Løvehulen

Sykehusblokka var et tidligere hotell: "Lions Ring Road Hotel!" Nå er det gjort om til sykehusleiligheter. I 1.etg bor turnusleger og en tannlege med familie. I 2.etg bor vi og en familie fra Australia. I 3.etg bor "tante" Tone (norsk kirurg) sammen med en barnelege fra California. Vi er blitt en del av et internasjonalt nabolag, og huset kalles "Løvehulen."

Det gamle hotellet ligger fantastisk lokalisert på en høyde like bak sykehuset. Sykehuset ligger i en skråning og opp til oss er det en lang, bratt bakke. For de som er kjent i Bergen minner dette om "Haukelandsbakken," og vi har en følelse av å bo på Montana!

100 meter fra leilighten vår ligger barnas fremtidige skole. Skolen ligger inne på sykehusområdet, og taket til skolen kan sees på bildet like over hodet til Gunnar. Her har Gunnar og barna nettopp gått opp "Haukelandsbakken" på vei de siste trappene som fører opp til Løvehulen.

Markus og Marie har besøk av sin første venn i Tansen; Radjid er 7 år og bor sammen med foreldrene sine i samme hus som oss. Han er fra Nepal, men har lært seg godt engelsk. Markus har begynt å bruke engelske ord når de leker sammen. Det er fantastisk å se hvordan de kommuniserer, forstår hverandre, ler og leker sammen uten mange ord. De to første ukene i Tansen har vært gode. Både barna og oss voksne gleder seg over det nye bostedet med flotte naboer.

Dr Gunnar

Endelig var dagen kommet etter over 8 mnd pasientfri periode. Jeg har både gruet meg og gledet meg til denne dagen. Det blir mye nytt å lære, nye sykdommer, nytt språk og nye kolleger. Jeg skal jobbe på medisinsk-, barne- og fødeavdelingen. Spesielt på fødeavdelingen er jeg rimelig fersk. Jeg har kun tatt imot et barn under tiden min som lege på medisinsk avdeling Haukeland. Det var en polsk kvinne som ikke visste at fødende skulle henvende seg direkte på Kvinneklinikken, men kom til akuttmottaket der jeg tilfeldigvis var på vakt.
Så har jeg vært tilstede ved fødslene til Marie og Markus. Ellers er det lite å skryte av når det gjelder erfaring med fødende. Heldigvis er jordmødrene og de yngre nepali-legene meget erfarne. Det blir i hvert fall artig å lære seg et nytt fagfelt. Hvem vet; kanskje kommer jeg hjem til Norge som gynekolog......
Dagen i dag på barneavdelingen bød på et stort spekter av pasienter med forskjellige sykdommer; pneumoni, nyfødt med blodforgiftning,hepatitt A, kuvøsebarn på 1050 gram, feberkramper, nefritt, hjerneabscess (eller hjernetumor med hjerneødem. Computer bilde av hode er mulig å ta på et sykehus like i nærheten, og vi venter på endelig radiologisk diagnose). En pasient med væske i hjerteposen som ble tappet med nål her på Tansen sykehus i går(pericardiocentese). Foreløpig diagnose er tuberkulose eller filariasis(ormesykdom). Starter behandling mot filariasis og venter på svar fra mikrobiologisk lab ang væsken som ble tappet.
Etter visitten som var ferdig allerede i 10-tiden, var det felles te i kantina. Deretter intern undervisning med tema tuberkulose i buken og akutt rødt øye.
Det var flott å være tilbake i hvit frakk igjen. Livet som lege byr på livslang læring, og jeg er glad at jeg har fått denne muligheten til å jobbe som lege i et U-land.

Endelig i Tansen

Tidlig om morgenen la vi i vei med fullastet buss på 10 timers busstur fra Kathmandu til Tansen.

Vi nærmer oss Tansen, har nettopp passert Butwal der Tibetmisjonen har vært foregangsmenn for utbyggingen av vannkraftindustrien i Nepal. Det er bare en times tid igjen til Tansen, men først må vi snegle oss opp den trange dalen som leder opp til fjell-landsbyen Tansen. Elva er nesten helt tørrlagt. Forrige regntid gav mindre nedbør enn vanlig. Årets monsun er 6 måneder unna. Det er tørt og brunsvidd mange steder.

Veien fra Butwal til Tansen er et slit om man beveger seg til fots. Over 1000 høydemeter skal forseres. Vi er spente på hva som venter oss i Tansen.....

Vi når endelig toppen av dalen og får se det mest fantastiske utsyn mot Annapurna-fjellene på over 8000 moh. Det er sol fra klar himmel og en kjølende bris som slår oss i ansiktet. Vi har hørt mange som sier at Tansen er det nærmeste man kommer Himmelen i Nepal... Ja, det er virkelig vakkert her oppe på åsryggen.

