Armauer Hansen er en av de mest kjente nordmenn i verden. Han var den første som bekreftet at spedalskhet var en smittsom sykdom ved at han oppdaget denne bakterien gjennom mikroskopet i 1873. På den tiden trodde man at spedalskhet (eller lepra) var en arvelig sykdom. Armauer Hansen skrev seg inn i de medisinske historiebøkene ved sin oppdagelse, og sykdommen kalles også Hansen`s disease. Norge og Island hadde den høyeste forekomsten av spedalskhet i Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Mens sykdommen var på tilbakemarsj i resten av Europa, opplevde Norge det motsatte. Spesielt vestlandet var sterkt rammet. Derfor ble det i Bergen opprettet et forskningssenter i forbindelse til St Jørgens hospital der Armauer Hansen jobbet. St Jørgens hospital er i dag et meget severdig museum i Bergen som forteller historien om Armauer Hansen og spedalskhet i Norge. Den siste pasient med spedalskhet i Norge døde i 1950-årene. søndag 14. mars 2010
Spedalskhet = Hansen`s disease
Armauer Hansen er en av de mest kjente nordmenn i verden. Han var den første som bekreftet at spedalskhet var en smittsom sykdom ved at han oppdaget denne bakterien gjennom mikroskopet i 1873. På den tiden trodde man at spedalskhet (eller lepra) var en arvelig sykdom. Armauer Hansen skrev seg inn i de medisinske historiebøkene ved sin oppdagelse, og sykdommen kalles også Hansen`s disease. Norge og Island hadde den høyeste forekomsten av spedalskhet i Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Mens sykdommen var på tilbakemarsj i resten av Europa, opplevde Norge det motsatte. Spesielt vestlandet var sterkt rammet. Derfor ble det i Bergen opprettet et forskningssenter i forbindelse til St Jørgens hospital der Armauer Hansen jobbet. St Jørgens hospital er i dag et meget severdig museum i Bergen som forteller historien om Armauer Hansen og spedalskhet i Norge. Den siste pasient med spedalskhet i Norge døde i 1950-årene. søndag 7. mars 2010
Glimt fra bylivet i Tansen
Her er utvalget litt tilfeldig og prøverom finnes ikke...
Første gang jeg var i sentrum lurte jeg på hvordan vi skulle "overleve" her. I mylderet av ulike boder med mye og ingenting i, skjønte jeg ikke helt hvor og hvordan jeg skulle gjøre de vanlige innkjøpene til hus og hjem. Nå har jeg begynt å orientere meg og stadig blir jeg imponert over vareutvalget, bare jeg leter litt ekstra! Jeg har etterhvert fått mine spesielboder og da er det alltid kjekt å treffe de samme butikkselgerne igjen. De er alltid like blide og imøtekommende. Mulighetene for å praktisere nepali er også gode når alt må spørres etter over disken. En handletur kan rett og slett være eksotisk og lærerikt, da den er ganske annerledes enn det vi er vant til!
tirsdag 2. mars 2010
Bendelorm på hjernen!
Vakten forløp ellers heldigvis uten kompliserte fødsler. Jeg gruer meg til jeg blir tilkalt til en vanskelig fødsel. Heldigvis har sykehuset alltid egne kirurgiske leger på vakt som kan gjøre keisersnitt og som er en nødløsning under de fleste forhold.
lørdag 27. februar 2010
Stivkrampe/tetanus og vaksinering
Stivkrampe eller tetanus forbinder vi gjerne med en sprøyte som barn får på helsestasjonen og barneskolen. Sykdommen kjenner heldigvis få av oss til. I Norge er det 0-2 meldte tilfeller årlig. Stivkrampe gir bl.a smertefulle spasmer (kramper) i hele kroppen og selv med optimal sykehusbehandling er dødeligheten høy *. På Tansen sykehus har vi fått se sykdommen herje i en liten barnekropp på 12 år.
En dag fikk jeg (Evelyn) være med en svensk misjonærkollega og sykepleier på morgenstellet av den syke gutten. Det som møtte meg da jeg kom inn på rommet, var en gutt som lå stiv i sengen. De smertefulle krampene kom og gikk, feber og infeksjon skapte store svetteperler i pannen og ansiktet. Krampene hadde gått ut over respirasjonen hans, så han var koplet til sykehusets eneste pustemaskin. Det ble sagt at gutten hadde fått et sår på foten. Tetanusbakterien, som finnes i øvre del av jordsmonnet eller i avføring fra dyr, var så kommet inn i såret. Trolig var han ikke vaksinert eller ikke fått alle dosene som trengs for å bli immun mot sykdommen. Gutten har kjempet for livet i over 4 uker nå. Men i går ble han flyttet over fra sykehusets intensivavdeling til vanlig medisinsk sengepost. Og han blir stadig bedre, puster nå uten hjelp og trenger bare litt ekstra oksygen. Gunnar gikk visitt på barneavd i dag og traff ham sittende i senga med en sjokolade i hånden. Han har fått all den intensivbehandlingen som sykehuset kan gi, og det er mange både på og utenfor sykehuset som ber for han.
Denne sykdommen har gjort inntrykk på meg. Barnevaksinasjonsprogrammet er frivillig i Norge, men som helsesøster anbefaler vi vaksinasjon av alle barn. Kunnskap og informasjon om sykdommene og vaksinene er viktig i møte med foreldrene på helsestasjonen. Fra helsesøsterpraksisen min hjemme i Norge hadde sykdommen stivkrampe ikke noe annet innhold enn det som sto beskrevet i bl.a vaksinasjonsboken. Etter møtet med den svært syke gutten, har sykdommen fått et ansikt. Stivkrampe har fått et nytt innhold som jeg vil ta med meg videre.
* Kilde: Vaksinasjonsboka. Folkehelseinstituttet.
Foto: Mariann Aspnes
torsdag 25. februar 2010
En ny hverdag
Rita er vår nye barnepasser. Her i Tansen er det ikke noe vanlig barnehagetilbud før barna fyller 5 år. Den første tiden er min (Evelyn) hovedoppgave omsorg for barna, fortsettelse av språkstudiene og gjøre meg orientert om hva som kan bli min fremtidige tjeneste utenfor hjemmet. Rita er en flott 22-år gammel jente fra Tansen. Hun kommer hjem til oss et par timer, et par ganger i uka. Barna er sammen med Rita når mor i huset tar språktimer, studerer, gjør innkjøp eller praktiserer nepali i nærmiljøet (uten at to små lyshårede barn utålmodig venter på at setningen skal bli ferdig....!) Rita er en av forsangerne i menigheten der vi er med. Det er spesielt stas for Markus og Marie når vi går på gudstjeneste, og de får øye på henne. Barna setter stor pris på henne.
Rita er et vanlig navn i Nepal; Det skrives bare med litt andre bokstaver sammenliknet med Norge. Navn som Mina, Mona, Maja eller Anita er også vanlige. Storfamilien er viktig i Nepal. Når vi presenterer våre egne familiemedlemmer med navn, som Mina og Anita, lyser nepaleres ansikt opp. Likeså gjør vi når nepalere presenterer seg med navn vi kjenner fra før!
Det er ikke så mange sandkasser i nærområdet, men lek i grusen utenfor huset er like gøy selv med en blikkboks til bøtte og sleiv til spade!
Rita er et vanlig navn i Nepal; Det skrives bare med litt andre bokstaver sammenliknet med Norge. Navn som Mina, Mona, Maja eller Anita er også vanlige. Storfamilien er viktig i Nepal. Når vi presenterer våre egne familiemedlemmer med navn, som Mina og Anita, lyser nepaleres ansikt opp. Likeså gjør vi når nepalere presenterer seg med navn vi kjenner fra før!
Vi føler oss enda ganske nye i Tansen. Fortsatt går det mye energi til å gjøre oss kjent, kommunisere på både nepali og engelsk og å få en god rytme på hverdagen. For Gunnar handler det om å lære seg nye arbeidsrutiner og prosedyrer på sykehuset. Til helga har han sin første nattevakt. Vi merker at vi trenger mer søvn enn det vi er vant med, men det er nok bare en av bivirkningene ved å bo i Nepal!
tirsdag 16. februar 2010
Nepals "Matterhorn"
I helgen har vi vært på tur med farmor til Pokhara. Pokhara er den nærmeste storbyen og ligger 4 timers biltur fra Tansen. Pokhara er kjent for turisme og inngangsporten til fjell-og trekkingturer i Himalaya. For oss som har flotte turmuligheter rundt Tansen er Pokhara stedet der vi kan nyte en etterlengtet iskrem eller handle pålegg som ikke finnes i Tansen.... Men en dag tar vi nok trekkingskoene fatt og begir oss i kast med fjellene omkring Pokhara. Blir du med?!
