En million kristne?

Ingen vet helt sikkert hvor mange kristne det er i Nepal. Av en befolkning på 30 millioner, er kanskje så mange som en million kristne? Dette årets folketelling vil få et nærmere svar. Fram til 1990 var det forbundet med risiko i form av fengelsstraff å bli kristen, men etter 1990 er det religionsfrihet i Nepal. Likevel, om en hinduist eller buddhist blir kristen, kan han/hun forvente mye motstand fra egen familie. Bildet over og under er hentet fra avisen Vårt Land som har hatt flere artikkelserier fra Nepal den siste uken. Bildene viser den eldste kirken i Tansen, etablert i 1959 og den tredje eldste i Nepal. Her bruker vi å gå på gudstjeneste om lørdager.

Bildet over viser kirkens ungdomspastor. Han blir spurt av journalisten fra Vårt Land: Hvorfor vil folk bli kristne i stedet for å forbli hinduister eller buddhister? Han svarer: De føler det er en fredens plass som de ikke finner andre steder.

En kjent Nepali kirkeleder kommenterer følgende om hvorfor nepalere blir kristne: Nepalere er religiøse av natur. Det ultimate målet deres er frelse og frigjøring. Gjennom kristendommen får de endelig en veg til frelse der de kan slippe å leve i uvisshet. Folk er sikret tilgivelse for deres synder. En annen viktig grunn at nepalere blir kristne er gjennom helbredelse. Folk kommer til kirken når de er syke, søker forbønn og blir friske. I tillegg nevnes likeverdsprinsippet i et samfunn preget av undertrykkelse gjennom kastesystemet. Også økonomiske grunner nevnes; Det er attraktivt å ikke måtte ofre til guder og bruke mange penger på de mange hinduistiske festene. Til slutt nevnes at kristendommen gir frihet fra gambling, drikking, konemishandling og polygami.

Ikke bare Vårt Land skriver om nepalere som blir kristne. Også en av de største engelsk-språklige avisene i Nepal, Nepali Times, hadde et innlegg i juletiden om den store kristne veksten i Nepal.

Jeg refererer: "What is it like to be a Christian in Hindu-majority Nepal? It is a great privilege and also at the same time challenging in a positive way. Personally, I think the Nepali community as a whole is very welcoming and friendly to Christians." (S.Thapa, Aeropagus congregation.)

Hva er "Heverts prinsipp?"

Første halvdel av januar er den kaldeste tiden på året i Nepal. Temperaturen er nede i +1 grad på natten og + 12 grader på dagtid. Slett ikke verst for oss nordmenn som er vant med minusgrader på denne tiden av året! Men inne er det ordentlig huskaldt. Et uisolert og trekkfylt murhus med dårlig oppvarmingsmuligheter gjør at temperaturen inne ligger på rundt 11 grader dag og natt! Opplevelsen av å ha det huskaldt har fått en ny betydning for oss. Lag på lag med ull innendørs holder oss litt varmere. Men sola som tiner oss opp på dagtid er den største velsignelse i disse dager. Her går vi ikke inn for å varme oss, vi går ut. Ute er det lite som vitner om at det er vinter. I den lille kjøkkenhagen vår gror det som bare det. Gulrøttene er snart klare til innhøsting. Men de trenger vann.

Som tidligere beskrevet er vannmangel et problem i Nepal. På denne tiden av året er det ikke så ille, men vi er blitt godt opplært i å samle på vann og bruke det flere ganger. Her brukes f.eks ikke vann fra springen i hageslangen. På bildet over sees kjøkkenvinduet til venstre. Vannet fra oppvaskkommen renner ned i sluken og ut i et rør på utsiden av husveggen.......

.......og ender opp i en tønne som står på utsiden av huset. Når grønnsakene trenger vann, fylles en del av hageslangen med vann og hageslangen legges oppi vanntønna. Ved hjelp av "Heverts prinsipp" kan hagen vannes uten pumpe. Gammel lærdom fra naturfagstimene har fått ny praktisk betydning i hverdagen. Gjenbruk av vann er blitt en viktig del av hverdagen. Det er interessant å lære seg nye måter å praktisere hverdagen på i et annet land.

