fredag 25. desember 2009

God jul fra oss i Kathmandu

God jul ønskes til familie, venner og bekjente!

Det var vår første julefeiring i Nepal, og dagen ble feiret fra morgen til kveld. Dessertmenyen var friske jordbær med is. Slett ikke dårlig i desember måned...Flere bilder fra julen finnes i fotoalbum (link på høyre side av bloggsiden).

lørdag 19. desember 2009

2.bursdagsfeiring i Nepal

Gratulerer, mamma 35 år!

For Evelyn er dette andre gang hun feirer bursdagen sin i Nepal og Kathmandu. Første gang var for 12 år siden. Etter endt sykepleiepraksis i India gikk reisen hjem til Norge via Nepal sammen med en kullvenninne. Dette var i desember 1997, og bursdagen ble feiret i samme by som vi bor i nå! Hvem trodde vel at dagen skulle feires en gang til i Kathmandu!
Byen viste seg fra sin beste side i dag. Bak åsene i det fjerne; tindrene klare fjelltopper. Utsikten mot snøfjellene er noe av det som Evelyn verdsetter høyt i dette landet. Gratulerer med dagen, nå er du nærmere 40 enn 30.......!!

lørdag 12. desember 2009

Bananer er dyre...

Norsk er et fattig språk sammenliknet med nepali. På norsk sier man ganske enkelt: "Bananer er dyre." Men på nepali kan dette utsagnet sies på 3 måter.
1)"Kera mahongå tsjå." Dette betyr helt enkelt at bananer er dyre, men om man vil nyansere språket, finnes andre alternativer:
2)"Kera mahongå rahetsjå." Dette betyr at subjektet i setningen er overrasket over at bananer er dyre. Kan gjerne være ledsaget av "Oj! Skal si bananene er dyre...!"
3)"Kera mahongå baetsjå." Dette oversettes med at bananer har tidligere vært billigere og har nå blitt dyre.

Nepali er krydret med mange verbbøyninger som vi ikke har på norsk. Selvsagt har vi futurum, presens, preteritum, perfektum og pluskvamperfektum slik som på norsk. Men nepali har også andre interessante verbbøyninger;
* Usikker fremtidshandling (..kanskje jeg skal gi kona blomster neste år..)
* Sikker fremtidshandling (...i morgen skal jeg ikke stå tidlig opp med barna...)
* Fortidshandling (..da jeg var liten, brukte jeg å spise havregrøt..)

Ved første øyekast kan nepali se vanskelig ut fordi det er et annet alfabet som består av 36 konsonanter og 11 vokaler. I tillegg finnes en rekke symboler som gjør det enda litt mer vrient. Men om man først lærer seg alfabetet med dets uttale, er det mulig å lese seg gjennom en tekst. Sammenliknet med engelsk og norsk som har en rekke med uttaleregler, leses nepali helt entydig.

Tro det eller ei; Nepali er en fjern slektning av det norske språket! Nepali tilhører den indo-europeiske språkfamilien (se bildet over) slik som eksempelvis norsk, engelsk, tysk, russisk og spansk. Nepali er nært beslektet med hindi, urdu, bengali og det gamle klassiske sanskrit. Til og med romani-språket (sigøynernes språk) likner på nepali! Norsk og nepali har et par felles ord; "naya" betyr ny, og "nam" betyr navn.

Til den indoariske språkgruppe(undergruppe av indoeuropeiske språkgruppe, se bildet over) tilhører de fleste av de indiske språkene og snakkes av omkring en milliard mennesker. Nepali er et av de indoariske språkene, og omkring 35 millioner mennesker har nepali som morsmål. Nepali som morsmål finner man, foruten i Nepal, i India, Tibet og Bhutan. Selv om nepali er det offisielle språket i Nepal, er det kun halvparten av befolkningen med nepali som morsmål. Resten snakker over 100 forskjellige språk som kan være like forskjellige som norsk og nepali!
Som dere skjønner er Nepal rette stedet å være for en filolog. For oss andre ikke-filologer har denne høstens språkstudium vært krevende, morsomt og disiplinbyggende. Det er ikke ofte tidligere at vi har lest verbbøyninger før gudstjenesten på søndag eller har drømt om grammatikk om nettene.....

torsdag 10. desember 2009

Nytt skudd på Mollestadeika

I løpet av de 4 månedene vi har bodd i Nepal har familien hjemme i Norge økt med 2 nye medlemmer! For to dager siden kom årets siste skudd på stammen. Søsteren til Gunnar fikk en gutt! Vi gratulerer tobarnsforeldrene Helge og Ragnhild på Gjennestad med gutten! Dette blir nok tidenes store Start-spiller om noen år, Helge!

