Stivkrampe/tetanus og vaksinering

Stivkrampe eller tetanus forbinder vi gjerne med en sprøyte som barn får på helsestasjonen og barneskolen. Sykdommen kjenner heldigvis få av oss til. I Norge er det 0-2 meldte tilfeller årlig. Stivkrampe gir bl.a smertefulle spasmer (kramper) i hele kroppen og selv med optimal sykehusbehandling er dødeligheten høy *. På Tansen sykehus har vi fått se sykdommen herje i en liten barnekropp på 12 år.

En dag fikk jeg (Evelyn) være med en svensk misjonærkollega og sykepleier på morgenstellet av den syke gutten. Det som møtte meg da jeg kom inn på rommet, var en gutt som lå stiv i sengen. De smertefulle krampene kom og gikk, feber og infeksjon skapte store svetteperler i pannen og ansiktet. Krampene hadde gått ut over respirasjonen hans, så han var koplet til sykehusets eneste pustemaskin. Det ble sagt at gutten hadde fått et sår på foten. Tetanusbakterien, som finnes i øvre del av jordsmonnet eller i avføring fra dyr, var så kommet inn i såret. Trolig var han ikke vaksinert eller ikke fått alle dosene som trengs for å bli immun mot sykdommen. Gutten har kjempet for livet i over 4 uker nå. Men i går ble han flyttet over fra sykehusets intensivavdeling til vanlig medisinsk sengepost. Og han blir stadig bedre, puster nå uten hjelp og trenger bare litt ekstra oksygen. Gunnar gikk visitt på barneavd i dag og traff ham sittende i senga med en sjokolade i hånden. Han har fått all den intensivbehandlingen som sykehuset kan gi, og det er mange både på og utenfor sykehuset som ber for han.

Denne sykdommen har gjort inntrykk på meg. Barnevaksinasjonsprogrammet er frivillig i Norge, men som helsesøster anbefaler vi vaksinasjon av alle barn. Kunnskap og informasjon om sykdommene og vaksinene er viktig i møte med foreldrene på helsestasjonen. Fra helsesøsterpraksisen min hjemme i Norge hadde sykdommen stivkrampe ikke noe annet innhold enn det som sto beskrevet i bl.a vaksinasjonsboken. Etter møtet med den svært syke gutten, har sykdommen fått et ansikt. Stivkrampe har fått et nytt innhold som jeg vil ta med meg videre.

* Kilde: Vaksinasjonsboka. Folkehelseinstituttet.
Foto: Mariann Aspnes

En ny hverdag

Rita og barna da de møttes første gang i oktober.

Rita er vår nye barnepasser. Her i Tansen er det ikke noe vanlig barnehagetilbud før barna fyller 5 år. Den første tiden er min (Evelyn) hovedoppgave omsorg for barna, fortsettelse av språkstudiene og gjøre meg orientert om hva som kan bli min fremtidige tjeneste utenfor hjemmet. Rita er en flott 22-år gammel jente fra Tansen. Hun kommer hjem til oss et par timer, et par ganger i uka. Barna er sammen med Rita når mor i huset tar språktimer, studerer, gjør innkjøp eller praktiserer nepali i nærmiljøet (uten at to små lyshårede barn utålmodig venter på at setningen skal bli ferdig....!) Rita er en av forsangerne i menigheten der vi er med. Det er spesielt stas for Markus og Marie når vi går på gudstjeneste, og de får øye på henne. Barna setter stor pris på henne.

Rita er et vanlig navn i Nepal; Det skrives bare med litt andre bokstaver sammenliknet med Norge. Navn som Mina, Mona, Maja eller Anita er også vanlige. Storfamilien er viktig i Nepal. Når vi presenterer våre egne familiemedlemmer med navn, som Mina og Anita, lyser nepaleres ansikt opp. Likeså gjør vi når nepalere presenterer seg med navn vi kjenner fra før!

Det er ikke så mange sandkasser i nærområdet, men lek i grusen utenfor huset er like gøy selv med en blikkboks til bøtte og sleiv til spade!