Men fortsatt oppleves det underlig å skulle gå ut for å varme seg når kalenderen viser januar måned!

Julepost

I dag er det torsdag, og det betyr post- og avisdag! Det er alltid stor stas når bussen med post, sykehusutstyr og besøkende kjører inn sykehusporten. Slik kommer den store verden til lille Tansen en gang i uka. Rett før jul kom pinnekjøttet med samme buss. I dag kom juleposten. Heldigvis ikke i motsatt rekkefølge! Takk til dere som har sendt oss julehilsen enten via e-post eller vanlig post. Slike livstegn fra dere betyr mye for oss.
Apropos postlevering. Det ser ut som om leveringen fra Europa til Nepal går knirkefritt. Både pakker og brev kommer frem til oss. Motsatt vei ser det ikke så lyst ut. Allerede i slutten av november ble vår personlige julehilsen sendt fra Nepal til slekt, givere og venner. Men ennå har trolig ingen mottat noe brev.... Gi gjerne beskjed om DU har mottatt julekortet som er avbildet over. Neste år får vi satse på kurer-post.

Godt nyttår

Det nye året i Tansen ble innledet med Tansen challenge, et trappeløp til toppen av åsen Srinagar. Det er ca 500 trappetrinn opp og like mange ned. Gunnar og en kirurg-kollega fra USA stod i bresjen for arrangementet som samlet 25 deltakere. Det var løpsklasser for alle; pediatric, feminine, general og geriatric. Barna løp en gang opp og ned mens de andre løp enten to eller tre ganger. For lokalkjente i Bergen, minner det om Stoltzekleiven opp. Vinnertiden for tre ganger opp og ned ble 13 min og 4 sekund, forøvrig ny løyperekord! Gunnar er meget stolt for å ha tatt andreplassen i en hard klasse.

Etter alle var kommet i mål, var det selvsagt tid for premieutdeling. Her vanket alt fra norske t-skjorter, makrell på boks, sjokolade, fluortabletter, støttebandasje og DVD-filmer.

Evelyn ble nummer 3 i Tansen feminine challenge, og her ser vi henne i pent driv i starten av trappene. Hun overrasket stort og var bare 8 minutter bak Gunnar. Leiligheten vår ligger i det store murhuset bakerst i bildet.

Nyttårsaften var det stor fest på Tansen gjestehus med over 70 gjester. Det var våre venner fra Sverige, familien Otto og Pernilla, som var vertskap. Det ble en flott kveld med dans, leiker, god mat, bønn og lovsang ut i de små timer. Over ser vi Gunnar og to gode venner, tannlegen Roshan og gjestehusverten Ganesh, som går mennekeng i nye sarier.

Vi er kommet inn i 2011 og ønsker all familie, venner og lesere av bloggen et godt nyttår;

Pax et Bonum (oversatt "Guds fred og alt godt" som er en hilsen fra oldkirken).

God jul

Jesus er født!

Til lunsj på julaften hadde vi besøk av to nabobarn. På menyen stod risgrøt med mandel. Nabojenta Anita var den heldige vinneren, og hun strålte fra øre til øre.
Julegudstjeneste er det 1.juledag i nepalikirken. Julaften er derfor en helt vanlig dag i Nepal, og lite minner om jul. Men inne i leiligheten vår kjentes lukten av julemiddag...

Nå er vi klare til julefest og feiring av Jesu` sin fødselsdag!

I siste liten mottok vi pinnekjøtt fra Norge til fjellandsbyen Tansen! Takk til gode venner. Lukten og smaken av et godt julemåltid var fantastisk! I høst har vi plantet kålrabi i hagen. Dessverre var de ikke blitt store nok til kålrabistappe på julaften. Derfor ble Toro-pose en god erstatning. Men brekkbønner fra egen hage høstet vi samme dag og smakte fortreffelig. Ikke akkurat typisk norsk tilbehør, men i utlandet er "alt lov." Naboen vår Joan, barnelege fra California, feiret sammen med oss og debuterte som pinnekjøtt-spiser.

Etter siste episode av "Skomakergata," juleevangeliet, juletregang og sang banket endelig julenissen på døra! Barna storkoste seg med det flotte besøket. Han snakket bergensdialekt for anledningen. Han hadde kjente tøfler på seg og liknet faktisk på Pappa! Men da antydningen fra Marie kom om at det faktisk var Pappa som hadde kledt seg ut, korrigerte Markus helt korrekt at Pappa var en tur på do!
Ja, julekveld med små barn er festlig. De beste ønsker for julen for alle leserne av bloggen.

Advents- og førjulstid

Når julekrybben tas frem i adventstiden, gleder vi oss over å kunne forberede til jul med de tradisjonene vi kjenner best. Privilegiet ved å bo i utlandet er også å lære nye førjulsaktiviteter å kjenne. I vårt hjem i Nepal er advents- og juleforberedelser ikke så ulik fra Norge. De første pepperkakene bakte vi allerede i slutten av november så bestemor skulle få dette med seg før hun reiste tilbake til Norge. "Jul i Skomakergata" er gode minner for oss voksne; I år har Markus og Marie blitt kjent med denne serien. Clementiner, adventslys og barne-TV med Skomaker Andersen, Tøfflus og Jon Blund er blitt årets adventskos for store og små. (Visste du forresten at denne serien er vist på NRK hele 7 ganger: 1979-1981-1984-1988-1993-1998 og 2003......).

Foto: Pernilla A.

Sammen med våre svenske venner i Tansen har vi hatt en fin kveld sammen der vi bakte lussekatter og gikk Luciatog i nabolaget. Flere nepalere og andre utlendinger på teamet fikk ta del i denne nordiske tradisjonen for første gang!

Nytt av året er de ulike førjulsaktivitetene på Tansen Mission Hospital. Sist fredag var det lunsj for alle sykehusansatte. Marie var med å forberede til fest. Vi hadde fått i oppdrag å pynte bord med blomster. Med et lite utvalg av vaser fikk vi ta fantasien og gjenbrukstanken i bruk.

Her er det ennå ikke kultur for bruk og kast. Det meste som kan tas vare på oppbevares. Det kan jo tenkes det kan brukes om igjen. Blikkbokser pyntet med glitter er enkelt å lage for små hender, billig og dekorativt med store julestjerner i fra hagen.

I mange år har det vært en tradisjon at sosialavdelingen med sykehuspresten i spissen har arrangert "Christmas carol" på sykehuset. Da vandrer vi fra avdeling til avdeling, synger julesanger, barna danser og det gis julegaver til de voksne pasientene og leker/klær til barna. En kort appell om julens budskap hører også med. Over sees Markus og Marie som skuer med store øyne pasientene inne på barneavdelingen. Ennå er det en liten uke igjen til julaften, og plast-juletreet skal pyntes om få dager. Men først skal Evelyn feire sin 36-årsdag 19.des. GRATULERER!

Hvem er fastlegen min?

Vet du hvem som er fastlegen din? Det vet du nok ganske så sikkert, men om du skulle ha glemt, er det bare å klikke seg inn på https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do Så enkelt er det nok ikke i Nepal og forøvrig i store deler av verdens U-land. Det er en kjensgjerning at verdens helsefasiliteter er ujevnt fordelt. Litt enkelt og lite nyansert kan man dog si at 80 % av verdens befolkning tilbyes 20 % av verdens helseressurser. Nepal er intet unntak. Her er det også skrikende mangel på alle legespesialister. Allmenlegeutdanningen startet allerede i Nepal så langt tilbake som 1982, men likevel er det ikke utdannet mer enn ca 120 allmenleger i løpet av dette tidsrommet fra 1980 til 2010. Det er vel en kompleks årsak til dette lave antallet, både samfunnsøkonomiske og politiske årsaker.

