Jeg har vært noen dager på medisinsk avdeling, og her settes hele min indremedisinske kompetanse på prøve. En visittrunde kan gjerne dreie seg om ca 30 pasienter med svært varierte lidelser. Eksempelvis på gårdagens visitt var vi innom diabetes, KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom), feber ukjent årsak (Tyfoidfeber eller Malaria, tynndråpe blodutstryk var normalt), levercirrhose (fettlever), hjerteinfarkt (ble behandlet med Streptokinase), hyperkalemi, tuberkulose x flere med pleuravæske, meningitt (hjernehinnebetennelse), ITP (lave blodplater), anemi (Blodprosent omkring 4,0. Blodoverføring ble gitt, normale forhold ved gastroskopisk undersøkelse), hudutslett etter en mnd behandling med tuberkulosemedisin, pneumoni (lungebetennelse), øvre urinveisinfeksjon....Visitten går unna rimelig fort, og det er ikke snakk om previsitt. Etter visitten fordeles de forskjellige oppgavene mellom turnuslegene, assistentlegene og de "voksne" legene (=Utlendingene ). Jeg var heldig og fikk prøve meg på en spinal punksjon (undersøkelse av spinalvæske med mistanke om hjernehinnebetennelse, dvs man fører en tynn nål inn mellom virvlene i korsryggen) Dessverre ble det ikke vellykket, og jeg fikk ikke ut noe spinalvæske. Siden jeg har jobbet på lungeavdeling fikk jeg deretter oppgaven med å veilede assistentlegene med å legge inn et tykt thoraxdren hos pasient med hemo/pyo-pneumothorax (en tykt rør føres inn mellom ribbene på siden av brystet og inn i lungehulen for å tappe ut luft og væske) Dette gikk bra, men pasienten som har tuberkulose må nok bruke drenet i lang tid framover siden tuberkuloseinfeksjonen forårsaker puss og væskedannelse i lungehulen.
Her er bildet av en annen pasient med innlagt dren som har tuberkulose. På grunn av mangel på isolatplasser, ble denne pasient lagt nærmest vinduet på en 8-mannsstue med vinduet åpent. Han hadde bare blitt behandlet en uke med tuberkulosemedisin og er i prinsippet smitteførende overfor omgivelsene, men har var for syk til å være hjemme. Han var derfor utstyrt med et lite munnbind som han hadde på seg i perioder...
På ettermiddagene er det poliklinikk, og her er et av kontorene. Heldigvis fikk jeg en av turnuslegene til å oversette for meg. Jeg skjønner litt av det pasientene sier, men det vil nok enda gå lang tid før jeg er selvgående med tanke på språket. Om formiddagene byr på hele det indremedisinske pensum, er det ikke mindre spennende på poliklinikken. Denne dagene var jeg innom både angst, epilepsi, kronisk subduralt hematom, hudutslett, hoste x flere, diabetes, svimmelhet,stoffskifte, besvimelse.......
Som dere skjønner byr hverdagene på mange utfordringer. Det er krevende å være oppdatert på hele indremedisinen, men det er samtidig inspirerende å se så mange forskjellige tilstander. Jeg er glad for at jeg har jobbet 2 år på lunge-/medisinsk avdeling på Haukeland før Nepal. Det var ikke mange bilder av Moder Theresa på veggene på Haukeland, men på Tansen Mission Hospital henger bildet av henne på veggen for å minne personalet om hvilken visjon som er den grunnleggende for sykehuset og som skal være motivasjonsfaktor i den travle hverdagen; "We serve-Jesus heals."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar