Første uke på Misjonshøgskolen er snart over. På kurset er det 16 voksne og 9 barn som er på vei mot Kina, Bolivia, Mali, øst-Afrika, Kamerun eller Ecuador. Det er veldig kjekt å treffe andre i samme situasjon og vi er ikke lenger så spesielle.... Det er et privilegium å sitte på skolebenken som par, ta imot ny kunnskap og samtale om temaene senere på kvelden. Barna har naturligvis trengt litt tid på å bli trygge på nye barnepassere. Så de første dagene har vi byttet på å være tilgjengelige for dem. Skolen og barnehagelokalet ligger rundt samme tun så lunsjpausen har vi hver dag sammen. Allerede nå kjenner vi på gleden over å kunne gjøre noe annerledes sammen som familie. Nye rammer rundt hverdagen legges, og vi ser mer til hverandre nå enn tidligere.
torsdag 14. mai 2009
Gjensynsglede
Etter flere avskjeder den siste tiden var det godt å få oppleve gleden ved å møtes igjen. Søndag ankom vi Stavanger og ble møtt av min (Evelyn) søster og mann i leiligheten hvor vi nå bor. Dagen før vi kom, flyttet de inn i sitt nye rekkehus, og vi fortsetter leien i deres gamle leilighet. Det er godt å erfare at selv praktiske løsninger kan Gud ordne opp i. Gud er god, og han svarer på bønner.
Velkomstmiddag. Vi storkoser oss med å bo i samme by som tante og onkel. F.hø: Tante Anita, Markus, onkel Kjell Rune, Gunnar og Marie.
Første uke på Misjonshøgskolen er snart over. På kurset er det 16 voksne og 9 barn som er på vei mot Kina, Bolivia, Mali, øst-Afrika, Kamerun eller Ecuador. Det er veldig kjekt å treffe andre i samme situasjon og vi er ikke lenger så spesielle.... Det er et privilegium å sitte på skolebenken som par, ta imot ny kunnskap og samtale om temaene senere på kvelden. Barna har naturligvis trengt litt tid på å bli trygge på nye barnepassere. Så de første dagene har vi byttet på å være tilgjengelige for dem. Skolen og barnehagelokalet ligger rundt samme tun så lunsjpausen har vi hver dag sammen. Allerede nå kjenner vi på gleden over å kunne gjøre noe annerledes sammen som familie. Nye rammer rundt hverdagen legges, og vi ser mer til hverandre nå enn tidligere.
Første uke på Misjonshøgskolen er snart over. På kurset er det 16 voksne og 9 barn som er på vei mot Kina, Bolivia, Mali, øst-Afrika, Kamerun eller Ecuador. Det er veldig kjekt å treffe andre i samme situasjon og vi er ikke lenger så spesielle.... Det er et privilegium å sitte på skolebenken som par, ta imot ny kunnskap og samtale om temaene senere på kvelden. Barna har naturligvis trengt litt tid på å bli trygge på nye barnepassere. Så de første dagene har vi byttet på å være tilgjengelige for dem. Skolen og barnehagelokalet ligger rundt samme tun så lunsjpausen har vi hver dag sammen. Allerede nå kjenner vi på gleden over å kunne gjøre noe annerledes sammen som familie. Nye rammer rundt hverdagen legges, og vi ser mer til hverandre nå enn tidligere.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar