lørdag 25. desember 2010

God jul

Jesus er født!

Til lunsj på julaften hadde vi besøk av to nabobarn. På menyen stod risgrøt med mandel. Nabojenta Anita var den heldige vinneren, og hun strålte fra øre til øre.
Julegudstjeneste er det 1.juledag i nepalikirken. Julaften er derfor en helt vanlig dag i Nepal, og lite minner om jul. Men inne i leiligheten vår kjentes lukten av julemiddag...

Nå er vi klare til julefest og feiring av Jesu` sin fødselsdag!

I siste liten mottok vi pinnekjøtt fra Norge til fjellandsbyen Tansen! Takk til gode venner. Lukten og smaken av et godt julemåltid var fantastisk! I høst har vi plantet kålrabi i hagen. Dessverre var de ikke blitt store nok til kålrabistappe på julaften. Derfor ble Toro-pose en god erstatning. Men brekkbønner fra egen hage høstet vi samme dag og smakte fortreffelig. Ikke akkurat typisk norsk tilbehør, men i utlandet er "alt lov." Naboen vår Joan, barnelege fra California, feiret sammen med oss og debuterte som pinnekjøtt-spiser.
Etter siste episode av "Skomakergata," juleevangeliet, juletregang og sang banket endelig julenissen på døra! Barna storkoste seg med det flotte besøket. Han snakket bergensdialekt for anledningen. Han hadde kjente tøfler på seg og liknet faktisk på Pappa! Men da antydningen fra Marie kom om at det faktisk var Pappa som hadde kledt seg ut, korrigerte Markus helt korrekt at Pappa var en tur på do!
Ja, julekveld med små barn er festlig. De beste ønsker for julen for alle leserne av bloggen.


lørdag 18. desember 2010

Advents- og førjulstid

Når julekrybben tas frem i adventstiden, gleder vi oss over å kunne forberede til jul med de tradisjonene vi kjenner best. Privilegiet ved å bo i utlandet er også å lære nye førjulsaktiviteter å kjenne. I vårt hjem i Nepal er advents- og juleforberedelser ikke så ulik fra Norge. De første pepperkakene bakte vi allerede i slutten av november så bestemor skulle få dette med seg før hun reiste tilbake til Norge. "Jul i Skomakergata" er gode minner for oss voksne; I år har Markus og Marie blitt kjent med denne serien. Clementiner, adventslys og barne-TV med Skomaker Andersen, Tøfflus og Jon Blund er blitt årets adventskos for store og små. (Visste du forresten at denne serien er vist på NRK hele 7 ganger: 1979-1981-1984-1988-1993-1998 og 2003......).

Foto: Pernilla A.
Sammen med våre svenske venner i Tansen har vi hatt en fin kveld sammen der vi bakte lussekatter og gikk Luciatog i nabolaget. Flere nepalere og andre utlendinger på teamet fikk ta del i denne nordiske tradisjonen for første gang!

Nytt av året er de ulike førjulsaktivitetene på Tansen Mission Hospital. Sist fredag var det lunsj for alle sykehusansatte. Marie var med å forberede til fest. Vi hadde fått i oppdrag å pynte bord med blomster. Med et lite utvalg av vaser fikk vi ta fantasien og gjenbrukstanken i bruk.
Her er det ennå ikke kultur for bruk og kast. Det meste som kan tas vare på oppbevares. Det kan jo tenkes det kan brukes om igjen. Blikkbokser pyntet med glitter er enkelt å lage for små hender, billig og dekorativt med store julestjerner i fra hagen.

I mange år har det vært en tradisjon at sosialavdelingen med sykehuspresten i spissen har arrangert "Christmas carol" på sykehuset. Da vandrer vi fra avdeling til avdeling, synger julesanger, barna danser og det gis julegaver til de voksne pasientene og leker/klær til barna. En kort appell om julens budskap hører også med. Over sees Markus og Marie som skuer med store øyne pasientene inne på barneavdelingen. Ennå er det en liten uke igjen til julaften, og plast-juletreet skal pyntes om få dager. Men først skal Evelyn feire sin 36-årsdag 19.des. GRATULERER!

tirsdag 7. desember 2010

Hvem er fastlegen min?


Vet du hvem som er fastlegen din? Det vet du nok ganske så sikkert, men om du skulle ha glemt, er det bare å klikke seg inn på https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do Så enkelt er det nok ikke i Nepal og forøvrig i store deler av verdens U-land. Det er en kjensgjerning at verdens helsefasiliteter er ujevnt fordelt. Litt enkelt og lite nyansert kan man dog si at 80 % av verdens befolkning tilbyes 20 % av verdens helseressurser. Nepal er intet unntak. Her er det også skrikende mangel på alle legespesialister. Allmenlegeutdanningen startet allerede i Nepal så langt tilbake som 1982, men likevel er det ikke utdannet mer enn ca 120 allmenleger i løpet av dette tidsrommet fra 1980 til 2010. Det er vel en kompleks årsak til dette lave antallet, både samfunnsøkonomiske og politiske årsaker.
Forleden uke var jeg så heldig å være med på konferanse med allmenlegeforeningen i Nepal i regi av WONCA (WONCA= World organization of family doctors).
Over 300 leger fra 18 land deltok, de fleste fra regionen omkring; Nepal, Bhutan, India, Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan. Men deriblant også 3 nordmenn, meg selv og 2 fastleger fra Oslo.
Temaet handlet om å styrke allmenlegeutdanningen i Nepal og hvordan motivere til at flere velger denne karriere-retningen. Det er en ganske stor forskjell fra å være allmenlege i Norge og i Nepal. I Nepal gjør allmenlegene små kirurgiske inngrep, assisterer under vanskelige fødsler, utfører keisersnitt og ultralyd. Landsbygda i Nepal er helt avhengig av dyktige allmenleger. Men det er en stor utfordring også i Nepal å få legene til å bosette seg på landsbygda.
Jeg er stolt over at Tansen Mission Hospital utdanner 2 allmenleger hvert år i regi av Kathmandu Teaching Hospital. Til enhver tid har vi 6-8 allmenlege-utdanningskandidater ved sykehuset som tar hele eller deler av utdanningen her.
Presidenten av Nepal (bildet over) Ram Baran Yadav er selv indremedisiner og var innom konferansen. Han snakket varmt om betydningen av allmenlegene for landsbygda i Nepal og vil sette fokus på allmenlegene på den politiske agenda. Men som vi vet fra hjemlige forhold; "Fra ord til handling er veien ofte lang.....!"


mandag 29. november 2010

Del julen din

I julehøgtiden er det tid for å gi gaver til hverandre. Vi som bor i den rike del av verden, har ofte problemer med å finne ut hva vi skal gi til hverandre. Vi har så mye allerede. Hva gir man til dem som har alt? Det finnes en annen verden som er annerledes enn vår og der nøden er stor.
Om du har anledning, ta gjerne en titt på denne linken for å lese om forskjellige prosjekt der HimalPartner er involvert. Ved å følge linken kan du også bestille julekort som kan sendes som e-post eller bestille en gave. Samtidig som du gleder noen, kan du også støtte arbeidet i Nepal.

http://www.himalpartner.no/julegaver/del-jula-di

Tibetmisjonen skiftet navn til HimalPartner tidligere i sommer. Med navneskiftet følger også skifte av logo. Over sees den nye logo. Fortsatt er både fjell og korset meget synlig samtidig som navnet er mindre "kristeligiøst" enn tidligere.


Herved er utfordringen fra HimalPartner gitt til deg.
Med ønske om en god adventstid!

lørdag 20. november 2010

Flere bilder fra fjellturen i Annapurna

Langs vandreruten var det mange barn å se. Her en en ung gentlemann som selger clementiner.


Amerikaner på fjelltur. Trillekoffert er ingen hindring!

Annapurna Base Camp og fjellet "Fiskehalen" i bakgrunnen. Fiskehalen eller Mt Machhapuchre er et hellig fjell innen hinduismen og har ikke vært besteget, i hvert fall ikke dokumentert!

Svetten siler under mange oppstigninger. I bakgrunnen sees rismarkene som er klare for innhøsting.

fredag 19. november 2010

Annapurna Base Camp 4130 moh

Endelig var det tid for min første fjelltur i Himalaya. Turen gikk til Annapurna Base Camp på 4130 moh. Som bildet viser over er det en glad gutt som poserer foran verdens 10.høyeste fjell; Annapurna 1, 8091 moh. Dette er et av de farligste fjell å bestige i Himalaya, og bare 109 dokumenterte toppbestigninger er utført siden den første bestigningen i 1950.
Turen tok 6 dager og inneholdt all slags vær og føre og natur. Vi var heldige med været på Annapurna Base Camp og hadde strålende vær og sol fra klar himmel. Dagen før var det snø og hagl og ganske ufyselig.

