Morgensamling på skolen til Markus

På den internasjonale skolen ved sykehuset er det undervisning gjennom hele kalenderåret. Det er ingen lang sommerferie, men feriene er spredt utover hele året med en ukes ferie hver 5.uke. I morgen starter skoleårets lengste ferie; 3 ukers påskeferie. Denne uka ble foreldre og søsken invitert til et morgenbesøk på skolen. De 8 skolebarna fremførte felles sanger, og de eldste barna presenterte historien til Tansen Mission Hospital. Visste du at sangeren Cliff Richard fra England har åpnet en av bygningene inne på sykehusområdet?!

Foreldre, søsken og elever venter spent på at programmet skal starte. Med 8 elever fra 5 familier er det kun en liten gjeng med tilskuere, men en flott gruppe mennesker fra teamet. Her sitter vi i et av skolens to klasserom.

Klassen til Markus skoleåret 2010/11.

Dette skoleåret er det 8 elever i aldersgruppen fra 5 -11 år og en lærer. Markus har kommet fint inn i miljøet på skolen. Han trives godt og er fortrolig med å bruke engelsk som er undervisningsspråket. Fra høsten halveres elevtallet når 4 elever flytter tilbake til hjemlandet sitt. Læreren fra England reiser også hjem igjen. Til dere som ber; be gjerne om en ny lærer til skolen. Stillingen er utlyst, men enda ingen konkrete søkere. Skoletilbudet betyr mye for fremtiden vår her. Uten lærer kan vi ikke bo i Tansen. Vi skal på et lengre opphold i Norge i sommer, fra juni til august. Vi håper og ber om at lærer må være på plass innen vi er tilbake i Tansen.

10 på topp

Sjømannkirkens "10 på topp" over hva nordmenn savner når de er i utlandet:

1.Brunost, 2. Melkesjokolade, 3. Firkløver, 4. Fiskeboller, 5. Kaviar, 6. Vestlandslefser, 7. Surkål, 8. Makrell i tomat, 9. Bergens fiskesuppe, 10. Mors flatbrød. (Kilde: Magasinet "Agenda 3:16" nr.1 -2011).

Da vi leste dette, kjente vi oss godt igjen unntatt fiskebollene og surkålen som vi syntes kom litt vel høyt opp på lista mens leverposteien ikke er på lista!

Før vi reiste til Nepal, lurte vi på hvilken norsk mat som vi kom til å savne mest. Brunost og kald norsk melk kom høyt opp på listen. Fortsatt savner vi den norske nydelig melken, men vi har blitt vant med brukbar nepali bøffel-melk. For få dager siden kom det en meget hyggelig overraskelse til oss; en pakke full av kaviar, makrellbokser, leverpostei, Allers, Familien og en DVD. Det er nettopp slik mat og lesestoff (for Evelyn) som vi setter ekstra stor pris på når vi bor i Nepal. På bildet under ser vi gleden i barnas og foreldres øyne når den ene godsaken etten den andre fiskes ut av pakken. En stor TAKK til sykepleier Torhild i Kristiansand, som vi aldri har møtt, men som la igjen denne store pakken på hennes reise i Nepal!

Den lille sammenhengen

Det er lett å tenke at i den store sammenhengen betyr ikke mitt bidrag noen ting. I den store sammenhengen drukner det jeg har å gi i fattigdom, død og elendighet. Behovet er så stort at uansett hva jeg gjør, så gjør det ingen forskjell. At med så mye urettferdighet, så mange utfordringer, har jeg ingen ting å stille opp med. Men i den lille sammenhengen, den som barn over hele verden lever i hver dag, betyr ditt bidrag uendelig mye. Den lille sammenhengen, som strekker seg fra åkerlappen, bort til skolen og til det store treet. I denne sammenhengen utgjør du forskjellen på om det er rent vann i brønnen eller ikke, om det er en lærer på skolen eller ikke, om det er noen fremtid eller ikke. I den lille sammenhengen er du den store forskjellen. (teksten hentet fra Plan Norge)

Marie 4 år lørdag 26.mars

Lørdag 26.mars fyller Marie 4 år. Hvis hun kunne velge selv, så ville hun helst bli 5 år. "Hvorfor det" spør jeg? "Da kan jeg begynne på skolen," sier hun. Marie synes det er veldig spennende med skole, bøker og blyanter. Hver morgen kl.08 følger hun storebror Markus til skolen sammen med mamma. Når vi kommer hjem igjen, tar Marie gjerne frem aktivitetsboken sin og vil gjøre skolearbeid med mamma som "lærer." Blyanten spisses, og oppgaver løses i løpet av de tjue minuttene pågangsmotet og konsentrasjonen varer for en ung og stolt "skoleelev."

