Annapurna Base Camp 4130 moh

Endelig var det tid for min første fjelltur i Himalaya. Turen gikk til Annapurna Base Camp på 4130 moh. Som bildet viser over er det en glad gutt som poserer foran verdens 10.høyeste fjell; Annapurna 1, 8091 moh. Dette er et av de farligste fjell å bestige i Himalaya, og bare 109 dokumenterte toppbestigninger er utført siden den første bestigningen i 1950.

Turen tok 6 dager og inneholdt all slags vær og føre og natur. Vi var heldige med været på Annapurna Base Camp og hadde strålende vær og sol fra klar himmel. Dagen før var det snø og hagl og ganske ufyselig.

Jeg var så heldige å få besøk fra venner i Norge. Her ser dere oss poserende foran det kjente fjellet "Fiskehalen" eller Mt Machhapuchre på 6993 moh. Fra venstre sees Lars Atle, Eivind, meg selv og Inge. Takk for godt reisefølge!

Noen bærer tyngre enn andre, og skotøyet er heller ikke av beste sort. Men for mange nepalere er jobben som "bærer" en god inntektskilde, og betalingen er gjerne bedre jo flere kilo man bærer.

Her er hele teamet vårt samlet ved avslutningen av turen. Vi hadde med oss 4 bærere og en guide. 3 av bærerne og guiden tilhører Sherpa folkeslaget som tradisjonelt sett er fjellfolk som bor i grensetraktene mot Tibet. Det var blant annet en sherpa ved navn Tenzing Norgay som sammen med Edmund Hillary besteg verdens høyeste fjell Mt Everest for aller første gang i 1953.

Gutta på tur

Dette er turen Gunnar lenge har sett frem til. I går startet den 6 dagers lange fjellturen til Annapurna Base Camp på 4130 m.o.h. To kamerater og tidligere kollegaer fra Legevakten i Bergen; Lars Atle og Eivind er kommet på besøk til Nepal. Sammen med Gunnar og en annen nordmann bosatt i Kathmandu, utgjør de gjengen med 4 glade gutter på tur. Kjenner jeg de rett kan de ikke ha det bedre nå. Dagens sms fra fjellheimen i Himalaya lyder slik: "Nydelig utsyn mot Annapurna South (7273 m.o.h). Fantastisk. Godt felleskap. Sol og varme. Hils svigermor".

Ja, min mor er fortsatt på besøk. Pappa er vel tilbake i Norge mens mamma blir i Nepal i 4 uker til. Det er flott å ha henne her så lenge. Hun trives godt og har funnet seg godt tilrette i en ny kultur. Hun får også med seg mange hverdags-og festopplevelser. I dag sto Markus sitt barneselkap på programmet. 10 barn fra 6 nasjoner var først samlet til en felles sang- og lekestund i stua. Deretter ventet pølser, kake, muffins og gele. Det var en flott gjeng med gutter og jenter rundt kjøkkenbordet (se bildet). Barna koste seg og de trives godt sammen med sine nye venner her vi bor.

Julefeiringen over for denne gang

Det er en rekke festivaler i Nepal. Nylig var det Tihar som stod for tur. Tihar er feiring til ære og tilbedelse for Laxmi- rikdommenes gud. Monsunen er over, avlingen er innhøstet. Det er grønne åser og klare fjell. Det er tid for feiring og tilbedelse. Tihar betyr direkte oversatt "en rekke av lys." For utlendinger som ikke skjønner den dypere meningen med alle de rituelle handlinger som foregår, minner Tihar mest om julefeiringen. Men for nepalere er Tihar både alvor og glede på samme tid. Under denne festivalen tilbedes kråkene, hundene og kyrne. På den andre dagen av Tihar er det hundene som får blomsterkrans om halsen og rødt velsignelses merke (Tika) i panna. På denne dagen blir hundene servert mat som kongelige.

Gatelangs i Tansen er det julelys i hvert vindu og fra taket. Det er musikk og lystig stemning i byen. Men ingen julenisse å se.

Barna går syngende omkring i gatene med bildet av guden Laxmi og samler inn penger. Ganske lik tradisjon som våre julebukker som synger julesanger ved dørene. På den siste dagen av Tihar er det brødrene som tilbedes. Da er det søstrene som skal tilbe sine brødre og gi dem et rødt velsignelses-merke i panna. Om man ikke har søstre, må man alliere seg med andre kvinnelige slektninger. Velsignelsen skal gi brødrene mer rikdom og et langt og sunt liv.

Lopper

Forleden uke var dagen kommet for det årlige loppemarked ved Tansen Mission Hospital. Dette er en stor happening både for oss på teamet og de ansatte ved sykehuset. Vi "bideschier" (="utlending" på nepali) bidrar med "lopper" til loppemarkedet. De svært interesserte kjøperne er nepalere som er ansatte ved sykehuset. Inntekten går til barmhjertighetsfondet på sykehuset. Barmhjertighetsfondet subsidierer behandlingen for pasienter som selv ikke har råd til å betale. Loppemarkedets visjon er at mens utlendingene bidrar med "lopper," er det nepalerne selv som kjøper "loppene" for egne midler. Barmhjertighetsfondet er stort sett finansiert ved hjelp av utenlandsk donasjon mens nettopp ved dette loppemarkedet er det nepalske midler som doneres til barmhjertighetsfondet.

Dagen før var det full jobb med sortering, prising og rydding. Takk til Bestemor (bildet over) som deltok både i forberedelser og gjennomføring av loppemarkedet. Hun hadde med seg hjemmestrikkede babysokker fra Norge. Farmor hadde også levert en forsendelse til loppemarkedet; fargerike hjemmestrikkede babyluer! Dette var blant de "loppene" som gikk fortest unna. Leker og elektronikk var også populært. Etter 6 timer var alle "loppene" borte unntatt noen få engelskspråklige bøker. Jeg glemmer ikke gleden i øynene til en av vaktpersonalet ved sykehuset som fikk kjøpt en billig, men fullt brukbar CD-spiller med radio. Eller han som fant en barnesykkel... Begge to strålte, og begge to bidro med en liten men betydningsfull sum til barmhjertighetsfondet.

Inntektene fra loppemarkedet beløp seg til 41 000 rupies (ca. 3000 NOK). Det er et betydelig beløp i nepalsk sammenheng. Til sammenlikning er en ganske normal nepali månedslønn 5000 rupies.

Ferie og fødselsdag

Den siste uken har vi feriert sammen med besteforeldrene, nærmere bestemt i Pokhara, 4 timers jeeptur fra Tansen. Pokhara er utgangspunktet for fot- og klatreturer i de fantastiske Annapurna-fjellene i Himalaya. Evelyn, som er halvt sveitser, ser mange likheter mellom Pokhara og Sveits. Utsikten mot snøfjellene er ikke ulik den vi kjenner fra Alpene, like flotte og majestetiske, men flere tusen meter høyere. Fra dalen og opp til det høyeste fjellet på bildet over er det ikke mindre enn 7000 meter høydeforskjell!! Morgenturen med soloppgang over Himalaya var et av høydepunktene under ferien i Pokhara. Nepal imponerer oss stadig med sin fantastiske natur!

MARKUS 5 ÅR !

Et annet høydepunkt fra ferien i Pokhara var bursdagsfeiring ved bassengkanten. På denne årstiden er temperaturen som på Gran Canaria. Da det ikke er bademuligheter i nærheten av Tansen, er bassenget i Pokhara populært. Det kunne ikke bli en bedre bursdagsfeiring med sol, varme, bading, kake, ananas og besteforeldre som hovedgjester. Gratulerer Markus med 5-års dagen 25.okt!

Ingeborg Skjervheim - Mor til 1000

Forleden dag fikk vi besøk av en gentlemann ved navn Madhav som bor i Tansen med sin familie. Han ville gjerne fortelle oss om Tansen Mission Hospitals spede begynnelse på 1950-tallet. Madhavs familie, på folkemunne kalt Gurujifamilien, gav husrom og tomt til sykehuset da de første utlendingene ankom og startet sykehuset i september 1954. Det var ingen andre utlendinger i Tansen på den tiden, og det rådde stor skepsis til disse "hvite" menneskene. Jeg refererer fra boken "Mor til tusen" (biografi om jordmoren Ingeborg Skjervheim) :
"Etter en tid ble det mer akseptert å jobbe for utlendingene. Det ble imidlertid mange nye ting befolkningen i Tansen måtte venne seg til. I begynnelsen hadde de ikke noe laboratorium. Da de etterhvert begynte å ta blodprøver, trodde lokalbefolkningen at legene drakk blodet. Og det var heller ikke lett for pasientene å forstå hvorfor legene var interessert i slike urene ting som urin og avføring. Men da det første røntgenapparatet skulle innvies, sto folk i kø for å bli "avfotografert."

Jordmor Ingeborg Skjervheim fra Ål i Hallingdal kom til Tansen i desember 1955 og startet som jordmor ved Tansen Mission Hospital. Madhav var det første barnet hun tok imot! Siden ham ble det flere tusen andre barn i tillegg til at hun drev forebyggende undervisning og veiledning innen hygiene, ernæring og amming. Ingeborg døde i 2006 etter å ha tilbrakt 33 år av livet sitt i Tansen, og enda går historiene i Tansen om den norske jordmoren med den lange lyse hårfletten og det varme hjertet. På folkemunne kalles hun for "Mor Theresa av Tansen!"

Biografien om Ingeborg Skjervheim er virkelig å anbefale!

Velkommen Bestemor og Bestefar!

Endelig er det ingen sjokolader igjen i nedtellingsboksen. Dagen som vi har ventet på er kommet. Bestemor og Bestefar er kommet på besøk. I dag, etter en 10 timers busstur fra hovedstaden Kathmandu, kom de frem til Tansen. Alt har gått fint på reisen. Vi er glade for å ha dem her. Det betyr veldig mye når vår nærmeste familie kommer på besøk.

Endelig kunne barnebarn og besteforeldre leke sammen igjen og synge god natt-sang på sengekanten. I morgen har barna planlagt fullspekket program med "severdigheter" i nærmiljøet: grisen på hjørnet, guavafrukten i hagen, gjeteren med de fem geitene, motorsyklister uten hjelm, lekeplassen, skolen og mye mer. Kjenner vi de rett, starter dagen ved soloppgang i 6-tiden. Nepal er et morgenland! Det er intet som er så vakkert som en soloppgang over Himalayas snødekte fjelltopper -direkte fra eget stuevindu. Alt godt ønskes for oppholdet, og til dere der hjemme; Velkommen til Nepal!

Markus er blitt skolegutt

I dag søndag 10.10.10 har Markus hatt sin første skoledag! Markus fyller 6 år først om et år, men på den engelskspråklige skolen starter barna når de er 5 år. Ikledd yndlingsplagget sitt (pappas gamle shorts fra barndommen!) var det en spent gutt som gikk til skolen i morges kl.08. Skolen ligger kun 100 meter fra hjemmet vårt og er en internasjonal skole som ligger inne på sykehusområdet. Elevene er barna til utlendingene som jobber ved Tansen Mission Hospital. I år er det 2 førsteklassinger. Tilsammen er det 8 elever i klasserommet i alderen fra 5 til 10 år. Elevene kommer fra Australia, USA, Sverige, Sør-Korea, England og Norge. Markus er den eneste eleven fra Norge. All undervisning foregår på engelsk, og miss Elisabeth fra England er læreren til 1.klassingene. I tilvenningsfasen vil Markus være på skolen 2-3 timer om dagen 5 dager i uka.

Det ble noen tårer da foreldrene forlot Markus på skolen i dag morges. Men da han ble hentet senere på formiddagen, lyste gutten som en sol. Det hadde tydelig vært en fin dag. Vel hjemme fikk han fort av seg skoene i gangen og var ivrig med å fortelle Marie og pappa hvordan dagen hadde vært. "Jeg lærte ingen bokstaver!" lød en av kommentarene med litt skuffelse i stemmen. "Men jeg spiste matpakke, lærte navn på farger på engelsk og gikk på do på skolen," sa han stolt og glad. Og foreldrene var nok like stolte som Markus og husker tilbake på egen skolestart for veldig mange år siden...

Det koster å bli syk....

I Norge taes det som en selvfølge at behandling på sykehus er gratis. Vi har et rikt utrustet sykehus- og helsevesen som sørger for at alle får behandling uansett økonomisk status. Riktignok er det egenandeler å betale når man oppsøker poliklinikken eller fastlegen, men også her kan man oppnå fri behandling når man overstiger frikort-grensen.
Slik er det definitivt ikke i Nepal; Her koster det penger, ja store penger om man trenger sykehusbehandling.

På bildet over sees en 16-år gammel jente som ble bitt av en av de farligste slangene som finnes i denne verden ("Bungarus caeruleus" eller "Kreit" som den også kalles). Hun hadde pustestopp og hjertestans da hun ankom akuttmottaket ved Tansen Mission Hospital, men rask livreddende behandling gjorde at hun overlevde. Hun tilbrakte 10 dager på intensiv-avdelingen på respirator og deretter 12 dager på medisinsk avd. Bildet over er tatt dagen før hjemreisen, og både pasient og lege er strålende fornøyde ved at hun kan skrives ut uten varige men. Men regningen for oppholdet!!!!!!

70 000 Nepalske rupi, tilsvarer ca 6000 NOK! Til sammenlikning er en gjennomsnittlig hushjelps årslønn ikke høyere enn 5000 NOK.

Jeg vet ikke hvordan familien til jenta klarte å skrape sammen nok penger til å betale sykehusregningen.....Ikke er det vanlig å låne penger i banken heller da utlånsrenten ofte ligger opp mot 15-20 %.

Heldigvis har Tansen Mission Hospital et barmhjertighetsfond som gir økonomisk støtte til de aller fattigste pasientene. Men det er strenge kriterier om man skal bli innvilget støtte; Pasienten må kunne verifisere at det verken finnes eiendom, husdyrhold, økonomi eller andre midler til å kunne betale for seg.

I fjor subsidierte barmhjertighetsfondet behandling verdt 800 000 NOK. Midlene er vesentlig samlet inn av Tansen Mission Hospitals støttespillere i ulike land. HimalPartner (tidl.Tibetmisjonen), organisasjonen som vi er utsendinger for, bidrar også.

Ja, verden er nå ganske så urettferdig! Hvorfor? Det er et av de store spørsmålene jeg vil stille Vår Herre.. Og vil jeg måtte stå til regnskap for hvordan jeg forvaltet min rikdom.......?

