Tansen gjestehus; et hus med mange aktiviteter

På gjestehuset rett ved siden av sykehuset er det alltid et pulserende liv.
Hit kommer verden til den lille fjellandsbyen med reisende mennesker som vil oppleve og overnatte i Tansen. Her bor sykepleier- og legestudenter som er i utenlandspraksis på Tansen Mission Hospital. Bredden i aktiviteter på gjestehuset er ellers stor. Gjestehuset er et slags flerbrukshus eller kan minne om en moderne arbeidskirke. Her har vi engelsk gudstjeneste, avskjedsfester, fotball på storskjerm, undervisning for helsepersonell, forskjellige kurs, eks kurs i pediatrisk sykepleie, og her har de minste barna samlingstund ("play-group") hver mandag formiddag.

"Play-group" er møtestedet for barna på det internasjonale misjonærteamet som er under 5 år. Innholdet på samlingene er sang, en fortelling fra barnebibelen ofte ved hjelp av flanellograf, tegning, fri lek og matpakke. Gruppa består av 7 barn, og en av foreldrene er alltid med. I sommermånedene har det vært litt færre barn, men de som ikke er bortreist møter trofast opp.

Bildene er fra ulike samlinger på "play-group" det siste halve året.

At jeg (Evelyn) skulle lede denne gruppa, rett etter at vi flyttet til Tansen, hadde jeg vel ikke tenkt. Men nå er det slik at liv og tjeneste i utlandet stadig overrasker. Engelske barnsanger er noe jeg har måtte lære meg... Bruk av flanellograf har vært en flott oppdagelse i formidling av bibelhistorier. Filtfigurene gjør bibelfortellingene mer levende -også for oss voksne som har passert søndagsskolealderen!

Barna gleder seg alltid til å komme til gjestehuset som ligger 2 min. gange fra der vi bor. Her treffer de sine små venner, klatrer i trærne og leker sammen enten det er på "play-group" eller andre sosiale sammenehenger som arrangeres på gjestehuset. Tansen gjestehus er en flott møteplass både for store og små.

Nytt navn for Tibetmisjonen

Himal betyr snøfjell på nepali.

Under landsmøtet til Tibetmisjonen i begynnelsen av august i år ble det besluttet at Tibetmisjonen har skiftet navn til HimalPartner. Tibetmisjonen ble grunnlagt i 1936 og hadde sitt grunnleggende ønske om arbeid i Tibet. Men dette viste seg vrient, og derfor har Tibetmisjonen for det meste drevet arbeid i nabolandet Nepal. Men nå var altså tiden kommet for et navneskifte. F.o.m 01.08.2010 er vi utsendinger for HimalPartner!
Les mer om navneendringen på HimalPartner (tidl.Tibetmisjonen) sin nettside : http://tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=26&cref=26&aid=415

Et år i Nepal

I dag er det et år siden vi landet på flyplassen i Kathmandu. Et år i Nepal har gått fort, samtidig som vi har en opplevelse av å ha vært her lenge. Inntrykkene er mange; Noen inntrykk som vi for et år siden reagerte på, er blitt en del av hverdagen nå. Vi tenker ikke så mye på forskjellene. Men daglig erfarer vi at vi lever i Nepal og enkelte inntrykk forsterker fortsatt denne opplevelsen. Her følger noen eksempler på det mangfoldige livet i Nepal :

Vi skjønner at vi er i Nepal/Tansen når:

• vi må leke hund og katt med en vill kakerlakk før sengetid.
• barna våre er en attraksjon på en handletur.
• det er jubel rundt frokostbordet når en boks med makrell i tomat åpnes!
• gjetere ikke er noe vi kun leser om i Bibelen, men som daglig observeres utenfor huset.
• lopper i senga ikke er noe som vi kun synger om i sangen "Gøy på landet....."
• hull i strømpebuksene stoppes da strømpebukser ikke finnes her, og de går i arv.
• vi ser gutter som går hånd i hånd kun fordi de er gode kamerater.
• sykdommer som var utryddet i Norge for mer enn 60 år siden sees på sykehuset.
• det er bønn under gudstjenesten og alle ber i munnen på hverandre.
• folk lurer på hva vi skal rekke når vi er på joggetur.
• vi har sett flere DVD filmer på et år enn tilsammen i løpet av de 10 årene vi har vært gift!
• en middag med kjøtt fra en "BOG"- skinkeboks er et festmåltid.
• Bibelen og andaktsbøker er daglig i bruk.
• følelsene våre er både sterkere og oftere tilstede i hverdagen, på både godt og vondt.
• nattens drøm kan handle om en handletur på Rema 1000.
• vi sjelden observerer gravemaskiner eller annen motoriserte hjelpemidler da det meste av bygningsarbeidet utføres for hånd. Og det tyngste arbeidet gjøres av kvinner.
• en kald 1/2 liter cola på en cafe koster 4 kroner.
• vannet i toalettskålen alltid er brunt p.g.a manuell skylling.
• barna automatisk løper bort til vasken for håndvask etter lek ute.
• et av ukas høydepunkt er når post og norske aviser kommer hver torsdag ettermiddag.
• barnevogner ikke er å se da mødrene bærer barna i sjal på ryggen.
• Men ikke minst: Vi skjønner at vi er i Nepal når vi ser mot Himalayas 8000 meter høye snøfjell fra stuevinduet vårt(se bildet over)! Velkommen på besøk!
  