Torsdag ettermiddag feiret vi barneselskap hjemme hos oss; En flott gjeng med barn koste seg rundt kjøkkenbordet med muffins, skillingsboller, gele og brus med sugerør!

Pappa Gunnar hadde fri fra jobben denne ettermiddagen og byttet ut språktimer med å arrangere leker for barna. Selv om konkurranseinnstinktet til far i huset er noen hakk høyere enn 4 åringene, ble det en fin lekestund utenfor huset med bl.a potetløp og stafetter!

Flere eldre nabobarn kom til fødselsdagsfesten, og Marie koste seg sammen med både store og små venner. På kvelden var det en glad og fornøyd jente som krøp opp på mammas fang. Hun så på de lange bena sine og uttrykte overrasket: "Nå er jeg blitt 4 år, og klærne passer fortsatt!"

Gratulerer med dagen din, vår kjære Marie -du er en stor og skjønn jente!

Legal abort i Nepal siden 2002

Det er ikke lenger tilbake enn 2002 at abort ble tillatt i Nepal. Før den tid forekom illegal abort, men med risiko for strenge fengselsstraffer for de involverte. Slik som i Norge er grensen for selvbestemt abort i Nepal 12 ukers svangerskapslengde, men 18 ukers grense tillates dersom kvinnen har vært utsatt for voldtekt. I følge avisen Himalaya Times kan svangerskapet avbrytes når som helst dersom kvinnens fysiske eller psykiske helse er i fare eller dersom barnet viser tegn til misdannelser.
I følge avisen Himalaya Times er det utført 212 000 svangerskapsavbrudd i Nepal siden 2002, men det er store mørketall. Det finnes en rekke private klinikker som utfører abort til en atskillig høyere pris enn de statlige klinikkene og også langt senere i svangerskapet. I følge "Voice of fetus Nepal" blir 800 000 nepali kvinner gravide hvert år, og av dem vil 25 % utføre svangerskapsavbrudd!
"Voice of fetus Nepal" er bekymret for den økende "abort-industrien" og skriver i artikkelen:
"Abortion in Nepal is a woman`s right, and the freedom to abort may be a sign of empowerment. But who will speak for the unborn baby`s right to live?"

Fest på sykehuset

Årlig arrangerer Tansen Mission Hospital en sykehusfest for sine 350 ansatte. I løpet av det 6 timer lange programmet utendørs blir det gjort stas på medarbeidere som har vært ansatt i 10-20-25 år. Det er felles leker, dansefremvisning, sketsjer, sang, musikk og mat. Forberedelsene til festens middag startet allerede kl 05 i dag morges ved slakting av den ene av de 5 geitene som var dedikert til festen. 20-30 frivillige møtte opp med kniv og fjøl ute på gårdsplassen til en av boligene inne på sykehusområdet. Det var kilovis med poteter, løk, erter, chili, gulrøtter, tomater og ingefær som skulle skrelles og kuttes opp. Med sprakende nepalimusikk fra store høyttalere, ivrige og morgenfriske arbeidere, er vel dette det nærmeste man kommer en tradisjonell norsk dugnad.

I Nepal er det sjeldent at mannfolk er å se på kjøkkenet (Det er få som tror at Gunnar kan lage både pizza og bollekake. Slett ikke sant, sier folk, og ler!). Men ved utendørs-matlaging slipper ikke kvinnene til. Da er det mannfolkene som har ansvar for koking av maten i grytene.

På bildet ser dere en av de mest populære lekene på festen. En deltaker får bind for øynene og en kjepp i hånden. Deretter skal han gå mot leirkrukka og prøve å treffe krukka med kjeppen. Når deltakeren slår feil, er det mye latter. Det var dusinvis av deltakere, men ingen klarte å treffe leirkrukka. En annen lek som er svært populær, er stol-leken. Denne leken er vi mest kjent med å ha for barn, men her er den vel så morsom for de voksne nepalere. Gunnar fikk også prege programmet med å vise frem en forenklet variant av den norske folkedansen "Halling" der man skal sparke av hatten som henger høyt oppe på en stang. Norsk folkemusikk tonet ut fra store høyttalere. Ja, det var jammen et bredt spekter av forskjellige kulturelle innslag og mye tid til uformell prat og latter.

Heia Bergen og Svalandsheia

For få dager siden tikket det inn to overraskende og hyggelige mail i innboksen vår. Den første kom fra Studentforeningen Navigatørene i Bergen. Studentene har samlet inn penger til Tansen Mission Hospital i løpet av vinteren, og det har kommet inn en stor sum. Slik vi kjenner til studentene i Navigatørene mangler det ikke på kreativitet når det gjelder innsamling av penger til misjonen. Vi kjenner godt til Navigatørene i Bergen etter 5 år som studentmedarbeidere. Det var en fin tid der vi ble kjent med mange engasjerte og flotte studenter med ungdommelig pågangsmot. Bortsett fra det kroniske regnværet, er Bergen absolutt en by å anbefale for fremtidig bosted. Markus snakket sine første ord på nydelig bergensk- med tydelig skarre-r.
TAKK til dere alle i Studentforeningen Navigatørene. TAKK for deres økonomiske støtte, forbønn og omtanke. Det varmer stort!

Den andre overraskende mailen kom fra Gunnars hjemtrakter, nemlig fra Svalandsheia. Svaland er en liten grend som ligger 3-4 kilometer fra Mollestad og har gjort seg bemerket med skiskyttere på høgt nivå nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er Svaland kjent på Sørlandet gjennom det årlige 27 km lange terrengløpet Svalandsgubben (http://www.svalandsgubben.com/). (Gunnar har deltatt 17 ganger, og ser fram til flere løp etter høydetreningen i Nepal er vel gjennomført.)
Men denne gangen handlet ikke nyheten fra Svalandsheia om skiskyting eller Svalandsgubben; Det handlet om sirkus! Barna på Svalandsheia arrangerte sirkus og samlet inn penger til Tansen Mission Hospital. Det var inngangspenger, vaffelsalg, trampoline, salg av saft og godterier. Nesten 40 barn var tilstede. TAKK til dere alle, især hovedarrangørene Ronja (5,5 år), Jørgen (3,5 år) og Rakel (3,5 år) og dere voksne som hjalp til med Vigdis i spissen. Det er fantastisk å få en slik hilsen fra hjembygda. TAKK og HURRA for SVALANDSHEIA!

Ikke bare eventyr...

Livet i Nepal er ikke alltid bare eventyr, solskinn og eksotisk selv om bildet over defintivt vitner om nydelige fjell, solskinn og en lykkelig småbarns-familie. Men hverdagen er ikke alltid slik. La oss begynne med språket. Det er ganske ydmykende å ikke kunne snakke språket skikkelig. Spesielt for Gunnar som bruker språket som et arbeidsverktøy, er det lite tilfredsstillende å snakke som en førskolegutt når pasientene kommer for å søke profesjonell hjelp.

Forleden dag ankom en 73-årig gentlemann i svært dårlig forfatning. Han hadde bare vært syk i noen få dager, men jeg skjønte kjapt at han ikke ville overleve. En etter an ankom pårørende til akuttmottaket og samlet seg rundt sykesengen. Alle kikket med store engstelige øyne mot den "hvite" doktoren fra det store utlandet. Alle ventet på en kommentar fra meg, et trøstens ord, en beskrivelse av situasjonen for deres syke far eller bestefar. Jeg ser frykten i øynene deres. Det er lenge siden jeg har følt meg så liten og utilpass. For hva skal jeg si, eller rettere sagt; hva er det jeg klarer å formidle med min fattige nepali til engstelige pårørende.