Vi føler oss enda ganske nye i Tansen. Fortsatt går det mye energi til å gjøre oss kjent, kommunisere på både nepali og engelsk og å få en god rytme på hverdagen. For Gunnar handler det om å lære seg nye arbeidsrutiner og prosedyrer på sykehuset. Til helga har han sin første nattevakt. Vi merker at vi trenger mer søvn enn det vi er vant med, men det er nok bare en av bivirkningene ved å bo i Nepal!

Nepals "Matterhorn"

Her er Nepals svar på Sveits sitt praktfulle fjell Matterhorn! Fjellet heter Fiskehalen eller Machhapuchhre og er 6992 m.o.h! Navnet fiskehalen har den fått siden den ser ut som en fiskehale, men fra en annen vinkel. Fiskehalen kan ses fra Tansen også, men vi kommer mye nærmere fjellet og fjellkjeden Himalaya fra byen Pokhara. Høydeforskjellen mellom gatene i byen og toppen av det høyeste fjellet er 7300 meter (Fjellet Dhaulagiri, 8167 moh, verdens 7.høyeste fjell). Alpene i Sveits blir små i forhold til dette, for ikke å snakke om Norges Galdhøpiggen på 2469 meter! Nepal er et fantastisk fjelland.

Frokost med Farmor på morsdagen; Fiskehalen i bakgrunnen

I helgen har vi vært på tur med farmor til Pokhara. Pokhara er den nærmeste storbyen og ligger 4 timers biltur fra Tansen. Pokhara er kjent for turisme og inngangsporten til fjell-og trekkingturer i Himalaya. For oss som har flotte turmuligheter rundt Tansen er Pokhara stedet der vi kan nyte en etterlengtet iskrem eller handle pålegg som ikke finnes i Tansen.... Men en dag tar vi nok trekkingskoene fatt og begir oss i kast med fjellene omkring Pokhara. Blir du med?!

Farmor i Nepal

Farmor er kommet vel fram til oss. Etter 1/2 år i Nepal gleder vi oss over det første besøket fra familien. Gjensynsgleden var stor. Det er nesten litt uvirkelig at hun er her. Vi gleder oss over besøk og kunne vise henne livet i Tansen.

Endelig en lesestund på farmors fang før leggetid. I følge Markus kunne ikke farfar være med fordi han må jo være hjemme og passe på huset og traktoren!

Barna storkoser seg! På kvelden var det rene julekvelden i stua da kofferten ble pakket opp og "bestilte" og etterlengtede varer ble pakket ut! Ting som f eks: Oppvaskkost, brødposer, fiskesuppe, lang skjøteledning, norsk sjokolade, gipskroker, blåbærsuppe, gamle lokalaviser...

Første dagen har vi vist farmor nabolaget, lekeplasser, sykehusområdet og gått opp og ned de over 400 trappetrinnene til utsiktsplatået rett bak leiligheten vår. Vi gleder oss til de neste 2 1/2 ukene sammen med farmor.

Allsidig medisinsk hverdag

Jeg har vært noen dager på medisinsk avdeling, og her settes hele min indremedisinske kompetanse på prøve. En visittrunde kan gjerne dreie seg om ca 30 pasienter med svært varierte lidelser. Eksempelvis på gårdagens visitt var vi innom diabetes, KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom), feber ukjent årsak (Tyfoidfeber eller Malaria, tynndråpe blodutstryk var normalt), levercirrhose (fettlever), hjerteinfarkt (ble behandlet med Streptokinase), hyperkalemi, tuberkulose x flere med pleuravæske, meningitt (hjernehinnebetennelse), ITP (lave blodplater), anemi (Blodprosent omkring 4,0. Blodoverføring ble gitt, normale forhold ved gastroskopisk undersøkelse), hudutslett etter en mnd behandling med tuberkulosemedisin, pneumoni (lungebetennelse), øvre urinveisinfeksjon....
Visitten går unna rimelig fort, og det er ikke snakk om previsitt. Etter visitten fordeles de forskjellige oppgavene mellom turnuslegene, assistentlegene og de "voksne" legene (=Utlendingene ). Jeg var heldig og fikk prøve meg på en spinal punksjon (undersøkelse av spinalvæske med mistanke om hjernehinnebetennelse, dvs man fører en tynn nål inn mellom virvlene i korsryggen) Dessverre ble det ikke vellykket, og jeg fikk ikke ut noe spinalvæske. Siden jeg har jobbet på lungeavdeling fikk jeg deretter oppgaven med å veilede assistentlegene med å legge inn et tykt thoraxdren hos pasient med hemo/pyo-pneumothorax (en tykt rør føres inn mellom ribbene på siden av brystet og inn i lungehulen for å tappe ut luft og væske) Dette gikk bra, men pasienten som har tuberkulose må nok bruke drenet i lang tid framover siden tuberkuloseinfeksjonen forårsaker puss og væskedannelse i lungehulen.