1.AUGUST! HURRA SVEITS!

I morgen er det nasjonaldagen til Sveits. Til familie og venner i Sveits; Gratulerer med dagen og med ønske om en fin 1.august feiring! Til dere som måtte lure er det ikke Røde Kors flagget, men det sveitsiske flagget barna har perlet på bildet over. Det blir ikke den store festen i morgen, men tradisjon tro står et sveitsisk flettebrød til heving på kjøkkenet.

Det er mye som får meg til å minnes Sveits når jeg ser den vakre naturen rundt oss. Bildet viser utsikt fra Tansen, men det kunne gjerne vært et motiv fra en dal i Sveits.

Hverdagen er som før. I dag har jeg vært på nepali gudstjeneste i nabolaget. Det er fortsatt en stor utfordring å henge med på sangene når jeg leser nepali som en 2.klassing og tempo i sangene går på høygir! Å forstå noe av prekenen er en enda større utfordring! Men det er hyggelige folk å treffe, og det gir mulighet til å praktisere språk. I dag satt jeg ved siden av en student fra sykepleierskolen, Elina. Hun bor på skoleinternatet på sykehusområdet, akkurat som de 120 andre sykepleierstudentene. Displinen er streng ved skolen. Hun var så glad for å kunne være på gudstjeneste. Det er kun på fridagen, en dag i uka, de kan bevege seg utenfor internatet.

Dette får meg til å tenke litt mindre om min egen utfordring som jeg av og til opplever. Nå i regntiden er veiene dårlige, og faren for ras er stor. Vi holder oss derfor i ro i Tansen. Gunnar har også sjelden fri to dager etter hverandre. Den ene fridagen er gudstjenestedag (lørdag), og den andre fridagen er gjerne etter nattevakt. Det er derfor vanskelig å ta en utflukt utenfor Tansen. Av og til hadde det vært fint å utvide radiusen og komme litt bort fra det ganske intense livet rundt sykehuset. Men det er vel en hverdagsdrøm som i ny og ne dukker opp hos enhver av oss, og å være borte noen dager fra den vanlige hverdagen kan gi ny energi, krefter og motivasjon.

Emmigrasjon

Det er ikke en dag uten at det annonseres i avisene om mulighetene for å emmigrere til et annet land. Ustabile politiske forhold og vansker med å finne tilstrekkelig arbeid som kan forsørge egen familie gjør at mange søker lykken i andre land. Ikke alltid drar hele familien, men kun ektefellen drar på arbeidsoppdrag til eks Gulfen, Malaysia eller India. Siste statistikker viser at omkring 800 000 nepalere av en totalbefolkning på ca 30 millioner lever i utlandet. Det er lett å kritisere dem som reiser utenlands for å søke arbeid eller utdanning. I den anledning skal vi huske på at omkring en million nordmenn drog til USA i tidsrommet 1880-1930 grunnet fattige kår i Norge. I mellomkrigstiden var Norge (og Sveits) blant Europas fattigste. Det er grunn til både optimisme og pessimisme angående fremtiden til Nepal. Størst grunn til optimisme er at Nepal ligger godt an til å klare flere av milleniumsmålene som ble lansert av FN ved årtusenskiftet; bl a mål nr 4 om reduksjon av barnedødelighet med 2/3 og mål nr 5 om reduksjon av barseldød med 3/4.

If you can`t play together, you can`t pray together

Det var en framtidssynt byggekomite som etablerte en idrettsplass på sykehusområdet da nåværende Tansen Mission Hospital ble bygget i 1959. I et bratt og kupert landskap er det ikke lett å finne en jevn slette å spille ball på. Derfor er denne flate plassen på sykehusområdet gull verdt, og brukes aktivt av sykehuspersonalet.

