Marie og "søta bror" John = 6 år

Endelig ble det barneselskap for Marie! John fra Sverige fylte 3 år sist uke og da ble det felles hageselskap for 3-åringene. Tenk å ha et marsbarn og kunne feire dagen ute i hagen og kunne gå i sommerkjole! En spesiell opplevelse for oss nordboere. Gjestene kom fra Sør Korea, England, Nepal, Sverige og Norge! En flott internasjonal gjeng.

Små og store koste seg med pølser, kake, gele, lek, sang og fiskedam. Det siste var like spennende for mor selvom det var hun som hadde laget posene med godteri i (eller snop som vi fortsatt sier etter påvirkning fra tiden i Bergen by! )

Mens vi nordmenn introduserte gele som viktig del av et barneselskap, lærte våre svenske venner oss en ny lek som ligner på "Ta den ring og la den vandre". Den passet utmerket når barn med morsmål som nepali, engelsk, sør koreansk, norsk og svensk var samlet til felles lek. Det ble mye latter og gode smil. John sin pappa til høyre på bildet over.

Og her er resten av familien til John: Søstrene Moa og Ida, mamma Pernilla og pappa Otto. De kommer fra Karlstad i Sverige og har bodd 2 år i Tansen. Jentene går på den internasjonale skolen der Markus starter til høsten. Foreldrene har sin tjeneste på Tansen Mission Hospital. Pernilla er barnesykepleier og Otto er sivilingeniør. De er den eneste familien fra Skandinavia utenom oss ved Tansen Mission Hospital. Vi setter stor pris på den flotte familien og gleder oss over at de skal bo her i 2 år til.

Foreldre søkes.....

Det er noen helt spesielle hendelser på Tansen Mission Hospital som gjør stort inntrykk på oss.... Denne lille prinsessen ble forleden født på sykehuset; en nydelig frisk liten jente, en av 2000 barn som årlig fødes på sykehuset. Men historien om denne jenta er dessverre annerledes.........

Mor var innlagt på fødeavdelingen i nærmere 3 uker på grunn av truende placenta løsning (morkake-løsning) og ble forløst med keisersnitt i svangerskapets 35.uke grunnet forverring av tilstanden. Keisersnittet og dagen derpå forløp normalt, og alt så helt normalt ut........Bortsett fra at mor forlot sykehuset uten å ta med seg sin førstefødte datter! Mor var ugift og bare 14 år!

I Nepal er det nærmest en umulighet at barn fødes utenom ekteskapet. Familien vil ikke få giftet bort en datter som har født et barn uten å være gift. Og om ikke datteren blir giftet bort, vil hun være til stor økonomisk belastning for familien.

Det skjer regelmessig, men heldigvis ikke ofte, at nyfødte barn blir forlatt på fødeavdelingen. Det finnes mange årsaker til at mor forlater barnet sitt, og ingen kan vel forestille seg den indre smerten som mor går gjennom ved å ta et slikt valg.

Forleden dag var Marie (vår datter) innom sykehuset for å ta babyen i øyensyn. Marie fikk holde den lille jenta i sine armer og gi henne en klem. Det var et stort øyeblikk.

Den lille jenta har nå bodd på fødeavdelingen i 3 uker. Hun får god omsorg av jordmødrene og pleiepersonellet på avdelingen. Hun spiser bra og sover på natten. Men hun trenger et hjem, en familie, godhet og omsorg......

Tansen Mission Hospital har heldigvis en rutinert sosialavdeling med dedikerte medarbeidere som gir omsorg og veiledning til mødrene i slike situasjoner. Og om mor likevel bestemmer seg for å forlate barnet på sykehuset, gir sosialavdelingen oppfølging til barnet med tanke på fremtiden, enten det gjelder adopsjon eller barnehjem.

Det er nå gått over tre uker, og mor har ikke kommet tilbake. Mon tro om den lille prinsessen noen gang får vite at mor forlot henne ved fødselen..... Vil hun få nye foreldre......Hvordan vil livet hennes bli......Og vil mor noensinne glemme sin førstefødte datter......

Nytt skoleår - høye forventninger

I dag starter et nytt skoleår i Nepal. De som passerte eksamen rett før påske kan rykke et klassetrinn opp. Dette gjelder både for barne -og ungdomsskolen. Et nytt skoleår er ofte forbundet med glede og forventninger. Utenfor kjøkkenvinduet så jeg (Evelyn) i morges en gutt som ble fotografert i sin nyvaskede og nystrøkne skoleuniform. En tydelig stolt mor sto ved siden av ham. En spesiell dag! Akkurat slik 1.skoledag er for mange -også i Norge. Men det er også mangt som er forskjellig fra skolehverdagen i Norge og Nepal.

I Nepal er barna foreldrenes fremtid og "livsforsikring." Foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner er ofte høye. Det fokuseres på prestasjoner og gode karakterer allerede på barneskolen. De som har gode memorerings- og puggeevner får best uttelling.

Mange foreldre velger også yrkesutdannelse for sine barn. En av turnuslegene på Tansen Mission Hospital drømte som ungdom om en annen utdannelse enn det foreldrene ønsket. Foreldrene ville at han skulle bli lege. Og han ble lege slik foreldrene bestemte. Å høre ham fortelle gjorde inntrykk på meg. Tenk å ikke kunne følge sine egne interesser og drømmer. Tenk om noen andre skulle bestemme din utdannelse! Vi påvirkes nok også av våre foreldre i valg av yrkesretning. Men i selve valget av yrke er det vi som bestemmer og ikke foreldrene.

Penger er en annen viktig faktor i forhold til utdanning. Tenk om du ikke kunne ta en utdannelse fordi foreldrene dine ikke hadde økonomi til det! Her er det ingen "Statens lånekasse for utdanning" eller stipendordninger. Det er kanskje ikke så rart at noen foreldre har høye forventninger til sine barn når de investerer store deler av inntekten sin i skolegang og utdannelse. Men å leve opp til foreldrenes forventninger, må være en tung byrde å bære for mange barn og unge.

I en av Nepals engelskspråkelige aviser kom jeg over dette tankevekkende diktet. Det handler om en jentes smerte i forhold til høye forventninger.

Pain

"I don`t know what`s the problem with me.

I work hard and study all the time.

But even though my parents are not satisfied.

Every time I get low marks, they scold me by comparing with others.

But, if I get good marks they say you can do better.

They are not content with me in my whole life.

Please let my parents understand my brain has not got the capacity

to bring good marks and make your life happy.

But just remember one thing mom and dad.

I am trying my best and working hard a lot.

That someday you may say I am proud of you, my daughter."

Elev 8.klasse, Kathmandu, Nepal.

Godt nyttår!!!

I dag er det nyttårsaften i Nepal! Nepal har egen kalender og årstall, Bikram Sambit. I morgen starter år 2067. Det er ikke vanlig å feire nyttårsaften, men 1.nyttårsdag er offentlig fridag og tid for utflukt med venner og familie.

Våren er kommet! Utsikt fra verandaen og kjøkkenvinduet. Til hø.:Starten på de over 500 trappene opp mot utsiktsplatået og furuskogen bak huset vårt.

Vi går nå inn i år 2067. Nepalitid er + 3 timer og 45 min sml med norsk tid (ingen sommertid i Nepal). Dagene blir lengre, og det er vår. Lenge har jeg lurt på hvilke spesielle vårtegn som finnes her. Temperaturmessig er det ingen vår i luften; dagtemp er + 26-28 og minner mer om høysommer. Hestehoven vokser ikke på disse breddegrader og ingen krokus er observert. Vi er midt i tørketiden. Gresset rundt oss er tørt og brunt. Men for ikke mange dagene siden oppdaget jeg nye, friske, lysegrønne blad på et tre like utenfor leiligheten vår (se bildet ovenfor). Etterhvert har jeg sett at det er mange trær som i disse dager får nye skudd. Det er helt utrolig, nå midt i tørketiden!

Samtidig som våren er kommet, skal vi ikke gå mange meter før sommertegn slår mot oss igjen! Blomstring av sommerblomstene boganvilla og oleander er et nydelig syn. Til og med rosene har sin høysesong nå. På den andre siden av huset får vi en fornemmelse av høst! Noen trær feller i disse dager bladene.....

Vi som er oppvokst i Norge med tydelige skifter mellom årstidene opplever nå en herlig blanding av flere årstider på en og samme tid. Naturen overrasker oss stadig.