Her er bildet av en annen pasient med innlagt dren som har tuberkulose. På grunn av mangel på isolatplasser, ble denne pasient lagt nærmest vinduet på en 8-mannsstue med vinduet åpent. Han hadde bare blitt behandlet en uke med tuberkulosemedisin og er i prinsippet smitteførende overfor omgivelsene, men har var for syk til å være hjemme. Han var derfor utstyrt med et lite munnbind som han hadde på seg i perioder...

På ettermiddagene er det poliklinikk, og her er et av kontorene. Heldigvis fikk jeg en av turnuslegene til å oversette for meg. Jeg skjønner litt av det pasientene sier, men det vil nok enda gå lang tid før jeg er selvgående med tanke på språket. Om formiddagene byr på hele det indremedisinske pensum, er det ikke mindre spennende på poliklinikken. Denne dagene var jeg innom både angst, epilepsi, kronisk subduralt hematom, hudutslett, hoste x flere, diabetes, svimmelhet,stoffskifte, besvimelse.......

Som dere skjønner byr hverdagene på mange utfordringer. Det er krevende å være oppdatert på hele indremedisinen, men det er samtidig inspirerende å se så mange forskjellige tilstander. Jeg er glad for at jeg har jobbet 2 år på lunge-/medisinsk avdeling på Haukeland før Nepal. Det var ikke mange bilder av Moder Theresa på veggene på Haukeland, men på Tansen Mission Hospital henger bildet av henne på veggen for å minne personalet om hvilken visjon som er den grunnleggende for sykehuset og som skal være motivasjonsfaktor i den travle hverdagen; "We serve-Jesus heals."

Lørdag=søndag

I Tansen er det mye som er forskjellig fra både Norge og Kathmandu. F.eks er det få biler her, noen motorsykler, enda færre sykler og mange veier som ikke er asfalterte. Men noe av det mest rare, i følge barna, er at vi går på gudstjeneste på lørdager og ikke søndager! Lørdag er helligdag i Nepal. Bildet over viser den bilfrie grusveien til kirka. I løpet av den 20 min lange gåturen er det mye å observere. Sist søndag passerte vi flere geiter, høner, hunder, en kanin og en gris før vi nådde kirken kl 10.

Før vi går inn i kirken må vi sette skoene utenfor. Tansen Church er den eldste kirken i Tansen fra 1959.

Tradisjonen sier at kvinner sitter på venstre side og menn på høyre side under gudstjenesten. Gudstjenesten foregår på nepali så det er ikke så mye vi får med oss enda. Men vi gleder oss over å kunne lytte og være tilstede under den første timen med sang. Barna liker også sangen. Noen melodier kjenner vi igjen fra Norge og da gir det en spesiell glede å kunne nynne med og prøve seg på teksten på nepali!

På vei hjemover får vi god utsikt mot området rundt Tansen sykehus (avlangt bygg med rødt tak mot horisonten). Litt av taket på sykehusboligen, der vi bor, sees til venstre gjemt bak flere trær. Bildene ovenfor er fra oktober mnd, like etter regntiden er over. Nå er det mer tørt og brunt omkring, men om få uker er det blomstring for Rhododendroen, nasjonalblomsten/treet i Nepal.

