Leiligheten tømmes

Flyttelass A: Hva skulle vi gjort uten solide banankasser?? Det er godt det spises mye bananer i dette landet! Vi er kommet til kasse nr. 88 og ennå mangler vi noen.... Torsdag kommer flyttebilen for å kjøre tingene våre til Mollestad. Mor til Gunnar har ryddet på kott, i kjeller og garasje for å få plass til våre eiendeler til oppbevaring i 4 år. Nå mens vi pakker undrer vi oss over hvor vi vil pakke opp kassene etter tiden i Nepal. Vi har ikke bestemt hvor vi vil bosette oss når vi kommer tilbake til Norge. Tiden vil vise.

Flyttelass B: Plasttønnene som vi skal ha med til Nepal fylles etterhvert også opp. Praktisk og vanntett. Vi tror jammen vi kommer til å satse på slike tønner etterhvert på fremtidige reiser. Kan du se for deg en slik tønne komme opp på rullebåndet på flyplassen.....Ville skapt en del oppstyr.

Exit Stavanger

Marie og Markus og to av barnepasserne. Trivselen har vært god for de begge mens mamma og pappa har gått på skolen. Da vi rundet hjørnet til barnehagebygget på morgenen, sa Marie ofte "gleder meg", smilende og forventningsfull. Markus fant seg gode kamerater og sammen fant de ut at sukkerbitene i kantina var veldig gode.....

Glimt fra klasserommet. Fredag 12.juni er det siste skoledag, og vi reiser tilbake til Bergen for å pakke og vaske ut av leiligheten..

Her er gjengen fra kurset "Bistand og diakoni" på Misjonshøgskolen samlet. Etter 5 uker med forberedelser er vi nå klare for den store verden... Vi er 16 personer fra 25+ til 50+ som skal til 3 ulike kontinent. Vi representerer ulike yrkesgrupper: lærer, barnepleier, markedsfører, leger, rørlegger, diakoner og sykepleiere. Og alle skal vi ha ulike arbeidsoppgaver i de landene vi reiser til. Men først skal språk læres. Å lære et nytt språk er som å bli som barn igjen, sies det. Hvordan vil det oppleves..?? Språket vi skal lære er nepali, og språkundervisning starter når vi kommer til Nepal i august. Vi er spente. Språk er som kjent nøkkelen inn i en ny kultur og viktig å lære seg godt. Noe som er like viktig er: Interesse, ydmykhet og respekt -Holdninger som vi ikke bare skal ha i møte med et nytt land, kultur og folk, men som er viktig i ethvert møte med nye mennesker, enten det er i Nepal eller Norge.

Tilbake på skolebenken

På vei til en ny skoleuke etter en varm og gode pinse. På bildet ser dere et av husene til Misjonshøyskolen. I 1.etg.holder barnehagen til.

Men hva lærer vi på denne skolen? Kurset heter Bistand og diakoni. Hvordan skape bærekraftig utvikling med mennesket i fokus? Lokalt eierskap og respeketen for den enkeltes liv står sentralt. Tema vi har vært innom er bl.a norsk utviklingspolitikk, menneskerettighetene, kvinners rettigheter, korrupsjon, den globale kirke, samarbeid nord-sør, kristent bistandsarbeid og diakoniens grunnlag.
I dagene fremover vil vi lære mer om bl.a barns oppvekst i flere kulturer, interkulturell kommunikasjon, kultursjokk, hjemkomst og møte med andre kulturers tradisjonelle former. Foreleserne er faglig dyktige og med erfaring på de ulike områdene. Ny kunnskap engasjerer og etter en dag på skolen kan hodet være temmelig fullt av inntrykk.

Jeg (Evelyn) vil dele et sitat til ettertanke hentet fra et heftet om bistand- og utviklingsarbeid:

"Go to the people, live with them, learn from them.

Start with what they know, build with what they have,

but with the best leaders,

when the work is done, the task accomplished,

the people will say,

we have done this ourselves."

Lao Tzu, China 700 BC