lørdag 31. juli 2010

1.AUGUST! HURRA SVEITS!

I morgen er det nasjonaldagen til Sveits. Til familie og venner i Sveits; Gratulerer med dagen og med ønske om en fin 1.august feiring! Til dere som måtte lure er det ikke Røde Kors flagget, men det sveitsiske flagget barna har perlet på bildet over. Det blir ikke den store festen i morgen, men tradisjon tro står et sveitsisk flettebrød til heving på kjøkkenet.

Det er mye som får meg til å minnes Sveits når jeg ser den vakre naturen rundt oss. Bildet viser utsikt fra Tansen, men det kunne gjerne vært et motiv fra en dal i Sveits.

Hverdagen er som før. I dag har jeg vært på nepali gudstjeneste i nabolaget. Det er fortsatt en stor utfordring å henge med på sangene når jeg leser nepali som en 2.klassing og tempo i sangene går på høygir! Å forstå noe av prekenen er en enda større utfordring! Men det er hyggelige folk å treffe, og det gir mulighet til å praktisere språk. I dag satt jeg ved siden av en student fra sykepleierskolen, Elina. Hun bor på skoleinternatet på sykehusområdet, akkurat som de 120 andre sykepleierstudentene. Displinen er streng ved skolen. Hun var så glad for å kunne være på gudstjeneste. Det er kun på fridagen, en dag i uka, de kan bevege seg utenfor internatet.


Dette får meg til å tenke litt mindre om min egen utfordring som jeg av og til opplever. Nå i regntiden er veiene dårlige, og faren for ras er stor. Vi holder oss derfor i ro i Tansen. Gunnar har også sjelden fri to dager etter hverandre. Den ene fridagen er gudstjenestedag (lørdag), og den andre fridagen er gjerne etter nattevakt. Det er derfor vanskelig å ta en utflukt utenfor Tansen. Av og til hadde det vært fint å utvide radiusen og komme litt bort fra det ganske intense livet rundt sykehuset. Men det er vel en hverdagsdrøm som i ny og ne dukker opp hos enhver av oss, og å være borte noen dager fra den vanlige hverdagen kan gi ny energi, krefter og motivasjon.

søndag 25. juli 2010

Emmigrasjon

Det er ikke en dag uten at det annonseres i avisene om mulighetene for å emmigrere til et annet land. Ustabile politiske forhold og vansker med å finne tilstrekkelig arbeid som kan forsørge egen familie gjør at mange søker lykken i andre land. Ikke alltid drar hele familien, men kun ektefellen drar på arbeidsoppdrag til eks Gulfen, Malaysia eller India. Siste statistikker viser at omkring 800 000 nepalere av en totalbefolkning på ca 30 millioner lever i utlandet. Det er lett å kritisere dem som reiser utenlands for å søke arbeid eller utdanning. I den anledning skal vi huske på at omkring en million nordmenn drog til USA i tidsrommet 1880-1930 grunnet fattige kår i Norge. I mellomkrigstiden var Norge (og Sveits) blant Europas fattigste. Det er grunn til både optimisme og pessimisme angående fremtiden til Nepal. Størst grunn til optimisme er at Nepal ligger godt an til å klare flere av milleniumsmålene som ble lansert av FN ved årtusenskiftet; bl a mål nr 4 om reduksjon av barnedødelighet med 2/3 og mål nr 5 om reduksjon av barseldød med 3/4.

fredag 16. juli 2010

If you can`t play together, you can`t pray together

Det var en framtidssynt byggekomite som etablerte en idrettsplass på sykehusområdet da nåværende Tansen Mission Hospital ble bygget i 1959. I et bratt og kupert landskap er det ikke lett å finne en jevn slette å spille ball på. Derfor er denne flate plassen på sykehusområdet gull verdt, og brukes aktivt av sykehuspersonalet.
Hver onsdag kl 16 spiller vi innenbandy utendørs. Det var en finsk misjonær som brakte denne sporten til Tansen. Vi bruker å være fra 6-15 spillere, en god blanding av utlendinger og nepalere. Denne aktiviteten er så viktig for oss begge voksne i familien at vi har fast barnevakt hver onsdag ettermiddag.
En tidligere Tibetmisjons-misjonær uttrykte et visdomsord forleden; If you can`t play together, you can`t pray together! (Hvis dere ikke kan leke sammen, kan dere ikke be sammen!) Det er helt riktig. I mange kristne sammenhenger er det altfor mye alvor og seriøst prat. Vi må slippe oss mer løs og leke mer sammen. Gjennom den humørfylte leken kan vi bli kjent på andre områder og bli tryggere på hverandre.

