300 millioner guder

Jeg var i noen dager undrende på om jeg hadde fått øresus. Hver morgen omkring kl 05 hører jeg en ringende bjelle, intens skarp lyd, som varer noen minutter. Det kunne passe med stress-relatert øresus som ikke er så uvanlig og som går over av seg selv når stress nivået minsker.

Men det viser seg altså å være husvertinnen som ringer med en bjelle utenfor hustempelet for å påkalle en eller flere av de hinduistiske gudene. Og dem er det mange av; I en reisehåndbok er det nevnt at et tall på over 300 millioner guder. I tilegg til å ringe med bjellen, tennes det også et lys som skal påkalle gudenes oppmerksomhet.

Templer og gudebilder er det plassert overalt hvor man beveger seg. På bildet over er et slikt lite gatetempel inkludert en bjelle der man kan utføre gudstilbedelse (eller "Pujah" som det heter på nepali )

I turistområdet Thamel i Kathmandu er det rikelig med anledning til å ta gudebildene i øyensyn. Bildet over er fra festivalen Indra Jatra, til ære for guden Indra. Indra er regnguden og bringer fred og rikdom. Her har folket brakt med seg frukt og grønnsaker som skal ære guden.

Hinduismen har millioner av forskjellige guder, men de 3 viktigste er triaden Brahma, Vishnu og Shiva. Over er et bilde av Vishnu. Vishnu representerer det positive og skal beskytte mennesket mot onde makter og demoner. For å kunne utføre dette viktige verv, har han blitt gjenfødt (inkarnert) 9 ganger. Man venter på den tiende gjenfødelse av Vishnu, og dette skal skje når menneskets åndelige nivå er på et lavt nivå grunnet jakten på materielle goder. Dette passer godt med dagens vestlige sekulariserte verden.

Over er et bilde av Shiva guden. Dette er en komplisert gud som både ødelegger og gjenoppbygger i stadig vekselvirkning. Man finner ofte gudebilder av Shiva på likbrenningsplasser, og Shiva sine tilbedere på disse plassene kan være innsmurt i aske og støv.

Shivaguden har utallige manifestasjoner og billedframstillinger. Han har et eget hellig fjell i Himalaya; Mt Kailas.

Shiva Ratri er den ene dagen i året som er dedikert spesielt til Shiva og her kommer pilegrimer fra hele Nepal og India til det aller helligste Hindu templet i Nepal; Pashupatinath, ikke langt fra Kathmandu. For mange hinduer er deres aller siste og største ønske å bli kremert her på elvebredden til den hellige elven Bagmati (dessverre en svært forurenset elv) som renner gjennom Kathmandu og siden munner ut i Ganges og siden direkte til himmelen.

Den hinduistiske tro er sammenvevet med nepalesisk hverdag. Hinduismen er både en levemåte og en religion. Man fødes og dør som hindu. Men også i Nepal, især i byene, er sekulariseringen fremtredende.

Heldigvis hadde jeg ikke øresus, men jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg ikke behøver å påkalle min Gud med bjelle. Han er alltid tilstede. I den kristne tro er en stille bønn nok; med eller uten foldede hender...

(kilder: Lonely planet Nepal, The festivals of Nepal av M Anderson, Politikens rejsebøger; turen går til Nepal)