Ikke bare eventyr...

Livet i Nepal er ikke alltid bare eventyr, solskinn og eksotisk selv om bildet over defintivt vitner om nydelige fjell, solskinn og en lykkelig småbarns-familie. Men hverdagen er ikke alltid slik. La oss begynne med språket. Det er ganske ydmykende å ikke kunne snakke språket skikkelig. Spesielt for Gunnar som bruker språket som et arbeidsverktøy, er det lite tilfredsstillende å snakke som en førskolegutt når pasientene kommer for å søke profesjonell hjelp.

Forleden dag ankom en 73-årig gentlemann i svært dårlig forfatning. Han hadde bare vært syk i noen få dager, men jeg skjønte kjapt at han ikke ville overleve. En etter an ankom pårørende til akuttmottaket og samlet seg rundt sykesengen. Alle kikket med store engstelige øyne mot den "hvite" doktoren fra det store utlandet. Alle ventet på en kommentar fra meg, et trøstens ord, en beskrivelse av situasjonen for deres syke far eller bestefar. Jeg ser frykten i øynene deres. Det er lenge siden jeg har følt meg så liten og utilpass. For hva skal jeg si, eller rettere sagt; hva er det jeg klarer å formidle med min fattige nepali til engstelige pårørende.

Jeg har riktignok lært meg sentrale setninger som: "Livmormunnen er bare 2 centimeter åpen. Kom raskt tilbake om vannet går eller om du har store blødninger. Hvordan er fargen på din avføring? Du har en nyrestein. Det er ikke bra for helsen din med røyk og alkohol."

Ikke bare språket er en utfordring, men også å jobbe som lege i et helsevesen som er så annerledes enn det jeg kjenner hjemmefra. Litt lenger tid tilbake undersøkte jeg en tenåring fra et av nabodistrikene til Tansen. Jeg fant ikke så mye galt, og sendte ham hjem uten videre avtale. Men etter jeg var kommet hjem, tenkte jeg på ham, og plutselig gikk det opp for meg hvilken sykdom han hadde. Hva gjør jeg så? Det var en alvorlig diagnose som trenger oppfølging og behandling, nemlig Rakitt (Vitamin-D mangel). Om man ikke gir tilstrekkelig behandling over lengre tid, får han vekstforstyrrelser som vil prege ham hele livet. I Norge kunne jeg enkelt ha gått tilbake til journalen, funnet fram telefonnummer, ringt eller skrevet et brev og bedt ham komme tilbake. Men i Nepal finnes intet slikt journalsystem, gule sider i telefonkatalogen der man enkelt kan finne fram til personer. Nepalere som bor utenfor de store byene har ikke engang postadresse..
Jeg sov ikke bra den natten, sendte en bønn til Vår Herre, og hva skjedde?

Hvem var det jeg møtte som første pasient neste morgen? Jo, nettopp denne tenåringen!
Det er ikke lett å jobbe som lege i Nepal. Hver dag byr på både medisinske og språklige utfordringer som av og til kan oppleves for store. Da hender det jeg lengter tilbake til en jobb i det norske trygge, stabile helsevesen......

Chitwan nasjonalpark

Nepal er et land med store kontraster når det gjelder natur og klima. I nord, på grensen mot Tibet, strekker Himalayas fjelltopper seg nesten 9000 meter over havet. I sør, på slettelandet som grenser mot India, er det kun få hundre meter over havet og subtropisk klima. Avstanden mellom nord og sør er kun 150 km! Vi slutter aldri å la oss imponere over landet Nepal.

På slettelandet i sør finner vi Nasjonalparken Chitwan. Her kan man dra på jungelsafari -til fots. Myr, tett kratt. Gresset når opp til lårene og du kan ikke se hvor foten tråkker.. Hvem lurer bak neste tre? En apekatt, et rådyr, en slange, eller en av de 67 ulike sommerfuglartene som finnes i nasjonalparken (noen så store som din egen hånd) eller kanskje treffer du på et neshorn, en leopard eller en tiger?

Dyrelivet er rikt i Chitwan. Selv foretrakk vi å oppleve jungelen godt plassert oppe på elefantryggen. Omlag 20 elefanter etter hverandre krysset elven på vei inn i jungelen. Hver elefant bar med seg 4 turister + en elefantkusk. Vi så ingen tiger eller leopard, men derimot en krokodille og et neshorn med bare et horn på få meters avstand. De fleste neshorn i verden forøvrig har to horn på nesen, men neshornene i Chitwan og nord i India har bare dette ene hornet!