torsdag 8. juli 2010

Monsuntid og lyspære i skapet

Da vi flyttet inn i leiligheten, så vi en fastmontert lyspære i klesskapet. Kjekt med lys i klesskapet, men er det nødvendig, tenkte jeg... vel uvitende om hvilken nytte den kan ha i monsuntiden!!
Sommermånedene i Nepal forbindes med regntid og anbefales ikke for turister. Men hvordan er det egentlig i regntiden? Regner det hele tiden? Er det kun gråvær? Akkurat som nordlys og midnattsol må oppleves for å skjønne hva det virkelig er, slik er det også med regntiden eller monsunen.
En regnfull morgen utenfor huset der vi bor.
Regntiden varer fra medio juni til medio september måned. Det vi har erfart av regntiden til nå, er at det ikke er gråvær, og det regner ikke hele dagen. Det meste av nedbøren kommer på natten og tidlig på morgenen. Om dagen skinner sola og tørker opp, men luftfuktigheten er høy. Dagtemperaturen ligger på rundt 25 grader. (Redigert 14.juli: De 5 siste dagene har det vært tåke og ingen sol, dvs gråvær preger visst regntiden også her...)
I løpet av de 3 månedene med regntid faller det ca. 2500 mm nedbør i det området vi bor. For å sammenlikne med norske forhold regner det tilsammen ca. 3000 mm i løpet av et år i Bergen. For de mange nepalere som driver med jordbruk (80%) er regntiden en velsignelse. Den gir god risavling og mat til vinteren og tørketiden.

Når det regner som verst, tenker jeg på de som bor i mindre solide hus enn vår murhusleilighet. Det kan være små lekkasjer fra taket her også, men da er det bare frem med bøtter eller flytte senga så vi ikke våkner opp i en våt seng!
Tilbake til lyspæra i klesskapet; Jeg hadde ikke trodd det skulle være så høy luftfuktighet også innendørs i regntiden. Papir er fuktige og krøller seg lett. Sukkeret i sukkerskålen har blitt hardt, og verdifulle ting er pakket bort i lufttette tønner. Klær er vanskelige å tørke. Ofte må vasken henges opp inne i gangen for å bli tørr. Selv da blir den ikke skikkelig tørr og en karakteristisk litt sur monsunduft er ikke uvanlig å kjenne av klærne våre!! Men nå har vi skjønt nytteverdien av lyspæra. Lyspæra i klesskapet står nå alltid på med en blikkboks over. Ikke for å gi lys, men for å holde møll borte. En genial oppfinnelse!

fredag 2. juli 2010

Aldri for sent å lære noe nytt..

Når man nærmer seg 40, tenker kanskje mange at det er for sent å lære seg noe nytt. Men det er aldri for sent! Enten det gjelder språk, sport, musikk eller medisinske ferdigheter. Jeg har vært så heldig å få anledning til å lære meg å ta imot barn på fødestuen. Jeg er enda i nybegynnerfasen, men det er stort å være vitne til nye verdensborgere som ser dagens lys på Tansen Mission Hospital.
Jeg har også fått et lynkurs i ultralyddiagnostikk av gravide. Det er ikke alltid like enkelt selv om jeg hadde noe ultralyderfaring fra lungeavdelingen på Haukeland sykehus. Ultralyd er et meget nyttig redskap i U-lands-sammenheng der man ikke har tilgang til mer avanserte undersøkelser som CT (ComputerTomografi) eller MRI (MagnetResonsImaging).

Noe som heller ikke er så enkelt, er behandlingen av de premature (for tidlig fødte) barna. Ofte har de pusteproblemer, og vi må gjennomføre avansert hjerte- og lungeredning. Heldigvis er det erfarne sykepleiere som hjelper til. Det er til tider ganske skremmende å være seniorlege (overlege) på medisinsk avdeling og være den som skal løse de mest avanserte problemstillinger. Men det finnes hjelp å få nesten uansett. Forleden dag ringte jeg en god venn i Bergen, Norge for å spørre ham om et vanskelig hjertemedisinsk problem. Og denne dagen var mobildekningen intakt. Ganske utrolig! Takk til Håvard!

Over er det bilde av de bøkene jeg bruker mest i hverdagen på sykehuset.
*Tropical Medicine
*Hospital care for children
*Legevakthåndboken
*Norsk legemiddelhåndbok
*Managing complications in pregnancy and childbirth