fredag 30. april 2010

Hverdag i Nepal


Dagens karikaturtegning av de tre mest sentrale politikerne 29 dager før grunnloven skal være ferdig skrevet!
Den politiske situasjonen i Nepal er ustabil. Hva vil skje om partiene ikke blir enige om en ny grunnlov? Vil maoistene ty til maktmisbruk og lovlydiget igjen?? Fremtiden for Nepal er usikker. Politikerne beskyldes for å sove og for å tenke mer på egen vinning enn å bygge opp landet. I morgen er det nye demonstrasjoner, stengte veier og stengte butikker over hele landet. Vanligvis pleier disse blokadene å vare en dag, nå vet ingen hvor lenge denne blokaden vil vare, en dag, en uke eller lengre. Vi er bedt om å hande inn proviant for en uke. Hadde vi i Norge fått beskjed om at alle butikkene ville være stengt i en uke eller lengre, ser jeg for meg køene og hamstring utenfor Rema 1000 eller Meny! Nepalere ser ut til å ta en dag av gangen. De er dessverre blitt vant til denne type hverdag gjennom flere år med ustabil politisk situasjon. Til dere som ber; be gjerne for fred og stabilitet for Nepal.
Ellers skjedde det noe høyst uvanlig i går, det regnet!! Gledesutsagn som "Raining, raining, going outside, going outside," hørte jeg barna rope til barnevakten. Da var det bare å finne frem støvler og regntøy. Etter flere måneder uten regntøy var dette tydelig et etterlengtet klesplagg. Barna frydet seg. Nye ord ble også lært. "Mamma, hva heter paraply på engelsk?" Selv om vi var snare med å komme oss ut var gleden kortvarig; kun en lokal og kort regnskur. Skuffelsen kunne tydelig sees i Maries ansikt. Leppa gikk nedover, og hun rakk såvidt å uttrykke seg med tårevåte øyne med gråtkvalt stemme: "Det sluttet å regne!" Hverdagen i Nepal kan av og til være tøff for de minste også.....

mandag 26. april 2010

Marie og "søta bror" John = 6 år

Endelig ble det barneselskap for Marie! John fra Sverige fylte 3 år sist uke og da ble det felles hageselskap for 3-åringene. Tenk å ha et marsbarn og kunne feire dagen ute i hagen og kunne gå i sommerkjole! En spesiell opplevelse for oss nordboere. Gjestene kom fra Sør Korea, England, Nepal, Sverige og Norge! En flott internasjonal gjeng.
Små og store koste seg med pølser, kake, gele, lek, sang og fiskedam. Det siste var like spennende for mor selvom det var hun som hadde laget posene med godteri i (eller snop som vi fortsatt sier etter påvirkning fra tiden i Bergen by! )

Mens vi nordmenn introduserte gele som viktig del av et barneselskap, lærte våre svenske venner oss en ny lek som ligner på "Ta den ring og la den vandre". Den passet utmerket når barn med morsmål som nepali, engelsk, sør koreansk, norsk og svensk var samlet til felles lek. Det ble mye latter og gode smil. John sin pappa til høyre på bildet over.
Og her er resten av familien til John: Søstrene Moa og Ida, mamma Pernilla og pappa Otto. De kommer fra Karlstad i Sverige og har bodd 2 år i Tansen. Jentene går på den internasjonale skolen der Markus starter til høsten. Foreldrene har sin tjeneste på Tansen Mission Hospital. Pernilla er barnesykepleier og Otto er sivilingeniør. De er den eneste familien fra Skandinavia utenom oss ved Tansen Mission Hospital. Vi setter stor pris på den flotte familien og gleder oss over at de skal bo her i 2 år til.

onsdag 21. april 2010

Foreldre søkes.....


