Far til Gunnar døde søndag 9.mai av akutt myelogen leukemi (blodkreft), 71 år gammel. Han hadde i noen år hatt en beinmargssykdom, men denne var i en stabil tilstand, og vi hadde ikke regnet med at han skulle forlate livet så fort. Han var aktiv med traktor-kjøring og snø-brøyting inntil det siste og var aktivt med i arbeidet på gården på Mollestad som nå drives av Gunnars tvillingsøster Martha og hennes mann Thomas.
Det er uendelig trist å miste en så god pappa, men midt i sorgen er det gode minner som dukker frem. Jeg har sett gjennom gamle bilder og funnet frem til noen blinkskudd av pappa. Det første bildet viser en stolt pappa og mamma ved avslutningen av medisinstudiet i Bergen i 1998. Pappa hadde nok tenkt at jeg skulle bli bonde men så ble jeg lege i stedet. Gjennom århundrer har mine forfedre vært gårdbrukere, og man regner med at slekten har bodd ved Mollestadeika i over 500 år. Selv om jeg aldri ble bonde på Mollestad, er røttene mine solid plantet i denne idylliske Sørlandsgrenda.
Markus ble født i 2005 og var det tredje barnebarnet til pappa og første sønnesønn. Det er to stolte fedre som nyter en sommerdag ved sjøen på bildet over.
Pappa var hjemmekjær og likte seg aller best på Mollestad. Her var han født. Her gikk han på folkeskolen. Her overtok han gården i en alder av 31 år da min farfar døde. Her drev han gården med perfeksjonisme og glød. Det skulle se ordentlig ut. Ikke noe ugress skulle stikke ut i veikanten. Ikke noe snø skulle ligge lenge før pappa kom kjørende med traktoren for å brøyte denne bort. Og det var ikke mange dagene han skulle vært borte før hjemlengselen til hans kjære Mollestad meldte seg for fullt.
Akkurat som meg var han veldig stolt av Mollestadeika og holdt alleèn til eika konstant nyklippet.
Pappa var kjent i bygda for å være en god taler, en stor humorist, og han deltok i flere 17.-mai kortesjer. Han hadde alltid en god historie på lur og ofte en treffende replikk. På bildet over ser vi hans lure glimt i øyet etter å ha servert en av de gode historiene.
Pappa var en raus farfar og morfar. Han hadde nok større egenskaper til å dele ut sjokolade til barnebarna enn å skifte bleie eller å være barnepasser. Barnebarna hadde selvsagt ikke noe imot sjokolade, og stor stas var det å sitte på fanget og vente forventningsfullt på det som skulle komme. Pappa var heldig og fikk oppleve å se 7 barnebarn bli født!
På bildet under er mine svigerforeldre , Viggo og Margrit, sammen med mamma og pappa.
Det er vanskelig å være langt borte når en av de nærmeste dør. Heldigvis er det bedre kommunikasjonsmuligheter nå enn tidligere, både telefonisk og luftfart. Vi reiser hjem om noen dager og blir i Norge i 3 uker. Returreise fredag 11.juni til Nepal.
Det skal bli godt å være sammen med den nærmeste familien og dele gode minner om pappa.
Han var en "bauta" på Mollestad, en omsorgsfull far, humorist, viljesterk og hadde gode egenskaper som jeg vil forsøke å bringe videre. Han hadde en klokkeklar kristen tro, og vi lever i håpet om at vi engang skal sees igjen; uten sykdom og uten smerte...
Gunnars pappa ble stedt til hvile i sin barndoms kirke, Birkenes kirke. Her var han både døpt og konfirmert. Her er også våre barn Markus og Marie døpt. Det ble en verdig avskjed med fullsatt kirke og minnesamvær på Bedehuset etterpå. Solen skinte fra klar himmel, bjørkelauvet var i full blomstring og løvetannen smilte sitt gule brede smil fra jordene. 
Vi er evig takknemlig for å reise til Norge for å ta avskjed og være sammen som storfamilie. Det har betydd mye når avstanden ellers er stor. I denne sørgetiden er vi blitt omsluttet av familie og venner. Vi takker for blomsterhilsner, vakre minneord i kirke og bedehus, telefonsamtaler, gode håndtrykk, e-post hilsner og nydelige minneord i lokalavisa skrevet av tidligere ordfører i Birkenes.
Pappa var en trofast kirkegjenger hele sitt liv. 6 dager jobbet han på gården, og den syvende dagen gikk han til kirke. Som bibelsk troende er ikke døden en fiende, men en inngangsport til det nye livet som berettes om i Bibelen. Derfor lever vi i håpet og troen om at vi en gang skal møtes igjen; "på den nye himmel og den nye jord...."
Pappa var en lyriker og likte også å deklamere andres dikt. Det vakreste diktet han skrev handlet om Birkenes kirke og ble utgitt i jubileumsboka til kirken i 2008 (150 års-jubileum):