Løvehulen

Sykehusblokka var et tidligere hotell: "Lions Ring Road Hotel!" Nå er det gjort om til sykehusleiligheter. I 1.etg bor turnusleger og en tannlege med familie. I 2.etg bor vi og en familie fra Australia. I 3.etg bor "tante" Tone (norsk kirurg) sammen med en barnelege fra California. Vi er blitt en del av et internasjonalt nabolag, og huset kalles "Løvehulen."

Det gamle hotellet ligger fantastisk lokalisert på en høyde like bak sykehuset. Sykehuset ligger i en skråning og opp til oss er det en lang, bratt bakke. For de som er kjent i Bergen minner dette om "Haukelandsbakken," og vi har en følelse av å bo på Montana!

100 meter fra leilighten vår ligger barnas fremtidige skole. Skolen ligger inne på sykehusområdet, og taket til skolen kan sees på bildet like over hodet til Gunnar. Her har Gunnar og barna nettopp gått opp "Haukelandsbakken" på vei de siste trappene som fører opp til Løvehulen.

Markus og Marie har besøk av sin første venn i Tansen; Radjid er 7 år og bor sammen med foreldrene sine i samme hus som oss. Han er fra Nepal, men har lært seg godt engelsk. Markus har begynt å bruke engelske ord når de leker sammen. Det er fantastisk å se hvordan de kommuniserer, forstår hverandre, ler og leker sammen uten mange ord. De to første ukene i Tansen har vært gode. Både barna og oss voksne gleder seg over det nye bostedet med flotte naboer.

Dr Gunnar

Endelig var dagen kommet etter over 8 mnd pasientfri periode. Jeg har både gruet meg og gledet meg til denne dagen. Det blir mye nytt å lære, nye sykdommer, nytt språk og nye kolleger. Jeg skal jobbe på medisinsk-, barne- og fødeavdelingen. Spesielt på fødeavdelingen er jeg rimelig fersk. Jeg har kun tatt imot et barn under tiden min som lege på medisinsk avdeling Haukeland. Det var en polsk kvinne som ikke visste at fødende skulle henvende seg direkte på Kvinneklinikken, men kom til akuttmottaket der jeg tilfeldigvis var på vakt.
Så har jeg vært tilstede ved fødslene til Marie og Markus. Ellers er det lite å skryte av når det gjelder erfaring med fødende. Heldigvis er jordmødrene og de yngre nepali-legene meget erfarne. Det blir i hvert fall artig å lære seg et nytt fagfelt. Hvem vet; kanskje kommer jeg hjem til Norge som gynekolog......
Dagen i dag på barneavdelingen bød på et stort spekter av pasienter med forskjellige sykdommer; pneumoni, nyfødt med blodforgiftning,hepatitt A, kuvøsebarn på 1050 gram, feberkramper, nefritt, hjerneabscess (eller hjernetumor med hjerneødem. Computer bilde av hode er mulig å ta på et sykehus like i nærheten, og vi venter på endelig radiologisk diagnose). En pasient med væske i hjerteposen som ble tappet med nål her på Tansen sykehus i går(pericardiocentese). Foreløpig diagnose er tuberkulose eller filariasis(ormesykdom). Starter behandling mot filariasis og venter på svar fra mikrobiologisk lab ang væsken som ble tappet.
Etter visitten som var ferdig allerede i 10-tiden, var det felles te i kantina. Deretter intern undervisning med tema tuberkulose i buken og akutt rødt øye.
Det var flott å være tilbake i hvit frakk igjen. Livet som lege byr på livslang læring, og jeg er glad at jeg har fått denne muligheten til å jobbe som lege i et U-land.

Endelig i Tansen

Tidlig om morgenen la vi i vei med fullastet buss på 10 timers busstur fra Kathmandu til Tansen.

Vi nærmer oss Tansen, har nettopp passert Butwal der Tibetmisjonen har vært foregangsmenn for utbyggingen av vannkraftindustrien i Nepal. Det er bare en times tid igjen til Tansen, men først må vi snegle oss opp den trange dalen som leder opp til fjell-landsbyen Tansen. Elva er nesten helt tørrlagt. Forrige regntid gav mindre nedbør enn vanlig. Årets monsun er 6 måneder unna. Det er tørt og brunsvidd mange steder.

