Bygning kollapset-23 døde

I dag våknet jeg til triste overskrifter i de store engelskspråklige avisene i Kathmandu; Minst 23 døde og ytterligere minst 63 skadde mennesker da mer enn 1600 kristne var samlet til en årlig konferanse i Dharan, øst i Nepal. En tre-etasjes bambusbygning som huset kvinner og barn kollapset omkring midnatt 30.sept. Det var kraftig regnvær tidligere på dagen og i flg avisene var bygningen ikke konstruert for å huse de 500 mennskene som befant seg i bygningen da denne kollapset. Statsministeren i Nepal (M Kumar Nepal) har sendt kondolanser og lovet gratis behandling til de skadde og økonomisk kompensasjon til familiene til de omkomne.

La oss være med i forbønn og omtanke for familiene til de omkomne og skadde.

Geitene inntar byen

For noen dager siden oppdaget vi til vår store overraskelse 3 geiter som sto i garasjen da vi skulle hente syklene våre! Barna synes dette var veldig stas og trodde de hadde fått nye husdyr, men vår huseier hadde andre planer...
Vi er nå midt i høytiden Dasain. Dette er en av de viktigste høytidene i Nepal. Dasain er en 10 dagers feiring til ære for hinduismens modergudinnes seier over ondskapen. Skoler og universiteter har ferie i 3 uker, og det er flere røde dager på kalenderen der offentlige kontorer og butikker er stengt. Markus og Marie har 2 uker fri fra barnehagen, mens vi kun 4 dager fri fra språkskolen.

Skolejenter i uniform på vei hjem, klare for en lang skoleferie.

Hva skjer under Dasain? Som nyinnflyttere er det er rart å være en del av en høytid som vi ikke helt skjønner innholdet i. Kathmandus gater er uvanlig stille. Mange fra byen reiser til sine hjemplasser på landet for å være sammen med storfamilien. I en av avisene ble noen studenter intervjuet om deres planer for Dasain; Sammen med familie og slektninger ville de besøke templer, være sammen med venner, spille kort eller leke med drager. Å få en velsignelse i form av et rødt merke i panna, er en viktig begivenhet. Under høytiden blir også dyr ofret. Dette tok flere av de unge avstand fra og håpet det ville bli en slutt på.

Fra tempelområdet i Patan i Kathmandu

Geitene i garasjen ble borte etter noen dager. I løpet av høytiden strømmer folk til templene for å gjøre ofringer til modergudinnen. Da ofres små og store dyr, alt fra ender til vannbøfler.

Det spises også mye kjøtt når storfamiliene samles til Dasainfest. Den store etterspørselen av kjøtt i byene gjør at bl.a geiter strømmer fra landet til storbyene noe som medførte at det i vest Nepal har vært mangel på geiter. I følge "Kathmandu Post" tilbød Tibet å selge geiter til 100 dollar pr stk, men dette ble avslått av de nasjonale myndigheter i Nepal.

Selv nyter vi noen dager fri fra språkskolen ved å være turister. Hushjelpen vår har også fri, og siden vi etter 2 mnd har glemt hvordan en god middag lages (!), spises middagene ute på en av de mange billige spisestedene.

Urettferdighet

På den daglige sykkelturen til språkskolen passerer jeg Bagmati brua som går over en av hovedelvene i Kathmandu. Fra brua ser jeg slumstrøket langs elvebredden. Husene er bygget av det som måtte finnes av noen plankerester, blikk og en masse plastikkposer på takene. Det gjør vondt å se dette. Hvordan er det å bo slik? Hva når det regner som verst i regntiden, eller når det etterhvert blir kaldere om natten? Hvordan har barna det?

Tiggere holder seg rundt turistområdene i byen. Vi bor litt utenfor sentrum, så tiggere er ikke et daglig syn. Men det er likevel ikke et uvanlig syn på vei til skolen.

Jeg har sett henne flere ganger; En blind dame som sitter på fortauet, rett ved et av de mest eksosfylte veikryssene. Det rørte meg ekstra å se henne i dag. I dag hadde hun et lite barn på fanget. Barnet var ca 6 mnd gammelt. Barnet satt helt stille, nesten apatisk, akkurat som kvinnen, midt i solsteken. Vi er blitt fortalt at mange tar med seg små barn på gaten for å tigge, slik at det skal bli lettere å få penger. Denne kvinnens motiv eller grunn for tigging kjenner jeg ikke. Men det gjorde så vondt å se dette barnet i dag. Et barn som ikke har noe valg, men som er prisgitt de forholdene som de lever under. Hvilken fremtid har dette barnet?

Verden er urettferdig. Her i Nepal kjenner jeg at vi lever tettere inn på urettferdigheten.