Jeg var så heldige å få besøk fra venner i Norge. Her ser dere oss poserende foran det kjente fjellet "Fiskehalen" eller Mt Machhapuchre på 6993 moh. Fra venstre sees Lars Atle, Eivind, meg selv og Inge. Takk for godt reisefølge!


Noen bærer tyngre enn andre, og skotøyet er heller ikke av beste sort. Men for mange nepalere er jobben som "bærer" en god inntektskilde, og betalingen er gjerne bedre jo flere kilo man bærer.



Her er hele teamet vårt samlet ved avslutningen av turen. Vi hadde med oss 4 bærere og en guide. 3 av bærerne og guiden tilhører Sherpa folkeslaget som tradisjonelt sett er fjellfolk som bor i grensetraktene mot Tibet. Det var blant annet en sherpa ved navn Tenzing Norgay som sammen med Edmund Hillary besteg verdens høyeste fjell Mt Everest for aller første gang i 1953.




fredag 12. november 2010

Gutta på tur

Dette er turen Gunnar lenge har sett frem til. I går startet den 6 dagers lange fjellturen til Annapurna Base Camp på 4130 m.o.h. To kamerater og tidligere kollegaer fra Legevakten i Bergen; Lars Atle og Eivind er kommet på besøk til Nepal. Sammen med Gunnar og en annen nordmann bosatt i Kathmandu, utgjør de gjengen med 4 glade gutter på tur. Kjenner jeg de rett kan de ikke ha det bedre nå. Dagens sms fra fjellheimen i Himalaya lyder slik: "Nydelig utsyn mot Annapurna South (7273 m.o.h). Fantastisk. Godt felleskap. Sol og varme. Hils svigermor".

Ja, min mor er fortsatt på besøk. Pappa er vel tilbake i Norge mens mamma blir i Nepal i 4 uker til. Det er flott å ha henne her så lenge. Hun trives godt og har funnet seg godt tilrette i en ny kultur. Hun får også med seg mange hverdags-og festopplevelser. I dag sto Markus sitt barneselkap på programmet. 10 barn fra 6 nasjoner var først samlet til en felles sang- og lekestund i stua. Deretter ventet pølser, kake, muffins og gele. Det var en flott gjeng med gutter og jenter rundt kjøkkenbordet (se bildet). Barna koste seg og de trives godt sammen med sine nye venner her vi bor.

mandag 8. november 2010

Julefeiringen over for denne gang

Det er en rekke festivaler i Nepal. Nylig var det Tihar som stod for tur. Tihar er feiring til ære og tilbedelse for Laxmi- rikdommenes gud. Monsunen er over, avlingen er innhøstet. Det er grønne åser og klare fjell. Det er tid for feiring og tilbedelse. Tihar betyr direkte oversatt "en rekke av lys." For utlendinger som ikke skjønner den dypere meningen med alle de rituelle handlinger som foregår, minner Tihar mest om julefeiringen. Men for nepalere er Tihar både alvor og glede på samme tid. Under denne festivalen tilbedes kråkene, hundene og kyrne. På den andre dagen av Tihar er det hundene som får blomsterkrans om halsen og rødt velsignelses merke (Tika) i panna. På denne dagen blir hundene servert mat som kongelige.
Gatelangs i Tansen er det julelys i hvert vindu og fra taket. Det er musikk og lystig stemning i byen. Men ingen julenisse å se.