Forleden uke var jeg så heldig å være med på konferanse med allmenlegeforeningen i Nepal i regi av WONCA (WONCA= World organization of family doctors).

Over 300 leger fra 18 land deltok, de fleste fra regionen omkring; Nepal, Bhutan, India, Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan. Men deriblant også 3 nordmenn, meg selv og 2 fastleger fra Oslo.

Temaet handlet om å styrke allmenlegeutdanningen i Nepal og hvordan motivere til at flere velger denne karriere-retningen. Det er en ganske stor forskjell fra å være allmenlege i Norge og i Nepal. I Nepal gjør allmenlegene små kirurgiske inngrep, assisterer under vanskelige fødsler, utfører keisersnitt og ultralyd. Landsbygda i Nepal er helt avhengig av dyktige allmenleger. Men det er en stor utfordring også i Nepal å få legene til å bosette seg på landsbygda.

Jeg er stolt over at Tansen Mission Hospital utdanner 2 allmenleger hvert år i regi av Kathmandu Teaching Hospital. Til enhver tid har vi 6-8 allmenlege-utdanningskandidater ved sykehuset som tar hele eller deler av utdanningen her.

Presidenten av Nepal (bildet over) Ram Baran Yadav er selv indremedisiner og var innom konferansen. Han snakket varmt om betydningen av allmenlegene for landsbygda i Nepal og vil sette fokus på allmenlegene på den politiske agenda. Men som vi vet fra hjemlige forhold; "Fra ord til handling er veien ofte lang.....!"

Del julen din

I julehøgtiden er det tid for å gi gaver til hverandre. Vi som bor i den rike del av verden, har ofte problemer med å finne ut hva vi skal gi til hverandre. Vi har så mye allerede. Hva gir man til dem som har alt? Det finnes en annen verden som er annerledes enn vår og der nøden er stor.
Om du har anledning, ta gjerne en titt på denne linken for å lese om forskjellige prosjekt der HimalPartner er involvert. Ved å følge linken kan du også bestille julekort som kan sendes som e-post eller bestille en gave. Samtidig som du gleder noen, kan du også støtte arbeidet i Nepal.

http://www.himalpartner.no/julegaver/del-jula-di

Tibetmisjonen skiftet navn til HimalPartner tidligere i sommer. Med navneskiftet følger også skifte av logo. Over sees den nye logo. Fortsatt er både fjell og korset meget synlig samtidig som navnet er mindre "kristeligiøst" enn tidligere.

Herved er utfordringen fra HimalPartner gitt til deg.

Med ønske om en god adventstid!

Flere bilder fra fjellturen i Annapurna

Langs vandreruten var det mange barn å se. Her en en ung gentlemann som selger clementiner.

Amerikaner på fjelltur. Trillekoffert er ingen hindring!

Annapurna Base Camp og fjellet "Fiskehalen" i bakgrunnen. Fiskehalen eller Mt Machhapuchre er et hellig fjell innen hinduismen og har ikke vært besteget, i hvert fall ikke dokumentert!

Svetten siler under mange oppstigninger. I bakgrunnen sees rismarkene som er klare for innhøsting.

Annapurna Base Camp 4130 moh

Endelig var det tid for min første fjelltur i Himalaya. Turen gikk til Annapurna Base Camp på 4130 moh. Som bildet viser over er det en glad gutt som poserer foran verdens 10.høyeste fjell; Annapurna 1, 8091 moh. Dette er et av de farligste fjell å bestige i Himalaya, og bare 109 dokumenterte toppbestigninger er utført siden den første bestigningen i 1950.

Turen tok 6 dager og inneholdt all slags vær og føre og natur. Vi var heldige med været på Annapurna Base Camp og hadde strålende vær og sol fra klar himmel. Dagen før var det snø og hagl og ganske ufyselig.