Hver onsdag kl 16 spiller vi innenbandy utendørs. Det var en finsk misjonær som brakte denne sporten til Tansen. Vi bruker å være fra 6-15 spillere, en god blanding av utlendinger og nepalere. Denne aktiviteten er så viktig for oss begge voksne i familien at vi har fast barnevakt hver onsdag ettermiddag.

En tidligere Tibetmisjons-misjonær uttrykte et visdomsord forleden; If you can`t play together, you can`t pray together! (Hvis dere ikke kan leke sammen, kan dere ikke be sammen!) Det er helt riktig. I mange kristne sammenhenger er det altfor mye alvor og seriøst prat. Vi må slippe oss mer løs og leke mer sammen. Gjennom den humørfylte leken kan vi bli kjent på andre områder og bli tryggere på hverandre.

Monsuntid og lyspære i skapet

Da vi flyttet inn i leiligheten, så vi en fastmontert lyspære i klesskapet. Kjekt med lys i klesskapet, men er det nødvendig, tenkte jeg... vel uvitende om hvilken nytte den kan ha i monsuntiden!!

Sommermånedene i Nepal forbindes med regntid og anbefales ikke for turister. Men hvordan er det egentlig i regntiden? Regner det hele tiden? Er det kun gråvær? Akkurat som nordlys og midnattsol må oppleves for å skjønne hva det virkelig er, slik er det også med regntiden eller monsunen.

En regnfull morgen utenfor huset der vi bor.

Regntiden varer fra medio juni til medio september måned. Det vi har erfart av regntiden til nå, er at det ikke er gråvær, og det regner ikke hele dagen. Det meste av nedbøren kommer på natten og tidlig på morgenen. Om dagen skinner sola og tørker opp, men luftfuktigheten er høy. Dagtemperaturen ligger på rundt 25 grader. (Redigert 14.juli: De 5 siste dagene har det vært tåke og ingen sol, dvs gråvær preger visst regntiden også her...)

I løpet av de 3 månedene med regntid faller det ca. 2500 mm nedbør i det området vi bor. For å sammenlikne med norske forhold regner det tilsammen ca. 3000 mm i løpet av et år i Bergen. For de mange nepalere som driver med jordbruk (80%) er regntiden en velsignelse. Den gir god risavling og mat til vinteren og tørketiden.

Når det regner som verst, tenker jeg på de som bor i mindre solide hus enn vår murhusleilighet. Det kan være små lekkasjer fra taket her også, men da er det bare frem med bøtter eller flytte senga så vi ikke våkner opp i en våt seng!

Tilbake til lyspæra i klesskapet; Jeg hadde ikke trodd det skulle være så høy luftfuktighet også innendørs i regntiden. Papir er fuktige og krøller seg lett. Sukkeret i sukkerskålen har blitt hardt, og verdifulle ting er pakket bort i lufttette tønner. Klær er vanskelige å tørke. Ofte må vasken henges opp inne i gangen for å bli tørr. Selv da blir den ikke skikkelig tørr og en karakteristisk litt sur monsunduft er ikke uvanlig å kjenne av klærne våre!! Men nå har vi skjønt nytteverdien av lyspæra. Lyspæra i klesskapet står nå alltid på med en blikkboks over. Ikke for å gi lys, men for å holde møll borte. En genial oppfinnelse!

Aldri for sent å lære noe nytt..

Når man nærmer seg 40, tenker kanskje mange at det er for sent å lære seg noe nytt. Men det er aldri for sent! Enten det gjelder språk, sport, musikk eller medisinske ferdigheter. Jeg har vært så heldig å få anledning til å lære meg å ta imot barn på fødestuen. Jeg er enda i nybegynnerfasen, men det er stort å være vitne til nye verdensborgere som ser dagens lys på Tansen Mission Hospital.

Jeg har også fått et lynkurs i ultralyddiagnostikk av gravide. Det er ikke alltid like enkelt selv om jeg hadde noe ultralyderfaring fra lungeavdelingen på Haukeland sykehus. Ultralyd er et meget nyttig redskap i U-lands-sammenheng der man ikke har tilgang til mer avanserte undersøkelser som CT (ComputerTomografi) eller MRI (MagnetResonsImaging).

