Har vi rett til å klage?

Figuren over fra WHO (Verdens Helseorganisasjon) er en god illustrasjon på den globale sykdomsbyrde (y-aksen) versus helsearbeidere (x-aksen). Den illustrerer den globale skjevfordelingen av helseressurser. Enkelt sagt kan man si at 10 % av verdens befolkning forbruker 90 % av alle helseressurser. Hvordan skal vi forholde oss til denne problemstillingen? Den reiser mange medisinske etiske spørsmål angående prioritering innen helsevesenet!

Jeg kom til å tenke på denne problemstillingen da jeg leste en artikkel i avisen Verdens Gang (VG) i dag. Artikkelen handler om fødende i Norge som må reise opptil to timer for å komme til fødestuen:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10071456

Jeg kom også over en god kronikk i bladet "Sykepleien,"- skrevet av professor i medisinsk etikk Per Nortveit. Temaet er "Har vi rett til å klage?"- og handler om det stadig dyrere norske helsevesen og om den etiske problemstillingen tatt i betraktning den store skjevfordelingen innen den globale helsesituasjonen:

http://www.sykepleien.no/fagutvikling/etikk/672600/har-vi-rett-til-a-klage?

Sjarmøren på bildet over var en av de heldige som fikk bli født på sykehus i Nepal. I Nepal er det fortsatt bare 20 % av kvinnene som føder på sykehus mens 80 % er hjemmefødsler. Det er rett og slett ikke tilstrekkelig tilbud for kvinnene på landsbygda eller kvinnene har ingen mulighet til å reise til nærmeste fødestue, og som oftest er langt mer enn 2 timer borte!
Det er mangt i det norske helsevesen som kunne ha vært forbedret, men i den store globale sammenheng er det norske helsevesenet en uoppnåelig drøm for de fleste mennesker i denne verden....