Det er noen helt spesielle hendelser på Tansen Mission Hospital som gjør stort inntrykk på oss.... Denne lille prinsessen ble forleden født på sykehuset; en nydelig frisk liten jente, en av 2000 barn som årlig fødes på sykehuset. Men historien om denne jenta er dessverre annerledes.........
Mor var innlagt på fødeavdelingen i nærmere 3 uker på grunn av truende placenta løsning (morkake-løsning) og ble forløst med keisersnitt i svangerskapets 35.uke grunnet forverring av tilstanden. Keisersnittet og dagen derpå forløp normalt, og alt så helt normalt ut........Bortsett fra at mor forlot sykehuset uten å ta med seg sin førstefødte datter! Mor var ugift og bare 14 år!
I Nepal er det nærmest en umulighet at barn fødes utenom ekteskapet. Familien vil ikke få giftet bort en datter som har født et barn uten å være gift. Og om ikke datteren blir giftet bort, vil hun være til stor økonomisk belastning for familien.
Det skjer regelmessig, men heldigvis ikke ofte, at nyfødte barn blir forlatt på fødeavdelingen. Det finnes mange årsaker til at mor forlater barnet sitt, og ingen kan vel forestille seg den indre smerten som mor går gjennom ved å ta et slikt valg.
Forleden dag var Marie (vår datter) innom sykehuset for å ta babyen i øyensyn. Marie fikk holde den lille jenta i sine armer og gi henne en klem. Det var et stort øyeblikk.
Den lille jenta har nå bodd på fødeavdelingen i 3 uker. Hun får god omsorg av jordmødrene og pleiepersonellet på avdelingen. Hun spiser bra og sover på natten. Men hun trenger et hjem, en familie, godhet og omsorg......
Tansen Mission Hospital har heldigvis en rutinert sosialavdeling med dedikerte medarbeidere som gir omsorg og veiledning til mødrene i slike situasjoner. Og om mor likevel bestemmer seg for å forlate barnet på sykehuset, gir sosialavdelingen oppfølging til barnet med tanke på fremtiden, enten det gjelder adopsjon eller barnehjem.
Det er nå gått over tre uker, og mor har ikke kommet tilbake. Mon tro om den lille prinsessen noen gang får vite at mor forlot henne ved fødselen..... Vil hun få nye foreldre......Hvordan vil livet hennes bli......Og vil mor noensinne glemme sin førstefødte datter......

søndag 18. april 2010

Nytt skoleår - høye forventninger

I dag starter et nytt skoleår i Nepal. De som passerte eksamen rett før påske kan rykke et klassetrinn opp. Dette gjelder både for barne -og ungdomsskolen. Et nytt skoleår er ofte forbundet med glede og forventninger. Utenfor kjøkkenvinduet så jeg (Evelyn) i morges en gutt som ble fotografert i sin nyvaskede og nystrøkne skoleuniform. En tydelig stolt mor sto ved siden av ham. En spesiell dag! Akkurat slik 1.skoledag er for mange -også i Norge. Men det er også mangt som er forskjellig fra skolehverdagen i Norge og Nepal.

I Nepal er barna foreldrenes fremtid og "livsforsikring." Foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner er ofte høye. Det fokuseres på prestasjoner og gode karakterer allerede på barneskolen. De som har gode memorerings- og puggeevner får best uttelling.

Mange foreldre velger også yrkesutdannelse for sine barn. En av turnuslegene på Tansen Mission Hospital drømte som ungdom om en annen utdannelse enn det foreldrene ønsket. Foreldrene ville at han skulle bli lege. Og han ble lege slik foreldrene bestemte. Å høre ham fortelle gjorde inntrykk på meg. Tenk å ikke kunne følge sine egne interesser og drømmer. Tenk om noen andre skulle bestemme din utdannelse! Vi påvirkes nok også av våre foreldre i valg av yrkesretning. Men i selve valget av yrke er det vi som bestemmer og ikke foreldrene.

Penger er en annen viktig faktor i forhold til utdanning. Tenk om du ikke kunne ta en utdannelse fordi foreldrene dine ikke hadde økonomi til det! Her er det ingen "Statens lånekasse for utdanning" eller stipendordninger. Det er kanskje ikke så rart at noen foreldre har høye forventninger til sine barn når de investerer store deler av inntekten sin i skolegang og utdannelse. Men å leve opp til foreldrenes forventninger, må være en tung byrde å bære for mange barn og unge.

I en av Nepals engelskspråkelige aviser kom jeg over dette tankevekkende diktet. Det handler om en jentes smerte i forhold til høye forventninger.
Pain
"I don`t know what`s the problem with me.
I work hard and study all the time.
But even though my parents are not satisfied.
Every time I get low marks, they scold me by comparing with others.
But, if I get good marks they say you can do better.
They are not content with me in my whole life.

Please let my parents understand my brain has not got the capacity

to bring good marks and make your life happy.

But just remember one thing mom and dad.

I am trying my best and working hard a lot.

That someday you may say I am proud of you, my daughter."

Elev 8.klasse, Kathmandu, Nepal.

tirsdag 13. april 2010

Godt nyttår!!!

I dag er det nyttårsaften i Nepal! Nepal har egen kalender og årstall, Bikram Sambit. I morgen starter år 2067. Det er ikke vanlig å feire nyttårsaften, men 1.nyttårsdag er offentlig fridag og tid for utflukt med venner og familie.

Våren er kommet! Utsikt fra verandaen og kjøkkenvinduet. Til hø.:Starten på de over 500 trappene opp mot utsiktsplatået og furuskogen bak huset vårt.
Vi går nå inn i år 2067. Nepalitid er + 3 timer og 45 min sml med norsk tid (ingen sommertid i Nepal). Dagene blir lengre, og det er vår. Lenge har jeg lurt på hvilke spesielle vårtegn som finnes her. Temperaturmessig er det ingen vår i luften; dagtemp er + 26-28 og minner mer om høysommer. Hestehoven vokser ikke på disse breddegrader og ingen krokus er observert. Vi er midt i tørketiden. Gresset rundt oss er tørt og brunt. Men for ikke mange dagene siden oppdaget jeg nye, friske, lysegrønne blad på et tre like utenfor leiligheten vår (se bildet ovenfor). Etterhvert har jeg sett at det er mange trær som i disse dager får nye skudd. Det er helt utrolig, nå midt i tørketiden!

Samtidig som våren er kommet, skal vi ikke gå mange meter før sommertegn slår mot oss igjen! Blomstring av sommerblomstene boganvilla og oleander er et nydelig syn. Til og med rosene har sin høysesong nå. På den andre siden av huset får vi en fornemmelse av høst! Noen trær feller i disse dager bladene.....

Vi som er oppvokst i Norge med tydelige skifter mellom årstidene opplever nå en herlig blanding av flere årstider på en og samme tid. Naturen overrasker oss stadig.

Årets siste familiebilde, på markedet i Tansen.
Tapai-lai nåja bårsa-kå sub-kam-na tsjå = Godt nyttår!

onsdag 7. april 2010

2000 fødsler årlig

Her er en av de nye verdensborgerne som nettopp er blitt født på fødeavdelingen ved Tansen Mission Hospital. Det går unna på løpende bånd, og mor skrives stort sett ut dagen etter fødselen. Far er aldri med på selve fødselen og ganske sjelden tilstede på sykehuset. De vordende mødrene har enten med seg en eldre søster eller sin egen mor som psykologisk støtte før, under og etter fødselen. For de spesielt interesserte kan det nevnes at mor legges inn til fødselsinduksjon om det ikke har skjedd fødsel før uke 41 i svangerskapet. Det fødes 5-6 barn daglig, de fleste er vanlige ukompliserte fødsler.
Men noen ganger går ikke fødselen som forventet. Da er vakum-forløsning en god løsning. Fødselstang brukes nærmest ikke i det hele tatt. Jordmødrene er meget dyktige, men om det er behov for bruk av vakum, tilkalles legene. Og i dag var det jeg som ble tilkalt og gjorde min første vakum-forløsning, godt bejublet og heiet på av ivrige sykepleier-studenter og erfarne jordmødre. Heldigvis hadde jeg vært assistent et par ganger før slik at jeg visste hvordan sugekoppen festes på barnets hode og hvor hardt man skal trekke i vakum-koppen.
Det ble en prins på min vakum-forløsning i dag, og kanskje jeg skal foreslå at han får navnet Gunnar! Det har faktisk skjedd noen ganger på visitt-runden at mor spør meg om jeg har noen gode forslag.....
Om jeg ikke hadde vært en mann, tror jeg faktisk jeg ville like å jobbe som gynekolog/fødselslege!

torsdag 1. april 2010

God påske

De gule påskeliljene er byttet ut med røde amaryllis denne påsken! Blomsten, som vi best kjenner som potteplante til jul, vokser vilt rundt oss i måneden april! Vi har fått vår nye påskeblomst! Heretter vil synet av denne vakre blomsten minne oss om påske i Tansen!


Palmehelgen var vi samlet til konferanse i Pokhara for Tibetmisjonens- og Normisjons utsendinger i Nepal. Vi hadde storflott besøk av Kari og Ole-Magnus Olafsrud fra Navigatørene Norge som snakket om temaet "medvandring." I tillegg til Bibel, sang og bønn var det god tid til skøy og humor. På bildet over tester guttene bicepsene sine.

Et av høydepunktene for meg (Gunnar) var å få besøke Green Pasteur Hospital i Pokhara. Her fikk jeg se lepra-bakterien gjennom mikroskopet for første gang. Det er ikke mange norske leger som har sett denne mikroben "live."


Konferansen samlet nærmere 20 mennesker til samtale, leik, Bibel og bønn. Det er et variert arbeide som drives i regi av Tibet- og Normisjon i Nepal; undervisning førskolelærere, helsearbeid, sjelesorg-utdanning, vannkraftarbeid, undervisning Universitet, forebygging mot kvinners prostitusjon..... Vi er stolte over å være en del av et så mangfoldig og evnerikt fellesskap.


Fra Tansen ønsker vi alle leserne av bloggen en god påske med god tid til familiehygge og refleksjon over påskens budskap.