Jeg har riktignok lært meg sentrale setninger som: "Livmormunnen er bare 2 centimeter åpen. Kom raskt tilbake om vannet går eller om du har store blødninger. Hvordan er fargen på din avføring? Du har en nyrestein. Det er ikke bra for helsen din med røyk og alkohol."

Ikke bare språket er en utfordring, men også å jobbe som lege i et helsevesen som er så annerledes enn det jeg kjenner hjemmefra. Litt lenger tid tilbake undersøkte jeg en tenåring fra et av nabodistrikene til Tansen. Jeg fant ikke så mye galt, og sendte ham hjem uten videre avtale. Men etter jeg var kommet hjem, tenkte jeg på ham, og plutselig gikk det opp for meg hvilken sykdom han hadde. Hva gjør jeg så? Det var en alvorlig diagnose som trenger oppfølging og behandling, nemlig Rakitt (Vitamin-D mangel). Om man ikke gir tilstrekkelig behandling over lengre tid, får han vekstforstyrrelser som vil prege ham hele livet. I Norge kunne jeg enkelt ha gått tilbake til journalen, funnet fram telefonnummer, ringt eller skrevet et brev og bedt ham komme tilbake. Men i Nepal finnes intet slikt journalsystem, gule sider i telefonkatalogen der man enkelt kan finne fram til personer. Nepalere som bor utenfor de store byene har ikke engang postadresse..
Jeg sov ikke bra den natten, sendte en bønn til Vår Herre, og hva skjedde?

Hvem var det jeg møtte som første pasient neste morgen? Jo, nettopp denne tenåringen!
Det er ikke lett å jobbe som lege i Nepal. Hver dag byr på både medisinske og språklige utfordringer som av og til kan oppleves for store. Da hender det jeg lengter tilbake til en jobb i det norske trygge, stabile helsevesen......

Chitwan nasjonalpark

Nepal er et land med store kontraster når det gjelder natur og klima. I nord, på grensen mot Tibet, strekker Himalayas fjelltopper seg nesten 9000 meter over havet. I sør, på slettelandet som grenser mot India, er det kun få hundre meter over havet og subtropisk klima. Avstanden mellom nord og sør er kun 150 km! Vi slutter aldri å la oss imponere over landet Nepal.

På slettelandet i sør finner vi Nasjonalparken Chitwan. Her kan man dra på jungelsafari -til fots. Myr, tett kratt. Gresset når opp til lårene og du kan ikke se hvor foten tråkker.. Hvem lurer bak neste tre? En apekatt, et rådyr, en slange, eller en av de 67 ulike sommerfuglartene som finnes i nasjonalparken (noen så store som din egen hånd) eller kanskje treffer du på et neshorn, en leopard eller en tiger?

Dyrelivet er rikt i Chitwan. Selv foretrakk vi å oppleve jungelen godt plassert oppe på elefantryggen. Omlag 20 elefanter etter hverandre krysset elven på vei inn i jungelen. Hver elefant bar med seg 4 turister + en elefantkusk. Vi så ingen tiger eller leopard, men derimot en krokodille og et neshorn med bare et horn på få meters avstand. De fleste neshorn i verden forøvrig har to horn på nesen, men neshornene i Chitwan og nord i India har bare dette ene hornet!

Helgeturen til Chitwan, 4 timers jeeptur fra Tansen, var en stor opplevelse for både små og store. Temperaturen kan her komme opp mot 40 grader på sommeren, men i februarmåned er temp omtrent som en god norsk sommer. Vi nøt varmen, litt mindre yttertøy innendørs og solnedgangen om kveldene. Bildet over viser at barna fortsatt bærer sine ulluer til tross for god varme. De er blitt så glade i disse ulluene og har dem derfor på seg fra morgen til kveld, inne og ute.

Men våren er definitivt på vei. I kveld viser innetemperaturen hjemme i Tansen hele 18 grader!