Jeg var så heldige å få besøk fra venner i Norge. Her ser dere oss poserende foran det kjente fjellet "Fiskehalen" eller Mt Machhapuchre på 6993 moh. Fra venstre sees Lars Atle, Eivind, meg selv og Inge. Takk for godt reisefølge!

Noen bærer tyngre enn andre, og skotøyet er heller ikke av beste sort. Men for mange nepalere er jobben som "bærer" en god inntektskilde, og betalingen er gjerne bedre jo flere kilo man bærer.

Her er hele teamet vårt samlet ved avslutningen av turen. Vi hadde med oss 4 bærere og en guide. 3 av bærerne og guiden tilhører Sherpa folkeslaget som tradisjonelt sett er fjellfolk som bor i grensetraktene mot Tibet. Det var blant annet en sherpa ved navn Tenzing Norgay som sammen med Edmund Hillary besteg verdens høyeste fjell Mt Everest for aller første gang i 1953.

Gutta på tur

Dette er turen Gunnar lenge har sett frem til. I går startet den 6 dagers lange fjellturen til Annapurna Base Camp på 4130 m.o.h. To kamerater og tidligere kollegaer fra Legevakten i Bergen; Lars Atle og Eivind er kommet på besøk til Nepal. Sammen med Gunnar og en annen nordmann bosatt i Kathmandu, utgjør de gjengen med 4 glade gutter på tur. Kjenner jeg de rett kan de ikke ha det bedre nå. Dagens sms fra fjellheimen i Himalaya lyder slik: "Nydelig utsyn mot Annapurna South (7273 m.o.h). Fantastisk. Godt felleskap. Sol og varme. Hils svigermor".

Ja, min mor er fortsatt på besøk. Pappa er vel tilbake i Norge mens mamma blir i Nepal i 4 uker til. Det er flott å ha henne her så lenge. Hun trives godt og har funnet seg godt tilrette i en ny kultur. Hun får også med seg mange hverdags-og festopplevelser. I dag sto Markus sitt barneselkap på programmet. 10 barn fra 6 nasjoner var først samlet til en felles sang- og lekestund i stua. Deretter ventet pølser, kake, muffins og gele. Det var en flott gjeng med gutter og jenter rundt kjøkkenbordet (se bildet). Barna koste seg og de trives godt sammen med sine nye venner her vi bor.

Julefeiringen over for denne gang

Det er en rekke festivaler i Nepal. Nylig var det Tihar som stod for tur. Tihar er feiring til ære og tilbedelse for Laxmi- rikdommenes gud. Monsunen er over, avlingen er innhøstet. Det er grønne åser og klare fjell. Det er tid for feiring og tilbedelse. Tihar betyr direkte oversatt "en rekke av lys." For utlendinger som ikke skjønner den dypere meningen med alle de rituelle handlinger som foregår, minner Tihar mest om julefeiringen. Men for nepalere er Tihar både alvor og glede på samme tid. Under denne festivalen tilbedes kråkene, hundene og kyrne. På den andre dagen av Tihar er det hundene som får blomsterkrans om halsen og rødt velsignelses merke (Tika) i panna. På denne dagen blir hundene servert mat som kongelige.

Gatelangs i Tansen er det julelys i hvert vindu og fra taket. Det er musikk og lystig stemning i byen. Men ingen julenisse å se.

Barna går syngende omkring i gatene med bildet av guden Laxmi og samler inn penger. Ganske lik tradisjon som våre julebukker som synger julesanger ved dørene. På den siste dagen av Tihar er det brødrene som tilbedes. Da er det søstrene som skal tilbe sine brødre og gi dem et rødt velsignelses-merke i panna. Om man ikke har søstre, må man alliere seg med andre kvinnelige slektninger. Velsignelsen skal gi brødrene mer rikdom og et langt og sunt liv.