Helene, søskenbarnet som ble født for tidlig, er frisk og rask. Hun er blitt 6 uker, og har doblet fødselsvekten fra 975 gram til snart 2 kg. I går kom de hjem fra sykehuset og foreldrene er veldig glade for å være hjemme. På bildet ser Marie sin kusine "live" for første gang på skype. Det var et STORT øyeblikk for oss alle.

3 nye søskenbarn på 9 måneder! "Noe må vi også ha å gjøre når dere er i Nepal" var kommentarene til en av de 3 søstrene våre som har vært gravide i år. Nå gjenstår det bare å se om familietreet rekker å vokse enda mer før vi kommer hjem på vårt første planlagte hjemmeopphold sommeren 2011...

tirsdag 8. desember 2009

Når en pepperkakebaker....

Ute blomstrer sommerblomstene, og jordbærsesongen er igang. Det er ikke mye som minner om førjulstid, men inne får vi en smak av jul når lukten av pepperkaker fyller kjøkkenet. Jeg er av den sorten husmødre som tidligere har kjøpt ferdig pepperkakedeig! I år var dette ikke mulig. Etter et par runder på leit, fant jeg butikken som hadde sirup. Hornsalt sto i kjøkkenskapet fra den norske familien som bodde i huset før oss. Krydder som nellik, ingefær, pepper og kanel er det rikelig av i Nepal. På 1-2-3 var deigen ferdig! Lett som bare det!

Etter språkskolen var små og store pepperkakebakere klare. Marie hadde gledet seg til pepperkakebakingen helt fra hun våknet. "Jeg klarer ikke vente, vente, vente," sa hun i morges da hun fikk høre at vi skulle vi bake først etter at barnehagen var slutt. Forventningene til juleforberedelsene er på topp hos de små. Men fortsatt er deigen og melet det som smaker best!

Med en ovn som steker noe ujevnt.... og strømstans på flere timer, midt under stekingen, ble resultatet så som så.......! Men førjulsstemning ble det uansett.

søndag 6. desember 2009

Tibetmisjonsgjengen i Nepal

F.v Veronika Gundersen, Evelyn, Gunnar, Tore Skeie, Mirjam Bergh,
Ragnhild Skeie og Tone Rusken. Eldrid Brekke ikke tilstede.
Bildet fra juli 09.

I følge avisen "Vårt Land" har Tibetmisjonen i år "flesket til" med 7 nye utsendinger! Her er vi som utgjør den nye gjengen i Nepal. Noen av oss er ferske i et nytt land og kultur mens både Ragnhild, Tore, Mirjam og Eldrid har tidligere bodd flere år i Nepal. I helgen var vi samlet til en minikonferanse hjemme hos Skeie. Formålet for samlingen var å bli bedre kjent, få input om kirkesituasjonen i Nepal og komme med innspill om fremtiden for Tibetmisjonen i Nepal (ny strategiplan). Det var en inspirerende og fin samling. Vi føler oss heldige som er en del av denne flotte gjengen. Vi kjenner også på motivasjon for tjenesten og til å komme skikkelig igang i Tansen etterhvert.

Mens vi voksne var på konferanse i nabolaget, stilte fire studenter opp som barnepassere hjemme hos oss. Stine, Solveig, Anita og Trine er alle studenter fra "Gå ut senteret" i Hurdal og har 5 måneders utenlandspraksis i Kathmandu. Marie og Markus koste seg. Her sitter de på kjøkkenet sammen med jentene og spiser gele med norsk vaniljesaus!

I helgen var det også 2.søndag i advent, og to lys ble tent. "Jul i Skomakergata" er et kjært adventsminne for mange. Mon tro om denne serien går på barne-TV i år.....? Til neste år er drømmen å få Skomaker Andersen og Tøflus hjem i stua via DVD. I år er barna storfornøyd med appelsinen og de 24 nellikene som er årets julekalender.

"Tenn lys! To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
For dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og de som trøster dem." (E.Skeie)

tirsdag 1. desember 2009

Alternativ julegave

Tiden er kommet da man skal finne på kreative julegaver til familie og venner. Hva gir du til den som har alt? Jo, svaret er en YAK! Klikk deg inn på linkene under for å finne ut av hvordan i alle dager man skal klare å frakte en YAK den lange veien fra Himalaya til Norge........