Nedtellingskalender

I vår familie liker vi å telle ned dager og markere nedtellingen når noe spesielt skal skje. Under studietiden på 90-tallet da vi bodde på hver vår kant av landet, forelskelsen blomstret og det kunne gå uker mellom hvert treff, lagde vi ofte ulike nedtellingskalendre til hverandre!
Nå har vi laget en litt annen kalender. På kjøkkenet har vi en skjenk med bilder av familien i Norge. Mellom disse bildene står den siste månedens nedtellingskalender. Nedtellingskalenderen er en boks som innholder non-stop sjokolade. På lokket er det bilde av bestemor og bestefar. Om 2 uker reiser foreldrene til Evelyn til Nepal! Bare 14 sjokoladebiter flere å spise.....
"Nå er det bare 2 uker til dere kommer, det er ikke lenge til!" Marie snakker med bestemor og bestefar på skype. Gleden og forventningene er tydelig å se i hennes ansikt. Forventningene hos besteforeldrene på den andre siden av "telefonrøret" er nok like store. Velkommen Bestemor og Bestefar. Vi gleder oss til å vise dere Nepal!
Evelyns mor har engasjert seg sterkt i HimalPartner (tidl.Tibetmisjonens) sitt arbeid i Himalaya de siste to årene. Hun leser alt hun kommer over om Nepal, tar kontakt med nepalere i Norge og forteller varmt om vår tjeneste. Ikke minst er hun blitt SUPERVERVER for Himalpartner. Hun har klart å skaffe 10 nye givere til HimalPartner sitt arbeid. For den store innsatsen ble hun belønnet med en flybillett til Nepal. Noe å tenke på for andre som kunne tenke seg å avlegge oss et besøk....... Les mer om hvordan DU kan bli en superverver: http://tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=33&cref=2&name=Støtt

Bekransning

Bekransning er i Norge forbundet med å hedre avdøde krigshelter, forfattere, kongelige eller politikere. Det er heller sjelden at bekransningen skjer av levende personer. Forleden dag var jeg med på åpningen av et nytt sykehus 3 timers biltur vest for Tansen. Dette "fylket" (Gulmi) har ca 350 000 innbyggere, og inntil nå har det bare vært et sykehus med 15 senger. Nå var det stor glede og begeistring at et nytt sykehus med 20 senger ble åpnet. Her er det labaratorium, røntgen, ultralyd og liten operasjonsstue. Men fortsatt vil nok mange av innbyggerne i Gulmi ta veien til Tansen Mission Hospital.
Det var stor stas for lokalbefolkningen i Gulmi med besøkende fra Tansen Mission Hospital, og vi ble plassert fremst i lokalet etter blomster-bekransningen. En lang rekke taler ble holdt før den røde snoren til sykehuset ble brent av ved bruk av et stearinlys mens ledelsen ved det nye sykehuset nynnet noen hinduistiske bønner. Etterpå var det omvisning og obligatorisk dal-bhat (den mest spiste matretten i Nepal bestående av ris, kjøtt , linser og grønnsaker).
På veien til Gulmi måtte vi krysse en liten bekk, men bilen foran hadde selvsagt fått motorstopp midt i bekken. Men nepalere er praktiske mennesker, og ved hjelp av litt olje, skrutrekker og skiftenøkkel, ble det liv i motoren igjen. Det går bare denne ene veien til Gulmi, og det hender ikke så sjelden i monsuntiden at veien blir tatt av et jordskred. Da er det ingen muligheter for pasientene å ta veien til Tansen Mission Hospital. Derfor er det nå gledelig at sengekapasiteten for 350 000 mennesker er fordoblet!

Ladies in red

I følge kalenderen i Nepal har vi nettopp passert 17. mai, og monsunen er snart over. Vi gleder oss over at regntiden er på hell da taket snart ikke tåler mer vann. Flere og flere bøtter er plassert rundt i leiligheten, og vi har skjønt at det ikke var så lurt å legge vegg-til-vegg tepper da vi flyttet inn! Men snart kommer sola og tørker opp.
Sammen med mer sol dukker også flere røde dager opp på kalenderen. Til forskjell fra vår egen kalender, har høstmånedene i Nepal mange helligdager. Den første var i helgen; "Tijh." Denne hinduistiske festivalen er kun for kvinnene og varer i hele 3 dager. Da kler kvinner seg elegant i røde klær. Ute på gatene og på tempelområdene møtes kvinnene til dans, sang og musikk fra trommer (se bildet over). Kvinne- og måltidsfelleskapet er viktig under denne festivalen. Drømmen om et lykkelig liv er også fremtredende. Under festivalen faster hinduistiske kvinner èn dag. De ugifte kvinnene faster i håp om å bli gift med en god mann. De gifte kvinnene gjennomfører faste for et langt liv for sin ektemann og for selv å leve et lykkelig liv.
De siste kveldene har vi lagt oss til lyden av trommer, sang og musikk i det fjerne. I kveld er alt stille, og festen er over. Til og med for Gunnar, som vanligvis har travle døgnvakter, har festivalen gitt ham en rolig vakt.