Barna går syngende omkring i gatene med bildet av guden Laxmi og samler inn penger. Ganske lik tradisjon som våre julebukker som synger julesanger ved dørene. På den siste dagen av Tihar er det brødrene som tilbedes. Da er det søstrene som skal tilbe sine brødre og gi dem et rødt velsignelses-merke i panna. Om man ikke har søstre, må man alliere seg med andre kvinnelige slektninger. Velsignelsen skal gi brødrene mer rikdom og et langt og sunt liv.


mandag 1. november 2010

Lopper

Forleden uke var dagen kommet for det årlige loppemarked ved Tansen Mission Hospital. Dette er en stor happening både for oss på teamet og de ansatte ved sykehuset. Vi "bideschier" (="utlending" på nepali) bidrar med "lopper" til loppemarkedet. De svært interesserte kjøperne er nepalere som er ansatte ved sykehuset. Inntekten går til barmhjertighetsfondet på sykehuset. Barmhjertighetsfondet subsidierer behandlingen for pasienter som selv ikke har råd til å betale. Loppemarkedets visjon er at mens utlendingene bidrar med "lopper," er det nepalerne selv som kjøper "loppene" for egne midler. Barmhjertighetsfondet er stort sett finansiert ved hjelp av utenlandsk donasjon mens nettopp ved dette loppemarkedet er det nepalske midler som doneres til barmhjertighetsfondet.
Dagen før var det full jobb med sortering, prising og rydding. Takk til Bestemor (bildet over) som deltok både i forberedelser og gjennomføring av loppemarkedet. Hun hadde med seg hjemmestrikkede babysokker fra Norge. Farmor hadde også levert en forsendelse til loppemarkedet; fargerike hjemmestrikkede babyluer! Dette var blant de "loppene" som gikk fortest unna. Leker og elektronikk var også populært. Etter 6 timer var alle "loppene" borte unntatt noen få engelskspråklige bøker. Jeg glemmer ikke gleden i øynene til en av vaktpersonalet ved sykehuset som fikk kjøpt en billig, men fullt brukbar CD-spiller med radio. Eller han som fant en barnesykkel... Begge to strålte, og begge to bidro med en liten men betydningsfull sum til barmhjertighetsfondet.
Inntektene fra loppemarkedet beløp seg til 41 000 rupies (ca. 3000 NOK). Det er et betydelig beløp i nepalsk sammenheng. Til sammenlikning er en ganske normal nepali månedslønn 5000 rupies.

fredag 29. oktober 2010

Ferie og fødselsdag

Den siste uken har vi feriert sammen med besteforeldrene, nærmere bestemt i Pokhara, 4 timers jeeptur fra Tansen. Pokhara er utgangspunktet for fot- og klatreturer i de fantastiske Annapurna-fjellene i Himalaya. Evelyn, som er halvt sveitser, ser mange likheter mellom Pokhara og Sveits. Utsikten mot snøfjellene er ikke ulik den vi kjenner fra Alpene, like flotte og majestetiske, men flere tusen meter høyere. Fra dalen og opp til det høyeste fjellet på bildet over er det ikke mindre enn 7000 meter høydeforskjell!! Morgenturen med soloppgang over Himalaya var et av høydepunktene under ferien i Pokhara. Nepal imponerer oss stadig med sin fantastiske natur!

MARKUS 5 ÅR !
Et annet høydepunkt fra ferien i Pokhara var bursdagsfeiring ved bassengkanten. På denne årstiden er temperaturen som på Gran Canaria. Da det ikke er bademuligheter i nærheten av Tansen, er bassenget i Pokhara populært. Det kunne ikke bli en bedre bursdagsfeiring med sol, varme, bading, kake, ananas og besteforeldre som hovedgjester. Gratulerer Markus med 5-års dagen 25.okt!

onsdag 20. oktober 2010

Ingeborg Skjervheim - Mor til 1000

Forleden dag fikk vi besøk av en gentlemann ved navn Madhav som bor i Tansen med sin familie. Han ville gjerne fortelle oss om Tansen Mission Hospitals spede begynnelse på 1950-tallet. Madhavs familie, på folkemunne kalt Gurujifamilien, gav husrom og tomt til sykehuset da de første utlendingene ankom og startet sykehuset i september 1954. Det var ingen andre utlendinger i Tansen på den tiden, og det rådde stor skepsis til disse "hvite" menneskene. Jeg refererer fra boken "Mor til tusen" (biografi om jordmoren Ingeborg Skjervheim) :
"Etter en tid ble det mer akseptert å jobbe for utlendingene. Det ble imidlertid mange nye ting befolkningen i Tansen måtte venne seg til. I begynnelsen hadde de ikke noe laboratorium. Da de etterhvert begynte å ta blodprøver, trodde lokalbefolkningen at legene drakk blodet. Og det var heller ikke lett for pasientene å forstå hvorfor legene var interessert i slike urene ting som urin og avføring. Men da det første røntgenapparatet skulle innvies, sto folk i kø for å bli "avfotografert."
Jordmor Ingeborg Skjervheim fra Ål i Hallingdal kom til Tansen i desember 1955 og startet som jordmor ved Tansen Mission Hospital. Madhav var det første barnet hun tok imot! Siden ham ble det flere tusen andre barn i tillegg til at hun drev forebyggende undervisning og veiledning innen hygiene, ernæring og amming. Ingeborg døde i 2006 etter å ha tilbrakt 33 år av livet sitt i Tansen, og enda går historiene i Tansen om den norske jordmoren med den lange lyse hårfletten og det varme hjertet. På folkemunne kalles hun for "Mor Theresa av Tansen!"
Biografien om Ingeborg Skjervheim er virkelig å anbefale!

torsdag 14. oktober 2010

Velkommen Bestemor og Bestefar!

Endelig er det ingen sjokolader igjen i nedtellingsboksen. Dagen som vi har ventet på er kommet. Bestemor og Bestefar er kommet på besøk. I dag, etter en 10 timers busstur fra hovedstaden Kathmandu, kom de frem til Tansen. Alt har gått fint på reisen. Vi er glade for å ha dem her. Det betyr veldig mye når vår nærmeste familie kommer på besøk.

Endelig kunne barnebarn og besteforeldre leke sammen igjen og synge god natt-sang på sengekanten. I morgen har barna planlagt fullspekket program med "severdigheter" i nærmiljøet: grisen på hjørnet, guavafrukten i hagen, gjeteren med de fem geitene, motorsyklister uten hjelm, lekeplassen, skolen og mye mer. Kjenner vi de rett, starter dagen ved soloppgang i 6-tiden. Nepal er et morgenland! Det er intet som er så vakkert som en soloppgang over Himalayas snødekte fjelltopper -direkte fra eget stuevindu. Alt godt ønskes for oppholdet, og til dere der hjemme; Velkommen til Nepal!

søndag 10. oktober 2010

Markus er blitt skolegutt

I dag søndag 10.10.10 har Markus hatt sin første skoledag! Markus fyller 6 år først om et år, men på den engelskspråklige skolen starter barna når de er 5 år. Ikledd yndlingsplagget sitt (pappas gamle shorts fra barndommen!) var det en spent gutt som gikk til skolen i morges kl.08. Skolen ligger kun 100 meter fra hjemmet vårt og er en internasjonal skole som ligger inne på sykehusområdet. Elevene er barna til utlendingene som jobber ved Tansen Mission Hospital. I år er det 2 førsteklassinger. Tilsammen er det 8 elever i klasserommet i alderen fra 5 til 10 år. Elevene kommer fra Australia, USA, Sverige, Sør-Korea, England og Norge. Markus er den eneste eleven fra Norge. All undervisning foregår på engelsk, og miss Elisabeth fra England er læreren til 1.klassingene. I tilvenningsfasen vil Markus være på skolen 2-3 timer om dagen 5 dager i uka.
Det ble noen tårer da foreldrene forlot Markus på skolen i dag morges. Men da han ble hentet senere på formiddagen, lyste gutten som en sol. Det hadde tydelig vært en fin dag. Vel hjemme fikk han fort av seg skoene i gangen og var ivrig med å fortelle Marie og pappa hvordan dagen hadde vært. "Jeg lærte ingen bokstaver!" lød en av kommentarene med litt skuffelse i stemmen. "Men jeg spiste matpakke, lærte navn på farger på engelsk og gikk på do på skolen," sa han stolt og glad. Og foreldrene var nok like stolte som Markus og husker tilbake på egen skolestart for veldig mange år siden...

lørdag 2. oktober 2010

Det koster å bli syk....

I Norge taes det som en selvfølge at behandling på sykehus er gratis. Vi har et rikt utrustet sykehus- og helsevesen som sørger for at alle får behandling uansett økonomisk status. Riktignok er det egenandeler å betale når man oppsøker poliklinikken eller fastlegen, men også her kan man oppnå fri behandling når man overstiger frikort-grensen.
Slik er det definitivt ikke i Nepal; Her koster det penger, ja store penger om man trenger sykehusbehandling.
På bildet over sees en 16-år gammel jente som ble bitt av en av de farligste slangene som finnes i denne verden ("Bungarus caeruleus" eller "Kreit" som den også kalles). Hun hadde pustestopp og hjertestans da hun ankom akuttmottaket ved Tansen Mission Hospital, men rask livreddende behandling gjorde at hun overlevde. Hun tilbrakte 10 dager på intensiv-avdelingen på respirator og deretter 12 dager på medisinsk avd. Bildet over er tatt dagen før hjemreisen, og både pasient og lege er strålende fornøyde ved at hun kan skrives ut uten varige men. Men regningen for oppholdet!!!!!!
70 000 Nepalske rupi, tilsvarer ca 6000 NOK! Til sammenlikning er en gjennomsnittlig hushjelps årslønn ikke høyere enn 5000 NOK.
Jeg vet ikke hvordan familien til jenta klarte å skrape sammen nok penger til å betale sykehusregningen.....Ikke er det vanlig å låne penger i banken heller da utlånsrenten ofte ligger opp mot 15-20 %.
Heldigvis har Tansen Mission Hospital et barmhjertighetsfond som gir økonomisk støtte til de aller fattigste pasientene. Men det er strenge kriterier om man skal bli innvilget støtte; Pasienten må kunne verifisere at det verken finnes eiendom, husdyrhold, økonomi eller andre midler til å kunne betale for seg.
I fjor subsidierte barmhjertighetsfondet behandling verdt 800 000 NOK. Midlene er vesentlig samlet inn av Tansen Mission Hospitals støttespillere i ulike land. HimalPartner (tidl.Tibetmisjonen), organisasjonen som vi er utsendinger for, bidrar også.
Ja, verden er nå ganske så urettferdig! Hvorfor? Det er et av de store spørsmålene jeg vil stille Vår Herre.. Og vil jeg måtte stå til regnskap for hvordan jeg forvaltet min rikdom.......?

mandag 27. september 2010

Nedtellingskalender


I vår familie liker vi å telle ned dager og markere nedtellingen når noe spesielt skal skje. Under studietiden på 90-tallet da vi bodde på hver vår kant av landet, forelskelsen blomstret og det kunne gå uker mellom hvert treff, lagde vi ofte ulike nedtellingskalendre til hverandre!
Nå har vi laget en litt annen kalender. På kjøkkenet har vi en skjenk med bilder av familien i Norge. Mellom disse bildene står den siste månedens nedtellingskalender. Nedtellingskalenderen er en boks som innholder non-stop sjokolade. På lokket er det bilde av bestemor og bestefar. Om 2 uker reiser foreldrene til Evelyn til Nepal! Bare 14 sjokoladebiter flere å spise.....
"Nå er det bare 2 uker til dere kommer, det er ikke lenge til!" Marie snakker med bestemor og bestefar på skype. Gleden og forventningene er tydelig å se i hennes ansikt. Forventningene hos besteforeldrene på den andre siden av "telefonrøret" er nok like store. Velkommen Bestemor og Bestefar. Vi gleder oss til å vise dere Nepal!
Evelyns mor har engasjert seg sterkt i HimalPartner (tidl.Tibetmisjonens) sitt arbeid i Himalaya de siste to årene. Hun leser alt hun kommer over om Nepal, tar kontakt med nepalere i Norge og forteller varmt om vår tjeneste. Ikke minst er hun blitt SUPERVERVER for Himalpartner. Hun har klart å skaffe 10 nye givere til HimalPartner sitt arbeid. For den store innsatsen ble hun belønnet med en flybillett til Nepal. Noe å tenke på for andre som kunne tenke seg å avlegge oss et besøk....... Les mer om hvordan DU kan bli en superverver: http://tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=33&cref=2&name=Støtt

