Her er synet som møter meg de dagene jeg jobber på female OPD (female out patient department). Det er en travel poliklinikk der kvinner kommer med alle mulige plager. På bildet over sitter de ventende kvinnene med et håp om at denne nye "hvite" doktoren skal finne svaret på alle deres plager og gi dem en kjapp og vidundervirkende medisin, helst i sprøyteform. De har ofte oppsøkt det som finnes av helsetilbud i regionen, inkludert hindu-prester og alternative behandlere. Det dreier seg ofte om muskel-skjelett-lidelser og angst/depresjon. Det er selvsagt enkelt å skjønne når man vet at det er kvinnene som bærer de største byrdene bokstavlig talt. Det er mye alkoholmisbruk blant deres ektefeller.
Her sitter en opplagt "hvit" doktor klar for dagens pasienter. Det kan gjerne dreie seg om 50-60 pasienter som jeg skal undersøke og gi en eller annen form for behandling. Det holder ikke helt med å bare dele ut Paracett. I Nepal finnes ingen psykolog-profesjon, og antallet psykiatere er på bare 50, derav 48 jobber i Kathmandu. Heldigvis har vi sosialavdelingen ved Tansen Mission Hospital som kan gi kvinnene livsveiledning mens legene kan skrive ut medisiner. Det vanlige kvinnelige symptomet i Nepal ved depresjon er prikkende følelser ut i armene og beinene samt rygg- og magesmerter. I dag møtte jeg en ung 23-år gammel kvinne med magesmerter. Hun var gift som 11-åring og fikk sitt første barn som 12-åring! I ettertid har hun fått enda et barn. Ektefellen er dratt til utlandet for å tjene til familiens opphold. Klart det er lett å skjønne hvorfor hun har magesmerter.......Hvilken behandling kan jeg tilby?
Pasientene har med seg journalen til sykehuset, og noen ganger kan det være en stor utfordring å finne fram i denne etter å ha gjennomlevd flere regntider. Heldigvis skriver vi journalene på engelsk. 60 pasienter daglig er krevende, og mot slutten av dagen må jeg innrømme at det går ganske fort. Mange ganger tenker jeg at denne pasienten skulle jeg ha brukt mer tid på, men hva gjør jeg når klokken er kvart på fem, og enda 6 pasienter venter på gangen?? Ja, noen ganger ser jeg fram til allmenlegetilværelse i Norge med hele 20 minutter pr pasient!!
Her er synet som møter meg de dagene jeg jobber på female OPD (female out patient department). Det er en travel poliklinikk der kvinner kommer med alle mulige plager. På bildet over sitter de ventende kvinnene med et håp om at denne nye "hvite" doktoren skal finne svaret på alle deres plager og gi dem en kjapp og vidundervirkende medisin, helst i sprøyteform. De har ofte oppsøkt det som finnes av helsetilbud i regionen, inkludert hindu-prester og alternative behandlere. Det dreier seg ofte om muskel-skjelett-lidelser og angst/depresjon. Det er selvsagt enkelt å skjønne når man vet at det er kvinnene som bærer de største byrdene bokstavlig talt. Det er mye alkoholmisbruk blant deres ektefeller.
Her sitter en opplagt "hvit" doktor klar for dagens pasienter. Det kan gjerne dreie seg om 50-60 pasienter som jeg skal undersøke og gi en eller annen form for behandling. Det holder ikke helt med å bare dele ut Paracett. I Nepal finnes ingen psykolog-profesjon, og antallet psykiatere er på bare 50, derav 48 jobber i Kathmandu. Heldigvis har vi sosialavdelingen ved Tansen Mission Hospital som kan gi kvinnene livsveiledning mens legene kan skrive ut medisiner. Det vanlige kvinnelige symptomet i Nepal ved depresjon er prikkende følelser ut i armene og beinene samt rygg- og magesmerter. I dag møtte jeg en ung 23-år gammel kvinne med magesmerter. Hun var gift som 11-åring og fikk sitt første barn som 12-åring! I ettertid har hun fått enda et barn. Ektefellen er dratt til utlandet for å tjene til familiens opphold. Klart det er lett å skjønne hvorfor hun har magesmerter.......Hvilken behandling kan jeg tilby?
Pasientene har med seg journalen til sykehuset, og noen ganger kan det være en stor utfordring å finne fram i denne etter å ha gjennomlevd flere regntider. Heldigvis skriver vi journalene på engelsk. 60 pasienter daglig er krevende, og mot slutten av dagen må jeg innrømme at det går ganske fort. Mange ganger tenker jeg at denne pasienten skulle jeg ha brukt mer tid på, men hva gjør jeg når klokken er kvart på fem, og enda 6 pasienter venter på gangen?? Ja, noen ganger ser jeg fram til allmenlegetilværelse i Norge med hele 20 minutter pr pasient!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar