Den lille sammenhengen

Det er lett å tenke at i den store sammenhengen betyr ikke mitt bidrag noen ting. I den store sammenhengen drukner det jeg har å gi i fattigdom, død og elendighet. Behovet er så stort at uansett hva jeg gjør, så gjør det ingen forskjell. At med så mye urettferdighet, så mange utfordringer, har jeg ingen ting å stille opp med. Men i den lille sammenhengen, den som barn over hele verden lever i hver dag, betyr ditt bidrag uendelig mye. Den lille sammenhengen, som strekker seg fra åkerlappen, bort til skolen og til det store treet. I denne sammenhengen utgjør du forskjellen på om det er rent vann i brønnen eller ikke, om det er en lærer på skolen eller ikke, om det er noen fremtid eller ikke. I den lille sammenhengen er du den store forskjellen. (teksten hentet fra Plan Norge)

Marie 4 år lørdag 26.mars

Lørdag 26.mars fyller Marie 4 år. Hvis hun kunne velge selv, så ville hun helst bli 5 år. "Hvorfor det" spør jeg? "Da kan jeg begynne på skolen," sier hun. Marie synes det er veldig spennende med skole, bøker og blyanter. Hver morgen kl.08 følger hun storebror Markus til skolen sammen med mamma. Når vi kommer hjem igjen, tar Marie gjerne frem aktivitetsboken sin og vil gjøre skolearbeid med mamma som "lærer." Blyanten spisses, og oppgaver løses i løpet av de tjue minuttene pågangsmotet og konsentrasjonen varer for en ung og stolt "skoleelev."

Torsdag ettermiddag feiret vi barneselskap hjemme hos oss; En flott gjeng med barn koste seg rundt kjøkkenbordet med muffins, skillingsboller, gele og brus med sugerør!

Pappa Gunnar hadde fri fra jobben denne ettermiddagen og byttet ut språktimer med å arrangere leker for barna. Selv om konkurranseinnstinktet til far i huset er noen hakk høyere enn 4 åringene, ble det en fin lekestund utenfor huset med bl.a potetløp og stafetter!

Flere eldre nabobarn kom til fødselsdagsfesten, og Marie koste seg sammen med både store og små venner. På kvelden var det en glad og fornøyd jente som krøp opp på mammas fang. Hun så på de lange bena sine og uttrykte overrasket: "Nå er jeg blitt 4 år, og klærne passer fortsatt!"

Gratulerer med dagen din, vår kjære Marie -du er en stor og skjønn jente!

Legal abort i Nepal siden 2002

Det er ikke lenger tilbake enn 2002 at abort ble tillatt i Nepal. Før den tid forekom illegal abort, men med risiko for strenge fengselsstraffer for de involverte. Slik som i Norge er grensen for selvbestemt abort i Nepal 12 ukers svangerskapslengde, men 18 ukers grense tillates dersom kvinnen har vært utsatt for voldtekt. I følge avisen Himalaya Times kan svangerskapet avbrytes når som helst dersom kvinnens fysiske eller psykiske helse er i fare eller dersom barnet viser tegn til misdannelser.
I følge avisen Himalaya Times er det utført 212 000 svangerskapsavbrudd i Nepal siden 2002, men det er store mørketall. Det finnes en rekke private klinikker som utfører abort til en atskillig høyere pris enn de statlige klinikkene og også langt senere i svangerskapet. I følge "Voice of fetus Nepal" blir 800 000 nepali kvinner gravide hvert år, og av dem vil 25 % utføre svangerskapsavbrudd!
"Voice of fetus Nepal" er bekymret for den økende "abort-industrien" og skriver i artikkelen:
"Abortion in Nepal is a woman`s right, and the freedom to abort may be a sign of empowerment. But who will speak for the unborn baby`s right to live?"

