Språkstudentene

På United Mission to Nepal sitt hovedkontor, 15 min sykkeltur fra bostedet vårt, har vi daglig språkundervisning. Sammen med andre internasjonale utsendinger lærer vi nepali. Språkstudiene er på fulltid og vil være vår hovedoppgave frem til januar 2010. Vi har hver vår privatlærer 3 timer hver dag, man-fre. I tillegg anbefales 2-3 timer med selvstudium pr dag. Etter at barna har lagt seg for kvelden, er det selvdisiplin, kaffe og selvstudium som gjelder!

Med privatlærer er det ikke mulig å drømme seg bort i timene.... Det kreves full konsentrasjon, og hjemmeleksene må være skikkelig gjort. Her er Evelyn igang med bokstavene. Å lære seg et nytt språk er som å bli som barn igjen, har noen sagt. Slik oppleves det. Det er akkurat som å gå i 1.klasse og skulle lære seg å skrive og lese. Et nytt alfabet med nye lyder og bokstaver krever stor innsats. Men vi er motiverte og ved godt mot.

Vi bytter på å ha formiddags- og ettermiddagundervisning slik at vi også har tid sammen med barna. Markus og Marie går 4 timer pr dag i en internasjonal barnehage i nabolaget. Det ser ut til at de trives. Hvordan de gjør seg forstått, er vi ikke helt sikker på, for i barnehagen snakkes det bare engelsk. Men de gleder seg til hver dag i barnehagen og de forteller gjerne hva de har gjort.
Det er godt å komme inn i en hverdagsrytme, og vi trives med den nye hverdagen i Nepal.

Bursdagsfest

Sønnen til vår hushjelp fylte 1 år, og vi var invitert hjem til familien i ettermiddag. Dette var et besøk vi hadde sett fram til da det var vårt første besøk i et nepali hjem.

På vei ut porten for å besøke Saili med familie. Evelyn er glad for å ha fått sydd seg et klesplagg som mange kvinner går med i Nepal.

Gjestene fikk servert en herlig middagsrett (nasjonalretten Dhal-bath). Hvor mange gjester som var tilstede, mistet vi etterhvert oversikten over. Familie, venner og naboer kom innom. Leiligheten var ikke stor, men alle fant et sted der de kunne sitte, enten på en stol, i en seng eller på gulvet, og alle fikk et godt måltid. Vi fikk praktisert og øvd på de få setningene som vi kan på nepali. Ellers hadde de fleste kjennskap til engelsk, og en av gjestene snakket norsk! Bimala (sittende bak Marie) jobbet for et par år siden som au-pair på Karmøy, Skudeneshavn, og lærte seg norsk.

Bursdagsfesten var ellers lik det vi er vant med. Den eneste forskjellen var vel at gavene ikke ble åpnet mens vi var tilstede, men den ble tatt imot med stor takk. På bildet er deler av familien samlet; Saili til venstre. Bursdagsbarnet er gutten med de store mørke øynene som sitter på armen til en av damene. Det er en flott familie vi er blitt kjent med.

Er Nepali enkelt?

Selv om bokstavene fra nepali alfabetet over ser helt greske ut, tilhører faktisk nepali samme språkgruppe som vårt norske språk; nemlig den indo-europeiske gruppe. Derfor kan man kanskje si at norsk og nepali er "fem-menninger..." Nepali snakkes av omkring 35 millioner mennesker, enten som morsmål eller som første fremmedspråk. Nepal har over 100 forskjellige språk! der nepali er hovedspråket som binder sammen befolkningen. Men det finnes folkegrupper på grensen til Tibet som ikke snakker nepali.

Nepali er i slekt med det gamle sanskrit og ellers nært beslektet til hindi, urdu og bengali. Veien ligger derfor åpen til India om man lærer seg nepali.
Men uansett hvor nært beslektet Nepali er til norsk, virker det nå ganske vrient likevel. Språket består av 11 vokaler og 36 konsonanter. Som dere ser på bildet over, henger bokstavene under linja og ikke overlinja som vi er vant til.




Evelyn har kommet hakket lenger enn Gunnar, og har klart å skrive ordet for "gjester" på badet. Jeg må stå på slik at hun ikke tar innersvingen på språkstudiene.
Det er ganske artig å være student igjen, og i dag følte jeg meg litt som fersk immatrikulert student med nyinnkjøpt notatblokk og nyspisset blyant......

Har vi landet?

Etter litt over to uker i Nepal; Mye er fortsatt nytt, og vi føler oss som nybegynnere på mange områder. Barna ser ut til å ha taklet overgangen fint til nå. Humøret er stort sett som tidligere. De sover og spiser godt og har stor glede av hverandre. Men spørsmålene er mange; Hvorfor har de ikke hjelm når de kjører motorsykkel? Hvorfor skal dere lære nepali? Hvorfor ligger det søppel i veikanten? Kan vi også kaste søppel i gatene...? Som foreldre prøver vi så godt vi kan å svare og forklare.

Noe vi ikke føler oss trygge på enda, er å krysse de store hovedgatene til fots. Se for deg at du som fotgjenger, uten fortgjengerfelt, skulle krysse Danmarksplass i Bergen. Slik føles det av og til... Det er ikke trafikklys, venstrekjøring, vandrende kuer, mye tut og kjør, men bilene kjører ikke fullt så fort. Det er nok et visst system i trafikken i Kathmandus gater, men de trafikkreglene har vi ikke helt skjønt.. Men en kommer langt med å følge etter nepalere og lære av dem. Til orientering for bekymrede sjeler, så har vi ikke tatt med barna på denne type "risikosport.."

De mest trafikerte hovedgatene ligger ikke langt fra der vi bor, men i det daglige holder det å bruke sidegatene. Under: I gaten utenfor leiligheten vår, en av de mange gatene uten navn.

Gleden over å være igang med noe helt spesielt er stor. Etter en interessant uke med land og kulturorientering, starter de første timene i nepali til uka. Vi gleder oss! Sommervarmen og solnedganger på takterrassen nytes. Samtidig har vi vært innom det første kultursjokket og hjemlengsel. Da barna etter en uke spurte når vi skal besøke besteforeldrene, var tårene i mors øyekrok ikke langt unna. Men med dagens kommunikasjonsmidler som skype og telefonsamtaler (gratis) via nettet, gleder vi oss over kontakten med familie og venner.

250 døde av kolera

Det er mange gode engelsk-språklige aviser i Kathmandu, og en av dem forteller nylig at 250 mennesker er døde av kolera helt vest i Nepal. Dette er de fattigste områdene, og det er lite eksisterende helsevesen.

Samme avis predikerer også at 3,4 millioner nepalere (12 % av befolkningen) vil være avhengig av daglig matutdeling til vinteren, høyeste antall på lenge, delvis grunnet sent innkommende monsun som gir dårlige avlinger.



Nepal har ca 7000 registrerte leger som jobber i landet, og de fleste trekkes mot de store byene i de sentrale strøk. Det er få som vil jobbe helt i nord-vest der det er koleraepidemi. Det er ikke langt mellom de forskjellige legekontorene i Kathmandu.




Her er det "Nepal heart foundation" som reklamerer.

Eller hva med en sykkelbelastningstest på "Nepal heart clinic..."

År 2066

Kathmandu ligger 1300 m.o.h. Solen står opp kl.05.30, og det blir mørkt kl.19. Tidsmessig ligger vi 3 t og 45 min før dere i Norge. Men også i hvilket år vi befinner oss i, så ligger Nepal langt foran. I går fikk jeg en kvittering der det stod 27.april 2066, mens min kalender viste 11.august 2009! I Nepal blir en hindu -kalender brukt. Denne kalenderen ligger 57 år foran den gregorianske kalenderen. For å gjøre det ennå mer eksotisk, starter det nye kalenderåret i Nepal i midten av april. Dvs at når det er august på norsk kalender, er det april mnd på den nepalske kalenderen. Skulle det derfor være noen som får en bursdagshilsen som ikke passer helt med selve fødselsdagen, så er det fordi vi har brukt en annen kalender.....

