onsdag 24. mars 2010

Marie 3 år på fredag

Fredag den 26.mars fyller vår kjære Marie 3 år!

Torsdag samles Tibet-og Normisjonens utsendinger i Nepal til en 3-dagers konferanse/retreat. Bursdagen vil derfor bli feiret i Pokhara, byen som ligger 4 timers jeeptur fra Tansen. Maries største bursdagsønske er å bade i basseng ute! Dagtemperaturen er nå blitt +28 grader. I Tansen er det ingen bademuligheter så vi vil nok prioritere et bad i et av bassengene i løpet av helgen. Fra Norge kommer Olafsrud til konferansen. Kari og Ole-Magnus kjenner vi godt fra tiden i Navigatørene. De har også vært gode støttespillere og medvandrere i forberedelsen mot utreise til Nepal. Vi gleder oss til å treffe dem igjen.


Vi legger ved noen ferske bilder av bursdagsbarnet. Rett bak huset vårt er det en flott skog. Det minner oss om en norsk furuskog med fine stier og gode turopplevelser (Vi voksne får også assosiasjoner og litt lengsel etter orienteringsløp når vi ferdes i skogen......). Barna elsker å gå på tur, løpe på stiene, klatre på steiner og spise matpakken i skogen.


GRATULERER MED DAGEN MARIE!
Med ditt lyse hår og gode smil sjarmerer du mange på din vei i Nepal. Vi setter stor pris på den flotte jenta som du er. Glad i deg. Ha en fin bursdag!

søndag 14. mars 2010

Spedalskhet = Hansen`s disease

Armauer Hansen er en av de mest kjente nordmenn i verden. Han var den første som bekreftet at spedalskhet var en smittsom sykdom ved at han oppdaget denne bakterien gjennom mikroskopet i 1873. På den tiden trodde man at spedalskhet (eller lepra) var en arvelig sykdom. Armauer Hansen skrev seg inn i de medisinske historiebøkene ved sin oppdagelse, og sykdommen kalles også Hansen`s disease. Norge og Island hadde den høyeste forekomsten av spedalskhet i Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Mens sykdommen var på tilbakemarsj i resten av Europa, opplevde Norge det motsatte. Spesielt vestlandet var sterkt rammet. Derfor ble det i Bergen opprettet et forskningssenter i forbindelse til St Jørgens hospital der Armauer Hansen jobbet. St Jørgens hospital er i dag et meget severdig museum i Bergen som forteller historien om Armauer Hansen og spedalskhet i Norge. Den siste pasient med spedalskhet i Norge døde i 1950-årene.
Spedalskhet har vært kjent helt tilbake til 3500 år før Kristus og er bl a beskrevet i gamle indiske skrifter. I Bibelen er det spesielt skrevet om spedalskhet og hvordan forholde seg til de spedalske i 3.Mosebok. Mens sykdommen døde ut i Europa og Nord-Amerika, er den fortsatt tilstede i Afrika og Asia. Man regner med over to hundre tusen nye sykdomstilfeller hvert år på verdensbasis, godt over halvparten i India. Andre hardt rammede land er Kina, Burma, Indonesia, Brasil, Nigeria, Madagaskar og Nepal.

Jeg fikk se min aller første pasient med spedalskhet for få dager siden på poliklinikken for tuberkulose og spedalskhet ved Tansen Mission Hospital. Over vises lab rapporten som bekrefter diagnosen med funn av bakterier fra plasmaprøve (type blodprøve) fra albue, ørevinge og kneskjell. Dette var en eldre dame fra India med spesielt hudutslett og nervelammelser. Heldigvis finnes god gratis behandling, men mange får likevel kroniske lammelser på hender og føtter som leder til kroniske sår, blindhet, knuter i huden eller ansiktdeformiteter.


søndag 7. mars 2010

Glimt fra bylivet i Tansen

Tansen sentrum er sjarmerende med sine smale bratte gater. Fargerike hus ligger tett i tett. Det er nesten ingen biler. Gågaten har små boder på begge sider av gaten. De færreste butikkene kan du gå inn i. Kjøpesenter er et fremmedord. Butikker som Rema 1000 i Norge eller Migros i Sveits, der alle matvarer og husholdningsting er i en og samme butikk, er også ukjent. Her er det en bod for krydder, en for frukt og grønnsaker, en for lyspærer, en for kjøtt, tørket fisk (!) og en for såpe og shampo. En handlrunde kan derfor ta tid når turen må gå innom flere butikker, istedenfor langs ulike hyller i et supermarked.

Utsikt mot Tansen sentrum. Sentrum ligger ca 20 min gåtur på gruslagte veier fra Tansen Mission Hospital. Turen er en opplevelse i seg selv. Det er som å vandre langs Fjellveien i Bergen. Utsikten over dal, fjell og åser er fantastisk. Det bor ca 40 000 innbyggere i Tansen.

Jeg er glad jeg slipper å tenke på kjøp av nye BH-er!
Her er utvalget litt tilfeldig og prøverom finnes ikke...
Første gang jeg var i sentrum lurte jeg på hvordan vi skulle "overleve" her. I mylderet av ulike boder med mye og ingenting i, skjønte jeg ikke helt hvor og hvordan jeg skulle gjøre de vanlige innkjøpene til hus og hjem. Nå har jeg begynt å orientere meg og stadig blir jeg imponert over vareutvalget, bare jeg leter litt ekstra! Jeg har etterhvert fått mine spesielboder og da er det alltid kjekt å treffe de samme butikkselgerne igjen. De er alltid like blide og imøtekommende. Mulighetene for å praktisere nepali er også gode når alt må spørres etter over disken. En handletur kan rett og slett være eksotisk og lærerikt, da den er ganske annerledes enn det vi er vant til!
Kiran er en mann som har speialisert seg på utlendingers behov. Han har en butikk som vi kan gå inn i og som har handlekurver! Det er ikke en stor runde vi kan ta med handlekurven, men veldig kjekt å av og til plukke varer fra hyllene selv. Størrelsen og utvalget i butikken ser dere på bildet da svigermor for et par uker siden handlet der. Er det noe han ikke har så bestiller han det gjerne. Etter at vi flyttet hit er leverpostei blitt butikkens nyeste vare!

Ellers holder vi oss til sesongens vareutvalg når det gjelder frukt og grønnsaker. Slik er Tansen. Byen satser på lokale produkter. Det gjør at det deler av året ikke er tilgang på f.eks gulrøtter. Men nå er frukt og grønnsautvalget stort og fristende fra de mange små bodene langs gågata.

tirsdag 2. mars 2010

Bendelorm på hjernen!

Så var min første helgevakt på Tansen Mission Hospital over, og jeg skal si at jeg fikk bryne meg på hele det indremedisinske spekter av diagnoser. Helgevakten inkluderer visittrunde på hele medisinsk-, barne- og fødeavdelingen. Det kan dreie seg om 80 pasienter, men heldigvis er det også en erfaren nepali assistentlege og en turnuslege med. For å vise bredden på pasientene, tok jeg noen bilder av forskjellige pasienters problemstillinger: Bildet over viser data-røntgenbilde (CT Caput) av hjernen på en 15 år gammel jente som kom inn med epilepsi-symptomer. (CT kan ikke gjøres på Tansen Mission Hospital men finnes på et mindre sykehus noen kilometer borte og kan bestilles for en dyr penge som pasientene må betale selv). Jeg forventer ikke at noen skal se hvilken sykdom det dreier seg om, men bildet gir mistanke om bendelorm på hjernen! (Neurocysticercosis) Denne pasienten kom til sykehuset med førstegangs debut av epileptiske kramper. I Afrika og i store deler av Asia er bendelorm på hjernen en vanlig årsak til epilepsi symptomer. Det finnes heldigvis god behandling, og hun er nå reist fra sykehuset i god form.
Det strømmer på med pasienter hver dag, også i helgene, og sengeavdelingene er stort sett fylt opp. På den videre visittrunde på sykehuset var vi innom eksempelvis; gulsot hos nyfødt og lysbehandling, truncus arteriosus (malformasjon av hjertets blodårer), nyrebekkenbetennelse, øyebetennelse/hjernehinnebetennelse hos nyfødt, svangerskapsforgiftning, stivkrampe, HIV, tyfoidfeber, hjerneslag, KOLS, lungebetennelse, angina....

Bildet over er en nydelig 5 år gammel jente som plutselig ble lammet fra livet og ned og har nå vært en uke på barneavdelingen. Før lammelsen inntrådte hadde hun hatt litt smerter i magen men ellers vært i god form. Så plutselig mistet hun førligheten i begge beina men har kontroll over urin og avføringen. Hun har ingen feber og er ellers i god form. Hun har vært sykehusets vanskelige faglige nøtt å knekke. Vi har sendt avgårde spinalvæske (undersøkelse av ryggmargsvæske) til laboratorie i India. Kan det være en sjelden muskelsykdom hun har? Eller kan det være tuberkulose i spinalkanalen? Polio? Det er heldigvis for øyeblikket 3 barneleger ved sykehuset som tar seg av utredningen av henne.


Denne lille prinsen er sykehusets aller minste pasient for tiden. Ved fødselen var han bare 890 gram. Moren fikk akutt svangerskapsforgiftning i uke 30 og var kritisk syk. Gutten måtte forløses med keisersnitt. Nå tilbringer han dagene i en av kuvøsene på barneavdelingen og får regelmessig mat gjennom nesesonde. Han er så svak og så utsatt for infeksjoner at det må et Guds under til om han skal klare seg.
Vakten forløp ellers heldigvis uten kompliserte fødsler. Jeg gruer meg til jeg blir tilkalt til en vanskelig fødsel. Heldigvis har sykehuset alltid egne kirurgiske leger på vakt som kan gjøre keisersnitt og som er en nødløsning under de fleste forhold.