Noe som heller ikke er så enkelt, er behandlingen av de premature (for tidlig fødte) barna. Ofte har de pusteproblemer, og vi må gjennomføre avansert hjerte- og lungeredning. Heldigvis er det erfarne sykepleiere som hjelper til. Det er til tider ganske skremmende å være seniorlege (overlege) på medisinsk avdeling og være den som skal løse de mest avanserte problemstillinger. Men det finnes hjelp å få nesten uansett. Forleden dag ringte jeg en god venn i Bergen, Norge for å spørre ham om et vanskelig hjertemedisinsk problem. Og denne dagen var mobildekningen intakt. Ganske utrolig! Takk til Håvard!

Over er det bilde av de bøkene jeg bruker mest i hverdagen på sykehuset.

*Tropical Medicine

*Hospital care for children

*Legevakthåndboken

*Norsk legemiddelhåndbok

*Managing complications in pregnancy and childbirth

Gratulerer

Gratulerer med dagen, Gunnar!

Bildet er fra årets 17-mai feiring i hovedstaden Kathmandu og viser Gunnar slik mange kjenner ham; blid, munter og optimistisk. Familie og venner setter stor pris på deg og ønsker deg alt godt for det siste året før du runder...... 40!

På selve dagen din i dag er du på jobb, men du ble feiret både i går og skal feires i morgen. I går var det fridag og utflukt sammen med 17 voksne og barn fra Tansen-teamet. Turen gikk til nærmeste svømmebasseng, 2 timers kjøretur fra Tansen. Etter å ha blitt kastet i vannet og sunget bursdagssangen, ventet kake og mer bading; En herlig avkjøling i monsunvarmen.

F.v: Martha og Ragnhild (Gunnar sine søstre) og Gunnar.

Vi vil samtidig ønske Gunnars tvillingsøster, Martha, gratulerer med dagen. Håper du får en fin dag i sommervarmen i Norge. Vi gleder oss til neste års felles feiring for tvillingparet fra Mollestadeika!

Fotballfeber

Fotball er populært over hele verden. Det er lite ressurskrevende og kan spilles nesten overalt. I Nepal er nok cricket enda mer utbredt enn fotball. Fortvil ikke om du ikke vet hva cricket er, men det er altså et ballspill som likner litt på "slå-ball" som vi spilte på barneskolen.
Men nå er det VM i fotball som går av stabelen. Gunnar har tatt initiativ til storskjerm på Tansen gjestehus, et steinkast fra sykehuset. Utvalgte kamper blir vist til stor glede for sykehus-staben og fotballfrelste utlendinger. I går var det en stor reisegruppe sør-koreanere som fikk se at Nord-Korea tapte 7-0 mot Portugal uten at nattesøvnen deres forsvant av den grunn.

Nepal har aldri kvalifisert seg til fotball VM men er likevel populært blant de yngste. Her er det fotballtrening på gang rett utenfor kjøkkenvinduet vårt. Skotøyet som brukes er for det meste sandaler.

Gjestehusverten på Tansen gjestehus, Ganesh, er en svært hyggelig gentleman som har åpnet opp gjestehuset for fotballentusiaster under VM. Det er god stemning i gjestehuset på kveldene når dommeren blåser i gang kampen. Tvi-tvi, måtte det beste laget vinne. Gunnar håper på Argentina eller England, mens Evelyn som er halvt sveitser holder med Sveits!!

Verden tørster

I flg Aftenpostens magasin Innsikt mangler 880 millioner mennesker i verden rent drikkevann
Vannmangel og mangel på sanitærinstallasjoner rammer først og fremst fattige land. Mangel på vann er menneskets farligste ressursknapphet. Det er vannstress i verden som noen kunne finne på å krige for. Men det finnes lyspunkter. I flg FN har 1,6 milliarder flere mennesker fått tilgang til rent vann siden 1990. Likevel regner man med at 4 millioner mennesker dør hvert år av sykdommer forbundet med urent drikkevann.

Det er også vannmangel i Nepal, spesielt i tidsrommet mars-juni. Når regntiden kommer i juni-juli, er det en stor velsignelse for landet. Sykehuset har store vanntanker på taket som samler opp vann i regntiden. For befolkningen flest er det et daglig strev å få tak i rent vann. På bildene over vises vannkøen ved et av vannpunktene i Tansen. Vi er knyttet til sykehusets vannrør, og dette året har det heldigvis vært tilgang til vann hele tiden. Vi drikker ikke vannet direkte fra springen men filtrerer gjennom spesielt filter og stråling som tar bort parasitter og andre mikrober.

Selv om vi har hatt nok tilgang til vann, er vi bevisste på å spare så mye som mulig. Dette er badet vårt. Vann fra vaskeservanten og fra dusjen brukes til å skylle ned toalettet. For oss som kommer fra vannrike Norge (især etter å ha bodd i Bergen), er det en ganske annerledes "vannverden" vi lever i her i Nepal.

Norske leger i Nepal

Vi var hele 3 norske leger som jobbet i Nepal i året 2009-2010. Fra venstre er det meg selv, lege ved medisinsk avdeling Tansen Mission Hospital. I midten Tone Rusken som har jobbet som kirurg ved Tansen siden august 2009 men i disse dager er hun tilbake i Norge for å jobbe videre som overlege på Førde sentralsjukehus. I tillegg til faglig høyt nivå på hennes arbeid, har hun vært en strålende "tante" Tone for barna våre. Vi vil savne henne! Vi benytter anledningen til å takke for et fantastisk år sammen i Tansen og ønsker lykke til med videre liv og tjeneste i Norge.
Til høyre på bildet er den mest erfarne av oss alle 3; Dr Erik Bøhler. Ja, han er en virkelig doktor siden han har tatt doktorgraden eller PhD som det nå kalles. Han er utdannet barnelege, men det er slett ikke bare pediatriske problemstillinger han behandler ved det lille sykehuset helt øst i Nepal, Okhaldunga Mission Hospital. Her er det alt fra keisersnitt, mageoperasjoner, bruddbehandling og alvorlige trafikk-ulykker. Man lærer seg å bli allsidig lege ved å jobbe i U-land.Det er flott med flere norske kolleger i Nepal. Sammen kan vi lære av hverandre. I tillegg til oss langtids-legene er det stadig vekk korttids-leger som kommer til Tansen, spesielt kirurger fra Sverige, men også noen fra Norge. De bruker å være 4-6 uker ved Tansen og yter et stort bidrag inn i arbeidet ved sykehuset.

Som norsk lege i Nepal får vi se tilstander som vi bare har lest om i lærebøkene. Klarer du å se hva som feiler pasienten på bildet over? Han kom fra India for å få behandling ved Tansen Mission Hospital. Om du ikke umiddelbart ser hva det dreier seg om, er det helt forståelig.

Det dreier seg faktisk om spedalskhet eller lepra som det heter på medisinspråket. I flere engelsk-talende land bruker man å benevne lepra som Hansen`s disease etter dets oppdager Armauer Hansen fra Bergen, Norge!.

Tansen Mission Hospital har egen lepra-klinikk som behandler og følger opp pasientene. Behandlingen kan i noen tilfeller vare opptil to år!

Her er også en pasient med en spesiell tilstand. Er det noen som klarer å stille diagnosen?

Vel, jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hva det dreier seg om. Men denne 80-årige mannlige pasienten hadde hatt denne tumor i flere ti-år. Vi gjorde ikke noen flere undersøkelser.

Gode tips mottaes med takk!

Som dere skjønner er det meget interessant å være norsk lege i Nepal. Jeg husker enda tilbake til avgangsforelesningen på medisinstudiet i Bergen i 1998. Da var det en av de erfarne overlegene ved Haukeland som anbefalte alle norske leger å jobbe minst et år i et U-land. Det ville gi rikere perspektiv på legegjerningen og åpne øynene opp for at verden er større enn Norge.

Så sant , så sant. Det skriver jeg gjerne under på!

To kjære hjem

Til tross for at det var en trist grunn for at vi måtte reise til Norge, har gleden over gjensyn med familien vært stor. Her presenteres storfamilien som er en del av våre gode røtter i Norge. Over ser dere familien til Gunnar. Gunnar har to søstre med familie. Det nyeste skuddet på stammen, Kristian 5 mnd. fikk vi hilse på for første gang få dager før begravelsen. Et stort øyeblikk for oss som kun har sett ham på skype. Farmor (Gunnars mor) har nå 7 barnebarn å holde styr på. Markus og Marie setter stor pris på å leke med sine søskenbarn på Mollestad. Skogstur med farmor er også en av favorittaktivitetene mens vi er i Norge.

På Kolbotn bor foreldrene til Evelyn. I helgen var vi alle samlet. Evelyns søster, ektefelle og deres førstefødte datter bor i Stavanger. Helene ble født etter vi drog til Nepal og derfor var det med stor forventning vi så fram til å ta henne i øyensyn. Hun ble født 2 måneder før termin, men nå er hun en frisk og aktiv baby. Bestemor er engasjert med barnebarna på fulltid når vi nå alle er samlet hos foreldrene til Evelyn. Når barnebarna bor enten i Stavanger eller i Nepal, må man nyte hvert minutt sammen!