Det er mye nytt å lære, og inntrykkene er mange, men i dag følte vi oss med et litt hjemme igjen. En av dagens oppgaver var registrering på den norske ambassaden. Den nye ambassaden ble åpnet for et år siden og ligger kun 15 min gange fra vår leilighet. I snitt er det ca.70 fastboende nordmenn i Nepal.

Vårt nye hjem

Endelig er vi på nett! Og her er vårt nye hjem!

Her skal vi bo i de neste 5 mnd.mens vi skal lære språk i hovedstaden Kathmandu.
Leiligheten ligger i 2.og 3.etg. Huseieren bor i 1.etg. -et hyggelig og imøtekommende nepali ektepar. Vi har overtatt leiligheten av en norsk familie som reiste tilbake til Norge i sommer.


Det var ikke vanskelig å føle oss som hjemme da vi fant norsk kjøttkakesaus, bergensk fiskesuppe og et stort lagbilde av fotballaget Brann hengende på veggen på barnerommet! Gamle Donald blader fra den forrige familien fant vi også, og de ble ivrig bladd i av barna i trappeoppgangen mellom våre to etg.

På kjøkkenet er det stort sett vår skjønne hushjelp/kokk Saili som har oversikten. Også hun fikk vi "overta", og hun er glad for å ha et arbeid å gå til i et land der arbeidsledigheten er på ca 50 %.

Frokost på terrassen før varmen setter inn. Det er varmt og klamt her. På dagtid kommer temperaturen opp i mellom 25-30 grader. Regntiden er ikke over, men til nå har det ikke kommet mer regn enn det vi er vant med fra Bergen.

Det var rene juleaften da innholdet i plasttønnene ble pakket ut, og barna kjente igjen sine egne leker. Nå har vi laget et eget lekerom! For oss som kom fra en liten leilighet, er dette luksus!

Utenfor huset er det et flott uteområde som vi får disponere. Det setter vi stor pris på i en by som Kathmandu som er rimelig trafikkert, kaotisk og til tider uoversiktlig.

Vi er blitt godt tatt imot av andre utsendinger i Kathmandu. Organisasjonen "United Mission to Nepal", som vi jobber for, har ordnet med en fadderfamilie for oss. Her spiser vi middag med vår fadderfamilie fra England.

Denne uka består hverdagen med orientering i ny kultur og bli kjent i nærmiljøet. Det siste kan være en utfordring da det ikke er navn på gatene, og kartet ikke alltid stemmer med terrenget.. -og ting tar tid. Da er det godt med faddere som kan forklare og vise vei til der vi finner ulike matvarer, toalettpapir, bleier, bankautomat, internettoppkobling, stoffbutikk og skredder etc. Neste uke starter språkopplæringen.

Vel framme i Katmandu

Etter en lang, men også god reise er familien Mollestad nå trygt på plass i leiligheten i Katmandu. Markus har til og med ringt til bestemor og bestefar og sagt: "Nå er vi i Nepal.". Marie fortalte også at hun hadde sett kjempestore løvetann da hun så bananplantene. Markus sin sykkel og bagasje forøvrig er også på plass og fredag skal bagasjetønnene hentes.

Det tar litt tid å få internett og sim-kort på plass, så derfor er det bloggassistentene Anita og Kjell Rune (søster og svoger) som skriver denne posten etter ønske av hovedforfatterene.

De har ringt oss og fortalt at de har fått en fin leilighet i stille omgivelser hvor barna trygt kan leke utenfor. Det er likevel mange inntrykk som skal bearbeides og fordøyes.

Inntil videre får vi håpe at nepaleserene får orden i ledningene sine og at kommunikasjonen går lettere innen kort framtid. De kan nås på fasttelefon på følgende nummer: +977 015520644.

Vi ønsker de alt godt og at de får tid til å komme på plass i sitt nye hjem.