mandag 27. september 2010

Nedtellingskalender


I vår familie liker vi å telle ned dager og markere nedtellingen når noe spesielt skal skje. Under studietiden på 90-tallet da vi bodde på hver vår kant av landet, forelskelsen blomstret og det kunne gå uker mellom hvert treff, lagde vi ofte ulike nedtellingskalendre til hverandre!
Nå har vi laget en litt annen kalender. På kjøkkenet har vi en skjenk med bilder av familien i Norge. Mellom disse bildene står den siste månedens nedtellingskalender. Nedtellingskalenderen er en boks som innholder non-stop sjokolade. På lokket er det bilde av bestemor og bestefar. Om 2 uker reiser foreldrene til Evelyn til Nepal! Bare 14 sjokoladebiter flere å spise.....
"Nå er det bare 2 uker til dere kommer, det er ikke lenge til!" Marie snakker med bestemor og bestefar på skype. Gleden og forventningene er tydelig å se i hennes ansikt. Forventningene hos besteforeldrene på den andre siden av "telefonrøret" er nok like store. Velkommen Bestemor og Bestefar. Vi gleder oss til å vise dere Nepal!
Evelyns mor har engasjert seg sterkt i HimalPartner (tidl.Tibetmisjonens) sitt arbeid i Himalaya de siste to årene. Hun leser alt hun kommer over om Nepal, tar kontakt med nepalere i Norge og forteller varmt om vår tjeneste. Ikke minst er hun blitt SUPERVERVER for Himalpartner. Hun har klart å skaffe 10 nye givere til HimalPartner sitt arbeid. For den store innsatsen ble hun belønnet med en flybillett til Nepal. Noe å tenke på for andre som kunne tenke seg å avlegge oss et besøk....... Les mer om hvordan DU kan bli en superverver: http://tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=33&cref=2&name=Støtt

onsdag 22. september 2010

Bekransning

Bekransning er i Norge forbundet med å hedre avdøde krigshelter, forfattere, kongelige eller politikere. Det er heller sjelden at bekransningen skjer av levende personer. Forleden dag var jeg med på åpningen av et nytt sykehus 3 timers biltur vest for Tansen. Dette "fylket" (Gulmi) har ca 350 000 innbyggere, og inntil nå har det bare vært et sykehus med 15 senger. Nå var det stor glede og begeistring at et nytt sykehus med 20 senger ble åpnet. Her er det labaratorium, røntgen, ultralyd og liten operasjonsstue. Men fortsatt vil nok mange av innbyggerne i Gulmi ta veien til Tansen Mission Hospital.
Det var stor stas for lokalbefolkningen i Gulmi med besøkende fra Tansen Mission Hospital, og vi ble plassert fremst i lokalet etter blomster-bekransningen. En lang rekke taler ble holdt før den røde snoren til sykehuset ble brent av ved bruk av et stearinlys mens ledelsen ved det nye sykehuset nynnet noen hinduistiske bønner. Etterpå var det omvisning og obligatorisk dal-bhat (den mest spiste matretten i Nepal bestående av ris, kjøtt , linser og grønnsaker).
På veien til Gulmi måtte vi krysse en liten bekk, men bilen foran hadde selvsagt fått motorstopp midt i bekken. Men nepalere er praktiske mennesker, og ved hjelp av litt olje, skrutrekker og skiftenøkkel, ble det liv i motoren igjen. Det går bare denne ene veien til Gulmi, og det hender ikke så sjelden i monsuntiden at veien blir tatt av et jordskred. Da er det ingen muligheter for pasientene å ta veien til Tansen Mission Hospital. Derfor er det nå gledelig at sengekapasiteten for 350 000 mennesker er fordoblet!

søndag 12. september 2010

Ladies in red

I følge kalenderen i Nepal har vi nettopp passert 17. mai, og monsunen er snart over. Vi gleder oss over at regntiden er på hell da taket snart ikke tåler mer vann. Flere og flere bøtter er plassert rundt i leiligheten, og vi har skjønt at det ikke var så lurt å legge vegg-til-vegg tepper da vi flyttet inn! Men snart kommer sola og tørker opp.
Sammen med mer sol dukker også flere røde dager opp på kalenderen. Til forskjell fra vår egen kalender, har høstmånedene i Nepal mange helligdager. Den første var i helgen; "Tijh." Denne hinduistiske festivalen er kun for kvinnene og varer i hele 3 dager. Da kler kvinner seg elegant i røde klær. Ute på gatene og på tempelområdene møtes kvinnene til dans, sang og musikk fra trommer (se bildet over). Kvinne- og måltidsfelleskapet er viktig under denne festivalen. Drømmen om et lykkelig liv er også fremtredende. Under festivalen faster hinduistiske kvinner èn dag. De ugifte kvinnene faster i håp om å bli gift med en god mann. De gifte kvinnene gjennomfører faste for et langt liv for sin ektemann og for selv å leve et lykkelig liv.
De siste kveldene har vi lagt oss til lyden av trommer, sang og musikk i det fjerne. I kveld er alt stille, og festen er over. Til og med for Gunnar, som vanligvis har travle døgnvakter, har festivalen gitt ham en rolig vakt.

søndag 5. september 2010

Tansen family anno 2010


Tansen-teamet utgjør alle utlendingene som er tilknyttet Tansen Mission Hospital. Vi liker å kalle oss Tansen family i fravær av egen storfamilie!
Over sees de fleste av de voksne medlemmene (som har langtids-kontrakt) på Tansen-team anno 2010. Alderen spenner fra 28 til over 60 år.
Øverst til v: allmenlege Wayne fra Australia, barnelege Sunil fra USA/India, meg selv, indremedisiner Theo fra USA/Nederland, kirurg Doug fra USA, kirurg Kim fra Sør-Korea, Kims hustru Hyun Ju. Foran fra v: personalkonsulent Jason fra England, sivilingeniør Jeena fra USA/India, Dougs hustru Theresa, allmenlege Ansie fra Sør-Afrika, allmenlege Tanusya fra Australia/Sri Lanka, sykehusdirektør Rachel fra England, Evelyn, lærer på Tansen sykehus-skole Andrea fra Australia.
I tillegg er det noen som ikke var tilstede da bildet ble tatt: en svensk familie, Jasons hustru Tracy, barnelege Joan fra USA, Theos hustru Beth, Esther og Sonja fra Sør-Korea.

Hele teamet treffes bl.a to ganger i måneden til engelskspråkelig gudstjeneste på Tansen gjestehus. Da er det fullt hus og god stemning for både store og små. Pr i dag er det 15 barn og 2 tenåringer på teamet. I tillegg til langtids-medlemmene som er avbildet er det alltid medisinstudenter på 6-8 ukers utveksling, gjester, kortids-leger og annet helsepersonell som bidrar positivt i arbeidet på teamet og på sykehuset.
Da vi for noen år siden orienterte oss om mulighetene for utenlanstjeneste, var det å være en del av et større team viktig for oss. Vi er glade for å være en del av et dette
internasjonale fellesskapet, og det er verdifullt å bli kjent med andre kristne og kulturelle tradisjoner enn vår egen.