Det gode liv

Etter endt ettermiddagsøkt på språkskolen er det en drøm å komme hjem og kjenne duften av nystekte rundstykker. I tillegg til dette herlige synet av bakverk, venter ferdig middag, rent hus og et kjøkken uten oppvask! Takket være vår eminente hushjelp! Hun er en velsignelse i hverdagen. Som utlending i Nepal blir det forventet at vi har hushjelp, det gir sysselsetting i et land med høy arbeidsledighet. Saili jobber hos oss fra ca kl 10 -16, deretter drar hun hjem til egen familie. I helgene har hun fri. For oss nordmenn som lever av brødmat, er det ikke like lett å få tak i grovt brød i Nepal. Derfor er hjemmebakte rundstykker/brød redningen i hverdagen! Utfordringen er å finne annet pålegg en syltetøy. De 2 tubene med kaviar fra Norge er fortsatt hellige......de må vi spare litt til. Men middagene er varierte og gode, og ikke ulike det vi er vant med fra Norge. Kun fisk er det lite av her i Nepal.

Det meste av tiden i uka går med til å lære nepali. Vi er nå kommet gjennom alfabetet og kan nå lese og skrive! Men for å skjønne det vi leser, må vi lære enda flere gloser. Sist uke hadde Gunnar gloseprøve på over 200 nepali gloser! Samme uke ble Evelyn drillet av læreren i bøying av verb på nepali! Undervisningsmetoden hører den gamle skolen til, så her gjelder det å pugge! Men vi trives med hyggelige lærere, et nytt språk og god oppfølging. Så prøver vi så godt vi kan å praktisere setningene vi kan på nepali med hushjelpen, naboen, i butikken og med hverandre....

For at ikke all husarbeidet skal gå i glemmeboken, tar Evelyn seg av klesvasken i heimen. Det er forøvrig en fin oppgave når tøyet henges opp på takterrassen i den varme sensommervinden, og tas ned etter 1/2 times tørk. Gunnar er som kjent god til å rydde på kjøkkenet. For at han ikke skal glemme sin tjeneste, har han fått oppgaven som kjøkkensjef i helgene, vel og merke uten oppvaskmaskin.

Selvom vi er heldige som har hushjelp, er hverdagene intensive som språkstudenter og småbarnsforeldre i et nytt land og kultur. Da er det godt når helgen kommer og vi kan gjøre noe kjekt sammen som familie. Vi har funnet et badebasseng, og her har vi vært to lørdager. Det er en herlig avkobling for store og små, spesielt når gradestokken fortsatt viser +30 grader.

Søndag er gudstjenestedag i den internasjonale kirken, dit skal vi i morgen.

God helg til til dere alle!

300 millioner guder

Jeg var i noen dager undrende på om jeg hadde fått øresus. Hver morgen omkring kl 05 hører jeg en ringende bjelle, intens skarp lyd, som varer noen minutter. Det kunne passe med stress-relatert øresus som ikke er så uvanlig og som går over av seg selv når stress nivået minsker.

Men det viser seg altså å være husvertinnen som ringer med en bjelle utenfor hustempelet for å påkalle en eller flere av de hinduistiske gudene. Og dem er det mange av; I en reisehåndbok er det nevnt at et tall på over 300 millioner guder. I tilegg til å ringe med bjellen, tennes det også et lys som skal påkalle gudenes oppmerksomhet.

Templer og gudebilder er det plassert overalt hvor man beveger seg. På bildet over er et slikt lite gatetempel inkludert en bjelle der man kan utføre gudstilbedelse (eller "Pujah" som det heter på nepali )

I turistområdet Thamel i Kathmandu er det rikelig med anledning til å ta gudebildene i øyensyn. Bildet over er fra festivalen Indra Jatra, til ære for guden Indra. Indra er regnguden og bringer fred og rikdom. Her har folket brakt med seg frukt og grønnsaker som skal ære guden.

Hinduismen har millioner av forskjellige guder, men de 3 viktigste er triaden Brahma, Vishnu og Shiva. Over er et bilde av Vishnu. Vishnu representerer det positive og skal beskytte mennesket mot onde makter og demoner. For å kunne utføre dette viktige verv, har han blitt gjenfødt (inkarnert) 9 ganger. Man venter på den tiende gjenfødelse av Vishnu, og dette skal skje når menneskets åndelige nivå er på et lavt nivå grunnet jakten på materielle goder. Dette passer godt med dagens vestlige sekulariserte verden.

Over er et bilde av Shiva guden. Dette er en komplisert gud som både ødelegger og gjenoppbygger i stadig vekselvirkning. Man finner ofte gudebilder av Shiva på likbrenningsplasser, og Shiva sine tilbedere på disse plassene kan være innsmurt i aske og støv.

