lørdag 26. juni 2010

Gratulerer

Gratulerer med dagen, Gunnar!
Bildet er fra årets 17-mai feiring i hovedstaden Kathmandu og viser Gunnar slik mange kjenner ham; blid, munter og optimistisk. Familie og venner setter stor pris på deg og ønsker deg alt godt for det siste året før du runder...... 40!
På selve dagen din i dag er du på jobb, men du ble feiret både i går og skal feires i morgen. I går var det fridag og utflukt sammen med 17 voksne og barn fra Tansen-teamet. Turen gikk til nærmeste svømmebasseng, 2 timers kjøretur fra Tansen. Etter å ha blitt kastet i vannet og sunget bursdagssangen, ventet kake og mer bading; En herlig avkjøling i monsunvarmen.
F.v: Martha og Ragnhild (Gunnar sine søstre) og Gunnar.
Vi vil samtidig ønske Gunnars tvillingsøster, Martha, gratulerer med dagen. Håper du får en fin dag i sommervarmen i Norge. Vi gleder oss til neste års felles feiring for tvillingparet fra Mollestadeika!

tirsdag 22. juni 2010

Fotballfeber

Fotball er populært over hele verden. Det er lite ressurskrevende og kan spilles nesten overalt. I Nepal er nok cricket enda mer utbredt enn fotball. Fortvil ikke om du ikke vet hva cricket er, men det er altså et ballspill som likner litt på "slå-ball" som vi spilte på barneskolen.
Men nå er det VM i fotball som går av stabelen. Gunnar har tatt initiativ til storskjerm på Tansen gjestehus, et steinkast fra sykehuset. Utvalgte kamper blir vist til stor glede for sykehus-staben og fotballfrelste utlendinger. I går var det en stor reisegruppe sør-koreanere som fikk se at Nord-Korea tapte 7-0 mot Portugal uten at nattesøvnen deres forsvant av den grunn.
Nepal har aldri kvalifisert seg til fotball VM men er likevel populært blant de yngste. Her er det fotballtrening på gang rett utenfor kjøkkenvinduet vårt. Skotøyet som brukes er for det meste sandaler.

Gjestehusverten på Tansen gjestehus, Ganesh, er en svært hyggelig gentleman som har åpnet opp gjestehuset for fotballentusiaster under VM. Det er god stemning i gjestehuset på kveldene når dommeren blåser i gang kampen. Tvi-tvi, måtte det beste laget vinne. Gunnar håper på Argentina eller England, mens Evelyn som er halvt sveitser holder med Sveits!!

lørdag 19. juni 2010

Verden tørster

I flg Aftenpostens magasin Innsikt mangler 880 millioner mennesker i verden rent drikkevann
Vannmangel og mangel på sanitærinstallasjoner rammer først og fremst fattige land. Mangel på vann er menneskets farligste ressursknapphet. Det er vannstress i verden som noen kunne finne på å krige for. Men det finnes lyspunkter. I flg FN har 1,6 milliarder flere mennesker fått tilgang til rent vann siden 1990. Likevel regner man med at 4 millioner mennesker dør hvert år av sykdommer forbundet med urent drikkevann.
Det er også vannmangel i Nepal, spesielt i tidsrommet mars-juni. Når regntiden kommer i juni-juli, er det en stor velsignelse for landet. Sykehuset har store vanntanker på taket som samler opp vann i regntiden. For befolkningen flest er det et daglig strev å få tak i rent vann. På bildene over vises vannkøen ved et av vannpunktene i Tansen. Vi er knyttet til sykehusets vannrør, og dette året har det heldigvis vært tilgang til vann hele tiden. Vi drikker ikke vannet direkte fra springen men filtrerer gjennom spesielt filter og stråling som tar bort parasitter og andre mikrober.

Selv om vi har hatt nok tilgang til vann, er vi bevisste på å spare så mye som mulig. Dette er badet vårt. Vann fra vaskeservanten og fra dusjen brukes til å skylle ned toalettet. For oss som kommer fra vannrike Norge (især etter å ha bodd i Bergen), er det en ganske annerledes "vannverden" vi lever i her i Nepal.


lørdag 5. juni 2010

Norske leger i Nepal

Vi var hele 3 norske leger som jobbet i Nepal i året 2009-2010. Fra venstre er det meg selv, lege ved medisinsk avdeling Tansen Mission Hospital. I midten Tone Rusken som har jobbet som kirurg ved Tansen siden august 2009 men i disse dager er hun tilbake i Norge for å jobbe videre som overlege på Førde sentralsjukehus. I tillegg til faglig høyt nivå på hennes arbeid, har hun vært en strålende "tante" Tone for barna våre. Vi vil savne henne! Vi benytter anledningen til å takke for et fantastisk år sammen i Tansen og ønsker lykke til med videre liv og tjeneste i Norge.
Til høyre på bildet er den mest erfarne av oss alle 3; Dr Erik Bøhler. Ja, han er en virkelig doktor siden han har tatt doktorgraden eller PhD som det nå kalles. Han er utdannet barnelege, men det er slett ikke bare pediatriske problemstillinger han behandler ved det lille sykehuset helt øst i Nepal, Okhaldunga Mission Hospital. Her er det alt fra keisersnitt, mageoperasjoner, bruddbehandling og alvorlige trafikk-ulykker. Man lærer seg å bli allsidig lege ved å jobbe i U-land.Det er flott med flere norske kolleger i Nepal. Sammen kan vi lære av hverandre. I tillegg til oss langtids-legene er det stadig vekk korttids-leger som kommer til Tansen, spesielt kirurger fra Sverige, men også noen fra Norge. De bruker å være 4-6 uker ved Tansen og yter et stort bidrag inn i arbeidet ved sykehuset.
Som norsk lege i Nepal får vi se tilstander som vi bare har lest om i lærebøkene. Klarer du å se hva som feiler pasienten på bildet over? Han kom fra India for å få behandling ved Tansen Mission Hospital. Om du ikke umiddelbart ser hva det dreier seg om, er det helt forståelig.
Det dreier seg faktisk om spedalskhet eller lepra som det heter på medisinspråket. I flere engelsk-talende land bruker man å benevne lepra som Hansen`s disease etter dets oppdager Armauer Hansen fra Bergen, Norge!.
Tansen Mission Hospital har egen lepra-klinikk som behandler og følger opp pasientene. Behandlingen kan i noen tilfeller vare opptil to år!

Her er også en pasient med en spesiell tilstand. Er det noen som klarer å stille diagnosen?
Vel, jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hva det dreier seg om. Men denne 80-årige mannlige pasienten hadde hatt denne tumor i flere ti-år. Vi gjorde ikke noen flere undersøkelser.
Gode tips mottaes med takk!
Som dere skjønner er det meget interessant å være norsk lege i Nepal. Jeg husker enda tilbake til avgangsforelesningen på medisinstudiet i Bergen i 1998. Da var det en av de erfarne overlegene ved Haukeland som anbefalte alle norske leger å jobbe minst et år i et U-land. Det ville gi rikere perspektiv på legegjerningen og åpne øynene opp for at verden er større enn Norge.
Så sant , så sant. Det skriver jeg gjerne under på!


onsdag 2. juni 2010

To kjære hjem

Til tross for at det var en trist grunn for at vi måtte reise til Norge, har gleden over gjensyn med familien vært stor. Her presenteres storfamilien som er en del av våre gode røtter i Norge. Over ser dere familien til Gunnar. Gunnar har to søstre med familie. Det nyeste skuddet på stammen, Kristian 5 mnd. fikk vi hilse på for første gang få dager før begravelsen. Et stort øyeblikk for oss som kun har sett ham på skype. Farmor (Gunnars mor) har nå 7 barnebarn å holde styr på. Markus og Marie setter stor pris på å leke med sine søskenbarn på Mollestad. Skogstur med farmor er også en av favorittaktivitetene mens vi er i Norge.

På Kolbotn bor foreldrene til Evelyn. I helgen var vi alle samlet. Evelyns søster, ektefelle og deres førstefødte datter bor i Stavanger. Helene ble født etter vi drog til Nepal og derfor var det med stor forventning vi så fram til å ta henne i øyensyn. Hun ble født 2 måneder før termin, men nå er hun en frisk og aktiv baby. Bestemor er engasjert med barnebarna på fulltid når vi nå alle er samlet hos foreldrene til Evelyn. Når barnebarna bor enten i Stavanger eller i Nepal, må man nyte hvert minutt sammen!

Foto: Anita Fjellheim
Overgangen fra Nepal til Norge har gått greit. Det omvendte kultursjokket har vært større andre ganger vi har beveget oss mellom to ulike kulturer. Men barna fikk seg et mindre sjokk da de observerte at man kan pusse tennene i vannet fra springen! Ellers gleder de seg stort over å kunne spise iskrem! Vi voksne gleder oss over et land med orden og struktur; både i trafikken og i butikkhyllene!! Og vi nyter norsk natur og lange lyse kvelder. Har du kjent på lukten av vår i skogen? Selv hadde jeg glemt både dette og hvor lysende grønn nyutsprungen blåbærlyng er på denne tiden. Vi kjenner at vi får ladet batteriene i hjemlandet. Samtidig skal det bli godt å komme hjem igjen når vi setter oss på flyet tilbake til Nepal om vel en uke (fredag 11. juni). Nå har vi to hjem, et i Norge og et i Nepal.