Med privatlærer er det ikke mulig å drømme seg bort i timene.... Det kreves full konsentrasjon, og hjemmeleksene må være skikkelig gjort. Her er Evelyn igang med bokstavene. Å lære seg et nytt språk er som å bli som barn igjen, har noen sagt. Slik oppleves det. Det er akkurat som å gå i 1.klasse og skulle lære seg å skrive og lese. Et nytt alfabet med nye lyder og bokstaver krever stor innsats. Men vi er motiverte og ved godt mot.
Vi bytter på å ha formiddags- og ettermiddagundervisning slik at vi også har tid sammen med barna. Markus og Marie går 4 timer pr dag i en internasjonal barnehage i nabolaget. Det ser ut til at de trives. Hvordan de gjør seg forstått, er vi ikke helt sikker på, for i barnehagen snakkes det bare engelsk. Men de gleder seg til hver dag i barnehagen og de forteller gjerne hva de har gjort.
Det er godt å komme inn i en hverdagsrytme, og vi trives med den nye hverdagen i Nepal.
Det er godt å komme inn i en hverdagsrytme, og vi trives med den nye hverdagen i Nepal.
privatlærer...ja ja...noen som er finere på det enn andre...:):)lykke til med nepali-språket!!
SvarSlettHei! Det er så kjekt å følgja med på dykk! Spennande tider! Må sei eg er imponert over kor fort de omstiller dykk og kjem i gang med kvardagen!
SvarSlettTusen takk for den fine gåva me fekk til Isak! Tenk at de fekk ordna med slikt midt i flyttinga!! Ellers var det veldig morsomt å høyra at Ragnhild og Tore Skeie også skal tilbake igjen til Nepal for Tibetmisjonen... de treff vel dei. Så no kjenner me brått to misjonærfamiliar i Nepal.
Erling helsar!
Stor klem frå Lina
Så gøy å se bilder av hordan dere har det i Nepal! Hils Markus og Marie fra meg :-)
SvarSlettHilsen Kristin fra barnegruppa i Stavanger