Bussen kjører helt inntil sykehus"blokka" der vi har blitt tildelt en av sykehusleilighetene. Avlossingen går unna med god hjelp fra personale på Tansen Mission Hospital. Vi er på plass i vårt nye hjem! Det føles godt.

Tomt hus

Etter endt språkkurs i hovedstaden Kathmandu, er vi på flyttefot til Tansen, vårt endelige bosted i Nepal. Det er alltid litt stress knyttet til flytting. Etter 2 flyttinger i løpet av under et år ser vi frem til å slippe og måtte pakke inn og ut på en god stund.

Slik skal en pick-up pakkes! Heldigvis er denne transporten kun mellom leiligheten vår og flyttebilen et annet sted i Kathmandu. Tidlig mandag morgen den 18. reiser vi og flyttelasset 300 km i retning Tansen. Er vi heldige kommer vi fram før det blir mørkt i 18 tiden.

Andre velger en annen transportmåte, flyttesykkel. Da leiligheten i Tansen er delvis møblert er noen av møblene solgt videre til venner i nabolaget. Her skal Tore Skeie hjem med en gjesteseng.

Savn.....
Vi kommer alle til å savne vår kjære hushjelp Saili. Hun møter alltid like blid opp på jobb, og barna har blitt glad i henne. Nå har hun fått jobb hos en annen norsk familie. De er heldige som kan glede seg over herlige middager og hjemmebakte grove rundstykker.

Markus vil nok savne "kameraten" sin som han sier. Kameraten er barnebarnet til huseieren som bor under oss. Han er ofte på besøk hos besteforeldrene sine og da møtes de på gårdsplassen, helst for å sykle sammen eller leke med biler.

Marie er blitt veldig glad i huseierens hund, Snoopi. Mens Markus kan være litt skeptisk og usikker på hunden, løper Marie bort til valpen. Gleden mellom valpen og Marie er gjensidig, begge er like lekne og litt vimsete. Marie er en riktig dyrevenn.

Avskjedsfest:

Dette er noe vi er blitt "gode" på det siste året... Først avskjedsfest med venner i Bergen, deretter med familien sist sommer og nå med nye venner fra tiden i Kathmandu.
Fredag kveld inviterte kamerat og "onkel" Inge til åpent hus og avskjedsfest for familien Mollestad. Desverre var ikke familien fulltallig tilstede da Evelyn var syk med diare og feber (men denne gangen var det IKKE på grunn av at hun hadde spist en etterlengtet salat.....). Men i følge de som var der var det en flott kveld med mange hyggelige mennesker. Tiden i Kathmandu by er over for denne gang. Nå starter et nytt kapittel i fjellandsbyen Tansen. Vi er spente på den nye hverdagen. Vil du vite mer om hvordan livet og misjonstjenesten er for en vanlig norsk familie på fire, så følg med videre på bloggen.....

Tomme gater

Ingen biler på veiene, butikker som er stengt og en helt spesiell ro over en ellers hektisk by. Folk må ta beina fatt når de skal bevege seg fra et sted til et annet, ingen busser eller små taxier er tilgjengelig. Nei, dette er ingen vanlig, rolig hellidag i Kathmandu. Det er "banda." På nepali betyr banda å stenge. Hovedveiene inn til sentrum blir blokkert. Blokaden har bl.a til hensikt å forhindre regjeringsmedlemmer å kunne gå på jobb. Men konsekvensene av blokaden rammer hele samfunnet. Mange kommer seg verken på jobb eller skole. Det er kjøreforbud. Alt stopper opp. Til og med turister på vei hjem kan oppleve å måtte gå flere kilometer til flyplassen på slike dager. Men det er verst når ambulanser ikke kan rykke ut på grunn av at de forhindres av blokaden. I løpet av høsten har det vært 5 dager med banda, tidligere skjedde det hyppigere. Blokaden varer vanligvis fra 1 til 3 dager. Disse blokadene kommer ikke uforberedt men annonseres i avisene i hvert fall en uke før.

Hvorfor blokade? Kort fortalt handler det om politikk, uenighet, makt og posisjon. Bildet over viser en karikatur av den politiske situasjonen i Nepal. Hvordan komme til enighet er en utfordring. Dette kjenner vi også igjen fra vårt egen politiske verden. Men reaksjonsmønsterne er klart annerledes i Nepal enn i Norge. Enkelte politiske partier bruker blokade for å fremme sine meninger. Partiets støttespillere organiserer seg og blokkerer veier fysisk. Den siste tiden har blokadene gått fredelig for seg. Men politi og demonstranter har kommet til trefninger. Selv får vi god sikkerhetsoppdateringer via både United Mission to Nepal og den norske ambassaden. Noen forhåndsregler må vi ta som f.eks ikke oppsøke større folkemengder disse dagene. Men blokadene og demonstrasjonene foregår utenom området der vi bor. Vi føler oss trygge. Samtidig tenker vi på folket som må leve under slik politisk ustabilitet.

En nepaler uttalte følgende i et intervju: "Jeg tenker ofte at Gud har gitt alt til Nepal: Godt vær, fantastisk natur, fjell, hyggelige og vennlige folk. Det eneste Gud ikke har gitt oss er gode politiske ledere."

Der det ikke er noen doktor...

Det er nok ikke alle steder en pasient kan be om "second opinion" av en annen lege. Rett og slett fordi det ikke finnes noen annen lege, og heller ikke finnes noen første lege. Slik er situasjonen i mange land i verden, inkludert Nepal. I følge Himalayan Times finnes 9000 registrerte nasjonale leger i Nepal. Av disse 9000 er det bare 4000 som jobber som lege i Nepal. Resten har enten dratt utenlands eller har en annen bedre betalt jobb. Av de 4000 legene som jobber i Nepal, er det under 1000 leger som jobber i statlige sykehus( til sammenlikning har Haukeland sykehus i Bergen ca 800 leger) Resten jobber på private klinikker som i hovedsak befinner seg i de større byene. På landsbygda og særlig i vestre deler av Nepal er det store mangler på helsepersonell og helsefasiliteter.

Store deler av Afrika og deler av Asia har underskudd på leger. Det er lett å forstå at også nepalske leger søker mot bedre betalte jobber i utlandet. En normal månedlig legelønning på et statlig sykehus i Nepal er 11000 rupi som tilsvarer ca 1000 NOK. Til sammenlikning koster en liter bensin for tiden ca 7 NOK, en kilo poteter ca 4 NOK, en liter melk ca 3 NOK, et egg ca 0,80 NOK..... I tillegg må legestudentene betale for utdanningen sin, og det kan gjerne beløpe seg til et svimlende totalbeløp mellom 2 og 3 millioner rupi.

Det kan være gode grunner til å klage på helsevesenet i Norge, men i den store sammenheng er helse-Norge et paradis sammenliknet med helsevesenet i Nepal!

Hyttetur uten strøm....

Pluss 10 grader er ikke uvanlig romtemperatur, også på badet.

Akkurat som i andre land nord for ekvator kryper gradestokken i Nepal også nedover på denne tiden av året. Forskjellen er bare det at man i Norge kan stenge kulden ute ved hjelp av godt isolerte hus, vedfyring og varmeovner. Her i Nepal, derimot, har vi fått oppleve hva det vil si å ha det skikkelig "huskaldt." Med tykke murvegger uten isolasjon er det vanskelig å få varmet opp husene. Daglig strømsparing på 8 timer gjør tilgangen på varme vanskeligere. Vi har rett og slett måttet lære oss å leve på en annen måte enn det vi er vant med. God og sunn lærdom for bortskjemte nordmenn! Vi velger oss et rom å være i på kvelden, fyrer opp gassovnen og setter oss så nærme denne som mulig. Å gå fra det ene varme rommet til det andre kan vi bare drømme om. Slikt kaldt husvære minner oss om å være på hyttetur uten strøm. Hvor ellers er det man våkner opp med kald nesetipp eller tar morgenstellet på badet som har samme temperatur som på en utedo!

Strømsparings-tabell. Ulike deler av byen er mørklagt til ulike tider.

Neste punkt handler om strømsparingen. Energiforbruket i Nepal har steget enormt de siste årene. Økt befolkning og forbruk gjør at landet ikke klarer å levere nok strøm utenom regntiden. Resultatet er at den offentlige strømmen stenges deler av døgnet. Nå er det tilsammen 8 timer strømsparing i døgnet. Vi er så heldige å ha fått låne et batteri som slår seg på når strømmen stenges, men dette holder ikke alle 8 timene.

Den siste timen med strømsparing på kvelden er det ikke uvanlig å se oss med hodelykter og lesestoff sittende foran gassovnen i stua. Men vi har det slett ikke ille, det er bare litt uvant. Vi har både batteri og gassovn, og de fleste nepalere har ikke råd til slike investeringer. Tankene våre går ofte til menneskene som bor i de små husene av plast langs elven.... hvordan klarer de å holde på varmen. Velsignelsen må være timene midt på dagen når sola varmer godt!

Språkstudier med hodelykt og tykk genser foran gassovnen siste uka i desember.