søndag 7. februar 2010
Farmor i Nepal
onsdag 3. februar 2010
Allsidig medisinsk hverdag
Visitten går unna rimelig fort, og det er ikke snakk om previsitt. Etter visitten fordeles de forskjellige oppgavene mellom turnuslegene, assistentlegene og de "voksne" legene (=Utlendingene ). Jeg var heldig og fikk prøve meg på en spinal punksjon (undersøkelse av spinalvæske med mistanke om hjernehinnebetennelse, dvs man fører en tynn nål inn mellom virvlene i korsryggen) Dessverre ble det ikke vellykket, og jeg fikk ikke ut noe spinalvæske. Siden jeg har jobbet på lungeavdeling fikk jeg deretter oppgaven med å veilede assistentlegene med å legge inn et tykt thoraxdren hos pasient med hemo/pyo-pneumothorax (en tykt rør føres inn mellom ribbene på siden av brystet og inn i lungehulen for å tappe ut luft og væske) Dette gikk bra, men pasienten som har tuberkulose må nok bruke drenet i lang tid framover siden tuberkuloseinfeksjonen forårsaker puss og væskedannelse i lungehulen.
tirsdag 2. februar 2010
Lørdag=søndag
lørdag 30. januar 2010
Løvehulen
onsdag 27. januar 2010
Dr Gunnar
Så har jeg vært tilstede ved fødslene til Marie og Markus. Ellers er det lite å skryte av når det gjelder erfaring med fødende. Heldigvis er jordmødrene og de yngre nepali-legene meget erfarne. Det blir i hvert fall artig å lære seg et nytt fagfelt. Hvem vet; kanskje kommer jeg hjem til Norge som gynekolog......
Dagen i dag på barneavdelingen bød på et stort spekter av pasienter med forskjellige sykdommer; pneumoni, nyfødt med blodforgiftning,hepatitt A, kuvøsebarn på 1050 gram, feberkramper, nefritt, hjerneabscess (eller hjernetumor med hjerneødem. Computer bilde av hode er mulig å ta på et sykehus like i nærheten, og vi venter på endelig radiologisk diagnose). En pasient med væske i hjerteposen som ble tappet med nål her på Tansen sykehus i går(pericardiocentese). Foreløpig diagnose er tuberkulose eller filariasis(ormesykdom). Starter behandling mot filariasis og venter på svar fra mikrobiologisk lab ang væsken som ble tappet.
Etter visitten som var ferdig allerede i 10-tiden, var det felles te i kantina. Deretter intern undervisning med tema tuberkulose i buken og akutt rødt øye.
Det var flott å være tilbake i hvit frakk igjen. Livet som lege byr på livslang læring, og jeg er glad at jeg har fått denne muligheten til å jobbe som lege i et U-land.
lørdag 23. januar 2010
Endelig i Tansen
lørdag 16. januar 2010
Tomt hus
Vi kommer alle til å savne vår kjære hushjelp Saili. Hun møter alltid like blid opp på jobb, og barna har blitt glad i henne. Nå har hun fått jobb hos en annen norsk familie. De er heldige som kan glede seg over herlige middager og hjemmebakte grove rundstykker.
Avskjedsfest:
Dette er noe vi er blitt "gode" på det siste året... Først avskjedsfest med venner i Bergen, deretter med familien sist sommer og nå med nye venner fra tiden i Kathmandu.
Fredag kveld inviterte kamerat og "onkel" Inge til åpent hus og avskjedsfest for familien Mollestad. Desverre var ikke familien fulltallig tilstede da Evelyn var syk med diare og feber (men denne gangen var det IKKE på grunn av at hun hadde spist en etterlengtet salat.....). Men i følge de som var der var det en flott kveld med mange hyggelige mennesker. Tiden i Kathmandu by er over for denne gang. Nå starter et nytt kapittel i fjellandsbyen Tansen. Vi er spente på den nye hverdagen. Vil du vite mer om hvordan livet og misjonstjenesten er for en vanlig norsk familie på fire, så følg med videre på bloggen.....
Fredag kveld inviterte kamerat og "onkel" Inge til åpent hus og avskjedsfest for familien Mollestad. Desverre var ikke familien fulltallig tilstede da Evelyn var syk med diare og feber (men denne gangen var det IKKE på grunn av at hun hadde spist en etterlengtet salat.....). Men i følge de som var der var det en flott kveld med mange hyggelige mennesker. Tiden i Kathmandu by er over for denne gang. Nå starter et nytt kapittel i fjellandsbyen Tansen. Vi er spente på den nye hverdagen. Vil du vite mer om hvordan livet og misjonstjenesten er for en vanlig norsk familie på fire, så følg med videre på bloggen.....