Veien fra Butwal til Tansen er et slit om man beveger seg til fots. Over 1000 høydemeter skal forseres. Vi er spente på hva som venter oss i Tansen.....

Vi når endelig toppen av dalen og får se det mest fantastiske utsyn mot Annapurna-fjellene på over 8000 moh. Det er sol fra klar himmel og en kjølende bris som slår oss i ansiktet. Vi har hørt mange som sier at Tansen er det nærmeste man kommer Himmelen i Nepal... Ja, det er virkelig vakkert her oppe på åsryggen.

Bussen kjører helt inntil sykehus"blokka" der vi har blitt tildelt en av sykehusleilighetene. Avlossingen går unna med god hjelp fra personale på Tansen Mission Hospital. Vi er på plass i vårt nye hjem! Det føles godt.

Tomt hus

Etter endt språkkurs i hovedstaden Kathmandu, er vi på flyttefot til Tansen, vårt endelige bosted i Nepal. Det er alltid litt stress knyttet til flytting. Etter 2 flyttinger i løpet av under et år ser vi frem til å slippe og måtte pakke inn og ut på en god stund.

Slik skal en pick-up pakkes! Heldigvis er denne transporten kun mellom leiligheten vår og flyttebilen et annet sted i Kathmandu. Tidlig mandag morgen den 18. reiser vi og flyttelasset 300 km i retning Tansen. Er vi heldige kommer vi fram før det blir mørkt i 18 tiden.

Andre velger en annen transportmåte, flyttesykkel. Da leiligheten i Tansen er delvis møblert er noen av møblene solgt videre til venner i nabolaget. Her skal Tore Skeie hjem med en gjesteseng.

Savn.....
Vi kommer alle til å savne vår kjære hushjelp Saili. Hun møter alltid like blid opp på jobb, og barna har blitt glad i henne. Nå har hun fått jobb hos en annen norsk familie. De er heldige som kan glede seg over herlige middager og hjemmebakte grove rundstykker.

Markus vil nok savne "kameraten" sin som han sier. Kameraten er barnebarnet til huseieren som bor under oss. Han er ofte på besøk hos besteforeldrene sine og da møtes de på gårdsplassen, helst for å sykle sammen eller leke med biler.

Marie er blitt veldig glad i huseierens hund, Snoopi. Mens Markus kan være litt skeptisk og usikker på hunden, løper Marie bort til valpen. Gleden mellom valpen og Marie er gjensidig, begge er like lekne og litt vimsete. Marie er en riktig dyrevenn.

Avskjedsfest:

Dette er noe vi er blitt "gode" på det siste året... Først avskjedsfest med venner i Bergen, deretter med familien sist sommer og nå med nye venner fra tiden i Kathmandu.
Fredag kveld inviterte kamerat og "onkel" Inge til åpent hus og avskjedsfest for familien Mollestad. Desverre var ikke familien fulltallig tilstede da Evelyn var syk med diare og feber (men denne gangen var det IKKE på grunn av at hun hadde spist en etterlengtet salat.....). Men i følge de som var der var det en flott kveld med mange hyggelige mennesker. Tiden i Kathmandu by er over for denne gang. Nå starter et nytt kapittel i fjellandsbyen Tansen. Vi er spente på den nye hverdagen. Vil du vite mer om hvordan livet og misjonstjenesten er for en vanlig norsk familie på fire, så følg med videre på bloggen.....

Tomme gater

Ingen biler på veiene, butikker som er stengt og en helt spesiell ro over en ellers hektisk by. Folk må ta beina fatt når de skal bevege seg fra et sted til et annet, ingen busser eller små taxier er tilgjengelig. Nei, dette er ingen vanlig, rolig hellidag i Kathmandu. Det er "banda." På nepali betyr banda å stenge. Hovedveiene inn til sentrum blir blokkert. Blokaden har bl.a til hensikt å forhindre regjeringsmedlemmer å kunne gå på jobb. Men konsekvensene av blokaden rammer hele samfunnet. Mange kommer seg verken på jobb eller skole. Det er kjøreforbud. Alt stopper opp. Til og med turister på vei hjem kan oppleve å måtte gå flere kilometer til flyplassen på slike dager. Men det er verst når ambulanser ikke kan rykke ut på grunn av at de forhindres av blokaden. I løpet av høsten har det vært 5 dager med banda, tidligere skjedde det hyppigere. Blokaden varer vanligvis fra 1 til 3 dager. Disse blokadene kommer ikke uforberedt men annonseres i avisene i hvert fall en uke før.