Helgeturen til Chitwan, 4 timers jeeptur fra Tansen, var en stor opplevelse for både små og store. Temperaturen kan her komme opp mot 40 grader på sommeren, men i februarmåned er temp omtrent som en god norsk sommer. Vi nøt varmen, litt mindre yttertøy innendørs og solnedgangen om kveldene. Bildet over viser at barna fortsatt bærer sine ulluer til tross for god varme. De er blitt så glade i disse ulluene og har dem derfor på seg fra morgen til kveld, inne og ute.

Men våren er definitivt på vei. I kveld viser innetemperaturen hjemme i Tansen hele 18 grader!

Vinter

Vår opplevelse og definisjon av årstiden vinter har etter snart 2 vintersesonger i Nepal fått et nytt innhold:
Noen tegn på at vi er inne i den kaldeste tiden på året er når:

• -varmeflaskene er blitt våre nye og gode sengekamerater.
• -Markus går med lue hele dagen, også inne.
• -nepalere går med sokker i sandalene og pakker seg inn i sjal og skjerf.
• -vi går ut på dagtid for å varme oss.
• -Gunnar sover med ullundertøy under dundyne og sovepose på nettene.
• -sprekker rundt vinduene isoleres med gamle aviser.
• -innetemperaturen er på + 9 grader.
• -på kvelden varmes stua opp til ca 12 grader med gassovn eller ved hjelp av besøk (hvert menneske utstråler 50 watt).
• -barna varmer klærne under dyna før de står opp og kler på seg om morgenen.
• -det kommer frostrøyk ut fra munnen når vi prater inne.
• -frykten for å møte på en slange er sterkt redusert.
• -hansker brukes når vi bruker tastaturet på datamaskinen.
• -det er ikke viktig om vi glemmer å sette melka inn i kjøleskapet.
• -barna holder på med aktiviteter som gir varme, eks hoppe tau inne.
• -naboene samler sammen det de kan av ved slik at de kan varme seg ved et bål utenfor huset sitt etter solnedgang.

Med bruk av åpen ild sees det nå også dessverre flere stygge brannskader på barneavdelingen. Barn som enten leker med ild eller små barn som uten tilsyn av voksne ruller eller faller i flammene resulterer ofte i lange sykehusopphold. Det er utrolig at noe slikt kan skje, men dessverre ikke uvanlig. På Tansen Mission Hospital får de brannskadde daglig sårstell og behandling, og det finnes en liten egen brannskadeavdeling. Men det er ofte mangel på personell og spesialkompetanse som denne avdelingen trenger.

Til slutt vinterens håp; Vi skjønner det er vinter når denne vakre blomsten begynner å blomstre på bar kvist i januar måned! Helt utrolig!

En million kristne?

Ingen vet helt sikkert hvor mange kristne det er i Nepal. Av en befolkning på 30 millioner, er kanskje så mange som en million kristne? Dette årets folketelling vil få et nærmere svar. Fram til 1990 var det forbundet med risiko i form av fengelsstraff å bli kristen, men etter 1990 er det religionsfrihet i Nepal. Likevel, om en hinduist eller buddhist blir kristen, kan han/hun forvente mye motstand fra egen familie. Bildet over og under er hentet fra avisen Vårt Land som har hatt flere artikkelserier fra Nepal den siste uken. Bildene viser den eldste kirken i Tansen, etablert i 1959 og den tredje eldste i Nepal. Her bruker vi å gå på gudstjeneste om lørdager.

Bildet over viser kirkens ungdomspastor. Han blir spurt av journalisten fra Vårt Land: Hvorfor vil folk bli kristne i stedet for å forbli hinduister eller buddhister? Han svarer: De føler det er en fredens plass som de ikke finner andre steder.

En kjent Nepali kirkeleder kommenterer følgende om hvorfor nepalere blir kristne: Nepalere er religiøse av natur. Det ultimate målet deres er frelse og frigjøring. Gjennom kristendommen får de endelig en veg til frelse der de kan slippe å leve i uvisshet. Folk er sikret tilgivelse for deres synder. En annen viktig grunn at nepalere blir kristne er gjennom helbredelse. Folk kommer til kirken når de er syke, søker forbønn og blir friske. I tillegg nevnes likeverdsprinsippet i et samfunn preget av undertrykkelse gjennom kastesystemet. Også økonomiske grunner nevnes; Det er attraktivt å ikke måtte ofre til guder og bruke mange penger på de mange hinduistiske festene. Til slutt nevnes at kristendommen gir frihet fra gambling, drikking, konemishandling og polygami.

Ikke bare Vårt Land skriver om nepalere som blir kristne. Også en av de største engelsk-språklige avisene i Nepal, Nepali Times, hadde et innlegg i juletiden om den store kristne veksten i Nepal.

Jeg refererer: "What is it like to be a Christian in Hindu-majority Nepal? It is a great privilege and also at the same time challenging in a positive way. Personally, I think the Nepali community as a whole is very welcoming and friendly to Christians." (S.Thapa, Aeropagus congregation.)

Hva er "Heverts prinsipp?"

Første halvdel av januar er den kaldeste tiden på året i Nepal. Temperaturen er nede i +1 grad på natten og + 12 grader på dagtid. Slett ikke verst for oss nordmenn som er vant med minusgrader på denne tiden av året! Men inne er det ordentlig huskaldt. Et uisolert og trekkfylt murhus med dårlig oppvarmingsmuligheter gjør at temperaturen inne ligger på rundt 11 grader dag og natt! Opplevelsen av å ha det huskaldt har fått en ny betydning for oss. Lag på lag med ull innendørs holder oss litt varmere. Men sola som tiner oss opp på dagtid er den største velsignelse i disse dager. Her går vi ikke inn for å varme oss, vi går ut. Ute er det lite som vitner om at det er vinter. I den lille kjøkkenhagen vår gror det som bare det. Gulrøttene er snart klare til innhøsting. Men de trenger vann.

Som tidligere beskrevet er vannmangel et problem i Nepal. På denne tiden av året er det ikke så ille, men vi er blitt godt opplært i å samle på vann og bruke det flere ganger. Her brukes f.eks ikke vann fra springen i hageslangen. På bildet over sees kjøkkenvinduet til venstre. Vannet fra oppvaskkommen renner ned i sluken og ut i et rør på utsiden av husveggen.......

.......og ender opp i en tønne som står på utsiden av huset. Når grønnsakene trenger vann, fylles en del av hageslangen med vann og hageslangen legges oppi vanntønna. Ved hjelp av "Heverts prinsipp" kan hagen vannes uten pumpe. Gammel lærdom fra naturfagstimene har fått ny praktisk betydning i hverdagen. Gjenbruk av vann er blitt en viktig del av hverdagen. Det er interessant å lære seg nye måter å praktisere hverdagen på i et annet land.

Men fortsatt oppleves det underlig å skulle gå ut for å varme seg når kalenderen viser januar måned!

Julepost

I dag er det torsdag, og det betyr post- og avisdag! Det er alltid stor stas når bussen med post, sykehusutstyr og besøkende kjører inn sykehusporten. Slik kommer den store verden til lille Tansen en gang i uka. Rett før jul kom pinnekjøttet med samme buss. I dag kom juleposten. Heldigvis ikke i motsatt rekkefølge! Takk til dere som har sendt oss julehilsen enten via e-post eller vanlig post. Slike livstegn fra dere betyr mye for oss.
Apropos postlevering. Det ser ut som om leveringen fra Europa til Nepal går knirkefritt. Både pakker og brev kommer frem til oss. Motsatt vei ser det ikke så lyst ut. Allerede i slutten av november ble vår personlige julehilsen sendt fra Nepal til slekt, givere og venner. Men ennå har trolig ingen mottat noe brev.... Gi gjerne beskjed om DU har mottatt julekortet som er avbildet over. Neste år får vi satse på kurer-post.

Godt nyttår

Det nye året i Tansen ble innledet med Tansen challenge, et trappeløp til toppen av åsen Srinagar. Det er ca 500 trappetrinn opp og like mange ned. Gunnar og en kirurg-kollega fra USA stod i bresjen for arrangementet som samlet 25 deltakere. Det var løpsklasser for alle; pediatric, feminine, general og geriatric. Barna løp en gang opp og ned mens de andre løp enten to eller tre ganger. For lokalkjente i Bergen, minner det om Stoltzekleiven opp. Vinnertiden for tre ganger opp og ned ble 13 min og 4 sekund, forøvrig ny løyperekord! Gunnar er meget stolt for å ha tatt andreplassen i en hard klasse.

Etter alle var kommet i mål, var det selvsagt tid for premieutdeling. Her vanket alt fra norske t-skjorter, makrell på boks, sjokolade, fluortabletter, støttebandasje og DVD-filmer.

Evelyn ble nummer 3 i Tansen feminine challenge, og her ser vi henne i pent driv i starten av trappene. Hun overrasket stort og var bare 8 minutter bak Gunnar. Leiligheten vår ligger i det store murhuset bakerst i bildet.

Nyttårsaften var det stor fest på Tansen gjestehus med over 70 gjester. Det var våre venner fra Sverige, familien Otto og Pernilla, som var vertskap. Det ble en flott kveld med dans, leiker, god mat, bønn og lovsang ut i de små timer. Over ser vi Gunnar og to gode venner, tannlegen Roshan og gjestehusverten Ganesh, som går mennekeng i nye sarier.

Vi er kommet inn i 2011 og ønsker all familie, venner og lesere av bloggen et godt nyttår;

Pax et Bonum (oversatt "Guds fred og alt godt" som er en hilsen fra oldkirken).

God jul

Jesus er født!

Til lunsj på julaften hadde vi besøk av to nabobarn. På menyen stod risgrøt med mandel. Nabojenta Anita var den heldige vinneren, og hun strålte fra øre til øre.
Julegudstjeneste er det 1.juledag i nepalikirken. Julaften er derfor en helt vanlig dag i Nepal, og lite minner om jul. Men inne i leiligheten vår kjentes lukten av julemiddag...

Nå er vi klare til julefest og feiring av Jesu` sin fødselsdag!

I siste liten mottok vi pinnekjøtt fra Norge til fjellandsbyen Tansen! Takk til gode venner. Lukten og smaken av et godt julemåltid var fantastisk! I høst har vi plantet kålrabi i hagen. Dessverre var de ikke blitt store nok til kålrabistappe på julaften. Derfor ble Toro-pose en god erstatning. Men brekkbønner fra egen hage høstet vi samme dag og smakte fortreffelig. Ikke akkurat typisk norsk tilbehør, men i utlandet er "alt lov." Naboen vår Joan, barnelege fra California, feiret sammen med oss og debuterte som pinnekjøtt-spiser.

Etter siste episode av "Skomakergata," juleevangeliet, juletregang og sang banket endelig julenissen på døra! Barna storkoste seg med det flotte besøket. Han snakket bergensdialekt for anledningen. Han hadde kjente tøfler på seg og liknet faktisk på Pappa! Men da antydningen fra Marie kom om at det faktisk var Pappa som hadde kledt seg ut, korrigerte Markus helt korrekt at Pappa var en tur på do!
Ja, julekveld med små barn er festlig. De beste ønsker for julen for alle leserne av bloggen.

Advents- og førjulstid

Når julekrybben tas frem i adventstiden, gleder vi oss over å kunne forberede til jul med de tradisjonene vi kjenner best. Privilegiet ved å bo i utlandet er også å lære nye førjulsaktiviteter å kjenne. I vårt hjem i Nepal er advents- og juleforberedelser ikke så ulik fra Norge. De første pepperkakene bakte vi allerede i slutten av november så bestemor skulle få dette med seg før hun reiste tilbake til Norge. "Jul i Skomakergata" er gode minner for oss voksne; I år har Markus og Marie blitt kjent med denne serien. Clementiner, adventslys og barne-TV med Skomaker Andersen, Tøfflus og Jon Blund er blitt årets adventskos for store og små. (Visste du forresten at denne serien er vist på NRK hele 7 ganger: 1979-1981-1984-1988-1993-1998 og 2003......).

Foto: Pernilla A.

Sammen med våre svenske venner i Tansen har vi hatt en fin kveld sammen der vi bakte lussekatter og gikk Luciatog i nabolaget. Flere nepalere og andre utlendinger på teamet fikk ta del i denne nordiske tradisjonen for første gang!

Nytt av året er de ulike førjulsaktivitetene på Tansen Mission Hospital. Sist fredag var det lunsj for alle sykehusansatte. Marie var med å forberede til fest. Vi hadde fått i oppdrag å pynte bord med blomster. Med et lite utvalg av vaser fikk vi ta fantasien og gjenbrukstanken i bruk.

Her er det ennå ikke kultur for bruk og kast. Det meste som kan tas vare på oppbevares. Det kan jo tenkes det kan brukes om igjen. Blikkbokser pyntet med glitter er enkelt å lage for små hender, billig og dekorativt med store julestjerner i fra hagen.

I mange år har det vært en tradisjon at sosialavdelingen med sykehuspresten i spissen har arrangert "Christmas carol" på sykehuset. Da vandrer vi fra avdeling til avdeling, synger julesanger, barna danser og det gis julegaver til de voksne pasientene og leker/klær til barna. En kort appell om julens budskap hører også med. Over sees Markus og Marie som skuer med store øyne pasientene inne på barneavdelingen. Ennå er det en liten uke igjen til julaften, og plast-juletreet skal pyntes om få dager. Men først skal Evelyn feire sin 36-årsdag 19.des. GRATULERER!

Hvem er fastlegen min?

Vet du hvem som er fastlegen din? Det vet du nok ganske så sikkert, men om du skulle ha glemt, er det bare å klikke seg inn på https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do Så enkelt er det nok ikke i Nepal og forøvrig i store deler av verdens U-land. Det er en kjensgjerning at verdens helsefasiliteter er ujevnt fordelt. Litt enkelt og lite nyansert kan man dog si at 80 % av verdens befolkning tilbyes 20 % av verdens helseressurser. Nepal er intet unntak. Her er det også skrikende mangel på alle legespesialister. Allmenlegeutdanningen startet allerede i Nepal så langt tilbake som 1982, men likevel er det ikke utdannet mer enn ca 120 allmenleger i løpet av dette tidsrommet fra 1980 til 2010. Det er vel en kompleks årsak til dette lave antallet, både samfunnsøkonomiske og politiske årsaker.

Forleden uke var jeg så heldig å være med på konferanse med allmenlegeforeningen i Nepal i regi av WONCA (WONCA= World organization of family doctors).

Over 300 leger fra 18 land deltok, de fleste fra regionen omkring; Nepal, Bhutan, India, Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan. Men deriblant også 3 nordmenn, meg selv og 2 fastleger fra Oslo.

Temaet handlet om å styrke allmenlegeutdanningen i Nepal og hvordan motivere til at flere velger denne karriere-retningen. Det er en ganske stor forskjell fra å være allmenlege i Norge og i Nepal. I Nepal gjør allmenlegene små kirurgiske inngrep, assisterer under vanskelige fødsler, utfører keisersnitt og ultralyd. Landsbygda i Nepal er helt avhengig av dyktige allmenleger. Men det er en stor utfordring også i Nepal å få legene til å bosette seg på landsbygda.

Jeg er stolt over at Tansen Mission Hospital utdanner 2 allmenleger hvert år i regi av Kathmandu Teaching Hospital. Til enhver tid har vi 6-8 allmenlege-utdanningskandidater ved sykehuset som tar hele eller deler av utdanningen her.

Presidenten av Nepal (bildet over) Ram Baran Yadav er selv indremedisiner og var innom konferansen. Han snakket varmt om betydningen av allmenlegene for landsbygda i Nepal og vil sette fokus på allmenlegene på den politiske agenda. Men som vi vet fra hjemlige forhold; "Fra ord til handling er veien ofte lang.....!"

Del julen din

I julehøgtiden er det tid for å gi gaver til hverandre. Vi som bor i den rike del av verden, har ofte problemer med å finne ut hva vi skal gi til hverandre. Vi har så mye allerede. Hva gir man til dem som har alt? Det finnes en annen verden som er annerledes enn vår og der nøden er stor.
Om du har anledning, ta gjerne en titt på denne linken for å lese om forskjellige prosjekt der HimalPartner er involvert. Ved å følge linken kan du også bestille julekort som kan sendes som e-post eller bestille en gave. Samtidig som du gleder noen, kan du også støtte arbeidet i Nepal.

http://www.himalpartner.no/julegaver/del-jula-di

Tibetmisjonen skiftet navn til HimalPartner tidligere i sommer. Med navneskiftet følger også skifte av logo. Over sees den nye logo. Fortsatt er både fjell og korset meget synlig samtidig som navnet er mindre "kristeligiøst" enn tidligere.