Foto: Anita Fjellheim

Overgangen fra Nepal til Norge har gått greit. Det omvendte kultursjokket har vært større andre ganger vi har beveget oss mellom to ulike kulturer. Men barna fikk seg et mindre sjokk da de observerte at man kan pusse tennene i vannet fra springen! Ellers gleder de seg stort over å kunne spise iskrem! Vi voksne gleder oss over et land med orden og struktur; både i trafikken og i butikkhyllene!! Og vi nyter norsk natur og lange lyse kvelder. Har du kjent på lukten av vår i skogen? Selv hadde jeg glemt både dette og hvor lysende grønn nyutsprungen blåbærlyng er på denne tiden. Vi kjenner at vi får ladet batteriene i hjemlandet. Samtidig skal det bli godt å komme hjem igjen når vi setter oss på flyet tilbake til Nepal om vel en uke (fredag 11. juni). Nå har vi to hjem, et i Norge og et i Nepal.

Verdig avskjed

Gunnars pappa ble stedt til hvile i sin barndoms kirke, Birkenes kirke. Her var han både døpt og konfirmert. Her er også våre barn Markus og Marie døpt. Det ble en verdig avskjed med fullsatt kirke og minnesamvær på Bedehuset etterpå. Solen skinte fra klar himmel, bjørkelauvet var i full blomstring og løvetannen smilte sitt gule brede smil fra jordene.

Vi er evig takknemlig for å reise til Norge for å ta avskjed og være sammen som storfamilie. Det har betydd mye når avstanden ellers er stor. I denne sørgetiden er vi blitt omsluttet av familie og venner. Vi takker for blomsterhilsner, vakre minneord i kirke og bedehus, telefonsamtaler, gode håndtrykk, e-post hilsner og nydelige minneord i lokalavisa skrevet av tidligere ordfører i Birkenes.

Pappa var en trofast kirkegjenger hele sitt liv. 6 dager jobbet han på gården, og den syvende dagen gikk han til kirke. Som bibelsk troende er ikke døden en fiende, men en inngangsport til det nye livet som berettes om i Bibelen. Derfor lever vi i håpet og troen om at vi en gang skal møtes igjen; "på den nye himmel og den nye jord...."

Pappa var en lyriker og likte også å deklamere andres dikt. Det vakreste diktet han skrev handlet om Birkenes kirke og ble utgitt i jubileumsboka til kirken i 2008 (150 års-jubileum):

"Der elva gjør en bøy, står det ei kjerke rank og høy,

den kan vi kalle vår, i bygda sterk den står.

Og der ved elvas sving begynner og slutter livets ring.

Og nå som i alle år

som fyrtårn for livet den står." (Roald Mollestad, 2008)

Gunnars pappa er død

Far til Gunnar døde søndag 9.mai av akutt myelogen leukemi (blodkreft), 71 år gammel. Han hadde i noen år hatt en beinmargssykdom, men denne var i en stabil tilstand, og vi hadde ikke regnet med at han skulle forlate livet så fort. Han var aktiv med traktor-kjøring og snø-brøyting inntil det siste og var aktivt med i arbeidet på gården på Mollestad som nå drives av Gunnars tvillingsøster Martha og hennes mann Thomas.
Det er uendelig trist å miste en så god pappa, men midt i sorgen er det gode minner som dukker frem. Jeg har sett gjennom gamle bilder og funnet frem til noen blinkskudd av pappa. Det første bildet viser en stolt pappa og mamma ved avslutningen av medisinstudiet i Bergen i 1998. Pappa hadde nok tenkt at jeg skulle bli bonde men så ble jeg lege i stedet. Gjennom århundrer har mine forfedre vært gårdbrukere, og man regner med at slekten har bodd ved Mollestadeika i over 500 år. Selv om jeg aldri ble bonde på Mollestad, er røttene mine solid plantet i denne idylliske Sørlandsgrenda.

Markus ble født i 2005 og var det tredje barnebarnet til pappa og første sønnesønn. Det er to stolte fedre som nyter en sommerdag ved sjøen på bildet over.

Pappa var hjemmekjær og likte seg aller best på Mollestad. Her var han født. Her gikk han på folkeskolen. Her overtok han gården i en alder av 31 år da min farfar døde. Her drev han gården med perfeksjonisme og glød. Det skulle se ordentlig ut. Ikke noe ugress skulle stikke ut i veikanten. Ikke noe snø skulle ligge lenge før pappa kom kjørende med traktoren for å brøyte denne bort. Og det var ikke mange dagene han skulle vært borte før hjemlengselen til hans kjære Mollestad meldte seg for fullt.

Akkurat som meg var han veldig stolt av Mollestadeika og holdt alleèn til eika konstant nyklippet.

Pappa var kjent i bygda for å være en god taler, en stor humorist, og han deltok i flere 17.-mai kortesjer. Han hadde alltid en god historie på lur og ofte en treffende replikk. På bildet over ser vi hans lure glimt i øyet etter å ha servert en av de gode historiene.

Pappa var en raus farfar og morfar. Han hadde nok større egenskaper til å dele ut sjokolade til barnebarna enn å skifte bleie eller å være barnepasser. Barnebarna hadde selvsagt ikke noe imot sjokolade, og stor stas var det å sitte på fanget og vente forventningsfullt på det som skulle komme. Pappa var heldig og fikk oppleve å se 7 barnebarn bli født!

På bildet under er mine svigerforeldre , Viggo og Margrit, sammen med mamma og pappa.

Det er vanskelig å være langt borte når en av de nærmeste dør. Heldigvis er det bedre kommunikasjonsmuligheter nå enn tidligere, både telefonisk og luftfart. Vi reiser hjem om noen dager og blir i Norge i 3 uker. Returreise fredag 11.juni til Nepal.

Det skal bli godt å være sammen med den nærmeste familien og dele gode minner om pappa.
Han var en "bauta" på Mollestad, en omsorgsfull far, humorist, viljesterk og hadde gode egenskaper som jeg vil forsøke å bringe videre. Han hadde en klokkeklar kristen tro, og vi lever i håpet om at vi engang skal sees igjen; uten sykdom og uten smerte...

Vafler, waffle og quiz

Forleden kveld inviterte vi til "waffle and quiz" hjemme hos oss. Planen er å arrangere "waffle and quiz" en gang i måneden for assistent- og turnuslegene ved sykehuset for å bli bedre kjent og å knytte vennskap. På engelsk betyr "to waffle" å snakke om tull og tøys. Og er det ikke det vi bruker å gjøre når vi spiser vafler; å snakke om alt og ingenting.... Det ble en artig kveld med mye humor og latter, og for mange var dette første smaken av vafler og brunost.

Her er vaffel-gjengen samlet etter at vinneren av quizen er kåret og vaflene er fortært. Fruen i huset styrte vaffeljernet med stø hånd mens husbonden geleidet gjennom egen komponert kreativ quiz.

Det merkelige antrekket på hodet mitt er en hodelykt som brukes under den daglige strømstansen. Blant spørsmålene på quizen var eks: "Hvem vil vinne VM i fotball denne sommeren?" Svar: Det beste laget. "Hvilken farge hadde Napoleons hvite hest?" Svar: Hvit. I tillegg var det både fysiske oppgaver og diktdeklamasjon av Shakespear.

Hverdag i Nepal

Dagens karikaturtegning av de tre mest sentrale politikerne 29 dager før grunnloven skal være ferdig skrevet!

Den politiske situasjonen i Nepal er ustabil. Hva vil skje om partiene ikke blir enige om en ny grunnlov? Vil maoistene ty til maktmisbruk og lovlydiget igjen?? Fremtiden for Nepal er usikker. Politikerne beskyldes for å sove og for å tenke mer på egen vinning enn å bygge opp landet. I morgen er det nye demonstrasjoner, stengte veier og stengte butikker over hele landet. Vanligvis pleier disse blokadene å vare en dag, nå vet ingen hvor lenge denne blokaden vil vare, en dag, en uke eller lengre. Vi er bedt om å hande inn proviant for en uke. Hadde vi i Norge fått beskjed om at alle butikkene ville være stengt i en uke eller lengre, ser jeg for meg køene og hamstring utenfor Rema 1000 eller Meny! Nepalere ser ut til å ta en dag av gangen. De er dessverre blitt vant til denne type hverdag gjennom flere år med ustabil politisk situasjon. Til dere som ber; be gjerne for fred og stabilitet for Nepal.
Ellers skjedde det noe høyst uvanlig i går, det regnet!! Gledesutsagn som "Raining, raining, going outside, going outside," hørte jeg barna rope til barnevakten. Da var det bare å finne frem støvler og regntøy. Etter flere måneder uten regntøy var dette tydelig et etterlengtet klesplagg. Barna frydet seg. Nye ord ble også lært. "Mamma, hva heter paraply på engelsk?" Selv om vi var snare med å komme oss ut var gleden kortvarig; kun en lokal og kort regnskur. Skuffelsen kunne tydelig sees i Maries ansikt. Leppa gikk nedover, og hun rakk såvidt å uttrykke seg med tårevåte øyne med gråtkvalt stemme: "Det sluttet å regne!" Hverdagen i Nepal kan av og til være tøff for de minste også.....