Vinter

Vår opplevelse og definisjon av årstiden vinter har etter snart 2 vintersesonger i Nepal fått et nytt innhold:
Noen tegn på at vi er inne i den kaldeste tiden på året er når:

• -varmeflaskene er blitt våre nye og gode sengekamerater.
• -Markus går med lue hele dagen, også inne.
• -nepalere går med sokker i sandalene og pakker seg inn i sjal og skjerf.
• -vi går ut på dagtid for å varme oss.
• -Gunnar sover med ullundertøy under dundyne og sovepose på nettene.
• -sprekker rundt vinduene isoleres med gamle aviser.
• -innetemperaturen er på + 9 grader.
• -på kvelden varmes stua opp til ca 12 grader med gassovn eller ved hjelp av besøk (hvert menneske utstråler 50 watt).
• -barna varmer klærne under dyna før de står opp og kler på seg om morgenen.
• -det kommer frostrøyk ut fra munnen når vi prater inne.
• -frykten for å møte på en slange er sterkt redusert.
• -hansker brukes når vi bruker tastaturet på datamaskinen.
• -det er ikke viktig om vi glemmer å sette melka inn i kjøleskapet.
• -barna holder på med aktiviteter som gir varme, eks hoppe tau inne.
• -naboene samler sammen det de kan av ved slik at de kan varme seg ved et bål utenfor huset sitt etter solnedgang.

Med bruk av åpen ild sees det nå også dessverre flere stygge brannskader på barneavdelingen. Barn som enten leker med ild eller små barn som uten tilsyn av voksne ruller eller faller i flammene resulterer ofte i lange sykehusopphold. Det er utrolig at noe slikt kan skje, men dessverre ikke uvanlig. På Tansen Mission Hospital får de brannskadde daglig sårstell og behandling, og det finnes en liten egen brannskadeavdeling. Men det er ofte mangel på personell og spesialkompetanse som denne avdelingen trenger.

Til slutt vinterens håp; Vi skjønner det er vinter når denne vakre blomsten begynner å blomstre på bar kvist i januar måned! Helt utrolig!

En million kristne?

Ingen vet helt sikkert hvor mange kristne det er i Nepal. Av en befolkning på 30 millioner, er kanskje så mange som en million kristne? Dette årets folketelling vil få et nærmere svar. Fram til 1990 var det forbundet med risiko i form av fengelsstraff å bli kristen, men etter 1990 er det religionsfrihet i Nepal. Likevel, om en hinduist eller buddhist blir kristen, kan han/hun forvente mye motstand fra egen familie. Bildet over og under er hentet fra avisen Vårt Land som har hatt flere artikkelserier fra Nepal den siste uken. Bildene viser den eldste kirken i Tansen, etablert i 1959 og den tredje eldste i Nepal. Her bruker vi å gå på gudstjeneste om lørdager.

Bildet over viser kirkens ungdomspastor. Han blir spurt av journalisten fra Vårt Land: Hvorfor vil folk bli kristne i stedet for å forbli hinduister eller buddhister? Han svarer: De føler det er en fredens plass som de ikke finner andre steder.

En kjent Nepali kirkeleder kommenterer følgende om hvorfor nepalere blir kristne: Nepalere er religiøse av natur. Det ultimate målet deres er frelse og frigjøring. Gjennom kristendommen får de endelig en veg til frelse der de kan slippe å leve i uvisshet. Folk er sikret tilgivelse for deres synder. En annen viktig grunn at nepalere blir kristne er gjennom helbredelse. Folk kommer til kirken når de er syke, søker forbønn og blir friske. I tillegg nevnes likeverdsprinsippet i et samfunn preget av undertrykkelse gjennom kastesystemet. Også økonomiske grunner nevnes; Det er attraktivt å ikke måtte ofre til guder og bruke mange penger på de mange hinduistiske festene. Til slutt nevnes at kristendommen gir frihet fra gambling, drikking, konemishandling og polygami.

Ikke bare Vårt Land skriver om nepalere som blir kristne. Også en av de største engelsk-språklige avisene i Nepal, Nepali Times, hadde et innlegg i juletiden om den store kristne veksten i Nepal.