Herved er utfordringen fra HimalPartner gitt til deg.

Med ønske om en god adventstid!

Flere bilder fra fjellturen i Annapurna

Langs vandreruten var det mange barn å se. Her en en ung gentlemann som selger clementiner.

Amerikaner på fjelltur. Trillekoffert er ingen hindring!

Annapurna Base Camp og fjellet "Fiskehalen" i bakgrunnen. Fiskehalen eller Mt Machhapuchre er et hellig fjell innen hinduismen og har ikke vært besteget, i hvert fall ikke dokumentert!

Svetten siler under mange oppstigninger. I bakgrunnen sees rismarkene som er klare for innhøsting.

Annapurna Base Camp 4130 moh

Endelig var det tid for min første fjelltur i Himalaya. Turen gikk til Annapurna Base Camp på 4130 moh. Som bildet viser over er det en glad gutt som poserer foran verdens 10.høyeste fjell; Annapurna 1, 8091 moh. Dette er et av de farligste fjell å bestige i Himalaya, og bare 109 dokumenterte toppbestigninger er utført siden den første bestigningen i 1950.

Turen tok 6 dager og inneholdt all slags vær og føre og natur. Vi var heldige med været på Annapurna Base Camp og hadde strålende vær og sol fra klar himmel. Dagen før var det snø og hagl og ganske ufyselig.

Jeg var så heldige å få besøk fra venner i Norge. Her ser dere oss poserende foran det kjente fjellet "Fiskehalen" eller Mt Machhapuchre på 6993 moh. Fra venstre sees Lars Atle, Eivind, meg selv og Inge. Takk for godt reisefølge!

Noen bærer tyngre enn andre, og skotøyet er heller ikke av beste sort. Men for mange nepalere er jobben som "bærer" en god inntektskilde, og betalingen er gjerne bedre jo flere kilo man bærer.

Her er hele teamet vårt samlet ved avslutningen av turen. Vi hadde med oss 4 bærere og en guide. 3 av bærerne og guiden tilhører Sherpa folkeslaget som tradisjonelt sett er fjellfolk som bor i grensetraktene mot Tibet. Det var blant annet en sherpa ved navn Tenzing Norgay som sammen med Edmund Hillary besteg verdens høyeste fjell Mt Everest for aller første gang i 1953.

Gutta på tur

Dette er turen Gunnar lenge har sett frem til. I går startet den 6 dagers lange fjellturen til Annapurna Base Camp på 4130 m.o.h. To kamerater og tidligere kollegaer fra Legevakten i Bergen; Lars Atle og Eivind er kommet på besøk til Nepal. Sammen med Gunnar og en annen nordmann bosatt i Kathmandu, utgjør de gjengen med 4 glade gutter på tur. Kjenner jeg de rett kan de ikke ha det bedre nå. Dagens sms fra fjellheimen i Himalaya lyder slik: "Nydelig utsyn mot Annapurna South (7273 m.o.h). Fantastisk. Godt felleskap. Sol og varme. Hils svigermor".

Ja, min mor er fortsatt på besøk. Pappa er vel tilbake i Norge mens mamma blir i Nepal i 4 uker til. Det er flott å ha henne her så lenge. Hun trives godt og har funnet seg godt tilrette i en ny kultur. Hun får også med seg mange hverdags-og festopplevelser. I dag sto Markus sitt barneselkap på programmet. 10 barn fra 6 nasjoner var først samlet til en felles sang- og lekestund i stua. Deretter ventet pølser, kake, muffins og gele. Det var en flott gjeng med gutter og jenter rundt kjøkkenbordet (se bildet). Barna koste seg og de trives godt sammen med sine nye venner her vi bor.

Julefeiringen over for denne gang

Det er en rekke festivaler i Nepal. Nylig var det Tihar som stod for tur. Tihar er feiring til ære og tilbedelse for Laxmi- rikdommenes gud. Monsunen er over, avlingen er innhøstet. Det er grønne åser og klare fjell. Det er tid for feiring og tilbedelse. Tihar betyr direkte oversatt "en rekke av lys." For utlendinger som ikke skjønner den dypere meningen med alle de rituelle handlinger som foregår, minner Tihar mest om julefeiringen. Men for nepalere er Tihar både alvor og glede på samme tid. Under denne festivalen tilbedes kråkene, hundene og kyrne. På den andre dagen av Tihar er det hundene som får blomsterkrans om halsen og rødt velsignelses merke (Tika) i panna. På denne dagen blir hundene servert mat som kongelige.

