Turister i eget land

Nepal har ingen kystlinje, men det har Norge! For å få en god metningsdose med norsk kyst, drog vi til Norges sydligste punkt, Lindesnes fyr. Det var fantastisk utsyn med hav så langt øyet kunne se. Her har fyret gitt de sjøfarende guiding for leden videre. Lindesnes fyr var Norges første fyr i 1656! Det bestod av 30 talglys i toppen av et treetasjes tårn. I dag kjennetegnes Lindesnes fyrsignal med et kraftig blink hvert 20.sekund, med et svakere lys som bakgrunn.

Frihelg

For oss helsearbeidere, som er vant til å jobbe de røde dagene på kalenderen, har det som student vært litt luksus å ha fri hele fire sammenhengende dager..... Fridagene har vi hatt sammen med foreldrene til Evelyn, som har vært på besøk her i Stavanger. Kort sagt betyr det gode stunder for barna sammen med besteforeldrene og gode morninger for foreldrene som får sove ut!!! Samværet med storfamilien setter vi ekstra stor pris på nå, siden vi vet at avstanden vil bli en helt annen om få måneder.

Lottospill på kjøkkenet med bestemor og bestefar. Marie vinner!

Ellers trives vi godt i Stavanger. Stavanger er en flott by. Det vi setter stor pris på, er de mange

grønne oaser og flotte sykkelmuligheter. Den geografiske omkretsen for turer har de siste to ukene også blitt betydelig større. Markus har kastet støttehjulene og lært seg å sykle, det er kjempestas! Marie trives i barnesykkelsete, og med resten av familien på to hjul kommer vi oss raskt rundt i området. Og unna går det i dette flate landskapet.

Klar for ny sykkeltur. Utenfor leiligheten vi leier på Tjensvoll.

Gjensynsglede

Etter flere avskjeder den siste tiden var det godt å få oppleve gleden ved å møtes igjen. Søndag ankom vi Stavanger og ble møtt av min (Evelyn) søster og mann i leiligheten hvor vi nå bor. Dagen før vi kom, flyttet de inn i sitt nye rekkehus, og vi fortsetter leien i deres gamle leilighet. Det er godt å erfare at selv praktiske løsninger kan Gud ordne opp i. Gud er god, og han svarer på bønner.

Velkomstmiddag. Vi storkoser oss med å bo i samme by som tante og onkel. F.hø: Tante Anita, Markus, onkel Kjell Rune, Gunnar og Marie.

Første uke på Misjonshøgskolen er snart over. På kurset er det 16 voksne og 9 barn som er på vei mot Kina, Bolivia, Mali, øst-Afrika, Kamerun eller Ecuador. Det er veldig kjekt å treffe andre i samme situasjon og vi er ikke lenger så spesielle.... Det er et privilegium å sitte på skolebenken som par, ta imot ny kunnskap og samtale om temaene senere på kvelden. Barna har naturligvis trengt litt tid på å bli trygge på nye barnepassere. Så de første dagene har vi byttet på å være tilgjengelige for dem. Skolen og barnehagelokalet ligger rundt samme tun så lunsjpausen har vi hver dag sammen. Allerede nå kjenner vi på gleden over å kunne gjøre noe annerledes sammen som familie. Nye rammer rundt hverdagen legges, og vi ser mer til hverandre nå enn tidligere.

Avgangsball

Så var det barnas tur å ta avskjed med sine venner i Bergen. Stedet var Låven barnehage og de ansatte arrangerte avgangsball for Musungene; avdelingen der Markus og Marie har gått. Det var stas med avslutningsfest og barna er godt orientert om hva som skal skje videre. "Marie reise Nepal" er en setning som hun ofte presenterer seg med! Markus er snar med å rette på henne og sier: "men først skal vi til Stavanger". Forventningen er absolutt tilstedet hos de to små.


Siden påske har det vært fokus på Nepal i barnehagen. Barna har hatt med seg en kollasj som presenterer Nepal med bilder av høye fjell, dyr, mennesker og hvordan vi kommer oss dit. De har også lært at man i Nepal ikke sier hei, men "NAMASTE".

Info-materiell om Nepal studeres og navn på nye dyr læres.

F.o.m 10.mai er vi i Stavanger for å delta på et 5 ukers kurs på Misjonshøgskolen.

Sprøytestikk.....

Reiser til fjerne himmelstrøk innebærer vaksinasjoner av både store og små. Barna er allerde godt i gang og har tatt de fleste vaksinene enten på helsestasjonen eller på Reisemedisinsk senter. Barnelitteratur som "Thomas går til doktoren" og lek med sprøyter (uten spiss!!) har vært sentrale i forberedelsesfasen. Men tårer blir det, for et stikk gjør vondt. Da er trøst av mamma eller pappa viktig. Valg av premie og plaster hører også med og situasjonen blir med ett litt bedre. En is på vei hjem gjør i tillegg vaksinasjon til mer enn et sprøytestikk.

For å spare sendeorganisasjonen for unødige utgifter bytter vi voksne på å sette vaksiner på hverandre! Her en dag kom Gunnar hjem med en pose full av vaksiner. Så nå vet vi hva vi skal gjøre på kveldene fremover...

Ellers nytes våren og blomstringen for siste gang i hagen vår i Conrad Mohrsvei. Her har løytnantshjertene blitt foreviget. Jeg (Evelyn) ser med forventning fram til hvilken flora som vil møte oss neste vår i Nepal.....