Det er også en rekke andre julegavetilbud, eks høstens nye biografier om to av Tibetmisjonens grand old gentleman /-lady; Ingeborg Skjervheim og Odd Hoftun. Vi har lest begge bøkene, og kan anbefale dem på det beste!

YAK til jul:
http://tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=162&cref=162

Tibetmisjonens tidsskrift; Tibetaneren:
http://tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=157&cref=162&name=Julegaven%202009

Biografier:
http://tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=173&cref=162&name=Julegaven%202009

Kalender:
http://tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=155&cref=162&name=Julegaven%202009

søndag 29. november 2009

1.søndag i advent

Det er lite som minner oss om at det nå er advent og snart julehøytid. Det er kun de røde og hvite blomstrende julestjernene utenfor huset som forteller oss at det snart er desember -også her i Nepal! I morges tente vi det første adventslyset ved kjøkkenbordet og sang: "Nå tenner vi det første lys." Barna husker ikke helt denne tradisjonen fra i fjor så i dag ble det prat om ventetid; Jesus som ble født i Bethlehem og at Jesus snart har bursdag. Marie er opptatt av bursdager for tiden. Hun var derfor fast bestemt på at når det blir jul skal vi synge: "Hurra for deg som fyller ditt år!" for Jesus. Barneutsagn er herlige!

Mor i huset måtte ta et bilde av årets adventslys. Å finne lilla lys er nemlig ingen selvfølge, selv ikke i denne storbyen. Å komme over 4 like lys er et enda større under!! Gjett om jeg ble glad da jeg fant dem, godt gjemt og langt bak i en butikkhylle! Med lilla servietter, fra en god venninne i Norge, ligger alt tilrette for en god adventsstemning i heimen -også her i Nepal. Adventstiden er en tid jeg verdsetter høyt. Men hvorfor har vi lilla lys til advent? Dette henger sammen med kirkeårets farger som skifter mellom hvitt, grønt, rødt og lilla. I adventstiden finner vi lillafargen i kirken. Lilla er fargen på venting og forberedelser.

"Vårt første lys vi tenner
og stirrer mot det blå.
Vårt første lys vi tenner,
Guds sønn vi venter på."

mandag 23. november 2009

Diakoni i storbyen


Kristin og Erik er utsendinger for Normisjon i Nepal og jobber til vanlig ved Okhaldhunga sykehus. For et par uker siden var jeg (Evelyn) så heldig å få være med Kristin på besøk til et helt spesielt hus i Kathmandu. Jeg velger å kalle det et "sykehotell". Det er ikke et helt vanlig sykehotell som vi kjenner fra Norge. Dette sykehotellet heter "Saathi Sewa" som betyr: Venne-tjeneste. Saathi Sewa blir drevet av kristne nepalere med utspring fra en av Kathmandus menigheter.

Tansen og Okhaldunga sykehus har et viktig samarbeid med Saathi Sewa. Det er ikke alle operasjoner som kan utføres på distriktssykehus som Okhaldunga og Tansen. Barn som er født med leppe-, kjeve-ganespalte eller hjertefeil må henvises til Kathmandu. Mange fra landsbygda i Nepal kan grue seg for å reise til storbyen. Å komme til storbyen kan by på store utfordringer. Hvordan finne fram og gjøre seg orientert? Kontrastene er store mellom en liten oversiktlig landsby uten biler til en uoversiktlig og kaotisk storby (uten gatenavn..!) Og hvor skal man bo hvis man ikke har slektninger i byen? Sykehotellet Saathi Sewa tilbyr husrom før og etter behandling på sykehuset. De ansatte henter også pasientene på flyplassen og følger de til sykehuset. Pasienten må ha en pårørende med seg på Saathi Sewa for å ivareta pasientes trygghet.

Ved siden av sykehotellet er det et kirkerom som brukes som arbeidskirke. Her kan man drive med hobbyaktiviteter eller se film. Daglig er det gudstjeneste i kirkerommet. Flere er blitt kristne etter de har bodd på Saathi Sewa. Det var beundringsverdig å oppleve hvilken omsorg som ble gitt til pasienter og pårørende! Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Diakonien har Jesus som forbilde. Jesus kom til jorden for å tjene oss mennesker gjennom sin omsorg og kjærlighet. Han så hvert enkelt menneske og deres behov. Jesus utfordrer oss til å vise samme tjenersinn. Saathi Sewa er et flott eksempel på diakoni i praksis.

torsdag 19. november 2009

Hånd i hånd....