Gatelangs i Tansen er det julelys i hvert vindu og fra taket. Det er musikk og lystig stemning i byen. Men ingen julenisse å se.

Barna går syngende omkring i gatene med bildet av guden Laxmi og samler inn penger. Ganske lik tradisjon som våre julebukker som synger julesanger ved dørene. På den siste dagen av Tihar er det brødrene som tilbedes. Da er det søstrene som skal tilbe sine brødre og gi dem et rødt velsignelses-merke i panna. Om man ikke har søstre, må man alliere seg med andre kvinnelige slektninger. Velsignelsen skal gi brødrene mer rikdom og et langt og sunt liv.

Lopper

Forleden uke var dagen kommet for det årlige loppemarked ved Tansen Mission Hospital. Dette er en stor happening både for oss på teamet og de ansatte ved sykehuset. Vi "bideschier" (="utlending" på nepali) bidrar med "lopper" til loppemarkedet. De svært interesserte kjøperne er nepalere som er ansatte ved sykehuset. Inntekten går til barmhjertighetsfondet på sykehuset. Barmhjertighetsfondet subsidierer behandlingen for pasienter som selv ikke har råd til å betale. Loppemarkedets visjon er at mens utlendingene bidrar med "lopper," er det nepalerne selv som kjøper "loppene" for egne midler. Barmhjertighetsfondet er stort sett finansiert ved hjelp av utenlandsk donasjon mens nettopp ved dette loppemarkedet er det nepalske midler som doneres til barmhjertighetsfondet.

Dagen før var det full jobb med sortering, prising og rydding. Takk til Bestemor (bildet over) som deltok både i forberedelser og gjennomføring av loppemarkedet. Hun hadde med seg hjemmestrikkede babysokker fra Norge. Farmor hadde også levert en forsendelse til loppemarkedet; fargerike hjemmestrikkede babyluer! Dette var blant de "loppene" som gikk fortest unna. Leker og elektronikk var også populært. Etter 6 timer var alle "loppene" borte unntatt noen få engelskspråklige bøker. Jeg glemmer ikke gleden i øynene til en av vaktpersonalet ved sykehuset som fikk kjøpt en billig, men fullt brukbar CD-spiller med radio. Eller han som fant en barnesykkel... Begge to strålte, og begge to bidro med en liten men betydningsfull sum til barmhjertighetsfondet.

Inntektene fra loppemarkedet beløp seg til 41 000 rupies (ca. 3000 NOK). Det er et betydelig beløp i nepalsk sammenheng. Til sammenlikning er en ganske normal nepali månedslønn 5000 rupies.

Ferie og fødselsdag

Den siste uken har vi feriert sammen med besteforeldrene, nærmere bestemt i Pokhara, 4 timers jeeptur fra Tansen. Pokhara er utgangspunktet for fot- og klatreturer i de fantastiske Annapurna-fjellene i Himalaya. Evelyn, som er halvt sveitser, ser mange likheter mellom Pokhara og Sveits. Utsikten mot snøfjellene er ikke ulik den vi kjenner fra Alpene, like flotte og majestetiske, men flere tusen meter høyere. Fra dalen og opp til det høyeste fjellet på bildet over er det ikke mindre enn 7000 meter høydeforskjell!! Morgenturen med soloppgang over Himalaya var et av høydepunktene under ferien i Pokhara. Nepal imponerer oss stadig med sin fantastiske natur!

MARKUS 5 ÅR !

Et annet høydepunkt fra ferien i Pokhara var bursdagsfeiring ved bassengkanten. På denne årstiden er temperaturen som på Gran Canaria. Da det ikke er bademuligheter i nærheten av Tansen, er bassenget i Pokhara populært. Det kunne ikke bli en bedre bursdagsfeiring med sol, varme, bading, kake, ananas og besteforeldre som hovedgjester. Gratulerer Markus med 5-års dagen 25.okt!