Lopper

Forleden uke var dagen kommet for det årlige loppemarked ved Tansen Mission Hospital. Dette er en stor happening både for oss på teamet og de ansatte ved sykehuset. Vi "bideschier" (="utlending" på nepali) bidrar med "lopper" til loppemarkedet. De svært interesserte kjøperne er nepalere som er ansatte ved sykehuset. Inntekten går til barmhjertighetsfondet på sykehuset. Barmhjertighetsfondet subsidierer behandlingen for pasienter som selv ikke har råd til å betale. Loppemarkedets visjon er at mens utlendingene bidrar med "lopper," er det nepalerne selv som kjøper "loppene" for egne midler. Barmhjertighetsfondet er stort sett finansiert ved hjelp av utenlandsk donasjon mens nettopp ved dette loppemarkedet er det nepalske midler som doneres til barmhjertighetsfondet.

Dagen før var det full jobb med sortering, prising og rydding. Takk til Bestemor (bildet over) som deltok både i forberedelser og gjennomføring av loppemarkedet. Hun hadde med seg hjemmestrikkede babysokker fra Norge. Farmor hadde også levert en forsendelse til loppemarkedet; fargerike hjemmestrikkede babyluer! Dette var blant de "loppene" som gikk fortest unna. Leker og elektronikk var også populært. Etter 6 timer var alle "loppene" borte unntatt noen få engelskspråklige bøker. Jeg glemmer ikke gleden i øynene til en av vaktpersonalet ved sykehuset som fikk kjøpt en billig, men fullt brukbar CD-spiller med radio. Eller han som fant en barnesykkel... Begge to strålte, og begge to bidro med en liten men betydningsfull sum til barmhjertighetsfondet.

Inntektene fra loppemarkedet beløp seg til 41 000 rupies (ca. 3000 NOK). Det er et betydelig beløp i nepalsk sammenheng. Til sammenlikning er en ganske normal nepali månedslønn 5000 rupies.

Ferie og fødselsdag

Den siste uken har vi feriert sammen med besteforeldrene, nærmere bestemt i Pokhara, 4 timers jeeptur fra Tansen. Pokhara er utgangspunktet for fot- og klatreturer i de fantastiske Annapurna-fjellene i Himalaya. Evelyn, som er halvt sveitser, ser mange likheter mellom Pokhara og Sveits. Utsikten mot snøfjellene er ikke ulik den vi kjenner fra Alpene, like flotte og majestetiske, men flere tusen meter høyere. Fra dalen og opp til det høyeste fjellet på bildet over er det ikke mindre enn 7000 meter høydeforskjell!! Morgenturen med soloppgang over Himalaya var et av høydepunktene under ferien i Pokhara. Nepal imponerer oss stadig med sin fantastiske natur!

MARKUS 5 ÅR !

Et annet høydepunkt fra ferien i Pokhara var bursdagsfeiring ved bassengkanten. På denne årstiden er temperaturen som på Gran Canaria. Da det ikke er bademuligheter i nærheten av Tansen, er bassenget i Pokhara populært. Det kunne ikke bli en bedre bursdagsfeiring med sol, varme, bading, kake, ananas og besteforeldre som hovedgjester. Gratulerer Markus med 5-års dagen 25.okt!

Ingeborg Skjervheim - Mor til 1000

Forleden dag fikk vi besøk av en gentlemann ved navn Madhav som bor i Tansen med sin familie. Han ville gjerne fortelle oss om Tansen Mission Hospitals spede begynnelse på 1950-tallet. Madhavs familie, på folkemunne kalt Gurujifamilien, gav husrom og tomt til sykehuset da de første utlendingene ankom og startet sykehuset i september 1954. Det var ingen andre utlendinger i Tansen på den tiden, og det rådde stor skepsis til disse "hvite" menneskene. Jeg refererer fra boken "Mor til tusen" (biografi om jordmoren Ingeborg Skjervheim) :
"Etter en tid ble det mer akseptert å jobbe for utlendingene. Det ble imidlertid mange nye ting befolkningen i Tansen måtte venne seg til. I begynnelsen hadde de ikke noe laboratorium. Da de etterhvert begynte å ta blodprøver, trodde lokalbefolkningen at legene drakk blodet. Og det var heller ikke lett for pasientene å forstå hvorfor legene var interessert i slike urene ting som urin og avføring. Men da det første røntgenapparatet skulle innvies, sto folk i kø for å bli "avfotografert."

Jordmor Ingeborg Skjervheim fra Ål i Hallingdal kom til Tansen i desember 1955 og startet som jordmor ved Tansen Mission Hospital. Madhav var det første barnet hun tok imot! Siden ham ble det flere tusen andre barn i tillegg til at hun drev forebyggende undervisning og veiledning innen hygiene, ernæring og amming. Ingeborg døde i 2006 etter å ha tilbrakt 33 år av livet sitt i Tansen, og enda går historiene i Tansen om den norske jordmoren med den lange lyse hårfletten og det varme hjertet. På folkemunne kalles hun for "Mor Theresa av Tansen!"

Biografien om Ingeborg Skjervheim er virkelig å anbefale!

Velkommen Bestemor og Bestefar!

Endelig er det ingen sjokolader igjen i nedtellingsboksen. Dagen som vi har ventet på er kommet. Bestemor og Bestefar er kommet på besøk. I dag, etter en 10 timers busstur fra hovedstaden Kathmandu, kom de frem til Tansen. Alt har gått fint på reisen. Vi er glade for å ha dem her. Det betyr veldig mye når vår nærmeste familie kommer på besøk.

Endelig kunne barnebarn og besteforeldre leke sammen igjen og synge god natt-sang på sengekanten. I morgen har barna planlagt fullspekket program med "severdigheter" i nærmiljøet: grisen på hjørnet, guavafrukten i hagen, gjeteren med de fem geitene, motorsyklister uten hjelm, lekeplassen, skolen og mye mer. Kjenner vi de rett, starter dagen ved soloppgang i 6-tiden. Nepal er et morgenland! Det er intet som er så vakkert som en soloppgang over Himalayas snødekte fjelltopper -direkte fra eget stuevindu. Alt godt ønskes for oppholdet, og til dere der hjemme; Velkommen til Nepal!

Markus er blitt skolegutt

I dag søndag 10.10.10 har Markus hatt sin første skoledag! Markus fyller 6 år først om et år, men på den engelskspråklige skolen starter barna når de er 5 år. Ikledd yndlingsplagget sitt (pappas gamle shorts fra barndommen!) var det en spent gutt som gikk til skolen i morges kl.08. Skolen ligger kun 100 meter fra hjemmet vårt og er en internasjonal skole som ligger inne på sykehusområdet. Elevene er barna til utlendingene som jobber ved Tansen Mission Hospital. I år er det 2 førsteklassinger. Tilsammen er det 8 elever i klasserommet i alderen fra 5 til 10 år. Elevene kommer fra Australia, USA, Sverige, Sør-Korea, England og Norge. Markus er den eneste eleven fra Norge. All undervisning foregår på engelsk, og miss Elisabeth fra England er læreren til 1.klassingene. I tilvenningsfasen vil Markus være på skolen 2-3 timer om dagen 5 dager i uka.

Det ble noen tårer da foreldrene forlot Markus på skolen i dag morges. Men da han ble hentet senere på formiddagen, lyste gutten som en sol. Det hadde tydelig vært en fin dag. Vel hjemme fikk han fort av seg skoene i gangen og var ivrig med å fortelle Marie og pappa hvordan dagen hadde vært. "Jeg lærte ingen bokstaver!" lød en av kommentarene med litt skuffelse i stemmen. "Men jeg spiste matpakke, lærte navn på farger på engelsk og gikk på do på skolen," sa han stolt og glad. Og foreldrene var nok like stolte som Markus og husker tilbake på egen skolestart for veldig mange år siden...