Noen kulturelle faktorer tar det lang tid å venne seg til. Når man bosetter seg over lengre tid i et annet land, vil man som oftest gjennomgå følgende tilvenningsprosess: Flight-Fun-Fight-Fit.

Ved ankomst til det nye bostedet, er det eksotisk å lære å kjenne den nye kulturen, nytt språk, nye lukter og nye mennesker. Etterhvert vil turistfasen gå over i en frustrasjonsfase. Da lengter man hjem og romantiserer over hjemlandets fryd og gammen. Man begynner å bli lei av alt som ikke fungerer, og livet er ikke lenger så eksotisk. Men så begynner man å kjenne på at den nye hverdagen fungerer. Øynene er tilvendt til all forurensingen og etter hvert legger man ikke så godt merke til det man misliker. Snart er men tilvendt til det nye livet i det nye landet. De fleste vil gjennomgå en slik prosess men med individuelle forskjeller for hvor lenge man er i hvert stadium. Selv opplever vi å pendle mellom de ulike fasene. Enkelte dager er frustrasjonsnivået høyt og noen dager er fortsatt eksotiske. De fleste dagene lever vi med de samme hverdagsrutinene som vi opplever i Norge, men dagene krydres ofte med eksotiske glimt eller av frustrasjon; Ingen kan nekte for at det er et høydepunkt å se en sprell levende apekatt som turner i brosøylene når vi sykler på vei til språkundervisningen. Men det er ikke særlig artig å sende avgårde julegaver til gode venner i Norge og ikke vite om gavene i det hele tatt kommer fram....

Noen kulturelle uttrykk har vi ennå ikke helt klart å venne oss til. Som for eksempel menn som rusler hånd i hånd. I Nepal er dette helt vanlig blant mannfolk, og det er kun et uttrykk for at de er gode kamerater. Menn og kvinner som holder hverandre i hånden ser vi svært sjeldent. Derfor sperrer vi fortsatt øynene opp når vi ser menn som småprater, smiler og går hånd i hånd langs veien. Så skulle Gunnar finne hånden DIN under hjemmeoppholdet i Norge, er det kun et uttrykk for en god kulturell tilvenning.......!

mandag 16. november 2009

Hvor bor du?

Hvor bor du? Et tilsynelatende enkelt spørsmål å svare på-----men ikke i Kathmandu! Her er det nesten ingen som har en husadresse for det finnes få gater som har navn. Da blir det å bruke intuisjon, solens stilling på himmelen, god hukommelse og litt flaks for å finne fram når man er invitert på middagsbesøk eller til lunsj.
Eller man beskriver så godt man kan hvor huset ligger i forhold til nærmeste kjente hotell, butikk eller veikryss. Det byr på mange utfordringer især om man skal finne fram etter mørkets frembrudd.
Litt heldigere er folket som bor i byen Butwal, lenger vest i lavlandet mot India. Her finnes gatenavn, og faktisk er det en nordmann som har gitt navn til en av gatene i byen; "Odd Hoftun Street." Det var i denne byen den norske ingeniøren og bistandsarbeideren Odd Hoftun startet opp Butwal Tekniske institutt i 1963. Han har vært med på å legge grunnlaget for store deler av vannkraftutbyggingen som har foregått i Nepal og foregangsmann for ingeniør-samarbeidet mellom Norge og Nepal. Det har nylig kommet ut en biografi om ham. Les mer på www.tibetmisjonen.no

Gatenavn eller ikke. Posten kommer fram likevel. Alle bruker en postboks i stedet. Men om den tid kommer da myndighetene i Kathmandu inviterer til navnekonkurranse på de forskjellige gatene i byen; vær klar og kom med gode forslag. Vi skal selvsagt gi informasjon via bloggen og kanskje vanker det premier for de beste forslagene....


fredag 13. november 2009

Kumari-den levende gudinne

Det er ikke mange land i verden som har guder i levende live. Men det har man hatt i Nepal siden 1757. Kumari, som hun kalles, er en liten pike som tilbees som en gudinne. Kumari er en menneskelig inkarnasjon av newarenes(newari=en av folkegruppene som bor i Kathmandu-dalen med eget språk og kultur) viktigste hindu-gudinne; Taleju Deva.

