Bekransning

Bekransning er i Norge forbundet med å hedre avdøde krigshelter, forfattere, kongelige eller politikere. Det er heller sjelden at bekransningen skjer av levende personer. Forleden dag var jeg med på åpningen av et nytt sykehus 3 timers biltur vest for Tansen. Dette "fylket" (Gulmi) har ca 350 000 innbyggere, og inntil nå har det bare vært et sykehus med 15 senger. Nå var det stor glede og begeistring at et nytt sykehus med 20 senger ble åpnet. Her er det labaratorium, røntgen, ultralyd og liten operasjonsstue. Men fortsatt vil nok mange av innbyggerne i Gulmi ta veien til Tansen Mission Hospital.
Det var stor stas for lokalbefolkningen i Gulmi med besøkende fra Tansen Mission Hospital, og vi ble plassert fremst i lokalet etter blomster-bekransningen. En lang rekke taler ble holdt før den røde snoren til sykehuset ble brent av ved bruk av et stearinlys mens ledelsen ved det nye sykehuset nynnet noen hinduistiske bønner. Etterpå var det omvisning og obligatorisk dal-bhat (den mest spiste matretten i Nepal bestående av ris, kjøtt , linser og grønnsaker).
På veien til Gulmi måtte vi krysse en liten bekk, men bilen foran hadde selvsagt fått motorstopp midt i bekken. Men nepalere er praktiske mennesker, og ved hjelp av litt olje, skrutrekker og skiftenøkkel, ble det liv i motoren igjen. Det går bare denne ene veien til Gulmi, og det hender ikke så sjelden i monsuntiden at veien blir tatt av et jordskred. Da er det ingen muligheter for pasientene å ta veien til Tansen Mission Hospital. Derfor er det nå gledelig at sengekapasiteten for 350 000 mennesker er fordoblet!