Jeg refererer: "What is it like to be a Christian in Hindu-majority Nepal? It is a great privilege and also at the same time challenging in a positive way. Personally, I think the Nepali community as a whole is very welcoming and friendly to Christians." (S.Thapa, Aeropagus congregation.)

Hva er "Heverts prinsipp?"

Første halvdel av januar er den kaldeste tiden på året i Nepal. Temperaturen er nede i +1 grad på natten og + 12 grader på dagtid. Slett ikke verst for oss nordmenn som er vant med minusgrader på denne tiden av året! Men inne er det ordentlig huskaldt. Et uisolert og trekkfylt murhus med dårlig oppvarmingsmuligheter gjør at temperaturen inne ligger på rundt 11 grader dag og natt! Opplevelsen av å ha det huskaldt har fått en ny betydning for oss. Lag på lag med ull innendørs holder oss litt varmere. Men sola som tiner oss opp på dagtid er den største velsignelse i disse dager. Her går vi ikke inn for å varme oss, vi går ut. Ute er det lite som vitner om at det er vinter. I den lille kjøkkenhagen vår gror det som bare det. Gulrøttene er snart klare til innhøsting. Men de trenger vann.

Som tidligere beskrevet er vannmangel et problem i Nepal. På denne tiden av året er det ikke så ille, men vi er blitt godt opplært i å samle på vann og bruke det flere ganger. Her brukes f.eks ikke vann fra springen i hageslangen. På bildet over sees kjøkkenvinduet til venstre. Vannet fra oppvaskkommen renner ned i sluken og ut i et rør på utsiden av husveggen.......

.......og ender opp i en tønne som står på utsiden av huset. Når grønnsakene trenger vann, fylles en del av hageslangen med vann og hageslangen legges oppi vanntønna. Ved hjelp av "Heverts prinsipp" kan hagen vannes uten pumpe. Gammel lærdom fra naturfagstimene har fått ny praktisk betydning i hverdagen. Gjenbruk av vann er blitt en viktig del av hverdagen. Det er interessant å lære seg nye måter å praktisere hverdagen på i et annet land.

Men fortsatt oppleves det underlig å skulle gå ut for å varme seg når kalenderen viser januar måned!

Julepost

I dag er det torsdag, og det betyr post- og avisdag! Det er alltid stor stas når bussen med post, sykehusutstyr og besøkende kjører inn sykehusporten. Slik kommer den store verden til lille Tansen en gang i uka. Rett før jul kom pinnekjøttet med samme buss. I dag kom juleposten. Heldigvis ikke i motsatt rekkefølge! Takk til dere som har sendt oss julehilsen enten via e-post eller vanlig post. Slike livstegn fra dere betyr mye for oss.
Apropos postlevering. Det ser ut som om leveringen fra Europa til Nepal går knirkefritt. Både pakker og brev kommer frem til oss. Motsatt vei ser det ikke så lyst ut. Allerede i slutten av november ble vår personlige julehilsen sendt fra Nepal til slekt, givere og venner. Men ennå har trolig ingen mottat noe brev.... Gi gjerne beskjed om DU har mottatt julekortet som er avbildet over. Neste år får vi satse på kurer-post.

Godt nyttår

Det nye året i Tansen ble innledet med Tansen challenge, et trappeløp til toppen av åsen Srinagar. Det er ca 500 trappetrinn opp og like mange ned. Gunnar og en kirurg-kollega fra USA stod i bresjen for arrangementet som samlet 25 deltakere. Det var løpsklasser for alle; pediatric, feminine, general og geriatric. Barna løp en gang opp og ned mens de andre løp enten to eller tre ganger. For lokalkjente i Bergen, minner det om Stoltzekleiven opp. Vinnertiden for tre ganger opp og ned ble 13 min og 4 sekund, forøvrig ny løyperekord! Gunnar er meget stolt for å ha tatt andreplassen i en hard klasse.

Etter alle var kommet i mål, var det selvsagt tid for premieutdeling. Her vanket alt fra norske t-skjorter, makrell på boks, sjokolade, fluortabletter, støttebandasje og DVD-filmer.

Evelyn ble nummer 3 i Tansen feminine challenge, og her ser vi henne i pent driv i starten av trappene. Hun overrasket stort og var bare 8 minutter bak Gunnar. Leiligheten vår ligger i det store murhuset bakerst i bildet.