Hennes utseende skal være bestemt på forhånd og skal oppfylle 32 egenskaper. Hun skal blant annet ha ben som en hjort, nakke som en konkylie, øyenbryn som hos kuen, sort hår med naturlig skille mot høyre, spesiell stemme og tenner, og selvsagt må hennes horoskop tilfredsstille egne kriterier. Hun skal aldri ha vært syk eller mistet så mye som en dråpe blod.

Utvelgelsen av en ny Kumari-levende gudinne-er noe helt for seg selv;

En gruppe små jenter mellom 2-5 år blir utvalgt og bringes sammen til et mørkt rom i et av templene under en av de mange hindu-festivalene. Her skal de tilbringe hele natten sammen med bloddryppende rituelt ofrede geiter og vannbøfler mens menn iført demonmasker danser til dype trommerytmer..... Om man klarer å la være å gråte eller skrike under denne seansen, kan man bli utvalgt til neste Kumari.... Men den siste testen, tilsvarende som under utvelgelsen av en ny Dalai Lama, er at hun skal peke ut eiendeler som har tilhørt den forrige Kumari..


Klarer hun denne siste testen, flytter hun fra sin egen familie inn i "Kumari-huset " som ligger like ved Kathmandu Durbar Square. Her vil hun bli ivaretatt av en ny "Kumari-familie." Hun kan få besøk av jevnaldrende og får undervisning. Mennesker kommer til huset hennes for tilbedelse og for å søke råd.

Kumari kan ikke berøre bakken, og de gangene hun kommer ut av huset sitt, blir hun båret i en spesiell vogn. Ved menstruasjon eller ved en større blødning, pensjoneres Kumari og mottar pensjon fra Staten slik at hun skal få mulighet til å ta utdanning og til å gifte seg.

Litt business omkring Kumari hører med; Salg av postkort og salg av billett for å få et glimt av henne. Det er ikke tillatt å ta bilde av henne bortsett fra når hun er på oppdrag utenfor huset. Bildet av henne i denne teksten er et postkortbilde.


(Kilder: "From goddess til mortal- The true story of a former Royal Kumari;" (S.Berry). "Lonely planet Nepal" og "Turen går til Nepal;" Politikens rejsebøger)




fredag 6. november 2009

Vær og vind...

Etter at regntiden er over, har klarværet kommet, og vi kan se Himalayas snødekte fjell fra terrassen vår. Et vakkert syn når sola går ned!

Etter den første turen til Tansen, er vi tilbake til gode hverdager i Kathmandu. Savnet etter familien og de personlige tingene i kofferten er heldigvis redusert. Gleden og takknemligheten er er stor over at det går fint med den lille jenta til Evelyns søster og svoger i Stavanger. Helene, som ble født 10 uker før tiden, ser ut til å være en sterk jente. Takk til dere som ber!
Kofferten er ikke dukket opp igjen, men en ny Bibel er på vei fra Norge.. Det skal bli interessant å oppdage Guds ord på nytt, uten alle understrekninger og notater fra de siste 20 års vandring i Bibelen.

Det meste av tiden vår går fortsatt med til å lære nepali, og vi må ærlig innrømme at det er fortsatt ganske mye stotring når de forskjellige verbene skal bøyes i alle mulige former. Har du hørt om "fremtidsaspekt, men ikke sikkert tidsbestemt....?" Uansett, språk er viktig. Det sies at språk er nøkkelen inn til et nytt folk og en ny kultur. Vi ser frem til å kunne komme tettere inn på nepalere, når vi etterhvert kan samtale om annet enn vær og vind.

Nordmenn er som kjent opptatt av været. Og det er også vær i Nepal... Nepal ligger på samme breddegrad som Gran Canaria. Nå er vinteren på vei, men vinter i Nepal likner ikke mye på vinter i Norge. Dagene minner oss heller om en god norsk sommer; temp på dagtid er +20 grader og sol. Men innendørs er det kaldt, og vi har tatt fram ullsokker, langbukser, dundyner og fleecejakke. Murhusene er kalde uten særlig isolasjon, og det er ofte bedre temperatur utendørs. Ved solnedgang kl 17.30 går temperaturen raskt ned. På natten kryper gradestokken ned mot +9. Nedbør er et ukjent fenomen utenom regntiden, så nå er regntøy og støvler pakket bort til mai-juni neste år.