onsdag 22. september 2010

Bekransning

Bekransning er i Norge forbundet med å hedre avdøde krigshelter, forfattere, kongelige eller politikere. Det er heller sjelden at bekransningen skjer av levende personer. Forleden dag var jeg med på åpningen av et nytt sykehus 3 timers biltur vest for Tansen. Dette "fylket" (Gulmi) har ca 350 000 innbyggere, og inntil nå har det bare vært et sykehus med 15 senger. Nå var det stor glede og begeistring at et nytt sykehus med 20 senger ble åpnet. Her er det labaratorium, røntgen, ultralyd og liten operasjonsstue. Men fortsatt vil nok mange av innbyggerne i Gulmi ta veien til Tansen Mission Hospital.
Det var stor stas for lokalbefolkningen i Gulmi med besøkende fra Tansen Mission Hospital, og vi ble plassert fremst i lokalet etter blomster-bekransningen. En lang rekke taler ble holdt før den røde snoren til sykehuset ble brent av ved bruk av et stearinlys mens ledelsen ved det nye sykehuset nynnet noen hinduistiske bønner. Etterpå var det omvisning og obligatorisk dal-bhat (den mest spiste matretten i Nepal bestående av ris, kjøtt , linser og grønnsaker).
På veien til Gulmi måtte vi krysse en liten bekk, men bilen foran hadde selvsagt fått motorstopp midt i bekken. Men nepalere er praktiske mennesker, og ved hjelp av litt olje, skrutrekker og skiftenøkkel, ble det liv i motoren igjen. Det går bare denne ene veien til Gulmi, og det hender ikke så sjelden i monsuntiden at veien blir tatt av et jordskred. Da er det ingen muligheter for pasientene å ta veien til Tansen Mission Hospital. Derfor er det nå gledelig at sengekapasiteten for 350 000 mennesker er fordoblet!

søndag 12. september 2010

Ladies in red

I følge kalenderen i Nepal har vi nettopp passert 17. mai, og monsunen er snart over. Vi gleder oss over at regntiden er på hell da taket snart ikke tåler mer vann. Flere og flere bøtter er plassert rundt i leiligheten, og vi har skjønt at det ikke var så lurt å legge vegg-til-vegg tepper da vi flyttet inn! Men snart kommer sola og tørker opp.
Sammen med mer sol dukker også flere røde dager opp på kalenderen. Til forskjell fra vår egen kalender, har høstmånedene i Nepal mange helligdager. Den første var i helgen; "Tijh." Denne hinduistiske festivalen er kun for kvinnene og varer i hele 3 dager. Da kler kvinner seg elegant i røde klær. Ute på gatene og på tempelområdene møtes kvinnene til dans, sang og musikk fra trommer (se bildet over). Kvinne- og måltidsfelleskapet er viktig under denne festivalen. Drømmen om et lykkelig liv er også fremtredende. Under festivalen faster hinduistiske kvinner èn dag. De ugifte kvinnene faster i håp om å bli gift med en god mann. De gifte kvinnene gjennomfører faste for et langt liv for sin ektemann og for selv å leve et lykkelig liv.
De siste kveldene har vi lagt oss til lyden av trommer, sang og musikk i det fjerne. I kveld er alt stille, og festen er over. Til og med for Gunnar, som vanligvis har travle døgnvakter, har festivalen gitt ham en rolig vakt.

søndag 5. september 2010

Tansen family anno 2010


Tansen-teamet utgjør alle utlendingene som er tilknyttet Tansen Mission Hospital. Vi liker å kalle oss Tansen family i fravær av egen storfamilie!
Over sees de fleste av de voksne medlemmene (som har langtids-kontrakt) på Tansen-team anno 2010. Alderen spenner fra 28 til over 60 år.
Øverst til v: allmenlege Wayne fra Australia, barnelege Sunil fra USA/India, meg selv, indremedisiner Theo fra USA/Nederland, kirurg Doug fra USA, kirurg Kim fra Sør-Korea, Kims hustru Hyun Ju. Foran fra v: personalkonsulent Jason fra England, sivilingeniør Jeena fra USA/India, Dougs hustru Theresa, allmenlege Ansie fra Sør-Afrika, allmenlege Tanusya fra Australia/Sri Lanka, sykehusdirektør Rachel fra England, Evelyn, lærer på Tansen sykehus-skole Andrea fra Australia.
I tillegg er det noen som ikke var tilstede da bildet ble tatt: en svensk familie, Jasons hustru Tracy, barnelege Joan fra USA, Theos hustru Beth, Esther og Sonja fra Sør-Korea.