Hvorfor blokade? Kort fortalt handler det om politikk, uenighet, makt og posisjon. Bildet over viser en karikatur av den politiske situasjonen i Nepal. Hvordan komme til enighet er en utfordring. Dette kjenner vi også igjen fra vårt egen politiske verden. Men reaksjonsmønsterne er klart annerledes i Nepal enn i Norge. Enkelte politiske partier bruker blokade for å fremme sine meninger. Partiets støttespillere organiserer seg og blokkerer veier fysisk. Den siste tiden har blokadene gått fredelig for seg. Men politi og demonstranter har kommet til trefninger. Selv får vi god sikkerhetsoppdateringer via både United Mission to Nepal og den norske ambassaden. Noen forhåndsregler må vi ta som f.eks ikke oppsøke større folkemengder disse dagene. Men blokadene og demonstrasjonene foregår utenom området der vi bor. Vi føler oss trygge. Samtidig tenker vi på folket som må leve under slik politisk ustabilitet.

En nepaler uttalte følgende i et intervju: "Jeg tenker ofte at Gud har gitt alt til Nepal: Godt vær, fantastisk natur, fjell, hyggelige og vennlige folk. Det eneste Gud ikke har gitt oss er gode politiske ledere."

Der det ikke er noen doktor...

Det er nok ikke alle steder en pasient kan be om "second opinion" av en annen lege. Rett og slett fordi det ikke finnes noen annen lege, og heller ikke finnes noen første lege. Slik er situasjonen i mange land i verden, inkludert Nepal. I følge Himalayan Times finnes 9000 registrerte nasjonale leger i Nepal. Av disse 9000 er det bare 4000 som jobber som lege i Nepal. Resten har enten dratt utenlands eller har en annen bedre betalt jobb. Av de 4000 legene som jobber i Nepal, er det under 1000 leger som jobber i statlige sykehus( til sammenlikning har Haukeland sykehus i Bergen ca 800 leger) Resten jobber på private klinikker som i hovedsak befinner seg i de større byene. På landsbygda og særlig i vestre deler av Nepal er det store mangler på helsepersonell og helsefasiliteter.

Store deler av Afrika og deler av Asia har underskudd på leger. Det er lett å forstå at også nepalske leger søker mot bedre betalte jobber i utlandet. En normal månedlig legelønning på et statlig sykehus i Nepal er 11000 rupi som tilsvarer ca 1000 NOK. Til sammenlikning koster en liter bensin for tiden ca 7 NOK, en kilo poteter ca 4 NOK, en liter melk ca 3 NOK, et egg ca 0,80 NOK..... I tillegg må legestudentene betale for utdanningen sin, og det kan gjerne beløpe seg til et svimlende totalbeløp mellom 2 og 3 millioner rupi.

Det kan være gode grunner til å klage på helsevesenet i Norge, men i den store sammenheng er helse-Norge et paradis sammenliknet med helsevesenet i Nepal!

Hyttetur uten strøm....

Pluss 10 grader er ikke uvanlig romtemperatur, også på badet.