Nepal er et av landene uten vintertid så nå er det + 4t 45 min sammenliknet med norsk tid.

Denne uka var det bursdagsfeiring med sang, kake og 4 lys for Markus i barnehagen.
En litt sjenert, men også stolt gutt gledet seg stort til denne markeringen.
Marie er like stolt som får sitte ved siden av bursdagsgutten!

lørdag 31. oktober 2009

Exit Bibel


Kathmandu har flere tusen hvite små Suzuki-taxier, bare i dette krysset er det 4 stk. Hvordan finne igjen taxisjåføren med en koffert og en norsk bibel i bagasjerommet....??

Etterlysning på radiostasjon, prat med taxisjåfører, bønn og mer bønn - Hva gjør vi ikke får å få tak i kofferten igjen..... Bussturen tilbake fra Tansen gikk fint, men endte mindre bra på vei til leiligheten. Kofferten til Evelyn ble glemt igjen i bagasjerommet i taxien. Heldigvis var det ingen verdisaker der, men verdifulle ting som bl.a Evelyns personlige Bibel gjennom 20 år. Bibelen som jeg vanligvis alltid pakker i håndbaggasjen fordi den betyr så mye for meg. I tillegg forsvant de 3 siste måneders arbeid; hele språkkurset i nepali med lærebok og notater!! Foruten familien er Bibelen og nepali noe av det viktigste i hverdagen i Nepal akkurat nå og vil være det fremover. Det kunne jo heller vært noe mindre viktig når vi først skulle miste noe... Samtidig har vi vært heldige til nå uten spesielle negative opplevelser. Uflaksen pleier vel å bli rettferdig fordelt.. og det kunne hendt verre ting enn dette.

Men vi har et lite håp. Tidligere i høst glemte en annen familie alle sine 6 pass i en taxi, men de ble returnert av taxisjåføren. Så vi fortsetter i tro og bønn. Adresselappen henger på kofferten, så det skulle være mulig å returnere den....
Opp gjennom historien har det skjedd betraktelig større under enn at en gammel grå koffert dukker opp igjen.

torsdag 29. oktober 2009

Nytt liv

Gratulerer til de nybakte foreldrene!

I går vokste storfamilien hjemme i Norge med et nytt medlem. Evelyns søster Anita og mann fikk en jente, Helene. Den lille jenta på 975 gram ble født 2 mnd for tidlig og ligger i kuvøse. Det er deres første barn. Vi gleder oss over et nytt, men skjørt liv. Til deg som ber, be gjerne for tiden som ligger foran den nyfødte og foredrene i Stavanger.

Når slike ting skjer, er det både sårt og underlig å være så langt borte. Nå skulle vi gjerne ha vært noen mil nærmere våre kjære... Avstanden til våre familier vil alltid være en av de største utfordringene ved å være i tjeneste i Nepal. Samtidig gleder vi oss over å kunne følge Helenes utvikling via dagens kommunikasjonsmidler. For tidligere utsendinger og misjonærer var kontakten med hjemlandet en helt annen... Men en god samtale, en klem eller å være tilstede kan aldri erstattes med dagens teknologi. Avstand og savn kjenner vi virkelig på nå.

søndag 25. oktober 2009

Markus 4 år!

Bursdagen startet rett før soloppgang i 06 tiden med bursdagssang og pakker!

"Hvor mange netter skal jeg sove til det er bursdagen min?" Markus har hatt nedtelling i flere dager allerede. Endelig er den store dagen kommet, og vi feirer bursdag for første gang i Tansen.

En av de norske gjestene på gjestehuset hadde med seg eksklusivt pålegg til frokost, og Markus fikk skive med etterlengtet kaviar på bursdagen sin!

Barneselskap på formiddagen med nye svenske venner. F.v Marie, Ivar og Wilmer (sønner av svensk ortoped på kortidsoppdrag på Tansen sykehus), John (sønn til svenske langtidsutsendinger i Tansen) og bursdagsbarnet Markus.
Senere i ettermiddag blir det mer feiring sammen med "reservetanter" og "reservebesteforeldre" som også er på besøk i Tansen.
Markus gleder seg!

Du er en en herlig gutt som sprer glede og varme med ditt blide åsyn og positive komplimenter.

GRATULERER MED 4 -ÅRSDAGEN DIN MARKUS!

torsdag 22. oktober 2009

Lærer søkes til Tansen!