Nyttårsaften var det stor fest på Tansen gjestehus med over 70 gjester. Det var våre venner fra Sverige, familien Otto og Pernilla, som var vertskap. Det ble en flott kveld med dans, leiker, god mat, bønn og lovsang ut i de små timer. Over ser vi Gunnar og to gode venner, tannlegen Roshan og gjestehusverten Ganesh, som går mennekeng i nye sarier.

Vi er kommet inn i 2011 og ønsker all familie, venner og lesere av bloggen et godt nyttår;

Pax et Bonum (oversatt "Guds fred og alt godt" som er en hilsen fra oldkirken).

God jul

Jesus er født!

Til lunsj på julaften hadde vi besøk av to nabobarn. På menyen stod risgrøt med mandel. Nabojenta Anita var den heldige vinneren, og hun strålte fra øre til øre.
Julegudstjeneste er det 1.juledag i nepalikirken. Julaften er derfor en helt vanlig dag i Nepal, og lite minner om jul. Men inne i leiligheten vår kjentes lukten av julemiddag...

Nå er vi klare til julefest og feiring av Jesu` sin fødselsdag!

I siste liten mottok vi pinnekjøtt fra Norge til fjellandsbyen Tansen! Takk til gode venner. Lukten og smaken av et godt julemåltid var fantastisk! I høst har vi plantet kålrabi i hagen. Dessverre var de ikke blitt store nok til kålrabistappe på julaften. Derfor ble Toro-pose en god erstatning. Men brekkbønner fra egen hage høstet vi samme dag og smakte fortreffelig. Ikke akkurat typisk norsk tilbehør, men i utlandet er "alt lov." Naboen vår Joan, barnelege fra California, feiret sammen med oss og debuterte som pinnekjøtt-spiser.

Etter siste episode av "Skomakergata," juleevangeliet, juletregang og sang banket endelig julenissen på døra! Barna storkoste seg med det flotte besøket. Han snakket bergensdialekt for anledningen. Han hadde kjente tøfler på seg og liknet faktisk på Pappa! Men da antydningen fra Marie kom om at det faktisk var Pappa som hadde kledt seg ut, korrigerte Markus helt korrekt at Pappa var en tur på do!
Ja, julekveld med små barn er festlig. De beste ønsker for julen for alle leserne av bloggen.

Advents- og førjulstid

Når julekrybben tas frem i adventstiden, gleder vi oss over å kunne forberede til jul med de tradisjonene vi kjenner best. Privilegiet ved å bo i utlandet er også å lære nye førjulsaktiviteter å kjenne. I vårt hjem i Nepal er advents- og juleforberedelser ikke så ulik fra Norge. De første pepperkakene bakte vi allerede i slutten av november så bestemor skulle få dette med seg før hun reiste tilbake til Norge. "Jul i Skomakergata" er gode minner for oss voksne; I år har Markus og Marie blitt kjent med denne serien. Clementiner, adventslys og barne-TV med Skomaker Andersen, Tøfflus og Jon Blund er blitt årets adventskos for store og små. (Visste du forresten at denne serien er vist på NRK hele 7 ganger: 1979-1981-1984-1988-1993-1998 og 2003......).

Foto: Pernilla A.

Sammen med våre svenske venner i Tansen har vi hatt en fin kveld sammen der vi bakte lussekatter og gikk Luciatog i nabolaget. Flere nepalere og andre utlendinger på teamet fikk ta del i denne nordiske tradisjonen for første gang!

Nytt av året er de ulike førjulsaktivitetene på Tansen Mission Hospital. Sist fredag var det lunsj for alle sykehusansatte. Marie var med å forberede til fest. Vi hadde fått i oppdrag å pynte bord med blomster. Med et lite utvalg av vaser fikk vi ta fantasien og gjenbrukstanken i bruk.

Her er det ennå ikke kultur for bruk og kast. Det meste som kan tas vare på oppbevares. Det kan jo tenkes det kan brukes om igjen. Blikkbokser pyntet med glitter er enkelt å lage for små hender, billig og dekorativt med store julestjerner i fra hagen.