Shivaguden har utallige manifestasjoner og billedframstillinger. Han har et eget hellig fjell i Himalaya; Mt Kailas.

Shiva Ratri er den ene dagen i året som er dedikert spesielt til Shiva og her kommer pilegrimer fra hele Nepal og India til det aller helligste Hindu templet i Nepal; Pashupatinath, ikke langt fra Kathmandu. For mange hinduer er deres aller siste og største ønske å bli kremert her på elvebredden til den hellige elven Bagmati (dessverre en svært forurenset elv) som renner gjennom Kathmandu og siden munner ut i Ganges og siden direkte til himmelen.

Den hinduistiske tro er sammenvevet med nepalesisk hverdag. Hinduismen er både en levemåte og en religion. Man fødes og dør som hindu. Men også i Nepal, især i byene, er sekulariseringen fremtredende.

Heldigvis hadde jeg ikke øresus, men jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg ikke behøver å påkalle min Gud med bjelle. Han er alltid tilstede. I den kristne tro er en stille bønn nok; med eller uten foldede hender...

(kilder: Lonely planet Nepal, The festivals of Nepal av M Anderson, Politikens rejsebøger; turen går til Nepal)

+ 15 minutter

Om man krysser grensen fra India til Nepal, må man huske å stille klokken fram 15 minutter! Nepal har sin egen tid og vil helst ligge litt foran India. Det er ganske forunderlig at dette lille fjell-landet har beholdt sin selvstendighet der det ligger plassert midt mellom to milliardstater som Kina og India.
Hva er det som gjør at Nepal har klart å være Nepal og ikke blitt en del av India?

Nepal har over 100 forskjellige språk, dog er antallet avhengig av hvor distinkt man deler inn språkene. Det finnes et mylder av forskjellige folkegrupper; religiøse, kulturelle og etniske. Likevel holder de sammen i et land! Kanskje er det hovedspråket nepali som binder sammen? Det har jeg lest i flere reisehåndbøker om landet. Det er i hvert fall imponerende nok at Nepal har klart å forbli Nepal. Da er det ikke så vanskelig å skjønne at det er utfordrende å skrive en ny grunnlov. Etter at kongen av Nepal frivillig forlot slottet og det hinduistiske monarkiet ble avskaffet i 2006, ble det innkalt til "Eidsvollsforsamling." Ny grunnlov skulle skrives og alle tenkelige folkegrupper skulle forbli representert i denne grunnlovsforsamlingen. Det skulle bli over 600 representanter, til og med noen kristne skulle bli representert.

Det er vel ikke til å undres over at noen grunnlov enda ikke er skrevet, men likevel har landet tatt et langt steg videre på veien mot et stabilt demokrati----------15 minutter foran India......

Drømmehagen

Kathmandu by er som kjent en hektisk, kaotisk og eksosfull by, men byen har også sine oaser. "Garden of dreams" er en av de. Hagen ligger midt i sentrum, men oppleves milevis unna når en kommer inn portene. Stillheten, fuglesangen og fantastiske blomster møtte oss da vi fikk oppleve dette stedet i helga. Hagen ble bygget på 1920 tallet, inspirert av engelske hager. Etter flere år med forfall, er hagen nå rustet opp, og det hvite "slottet" er et spisested i de skjønneste omgivelser.

Hagen har flere hvite benker gjemt innimellom trær av blomster. I Nepal er det ikke vanlig for par å vise sin kjærlighet offentlig, selv ikke å holde hverandre i hånden sees på som passende. Dette stedet så ut til å være et fristed. På benkene satt par med forelskede blikk.

Slett ikke et verst sted å feire 10 års bryllupsdag.........

Vinneren er...

Nå er vinneren av Mollestads vervekampanje klar!

Den heldige vinneren av en hotellweekend for to er; Lars Thore. Han er en av studentene vi er blitt kjent med gjennom

Navigatørarbeidet i Bergen.

Vi gratulerer.

Samtidig vil vi TAKKE alle dere som er blitt givere til Tibetmisjonen.

Deres støtte varmer.

Selve trekningen ble høytidlig foretatt på United Mission to Nepal (UMN) sitt hovedkontor. Gunnar holdt den typiske nepalske hatten med navn i, mens direktøren i UMN trakk. Fotografen var vitne.

Skulle det være noen som ikke rakk å bli med i varvekampanjen er muligheten fortsatt tilstede for å bli giver -med vinnersjanse! Tibetmisjonen har sin egen vervekampanje med mulighet til å vinne en tur til Nepal (-og et besøk hos oss!) eller Tibet.

For mer informasjon:

http://www.tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=33&cref=2&name=St%F8tt%20Tibetmisjonen