Akkurat som i andre land nord for ekvator kryper gradestokken i Nepal også nedover på denne tiden av året. Forskjellen er bare det at man i Norge kan stenge kulden ute ved hjelp av godt isolerte hus, vedfyring og varmeovner. Her i Nepal, derimot, har vi fått oppleve hva det vil si å ha det skikkelig "huskaldt." Med tykke murvegger uten isolasjon er det vanskelig å få varmet opp husene. Daglig strømsparing på 8 timer gjør tilgangen på varme vanskeligere. Vi har rett og slett måttet lære oss å leve på en annen måte enn det vi er vant med. God og sunn lærdom for bortskjemte nordmenn! Vi velger oss et rom å være i på kvelden, fyrer opp gassovnen og setter oss så nærme denne som mulig. Å gå fra det ene varme rommet til det andre kan vi bare drømme om. Slikt kaldt husvære minner oss om å være på hyttetur uten strøm. Hvor ellers er det man våkner opp med kald nesetipp eller tar morgenstellet på badet som har samme temperatur som på en utedo!

Strømsparings-tabell. Ulike deler av byen er mørklagt til ulike tider.

Neste punkt handler om strømsparingen. Energiforbruket i Nepal har steget enormt de siste årene. Økt befolkning og forbruk gjør at landet ikke klarer å levere nok strøm utenom regntiden. Resultatet er at den offentlige strømmen stenges deler av døgnet. Nå er det tilsammen 8 timer strømsparing i døgnet. Vi er så heldige å ha fått låne et batteri som slår seg på når strømmen stenges, men dette holder ikke alle 8 timene.

Den siste timen med strømsparing på kvelden er det ikke uvanlig å se oss med hodelykter og lesestoff sittende foran gassovnen i stua. Men vi har det slett ikke ille, det er bare litt uvant. Vi har både batteri og gassovn, og de fleste nepalere har ikke råd til slike investeringer. Tankene våre går ofte til menneskene som bor i de små husene av plast langs elven.... hvordan klarer de å holde på varmen. Velsignelsen må være timene midt på dagen når sola varmer godt!

Språkstudier med hodelykt og tykk genser foran gassovnen siste uka i desember.

God jul fra oss i Kathmandu

God jul ønskes til familie, venner og bekjente!

Det var vår første julefeiring i Nepal, og dagen ble feiret fra morgen til kveld. Dessertmenyen var friske jordbær med is. Slett ikke dårlig i desember måned...Flere bilder fra julen finnes i fotoalbum (link på høyre side av bloggsiden).

2.bursdagsfeiring i Nepal

Gratulerer, mamma 35 år!

For Evelyn er dette andre gang hun feirer bursdagen sin i Nepal og Kathmandu. Første gang var for 12 år siden. Etter endt sykepleiepraksis i India gikk reisen hjem til Norge via Nepal sammen med en kullvenninne. Dette var i desember 1997, og bursdagen ble feiret i samme by som vi bor i nå! Hvem trodde vel at dagen skulle feires en gang til i Kathmandu!

Byen viste seg fra sin beste side i dag. Bak åsene i det fjerne; tindrene klare fjelltopper. Utsikten mot snøfjellene er noe av det som Evelyn verdsetter høyt i dette landet. Gratulerer med dagen, nå er du nærmere 40 enn 30.......!!

Bananer er dyre...

Norsk er et fattig språk sammenliknet med nepali. På norsk sier man ganske enkelt: "Bananer er dyre." Men på nepali kan dette utsagnet sies på 3 måter.
1)"Kera mahongå tsjå." Dette betyr helt enkelt at bananer er dyre, men om man vil nyansere språket, finnes andre alternativer:
2)"Kera mahongå rahetsjå." Dette betyr at subjektet i setningen er overrasket over at bananer er dyre. Kan gjerne være ledsaget av "Oj! Skal si bananene er dyre...!"
3)"Kera mahongå baetsjå." Dette oversettes med at bananer har tidligere vært billigere og har nå blitt dyre.

Nepali er krydret med mange verbbøyninger som vi ikke har på norsk. Selvsagt har vi futurum, presens, preteritum, perfektum og pluskvamperfektum slik som på norsk. Men nepali har også andre interessante verbbøyninger;
* Usikker fremtidshandling (..kanskje jeg skal gi kona blomster neste år..)
* Sikker fremtidshandling (...i morgen skal jeg ikke stå tidlig opp med barna...)
* Fortidshandling (..da jeg var liten, brukte jeg å spise havregrøt..)