I mange år har det vært en tradisjon at sosialavdelingen med sykehuspresten i spissen har arrangert "Christmas carol" på sykehuset. Da vandrer vi fra avdeling til avdeling, synger julesanger, barna danser og det gis julegaver til de voksne pasientene og leker/klær til barna. En kort appell om julens budskap hører også med. Over sees Markus og Marie som skuer med store øyne pasientene inne på barneavdelingen. Ennå er det en liten uke igjen til julaften, og plast-juletreet skal pyntes om få dager. Men først skal Evelyn feire sin 36-årsdag 19.des. GRATULERER!

Hvem er fastlegen min?

Vet du hvem som er fastlegen din? Det vet du nok ganske så sikkert, men om du skulle ha glemt, er det bare å klikke seg inn på https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do Så enkelt er det nok ikke i Nepal og forøvrig i store deler av verdens U-land. Det er en kjensgjerning at verdens helsefasiliteter er ujevnt fordelt. Litt enkelt og lite nyansert kan man dog si at 80 % av verdens befolkning tilbyes 20 % av verdens helseressurser. Nepal er intet unntak. Her er det også skrikende mangel på alle legespesialister. Allmenlegeutdanningen startet allerede i Nepal så langt tilbake som 1982, men likevel er det ikke utdannet mer enn ca 120 allmenleger i løpet av dette tidsrommet fra 1980 til 2010. Det er vel en kompleks årsak til dette lave antallet, både samfunnsøkonomiske og politiske årsaker.

Forleden uke var jeg så heldig å være med på konferanse med allmenlegeforeningen i Nepal i regi av WONCA (WONCA= World organization of family doctors).

Over 300 leger fra 18 land deltok, de fleste fra regionen omkring; Nepal, Bhutan, India, Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan. Men deriblant også 3 nordmenn, meg selv og 2 fastleger fra Oslo.

Temaet handlet om å styrke allmenlegeutdanningen i Nepal og hvordan motivere til at flere velger denne karriere-retningen. Det er en ganske stor forskjell fra å være allmenlege i Norge og i Nepal. I Nepal gjør allmenlegene små kirurgiske inngrep, assisterer under vanskelige fødsler, utfører keisersnitt og ultralyd. Landsbygda i Nepal er helt avhengig av dyktige allmenleger. Men det er en stor utfordring også i Nepal å få legene til å bosette seg på landsbygda.

Jeg er stolt over at Tansen Mission Hospital utdanner 2 allmenleger hvert år i regi av Kathmandu Teaching Hospital. Til enhver tid har vi 6-8 allmenlege-utdanningskandidater ved sykehuset som tar hele eller deler av utdanningen her.

Presidenten av Nepal (bildet over) Ram Baran Yadav er selv indremedisiner og var innom konferansen. Han snakket varmt om betydningen av allmenlegene for landsbygda i Nepal og vil sette fokus på allmenlegene på den politiske agenda. Men som vi vet fra hjemlige forhold; "Fra ord til handling er veien ofte lang.....!"

Del julen din

I julehøgtiden er det tid for å gi gaver til hverandre. Vi som bor i den rike del av verden, har ofte problemer med å finne ut hva vi skal gi til hverandre. Vi har så mye allerede. Hva gir man til dem som har alt? Det finnes en annen verden som er annerledes enn vår og der nøden er stor.
Om du har anledning, ta gjerne en titt på denne linken for å lese om forskjellige prosjekt der HimalPartner er involvert. Ved å følge linken kan du også bestille julekort som kan sendes som e-post eller bestille en gave. Samtidig som du gleder noen, kan du også støtte arbeidet i Nepal.

http://www.himalpartner.no/julegaver/del-jula-di

Tibetmisjonen skiftet navn til HimalPartner tidligere i sommer. Med navneskiftet følger også skifte av logo. Over sees den nye logo. Fortsatt er både fjell og korset meget synlig samtidig som navnet er mindre "kristeligiøst" enn tidligere.

Herved er utfordringen fra HimalPartner gitt til deg.

Med ønske om en god adventstid!