Tansen family anno 2010

Tansen-teamet utgjør alle utlendingene som er tilknyttet Tansen Mission Hospital. Vi liker å kalle oss Tansen family i fravær av egen storfamilie!
Over sees de fleste av de voksne medlemmene (som har langtids-kontrakt) på Tansen-team anno 2010. Alderen spenner fra 28 til over 60 år.
Øverst til v: allmenlege Wayne fra Australia, barnelege Sunil fra USA/India, meg selv, indremedisiner Theo fra USA/Nederland, kirurg Doug fra USA, kirurg Kim fra Sør-Korea, Kims hustru Hyun Ju. Foran fra v: personalkonsulent Jason fra England, sivilingeniør Jeena fra USA/India, Dougs hustru Theresa, allmenlege Ansie fra Sør-Afrika, allmenlege Tanusya fra Australia/Sri Lanka, sykehusdirektør Rachel fra England, Evelyn, lærer på Tansen sykehus-skole Andrea fra Australia.
I tillegg er det noen som ikke var tilstede da bildet ble tatt: en svensk familie, Jasons hustru Tracy, barnelege Joan fra USA, Theos hustru Beth, Esther og Sonja fra Sør-Korea.

Hele teamet treffes bl.a to ganger i måneden til engelskspråkelig gudstjeneste på Tansen gjestehus. Da er det fullt hus og god stemning for både store og små. Pr i dag er det 15 barn og 2 tenåringer på teamet. I tillegg til langtids-medlemmene som er avbildet er det alltid medisinstudenter på 6-8 ukers utveksling, gjester, kortids-leger og annet helsepersonell som bidrar positivt i arbeidet på teamet og på sykehuset.

Da vi for noen år siden orienterte oss om mulighetene for utenlanstjeneste, var det å være en del av et større team viktig for oss. Vi er glade for å være en del av et dette

internasjonale fellesskapet, og det er verdifullt å bli kjent med andre kristne og kulturelle tradisjoner enn vår egen.

Ny vanntank på sykehuset

Nå i disse dager er det rikelig med nedbør i Nepal, men problemet er at regnet kommer for det meste kun i månedene juni-sept. Utenom regntiden er vannemangel et stort problem. I løpet av sommermånedene kan det komme opp mot 3000 millimeter (like mye som i Bergen i løpet av et år). Over sees regnstatistikken for Pokhara, ca 100 km nord for Tansen. Klimaet i Tansen likner mye på Pokhara, dog heldigvis litt mindre regn!
Tansen Mission Hospital har for tiden 7 store vanntanker som rommer 1 200000 liter vann tilsammen. Disse fylles raskt opp i løpet av den første måneden med regn. Under sees et bilde av taket på sykehuet som samler vannet opp i store tanker. Det var kloke ingeniører som i sykehusets byggefase konstruerte tak-fasdaden til å samle opp så mye vann som mulig.

Men selv om det samles opp over en million liter vann i monsuntiden, er dette på langt nær nok til å dekke sykehusets vannbehov. Hver vår er det vannsparing på sykehuset. Nå er det derfor planlagt å bygge en ny stor tank som skal romme en ny million (1 000000) liter med vann. Les mer om vanntank-prosjektet, og om du har problemer med å få utgiftene til å strekke til, er det kjærkommet med en donasjon!
http://www.tansenhospital.org.np/news-a-stories/hospital-news/150-water-tank.html

Frokost og nytt pålegg!

Tradisjonell "frokost" i Nepal.

For mange nepalere starter dagen med en kopp te med melk og sukker.
I 10-tiden spises en risrett med grønnsaker stekt i olje og linsesaus til. Denne risretten er vanlig å spise to ganger om dagen, akkurat som brødmat er vanlig kost for nordmenn. Vi spiser også denne risretten flere ganger i uka, men ikke til frokost. For oss som er vokst opp med at frokost er dagens viktigste måltid holder det ikke å vente med varm "frokost" til utpå formiddagen. Vi er så heldige at vi har hjemmebakt brød på frokostbordet. Verre er det med pålegget. Det går i syltetøy og leverpostei. Den norske kaviaren spares til helgen, og makrell i tomatboksen åpnes kun ved spesielle anledninger! Sjokoladepålegg finnes, men det er turmat. Vi har altså en aldri så liten utfordring. Vi lider absolutt ingen nød. Men en ærlig sak ved å bo i utlandet er at små utfordringer av og til blir litt større enn de trenger å være!

Hjemmelaget eggesalat!

Når hverdagene ikke er så eksotiske og regnet fosser ned, har mor i huset tatt kreativiteten i bruk; Og det hjelper på humøret. Som for eksempel å prøve en ny oppskrift. Mat og oppskrifter har ikke vært min store lidenskap tidligere, men livet i utlandet lærer oss stadig noe nytt.