lørdag 9. januar 2010
Tomme gater
Ingen biler på veiene, butikker som er stengt og en helt spesiell ro over en ellers hektisk by. Folk må ta beina fatt når de skal bevege seg fra et sted til et annet, ingen busser eller små taxier er tilgjengelig. Nei, dette er ingen vanlig, rolig hellidag i Kathmandu. Det er "banda." På nepali betyr banda å stenge. Hovedveiene inn til sentrum blir blokkert. Blokaden har bl.a til hensikt å forhindre regjeringsmedlemmer å kunne gå på jobb. Men konsekvensene av blokaden rammer hele samfunnet. Mange kommer seg verken på jobb eller skole. Det er kjøreforbud. Alt stopper opp. Til og med turister på vei hjem kan oppleve å måtte gå flere kilometer til flyplassen på slike dager. Men det er verst når ambulanser ikke kan rykke ut på grunn av at de forhindres av blokaden. I løpet av høsten har det vært 5 dager med banda, tidligere skjedde det hyppigere. Blokaden varer vanligvis fra 1 til 3 dager. Disse blokadene kommer ikke uforberedt men annonseres i avisene i hvert fall en uke før.
En nepaler uttalte følgende i et intervju: "Jeg tenker ofte at Gud har gitt alt til Nepal: Godt vær, fantastisk natur, fjell, hyggelige og vennlige folk. Det eneste Gud ikke har gitt oss er gode politiske ledere."
tirsdag 5. januar 2010
Der det ikke er noen doktor...
Det er nok ikke alle steder en pasient kan be om "second opinion" av en annen lege. Rett og slett fordi det ikke finnes noen annen lege, og heller ikke finnes noen første lege. Slik er situasjonen i mange land i verden, inkludert Nepal. I følge Himalayan Times finnes 9000 registrerte nasjonale leger i Nepal. Av disse 9000 er det bare 4000 som jobber som lege i Nepal. Resten har enten dratt utenlands eller har en annen bedre betalt jobb. Av de 4000 legene som jobber i Nepal, er det under 1000 leger som jobber i statlige sykehus( til sammenlikning har Haukeland sykehus i Bergen ca 800 leger) Resten jobber på private klinikker som i hovedsak befinner seg i de større byene. På landsbygda og særlig i vestre deler av Nepal er det store mangler på helsepersonell og helsefasiliteter.Det kan være gode grunner til å klage på helsevesenet i Norge, men i den store sammenheng er helse-Norge et paradis sammenliknet med helsevesenet i Nepal!
søndag 3. januar 2010
Hyttetur uten strøm....
Pluss 10 grader er ikke uvanlig romtemperatur, også på badet.
Akkurat som i andre land nord for ekvator kryper gradestokken i Nepal også nedover på denne tiden av året. Forskjellen er bare det at man i Norge kan stenge kulden ute ved hjelp av godt isolerte hus, vedfyring og varmeovner. Her i Nepal, derimot, har vi fått oppleve hva det vil si å ha det skikkelig "huskaldt." Med tykke murvegger uten isolasjon er det vanskelig å få varmet opp husene. Daglig strømsparing på 8 timer gjør tilgangen på varme vanskeligere. Vi har rett og slett måttet lære oss å leve på en annen måte enn det vi er vant med. God og sunn lærdom for bortskjemte nordmenn! Vi velger oss et rom å være i på kvelden, fyrer opp gassovnen og setter oss så nærme denne som mulig. Å gå fra det ene varme rommet til det andre kan vi bare drømme om. Slikt kaldt husvære minner oss om å være på hyttetur uten strøm. Hvor ellers er det man våkner opp med kald nesetipp eller tar morgenstellet på badet som har samme temperatur som på en utedo!
Neste punkt handler om strømsparingen. Energiforbruket i Nepal har steget enormt de siste årene. Økt befolkning og forbruk gjør at landet ikke klarer å levere nok strøm utenom regntiden. Resultatet er at den offentlige strømmen stenges deler av døgnet. Nå er det tilsammen 8 timer strømsparing i døgnet. Vi er så heldige å ha fått låne et batteri som slår seg på når strømmen stenges, men dette holder ikke alle 8 timene.
Den siste timen med strømsparing på kvelden er det ikke uvanlig å se oss med hodelykter og lesestoff sittende foran gassovnen i stua. Men vi har det slett ikke ille, det er bare litt uvant. Vi har både batteri og gassovn, og de fleste nepalere har ikke råd til slike investeringer. Tankene våre går ofte til menneskene som bor i de små husene av plast langs elven.... hvordan klarer de å holde på varmen. Velsignelsen må være timene midt på dagen når sola varmer godt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