Hele teamet treffes bl.a to ganger i måneden til engelskspråkelig gudstjeneste på Tansen gjestehus. Da er det fullt hus og god stemning for både store og små. Pr i dag er det 15 barn og 2 tenåringer på teamet. I tillegg til langtids-medlemmene som er avbildet er det alltid medisinstudenter på 6-8 ukers utveksling, gjester, kortids-leger og annet helsepersonell som bidrar positivt i arbeidet på teamet og på sykehuset.
Da vi for noen år siden orienterte oss om mulighetene for utenlanstjeneste, var det å være en del av et større team viktig for oss. Vi er glade for å være en del av et dette
internasjonale fellesskapet, og det er verdifullt å bli kjent med andre kristne og kulturelle tradisjoner enn vår egen.

søndag 29. august 2010

Ny vanntank på sykehuset

Nå i disse dager er det rikelig med nedbør i Nepal, men problemet er at regnet kommer for det meste kun i månedene juni-sept. Utenom regntiden er vannemangel et stort problem. I løpet av sommermånedene kan det komme opp mot 3000 millimeter (like mye som i Bergen i løpet av et år). Over sees regnstatistikken for Pokhara, ca 100 km nord for Tansen. Klimaet i Tansen likner mye på Pokhara, dog heldigvis litt mindre regn!
Tansen Mission Hospital har for tiden 7 store vanntanker som rommer 1 200000 liter vann tilsammen. Disse fylles raskt opp i løpet av den første måneden med regn. Under sees et bilde av taket på sykehuet som samler vannet opp i store tanker. Det var kloke ingeniører som i sykehusets byggefase konstruerte tak-fasdaden til å samle opp så mye vann som mulig.
Men selv om det samles opp over en million liter vann i monsuntiden, er dette på langt nær nok til å dekke sykehusets vannbehov. Hver vår er det vannsparing på sykehuset. Nå er det derfor planlagt å bygge en ny stor tank som skal romme en ny million (1 000000) liter med vann. Les mer om vanntank-prosjektet, og om du har problemer med å få utgiftene til å strekke til, er det kjærkommet med en donasjon!
http://www.tansenhospital.org.np/news-a-stories/hospital-news/150-water-tank.html

lørdag 21. august 2010

Frokost og nytt pålegg!


Tradisjonell "frokost" i Nepal.
For mange nepalere starter dagen med en kopp te med melk og sukker.
I 10-tiden spises en risrett med grønnsaker stekt i olje og linsesaus til. Denne risretten er vanlig å spise to ganger om dagen, akkurat som brødmat er vanlig kost for nordmenn. Vi spiser også denne risretten flere ganger i uka, men ikke til frokost. For oss som er vokst opp med at frokost er dagens viktigste måltid holder det ikke å vente med varm "frokost" til utpå formiddagen. Vi er så heldige at vi har hjemmebakt brød på frokostbordet. Verre er det med pålegget. Det går i syltetøy og leverpostei. Den norske kaviaren spares til helgen, og makrell i tomatboksen åpnes kun ved spesielle anledninger! Sjokoladepålegg finnes, men det er turmat. Vi har altså en aldri så liten utfordring. Vi lider absolutt ingen nød. Men en ærlig sak ved å bo i utlandet er at små utfordringer av og til blir litt større enn de trenger å være!

Hjemmelaget eggesalat!
Når hverdagene ikke er så eksotiske og regnet fosser ned, har mor i huset tatt kreativiteten i bruk; Og det hjelper på humøret. Som for eksempel å prøve en ny oppskrift. Mat og oppskrifter har ikke vært min store lidenskap tidligere, men livet i utlandet lærer oss stadig noe nytt.
Svigermor har ofte eggesalet i kjøleskapet; ja en virkelig delikat smaksopplevelse. I mangel på pålegg dukket ideen opp å lage dette selv! Ingrediensene er lokale produkter, oppskriften fra internett og på 1-2-3 er en hjemmelaget eggesalat ferdig! Lett som bare det! Så i morgen, søndag morgen, blir det stor fest i huset med et nytt pålegg! (Er det noen av leserne som har andre tips om "hjemmelagede pålegg," mottaes de med takk....!!)

Over sees Markus og Marie i aktivitet i "konditoriet." Mens monsunregnet strømmet ned, var det inneaktivitet med baking etter dagens nepali gudstjeneste. Gunnar har døgnvakt, men rakk å komme hjemom en liten time for å bli servert nystekte muffins av to stolte barn!