Fest på sykehuset

Årlig arrangerer Tansen Mission Hospital en sykehusfest for sine 350 ansatte. I løpet av det 6 timer lange programmet utendørs blir det gjort stas på medarbeidere som har vært ansatt i 10-20-25 år. Det er felles leker, dansefremvisning, sketsjer, sang, musikk og mat. Forberedelsene til festens middag startet allerede kl 05 i dag morges ved slakting av den ene av de 5 geitene som var dedikert til festen. 20-30 frivillige møtte opp med kniv og fjøl ute på gårdsplassen til en av boligene inne på sykehusområdet. Det var kilovis med poteter, løk, erter, chili, gulrøtter, tomater og ingefær som skulle skrelles og kuttes opp. Med sprakende nepalimusikk fra store høyttalere, ivrige og morgenfriske arbeidere, er vel dette det nærmeste man kommer en tradisjonell norsk dugnad.

I Nepal er det sjeldent at mannfolk er å se på kjøkkenet (Det er få som tror at Gunnar kan lage både pizza og bollekake. Slett ikke sant, sier folk, og ler!). Men ved utendørs-matlaging slipper ikke kvinnene til. Da er det mannfolkene som har ansvar for koking av maten i grytene.

På bildet ser dere en av de mest populære lekene på festen. En deltaker får bind for øynene og en kjepp i hånden. Deretter skal han gå mot leirkrukka og prøve å treffe krukka med kjeppen. Når deltakeren slår feil, er det mye latter. Det var dusinvis av deltakere, men ingen klarte å treffe leirkrukka. En annen lek som er svært populær, er stol-leken. Denne leken er vi mest kjent med å ha for barn, men her er den vel så morsom for de voksne nepalere. Gunnar fikk også prege programmet med å vise frem en forenklet variant av den norske folkedansen "Halling" der man skal sparke av hatten som henger høyt oppe på en stang. Norsk folkemusikk tonet ut fra store høyttalere. Ja, det var jammen et bredt spekter av forskjellige kulturelle innslag og mye tid til uformell prat og latter.

Heia Bergen og Svalandsheia

For få dager siden tikket det inn to overraskende og hyggelige mail i innboksen vår. Den første kom fra Studentforeningen Navigatørene i Bergen. Studentene har samlet inn penger til Tansen Mission Hospital i løpet av vinteren, og det har kommet inn en stor sum. Slik vi kjenner til studentene i Navigatørene mangler det ikke på kreativitet når det gjelder innsamling av penger til misjonen. Vi kjenner godt til Navigatørene i Bergen etter 5 år som studentmedarbeidere. Det var en fin tid der vi ble kjent med mange engasjerte og flotte studenter med ungdommelig pågangsmot. Bortsett fra det kroniske regnværet, er Bergen absolutt en by å anbefale for fremtidig bosted. Markus snakket sine første ord på nydelig bergensk- med tydelig skarre-r.
TAKK til dere alle i Studentforeningen Navigatørene. TAKK for deres økonomiske støtte, forbønn og omtanke. Det varmer stort!

Den andre overraskende mailen kom fra Gunnars hjemtrakter, nemlig fra Svalandsheia. Svaland er en liten grend som ligger 3-4 kilometer fra Mollestad og har gjort seg bemerket med skiskyttere på høgt nivå nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er Svaland kjent på Sørlandet gjennom det årlige 27 km lange terrengløpet Svalandsgubben (http://www.svalandsgubben.com/). (Gunnar har deltatt 17 ganger, og ser fram til flere løp etter høydetreningen i Nepal er vel gjennomført.)
Men denne gangen handlet ikke nyheten fra Svalandsheia om skiskyting eller Svalandsgubben; Det handlet om sirkus! Barna på Svalandsheia arrangerte sirkus og samlet inn penger til Tansen Mission Hospital. Det var inngangspenger, vaffelsalg, trampoline, salg av saft og godterier. Nesten 40 barn var tilstede. TAKK til dere alle, især hovedarrangørene Ronja (5,5 år), Jørgen (3,5 år) og Rakel (3,5 år) og dere voksne som hjalp til med Vigdis i spissen. Det er fantastisk å få en slik hilsen fra hjembygda. TAKK og HURRA for SVALANDSHEIA!