Svigermor har ofte eggesalet i kjøleskapet; ja en virkelig delikat smaksopplevelse. I mangel på pålegg dukket ideen opp å lage dette selv! Ingrediensene er lokale produkter, oppskriften fra internett og på 1-2-3 er en hjemmelaget eggesalat ferdig! Lett som bare det! Så i morgen, søndag morgen, blir det stor fest i huset med et nytt pålegg! (Er det noen av leserne som har andre tips om "hjemmelagede pålegg," mottaes de med takk....!!)

Over sees Markus og Marie i aktivitet i "konditoriet." Mens monsunregnet strømmet ned, var det inneaktivitet med baking etter dagens nepali gudstjeneste. Gunnar har døgnvakt, men rakk å komme hjemom en liten time for å bli servert nystekte muffins av to stolte barn!

Tansen gjestehus; et hus med mange aktiviteter

På gjestehuset rett ved siden av sykehuset er det alltid et pulserende liv.
Hit kommer verden til den lille fjellandsbyen med reisende mennesker som vil oppleve og overnatte i Tansen. Her bor sykepleier- og legestudenter som er i utenlandspraksis på Tansen Mission Hospital. Bredden i aktiviteter på gjestehuset er ellers stor. Gjestehuset er et slags flerbrukshus eller kan minne om en moderne arbeidskirke. Her har vi engelsk gudstjeneste, avskjedsfester, fotball på storskjerm, undervisning for helsepersonell, forskjellige kurs, eks kurs i pediatrisk sykepleie, og her har de minste barna samlingstund ("play-group") hver mandag formiddag.

"Play-group" er møtestedet for barna på det internasjonale misjonærteamet som er under 5 år. Innholdet på samlingene er sang, en fortelling fra barnebibelen ofte ved hjelp av flanellograf, tegning, fri lek og matpakke. Gruppa består av 7 barn, og en av foreldrene er alltid med. I sommermånedene har det vært litt færre barn, men de som ikke er bortreist møter trofast opp.

Bildene er fra ulike samlinger på "play-group" det siste halve året.

At jeg (Evelyn) skulle lede denne gruppa, rett etter at vi flyttet til Tansen, hadde jeg vel ikke tenkt. Men nå er det slik at liv og tjeneste i utlandet stadig overrasker. Engelske barnsanger er noe jeg har måtte lære meg... Bruk av flanellograf har vært en flott oppdagelse i formidling av bibelhistorier. Filtfigurene gjør bibelfortellingene mer levende -også for oss voksne som har passert søndagsskolealderen!

Barna gleder seg alltid til å komme til gjestehuset som ligger 2 min. gange fra der vi bor. Her treffer de sine små venner, klatrer i trærne og leker sammen enten det er på "play-group" eller andre sosiale sammenehenger som arrangeres på gjestehuset. Tansen gjestehus er en flott møteplass både for store og små.

Nytt navn for Tibetmisjonen

Himal betyr snøfjell på nepali.

Under landsmøtet til Tibetmisjonen i begynnelsen av august i år ble det besluttet at Tibetmisjonen har skiftet navn til HimalPartner. Tibetmisjonen ble grunnlagt i 1936 og hadde sitt grunnleggende ønske om arbeid i Tibet. Men dette viste seg vrient, og derfor har Tibetmisjonen for det meste drevet arbeid i nabolandet Nepal. Men nå var altså tiden kommet for et navneskifte. F.o.m 01.08.2010 er vi utsendinger for HimalPartner!
Les mer om navneendringen på HimalPartner (tidl.Tibetmisjonen) sin nettside : http://tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=26&cref=26&aid=415

Et år i Nepal

I dag er det et år siden vi landet på flyplassen i Kathmandu. Et år i Nepal har gått fort, samtidig som vi har en opplevelse av å ha vært her lenge. Inntrykkene er mange; Noen inntrykk som vi for et år siden reagerte på, er blitt en del av hverdagen nå. Vi tenker ikke så mye på forskjellene. Men daglig erfarer vi at vi lever i Nepal og enkelte inntrykk forsterker fortsatt denne opplevelsen. Her følger noen eksempler på det mangfoldige livet i Nepal :

Vi skjønner at vi er i Nepal/Tansen når:

• vi må leke hund og katt med en vill kakerlakk før sengetid.
• barna våre er en attraksjon på en handletur.
• det er jubel rundt frokostbordet når en boks med makrell i tomat åpnes!
• gjetere ikke er noe vi kun leser om i Bibelen, men som daglig observeres utenfor huset.
• lopper i senga ikke er noe som vi kun synger om i sangen "Gøy på landet....."
• hull i strømpebuksene stoppes da strømpebukser ikke finnes her, og de går i arv.
• vi ser gutter som går hånd i hånd kun fordi de er gode kamerater.
• sykdommer som var utryddet i Norge for mer enn 60 år siden sees på sykehuset.
• det er bønn under gudstjenesten og alle ber i munnen på hverandre.
• folk lurer på hva vi skal rekke når vi er på joggetur.
• vi har sett flere DVD filmer på et år enn tilsammen i løpet av de 10 årene vi har vært gift!
• en middag med kjøtt fra en "BOG"- skinkeboks er et festmåltid.
• Bibelen og andaktsbøker er daglig i bruk.
• følelsene våre er både sterkere og oftere tilstede i hverdagen, på både godt og vondt.
• nattens drøm kan handle om en handletur på Rema 1000.
• vi sjelden observerer gravemaskiner eller annen motoriserte hjelpemidler da det meste av bygningsarbeidet utføres for hånd. Og det tyngste arbeidet gjøres av kvinner.
• en kald 1/2 liter cola på en cafe koster 4 kroner.
• vannet i toalettskålen alltid er brunt p.g.a manuell skylling.
• barna automatisk løper bort til vasken for håndvask etter lek ute.
• et av ukas høydepunkt er når post og norske aviser kommer hver torsdag ettermiddag.
• barnevogner ikke er å se da mødrene bærer barna i sjal på ryggen.
• Men ikke minst: Vi skjønner at vi er i Nepal når vi ser mot Himalayas 8000 meter høye snøfjell fra stuevinduet vårt(se bildet over)! Velkommen på besøk!
  

1.AUGUST! HURRA SVEITS!

I morgen er det nasjonaldagen til Sveits. Til familie og venner i Sveits; Gratulerer med dagen og med ønske om en fin 1.august feiring! Til dere som måtte lure er det ikke Røde Kors flagget, men det sveitsiske flagget barna har perlet på bildet over. Det blir ikke den store festen i morgen, men tradisjon tro står et sveitsisk flettebrød til heving på kjøkkenet.

Det er mye som får meg til å minnes Sveits når jeg ser den vakre naturen rundt oss. Bildet viser utsikt fra Tansen, men det kunne gjerne vært et motiv fra en dal i Sveits.

Hverdagen er som før. I dag har jeg vært på nepali gudstjeneste i nabolaget. Det er fortsatt en stor utfordring å henge med på sangene når jeg leser nepali som en 2.klassing og tempo i sangene går på høygir! Å forstå noe av prekenen er en enda større utfordring! Men det er hyggelige folk å treffe, og det gir mulighet til å praktisere språk. I dag satt jeg ved siden av en student fra sykepleierskolen, Elina. Hun bor på skoleinternatet på sykehusområdet, akkurat som de 120 andre sykepleierstudentene. Displinen er streng ved skolen. Hun var så glad for å kunne være på gudstjeneste. Det er kun på fridagen, en dag i uka, de kan bevege seg utenfor internatet.

Dette får meg til å tenke litt mindre om min egen utfordring som jeg av og til opplever. Nå i regntiden er veiene dårlige, og faren for ras er stor. Vi holder oss derfor i ro i Tansen. Gunnar har også sjelden fri to dager etter hverandre. Den ene fridagen er gudstjenestedag (lørdag), og den andre fridagen er gjerne etter nattevakt. Det er derfor vanskelig å ta en utflukt utenfor Tansen. Av og til hadde det vært fint å utvide radiusen og komme litt bort fra det ganske intense livet rundt sykehuset. Men det er vel en hverdagsdrøm som i ny og ne dukker opp hos enhver av oss, og å være borte noen dager fra den vanlige hverdagen kan gi ny energi, krefter og motivasjon.

Emmigrasjon

Det er ikke en dag uten at det annonseres i avisene om mulighetene for å emmigrere til et annet land. Ustabile politiske forhold og vansker med å finne tilstrekkelig arbeid som kan forsørge egen familie gjør at mange søker lykken i andre land. Ikke alltid drar hele familien, men kun ektefellen drar på arbeidsoppdrag til eks Gulfen, Malaysia eller India. Siste statistikker viser at omkring 800 000 nepalere av en totalbefolkning på ca 30 millioner lever i utlandet. Det er lett å kritisere dem som reiser utenlands for å søke arbeid eller utdanning. I den anledning skal vi huske på at omkring en million nordmenn drog til USA i tidsrommet 1880-1930 grunnet fattige kår i Norge. I mellomkrigstiden var Norge (og Sveits) blant Europas fattigste. Det er grunn til både optimisme og pessimisme angående fremtiden til Nepal. Størst grunn til optimisme er at Nepal ligger godt an til å klare flere av milleniumsmålene som ble lansert av FN ved årtusenskiftet; bl a mål nr 4 om reduksjon av barnedødelighet med 2/3 og mål nr 5 om reduksjon av barseldød med 3/4.

If you can`t play together, you can`t pray together

Det var en framtidssynt byggekomite som etablerte en idrettsplass på sykehusområdet da nåværende Tansen Mission Hospital ble bygget i 1959. I et bratt og kupert landskap er det ikke lett å finne en jevn slette å spille ball på. Derfor er denne flate plassen på sykehusområdet gull verdt, og brukes aktivt av sykehuspersonalet.