Er DU en lærer som er lei av norske skoleklasser på over 20 elever! Er du lei av bråk og mas i klasserommet? Lei av skolereformer som trees ned over hodet DITT hvert andre eller fjerde år? Kunne DU tenke deg å jobbe helt selvstendig? Er du eventyrlysten? Har du en hatt en drøm i lang tid om å jobbe et eller flere år i utlandet?
NÅ er muligheten her! Den lille skolen for misjonærbarna ved Tansen Mission Hospital trenger lærer fra skoleåret 2010-11. Med stor sannsynlighet blir det 7 elever ved skolen neste skoleår i alderen 5-10 år. Undervisningen foregår på engelsk, og fagkretsen er allsidig. Siden DU er eneste lærer, har du en ENESTÅENDE mulighet til å utvikle deg selv og til å forme undervisningen etter ditt eget hjerte og hode.

Skolen er nyoppusset og har lyst og fargerikt interiør.

Dette bygget var tidligere et gartneri, nå er det skole.

Fra skolegården er det en FANTASTISK utsikt mot Himalaya med fjellet Annapurna 1 som måler 8100 moh. Ta gjerne kontakt med oss direkte eller send mail til info@tibetmisjonen.no
Vi gleder oss til å treffe DEG!

fredag 16. oktober 2009

Besøk til Tansen

Utenfor Tansen Mission Hospital

Transportmiddelet mellom Kathmandu og Tansen er sykehusbussen til Tansen Mission Hospital som frakter medisiner, utstyr, post og besøkende en gang i uka.

Barna har funnet en liten lekeplass på sykehusområdet.

Øvre del av Tansen. Sykehuset er det lange bygget med rødt tak, i bakgrunnen av bildet.
Grusveien foran på bildet er veien til sentrum av Tansen, ca 20 min. gåtur.

Utsikt mot Himalayafjellene fra gjestehuset.


Etter 25 mil og en 11 timers (!) lang busstur fikk vi endelig det første møtet med vårt fremtidige bosted; Tansen. Bussturen var en opplevelse i seg selv. Bussen slynget seg ned langs åssidene fra Kathmandu, til lavlandet på grensen mot India og opp mot Tansen (1300 moh) som ligger på en av de mange tversgående åsryggene som fronter Himalaya. Barna var utrolig tålmodige og det var mye å observere utenfor bussvinduet. På veien passerte vi hus i alle regnbuens farger, rismarker, bratte stup, flere hellige kyr og en apekatt som krysset veien. Enkelte skråninger var i bratteste laget og uten særlig sikring, men bussjåføren førte oss trygt fram.

Å komme fra storbyen til landsbygda er en stor overgang. Mangt er annerledes. Vi prøver å vende oss til den nye tilværelsen, blant annet et rikholdig dyreliv både innenfor og utenfor husets vegger.. Rotta som bor under blikktaket og som våkner til på natten, er helt sikkert ikke av det minste slaget. Ut i fra de kraftige lydene som ljomer gjennom leiligheten når han fyker over taket og vekker oss voksne kl 02, er vi glade for at denne leiligheten bare skal brukes under dette korte 12 dagers oppholdet. Første natta lengtet mor i huset hjem til et hus uten lyder og dyr......Men da sola sto opp, ble alt bedre.

Tansen ligger fantastisk til med utsikt mot fjellkjeden Himalaya, nærmere bestemt Annapurna massivet med fjelltopper på 8000 m.o.h. Det er ikke lett å gi en karakteristikk av Tansen, men tenk deg en kombinasjon av Heidi-land i Sveits og frodige Madeira krydret med gresshoppesverming, fuglesang og en stjerneklar nattehimmel. Her er det frisk luft, få biler og mange veier uten asfalt. Turmulighetene er mange, og vi har funnet Nepals svar på både Fjellveien og Stoltzekleiven i Bergen. Her tror vi at vi vil trives.

Det er program hver dag med introduksjon om hverdagslivet og arbeidet på Tansen Mission Hospital. I dag har vi vært på gudsjeneste i en nepali kirke. Det gav oss et godt førsteinntrykk med mye sang og liv. Vi ser fram til å bli en del av felleskapet der. Middagsbesøk hos de ulike utsendingene fra UMN (United Mission to Nepal) står også på programmet. Vi føler oss vel tatt imot og gleder oss til å flytte fra storbyen til Tansen i januar.
Flere bilder fra Tansen finnes som link fra bloggen.

søndag 11. oktober 2009

Over 200 kristne menigheter


Det er blitt mange kristne menigheter i Kathmandu etterhvert. Fra å være et lukket land for omverdenen helt til 1949 har det vokst frem mange kristne menigheter. Det er over 200 forskjellige menigheter i Kathmandu dalen (byen Kathmandu og de nærmeste omgivelser).


(I okt 1949 fikk noen kristne fugleforskere besøkstillatelse fra kongen i Nepal og avdekket stor medisinsk nød. Dette ble starten på et omfattende bistandsarbeid og etterhvert fremvekst av en lokal kristen kirke. Mer om dette i et senere blogginnlegg.)


En av de aller eldste menighetene er Kathmandu International Christian Congregation. Denne ble stiftet i 1952 som en husmenighet av kristne bistandsarbeidere. Pr dags dato er menigheten blitt en stor forsamling som teller gjennomsnittlig over 100 mennesker på gudstjenestene hver søndag. Menigheten består av en stabil kjerne av misjonærer og bistandsarbeidere som har vært her i flere år, men det er også stort innrykk av korttidsarbeidere og turister. Noen nepalere er også med.Gudstjenestene foregår på engelsk, og er enkelt bygget opp omkring lovsang, tale, søndagsskole, bønn og kirkekaffe.

Vi har funnet oss godt til rette i denne menigheten, og det er inspirerende å treffe andre kristne fra hele verden. Her er lutheranere, baptister, pinsevenner og norske statskirkemedlemmer i en salig skjønn blanding.


Det finnes mange kristne menigheter i Kathmandu, men jammen finner man også kristne reisebyrå. Like i nærheten av vår leilighet finner vi Holy Sherpa Vision.


Mon tro om fugleforskerne i 1949 ante at deres feltbesøk til Nepal la spiren for en selvstendig lokal kirke som i dag teller nærmere en million mennesker

(Usikre anslag, baserer seg på medlemstall, tall mellom 600 000 og en million nevnes).




tirsdag 6. oktober 2009

Nye "familiemedlemmer"

Når vi bor i utlandet og avstanden til familien er lang, er det å finne reservetanter, -onkler og -besteforeldre viktig. Familien vår er nå utvidet med "tante" Veronika (se bildet over). Hun er også en av utsendingene fra Tibetmisjonen og studerer nepali sammen med oss. Hun var den første barnevakten for Markus og Marie og det med stor suksess. "Jeg er glad i tante Makaroni," sier Marie som ikke helt klarer å si Veronika, derfor blir det "Makaroni."

Ragne og Anders fra Siljan i Telemark har barnebarn hjemme i Norge, og mens de bor i Kathmandu er de reservebesteforeldre for barna våre. I går kveld var det deres tur til å være barnevakt. Barna hadde gledet seg til denne kvelden, og det var veldig stas. Anders har overlegepermisjon fra jobben som psykiater, og sammen med kona, barneskolelærer Ragne, har de valgt å bruke permisjonstiden i Kathmandu.

Over: Det er ikke noe som er bedre enn å høre eventyr lest på norsk av andre enn bare mamma og pappa. Her er "bestefar" Anders i aksjon.
" Lekeonkel" Inge inviteres gjerne på middag hos oss. Da er det obligatorisk for ham å se barne tv sammen med barna. Pippi er favoritten for tiden. Hvem husker vel ikke Pippi fra sine barndomsår? Det gjør onkel Inge og setter seg gjerne ned foran tv-en med barna.

"Tante" Tone kom fra Bergen til Nepal sammen med oss i august. Hun er også utsendt av Tibetmisjonen og jobber nå som kirurg på Tansen Mission Hospital. Selv om vi bare hadde et par uker sammen i Kathmandu, spør barna ofte etter henne. Det er ingenting som er så stas som med en tante som vil komme på lekerommet og leke. Tone er for tiden den eneste nordmannen i Tansen, men etter jul blir vi 5!

Vi gleder oss til å flytte ut av storbyen og til landsbygda. Men først ser vi fram til å besøke Tansen. Om en uke reiser vi på et 12 dagers besøk til vårt fremtidige bosted de neste 3 1/ 2 årene. Lansbyopphold er en del av språkstudiet. Det skal bli spennende å se stedet som alle snakker så varmt om, møte folket, praktisere nylærte setninger på nepali, få et inntrykk av arbeidsplassen og ikke minst møte "tante" Tone igjen.