Ved første øyekast kan nepali se vanskelig ut fordi det er et annet alfabet som består av 36 konsonanter og 11 vokaler. I tillegg finnes en rekke symboler som gjør det enda litt mer vrient. Men om man først lærer seg alfabetet med dets uttale, er det mulig å lese seg gjennom en tekst. Sammenliknet med engelsk og norsk som har en rekke med uttaleregler, leses nepali helt entydig.

Tro det eller ei; Nepali er en fjern slektning av det norske språket! Nepali tilhører den indo-europeiske språkfamilien (se bildet over) slik som eksempelvis norsk, engelsk, tysk, russisk og spansk. Nepali er nært beslektet med hindi, urdu, bengali og det gamle klassiske sanskrit. Til og med romani-språket (sigøynernes språk) likner på nepali! Norsk og nepali har et par felles ord; "naya" betyr ny, og "nam" betyr navn.

Til den indoariske språkgruppe(undergruppe av indoeuropeiske språkgruppe, se bildet over) tilhører de fleste av de indiske språkene og snakkes av omkring en milliard mennesker. Nepali er et av de indoariske språkene, og omkring 35 millioner mennesker har nepali som morsmål. Nepali som morsmål finner man, foruten i Nepal, i India, Tibet og Bhutan. Selv om nepali er det offisielle språket i Nepal, er det kun halvparten av befolkningen med nepali som morsmål. Resten snakker over 100 forskjellige språk som kan være like forskjellige som norsk og nepali!

Som dere skjønner er Nepal rette stedet å være for en filolog. For oss andre ikke-filologer har denne høstens språkstudium vært krevende, morsomt og disiplinbyggende. Det er ikke ofte tidligere at vi har lest verbbøyninger før gudstjenesten på søndag eller har drømt om grammatikk om nettene.....

Nytt skudd på Mollestadeika

I løpet av de 4 månedene vi har bodd i Nepal har familien hjemme i Norge økt med 2 nye medlemmer! For to dager siden kom årets siste skudd på stammen. Søsteren til Gunnar fikk en gutt! Vi gratulerer tobarnsforeldrene Helge og Ragnhild på Gjennestad med gutten! Dette blir nok tidenes store Start-spiller om noen år, Helge!

Helene, søskenbarnet som ble født for tidlig, er frisk og rask. Hun er blitt 6 uker, og har doblet fødselsvekten fra 975 gram til snart 2 kg. I går kom de hjem fra sykehuset og foreldrene er veldig glade for å være hjemme. På bildet ser Marie sin kusine "live" for første gang på skype. Det var et STORT øyeblikk for oss alle.

3 nye søskenbarn på 9 måneder! "Noe må vi også ha å gjøre når dere er i Nepal" var kommentarene til en av de 3 søstrene våre som har vært gravide i år. Nå gjenstår det bare å se om familietreet rekker å vokse enda mer før vi kommer hjem på vårt første planlagte hjemmeopphold sommeren 2011...

Når en pepperkakebaker....

Ute blomstrer sommerblomstene, og jordbærsesongen er igang. Det er ikke mye som minner om førjulstid, men inne får vi en smak av jul når lukten av pepperkaker fyller kjøkkenet. Jeg er av den sorten husmødre som tidligere har kjøpt ferdig pepperkakedeig! I år var dette ikke mulig. Etter et par runder på leit, fant jeg butikken som hadde sirup. Hornsalt sto i kjøkkenskapet fra den norske familien som bodde i huset før oss. Krydder som nellik, ingefær, pepper og kanel er det rikelig av i Nepal. På 1-2-3 var deigen ferdig! Lett som bare det!

Etter språkskolen var små og store pepperkakebakere klare. Marie hadde gledet seg til pepperkakebakingen helt fra hun våknet. "Jeg klarer ikke vente, vente, vente," sa hun i morges da hun fikk høre at vi skulle vi bake først etter at barnehagen var slutt. Forventningene til juleforberedelsene er på topp hos de små. Men fortsatt er deigen og melet det som smaker best!

Med en ovn som steker noe ujevnt.... og strømstans på flere timer, midt under stekingen, ble resultatet så som så.......! Men førjulsstemning ble det uansett.