Marie og "søta bror" John = 6 år

Endelig ble det barneselskap for Marie! John fra Sverige fylte 3 år sist uke og da ble det felles hageselskap for 3-åringene. Tenk å ha et marsbarn og kunne feire dagen ute i hagen og kunne gå i sommerkjole! En spesiell opplevelse for oss nordboere. Gjestene kom fra Sør Korea, England, Nepal, Sverige og Norge! En flott internasjonal gjeng.

Små og store koste seg med pølser, kake, gele, lek, sang og fiskedam. Det siste var like spennende for mor selvom det var hun som hadde laget posene med godteri i (eller snop som vi fortsatt sier etter påvirkning fra tiden i Bergen by! )

Mens vi nordmenn introduserte gele som viktig del av et barneselskap, lærte våre svenske venner oss en ny lek som ligner på "Ta den ring og la den vandre". Den passet utmerket når barn med morsmål som nepali, engelsk, sør koreansk, norsk og svensk var samlet til felles lek. Det ble mye latter og gode smil. John sin pappa til høyre på bildet over.

Og her er resten av familien til John: Søstrene Moa og Ida, mamma Pernilla og pappa Otto. De kommer fra Karlstad i Sverige og har bodd 2 år i Tansen. Jentene går på den internasjonale skolen der Markus starter til høsten. Foreldrene har sin tjeneste på Tansen Mission Hospital. Pernilla er barnesykepleier og Otto er sivilingeniør. De er den eneste familien fra Skandinavia utenom oss ved Tansen Mission Hospital. Vi setter stor pris på den flotte familien og gleder oss over at de skal bo her i 2 år til.

Foreldre søkes.....

Det er noen helt spesielle hendelser på Tansen Mission Hospital som gjør stort inntrykk på oss.... Denne lille prinsessen ble forleden født på sykehuset; en nydelig frisk liten jente, en av 2000 barn som årlig fødes på sykehuset. Men historien om denne jenta er dessverre annerledes.........

Mor var innlagt på fødeavdelingen i nærmere 3 uker på grunn av truende placenta løsning (morkake-løsning) og ble forløst med keisersnitt i svangerskapets 35.uke grunnet forverring av tilstanden. Keisersnittet og dagen derpå forløp normalt, og alt så helt normalt ut........Bortsett fra at mor forlot sykehuset uten å ta med seg sin førstefødte datter! Mor var ugift og bare 14 år!

I Nepal er det nærmest en umulighet at barn fødes utenom ekteskapet. Familien vil ikke få giftet bort en datter som har født et barn uten å være gift. Og om ikke datteren blir giftet bort, vil hun være til stor økonomisk belastning for familien.

Det skjer regelmessig, men heldigvis ikke ofte, at nyfødte barn blir forlatt på fødeavdelingen. Det finnes mange årsaker til at mor forlater barnet sitt, og ingen kan vel forestille seg den indre smerten som mor går gjennom ved å ta et slikt valg.

Forleden dag var Marie (vår datter) innom sykehuset for å ta babyen i øyensyn. Marie fikk holde den lille jenta i sine armer og gi henne en klem. Det var et stort øyeblikk.

Den lille jenta har nå bodd på fødeavdelingen i 3 uker. Hun får god omsorg av jordmødrene og pleiepersonellet på avdelingen. Hun spiser bra og sover på natten. Men hun trenger et hjem, en familie, godhet og omsorg......

Tansen Mission Hospital har heldigvis en rutinert sosialavdeling med dedikerte medarbeidere som gir omsorg og veiledning til mødrene i slike situasjoner. Og om mor likevel bestemmer seg for å forlate barnet på sykehuset, gir sosialavdelingen oppfølging til barnet med tanke på fremtiden, enten det gjelder adopsjon eller barnehjem.

Det er nå gått over tre uker, og mor har ikke kommet tilbake. Mon tro om den lille prinsessen noen gang får vite at mor forlot henne ved fødselen..... Vil hun få nye foreldre......Hvordan vil livet hennes bli......Og vil mor noensinne glemme sin førstefødte datter......