Hver onsdag kl 16 spiller vi innenbandy utendørs. Det var en finsk misjonær som brakte denne sporten til Tansen. Vi bruker å være fra 6-15 spillere, en god blanding av utlendinger og nepalere. Denne aktiviteten er så viktig for oss begge voksne i familien at vi har fast barnevakt hver onsdag ettermiddag.

En tidligere Tibetmisjons-misjonær uttrykte et visdomsord forleden; If you can`t play together, you can`t pray together! (Hvis dere ikke kan leke sammen, kan dere ikke be sammen!) Det er helt riktig. I mange kristne sammenhenger er det altfor mye alvor og seriøst prat. Vi må slippe oss mer løs og leke mer sammen. Gjennom den humørfylte leken kan vi bli kjent på andre områder og bli tryggere på hverandre.

Monsuntid og lyspære i skapet

Da vi flyttet inn i leiligheten, så vi en fastmontert lyspære i klesskapet. Kjekt med lys i klesskapet, men er det nødvendig, tenkte jeg... vel uvitende om hvilken nytte den kan ha i monsuntiden!!

Sommermånedene i Nepal forbindes med regntid og anbefales ikke for turister. Men hvordan er det egentlig i regntiden? Regner det hele tiden? Er det kun gråvær? Akkurat som nordlys og midnattsol må oppleves for å skjønne hva det virkelig er, slik er det også med regntiden eller monsunen.

En regnfull morgen utenfor huset der vi bor.

Regntiden varer fra medio juni til medio september måned. Det vi har erfart av regntiden til nå, er at det ikke er gråvær, og det regner ikke hele dagen. Det meste av nedbøren kommer på natten og tidlig på morgenen. Om dagen skinner sola og tørker opp, men luftfuktigheten er høy. Dagtemperaturen ligger på rundt 25 grader. (Redigert 14.juli: De 5 siste dagene har det vært tåke og ingen sol, dvs gråvær preger visst regntiden også her...)

I løpet av de 3 månedene med regntid faller det ca. 2500 mm nedbør i det området vi bor. For å sammenlikne med norske forhold regner det tilsammen ca. 3000 mm i løpet av et år i Bergen. For de mange nepalere som driver med jordbruk (80%) er regntiden en velsignelse. Den gir god risavling og mat til vinteren og tørketiden.

Når det regner som verst, tenker jeg på de som bor i mindre solide hus enn vår murhusleilighet. Det kan være små lekkasjer fra taket her også, men da er det bare frem med bøtter eller flytte senga så vi ikke våkner opp i en våt seng!

Tilbake til lyspæra i klesskapet; Jeg hadde ikke trodd det skulle være så høy luftfuktighet også innendørs i regntiden. Papir er fuktige og krøller seg lett. Sukkeret i sukkerskålen har blitt hardt, og verdifulle ting er pakket bort i lufttette tønner. Klær er vanskelige å tørke. Ofte må vasken henges opp inne i gangen for å bli tørr. Selv da blir den ikke skikkelig tørr og en karakteristisk litt sur monsunduft er ikke uvanlig å kjenne av klærne våre!! Men nå har vi skjønt nytteverdien av lyspæra. Lyspæra i klesskapet står nå alltid på med en blikkboks over. Ikke for å gi lys, men for å holde møll borte. En genial oppfinnelse!

Aldri for sent å lære noe nytt..

Når man nærmer seg 40, tenker kanskje mange at det er for sent å lære seg noe nytt. Men det er aldri for sent! Enten det gjelder språk, sport, musikk eller medisinske ferdigheter. Jeg har vært så heldig å få anledning til å lære meg å ta imot barn på fødestuen. Jeg er enda i nybegynnerfasen, men det er stort å være vitne til nye verdensborgere som ser dagens lys på Tansen Mission Hospital.

Jeg har også fått et lynkurs i ultralyddiagnostikk av gravide. Det er ikke alltid like enkelt selv om jeg hadde noe ultralyderfaring fra lungeavdelingen på Haukeland sykehus. Ultralyd er et meget nyttig redskap i U-lands-sammenheng der man ikke har tilgang til mer avanserte undersøkelser som CT (ComputerTomografi) eller MRI (MagnetResonsImaging).

Noe som heller ikke er så enkelt, er behandlingen av de premature (for tidlig fødte) barna. Ofte har de pusteproblemer, og vi må gjennomføre avansert hjerte- og lungeredning. Heldigvis er det erfarne sykepleiere som hjelper til. Det er til tider ganske skremmende å være seniorlege (overlege) på medisinsk avdeling og være den som skal løse de mest avanserte problemstillinger. Men det finnes hjelp å få nesten uansett. Forleden dag ringte jeg en god venn i Bergen, Norge for å spørre ham om et vanskelig hjertemedisinsk problem. Og denne dagen var mobildekningen intakt. Ganske utrolig! Takk til Håvard!

Over er det bilde av de bøkene jeg bruker mest i hverdagen på sykehuset.

*Tropical Medicine

*Hospital care for children

*Legevakthåndboken

*Norsk legemiddelhåndbok

*Managing complications in pregnancy and childbirth