Gunnars pappa ble stedt til hvile i sin barndoms kirke, Birkenes kirke. Her var han både døpt og konfirmert. Her er også våre barn Markus og Marie døpt. Det ble en verdig avskjed med fullsatt kirke og minnesamvær på Bedehuset etterpå. Solen skinte fra klar himmel, bjørkelauvet var i full blomstring og løvetannen smilte sitt gule brede smil fra jordene. 
Vi er evig takknemlig for å reise til Norge for å ta avskjed og være sammen som storfamilie. Det har betydd mye når avstanden ellers er stor. I denne sørgetiden er vi blitt omsluttet av familie og venner. Vi takker for blomsterhilsner, vakre minneord i kirke og bedehus, telefonsamtaler, gode håndtrykk, e-post hilsner og nydelige minneord i lokalavisa skrevet av tidligere ordfører i Birkenes.
Pappa var en trofast kirkegjenger hele sitt liv. 6 dager jobbet han på gården, og den syvende dagen gikk han til kirke. Som bibelsk troende er ikke døden en fiende, men en inngangsport til det nye livet som berettes om i Bibelen. Derfor lever vi i håpet og troen om at vi en gang skal møtes igjen; "på den nye himmel og den nye jord...."
Pappa var en lyriker og likte også å deklamere andres dikt. Det vakreste diktet han skrev handlet om Birkenes kirke og ble utgitt i jubileumsboka til kirken i 2008 (150 års-jubileum):"Der elva gjør en bøy, står det ei kjerke rank og høy,
den kan vi kalle vår, i bygda sterk den står.
Og der ved elvas sving begynner og slutter livets ring.
Og nå som i alle år
som fyrtårn for livet den står." (Roald Mollestad, 2008)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar