansen.... Men en dag tar vi nok trekkingskoene fatt og begir oss i kast med fjellene omkring Pokhara. Blir du med?!

søndag 7. februar 2010

Farmor i Nepal

Farmor er kommet vel fram til oss. Etter 1/2 år i Nepal gleder vi oss over det første besøket fra familien. Gjensynsgleden var stor. Det er nesten litt uvirkelig at hun er her. Vi gleder oss over besøk og kunne vise henne livet i Tansen.

Endelig en lesestund på farmors fang før leggetid. I følge Markus kunne ikke farfar være med fordi han må jo være hjemme og passe på huset og traktoren!

Barna storkoser seg! På kvelden var det rene julekvelden i stua da kofferten ble pakket opp og "bestilte" og etterlengtede varer ble pakket ut! Ting som f eks: Oppvaskkost, brødposer, fiskesuppe, lang skjøteledning, norsk sjokolade, gipskroker, blåbærsuppe, gamle lokalaviser...

Første dagen har vi vist farmor nabolaget, lekeplasser, sykehusområdet og gått opp og ned de over 400 trappetrinnene til utsiktsplatået rett bak leiligheten vår. Vi gleder oss til de neste 2 1/2 ukene sammen med farmor.

onsdag 3. februar 2010

Allsidig medisinsk hverdag

Jeg har vært noen dager på medisinsk avdeling, og her settes hele min indremedisinske kompetanse på prøve. En visittrunde kan gjerne dreie seg om ca 30 pasienter med svært varierte lidelser. Eksempelvis på gårdagens visitt var vi innom diabetes, KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom), feber ukjent årsak (Tyfoidfeber eller Malaria, tynndråpe blodutstryk var normalt), levercirrhose (fettlever), hjerteinfarkt (ble behandlet med Streptokinase), hyperkalemi, tuberkulose x flere med pleuravæske, meningitt (hjernehinnebetennelse), ITP (lave blodplater), anemi (Blodprosent omkring 4,0. Blodoverføring ble gitt, normale forhold ved gastroskopisk undersøkelse), hudutslett etter en mnd behandling med tuberkulosemedisin, pneumoni (lungebetennelse), øvre urinveisinfeksjon....
Visitten går unna rimelig fort, og det er ikke snakk om previsitt. Etter visitten fordeles de forskjellige oppgavene mellom turnuslegene, assistentlegene og de "voksne" legene (=Utlendingene ). Jeg var heldig og fikk prøve meg på en spinal punksjon (undersøkelse av spinalvæske med mistanke om hjernehinnebetennelse, dvs man fører en tynn nål inn mellom virvlene i korsryggen) Dessverre ble det ikke vellykket, og jeg fikk ikke ut noe spinalvæske. Siden jeg har jobbet på lungeavdeling fikk jeg deretter oppgaven med å veilede assistentlegene med å legge inn et tykt thoraxdren hos pasient med hemo/pyo-pneumothorax (en tykt rør føres inn mellom ribbene på siden av brystet og inn i lungehulen for å tappe ut luft og væske) Dette gikk bra, men pasienten som har tuberkulose må nok bruke drenet i lang tid framover siden tuberkuloseinfeksjonen forårsaker puss og væskedannelse i lungehulen.
Her er bildet av en annen pasient med innlagt dren som har tuberkulose. På grunn av mangel på isolatplasser, ble denne pasient lagt nærmest vinduet på en 8-mannsstue med vinduet åpent. Han hadde bare blitt behandlet en uke med tuberkulosemedisin og er i prinsippet smitteførende overfor omgivelsene, men har var for syk til å være hjemme. Han var derfor utstyrt med et lite munnbind som han hadde på seg i perioder...

På ettermiddagene er det poliklinikk, og her er et av kontorene. Heldigvis fikk jeg en av turnuslegene til å oversette for meg. Jeg skjønner litt av det pasientene sier, men det vil nok enda gå lang tid før jeg er selvgående med tanke på språket. Om formiddagene byr på hele det indremedisinske pensum, er det ikke mindre spennende på poliklinikken. Denne dagene var jeg innom både angst, epilepsi, kronisk subduralt hematom, hudutslett, hoste x flere, diabetes, svimmelhet,stoffskifte, besvimelse.......


Som dere skjønner byr hverdagene på mange utfordringer. Det er krevende å være oppdatert på hele indremedisinen, men det er samtidig inspirerende å se så mange forskjellige tilstander. Jeg er glad for at jeg har jobbet 2 år på lunge-/medisinsk avdeling på Haukeland før Nepal. Det var ikke mange bilder av Moder Theresa på veggene på Haukeland, men på Tansen Mission Hospital henger bildet av henne på veggen for å minne personalet om hvilken visjon som er den grunnleggende for sykehuset og som skal være motivasjonsfaktor i den travle hverdagen; "We serve-Jesus heals."



tirsdag 2. februar 2010

Lørdag=søndag

I Tansen er det mye som er forskjellig fra både Norge og Kathmandu. F.eks er det få biler her, noen motorsykler, enda færre sykler og mange veier som ikke er asfalterte. Men noe av det mest rare, i følge barna, er at vi går på gudstjeneste på lørdager og ikke søndager! Lørdag er helligdag i Nepal. Bildet over viser den bilfrie grusveien til kirka. I løpet av den 20 min lange gåturen er det mye å observere. Sist søndag passerte vi flere geiter, høner, hunder, en kanin og en gris før vi nådde kirken kl 10.

Før vi går inn i kirken må vi sette skoene utenfor. Tansen Church er den eldste kirken i Tansen fra 1959.

Tradisjonen sier at kvinner sitter på venstre side og menn på høyre side under gudstjenesten. Gudstjenesten foregår på nepali så det er ikke så mye vi får med oss enda. Men vi gleder oss over å kunne lytte og være tilstede under den første timen med sang. Barna liker også sangen. Noen melodier kjenner vi igjen fra Norge og da gir det en spesiell glede å kunne nynne med og prøve seg på teksten på nepali!

På vei hjemover får vi god utsikt mot området rundt Tansen sykehus (avlangt bygg med rødt tak mot horisonten). Litt av taket på sykehusboligen, der vi bor, sees til venstre gjemt bak flere trær. Bildene ovenfor er fra oktober mnd, like etter regntiden er over. Nå er det mer tørt og brunt omkring, men om få uker er det blomstring for Rhododendroen, nasjonalblomsten/treet i Nepal.