Årets siste familiebilde, på markedet i Tansen.

Tapai-lai nåja bårsa-kå sub-kam-na tsjå = Godt nyttår!

2000 fødsler årlig

Her er en av de nye verdensborgerne som nettopp er blitt født på fødeavdelingen ved Tansen Mission Hospital. Det går unna på løpende bånd, og mor skrives stort sett ut dagen etter fødselen. Far er aldri med på selve fødselen og ganske sjelden tilstede på sykehuset. De vordende mødrene har enten med seg en eldre søster eller sin egen mor som psykologisk støtte før, under og etter fødselen. For de spesielt interesserte kan det nevnes at mor legges inn til fødselsinduksjon om det ikke har skjedd fødsel før uke 41 i svangerskapet. Det fødes 5-6 barn daglig, de fleste er vanlige ukompliserte fødsler.

Men noen ganger går ikke fødselen som forventet. Da er vakum-forløsning en god løsning. Fødselstang brukes nærmest ikke i det hele tatt. Jordmødrene er meget dyktige, men om det er behov for bruk av vakum, tilkalles legene. Og i dag var det jeg som ble tilkalt og gjorde min første vakum-forløsning, godt bejublet og heiet på av ivrige sykepleier-studenter og erfarne jordmødre. Heldigvis hadde jeg vært assistent et par ganger før slik at jeg visste hvordan sugekoppen festes på barnets hode og hvor hardt man skal trekke i vakum-koppen.

Det ble en prins på min vakum-forløsning i dag, og kanskje jeg skal foreslå at han får navnet Gunnar! Det har faktisk skjedd noen ganger på visitt-runden at mor spør meg om jeg har noen gode forslag.....

Om jeg ikke hadde vært en mann, tror jeg faktisk jeg ville like å jobbe som gynekolog/fødselslege!

God påske

De gule påskeliljene er byttet ut med røde amaryllis denne påsken! Blomsten, som vi best kjenner som potteplante til jul, vokser vilt rundt oss i måneden april! Vi har fått vår nye påskeblomst! Heretter vil synet av denne vakre blomsten minne oss om påske i Tansen!

Palmehelgen var vi samlet til konferanse i Pokhara for Tibetmisjonens- og Normisjons utsendinger i Nepal. Vi hadde storflott besøk av Kari og Ole-Magnus Olafsrud fra Navigatørene Norge som snakket om temaet "medvandring." I tillegg til Bibel, sang og bønn var det god tid til skøy og humor. På bildet over tester guttene bicepsene sine.

Et av høydepunktene for meg (Gunnar) var å få besøke Green Pasteur Hospital i Pokhara. Her fikk jeg se lepra-bakterien gjennom mikroskopet for første gang. Det er ikke mange norske leger som har sett denne mikroben "live."

Konferansen samlet nærmere 20 mennesker til samtale, leik, Bibel og bønn. Det er et variert arbeide som drives i regi av Tibet- og Normisjon i Nepal; undervisning førskolelærere, helsearbeid, sjelesorg-utdanning, vannkraftarbeid, undervisning Universitet, forebygging mot kvinners prostitusjon..... Vi er stolte over å være en del av et så mangfoldig og evnerikt fellesskap.

Fra Tansen ønsker vi alle leserne av bloggen en god påske med god tid til familiehygge og refleksjon over påskens budskap.

Marie 3 år på fredag

Fredag den 26.mars fyller vår kjære Marie 3 år!

Torsdag samles Tibet-og Normisjonens utsendinger i Nepal til en 3-dagers konferanse/retreat. Bursdagen vil derfor bli feiret i Pokhara, byen som ligger 4 timers jeeptur fra Tansen. Maries største bursdagsønske er å bade i basseng ute! Dagtemperaturen er nå blitt +28 grader. I Tansen er det ingen bademuligheter så vi vil nok prioritere et bad i et av bassengene i løpet av helgen. Fra Norge kommer Olafsrud til konferansen. Kari og Ole-Magnus kjenner vi godt fra tiden i Navigatørene. De har også vært gode støttespillere og medvandrere i forberedelsen mot utreise til Nepal. Vi gleder oss til å treffe dem igjen.

Vi legger ved noen ferske bilder av bursdagsbarnet. Rett bak huset vårt er det en flott skog. Det minner oss om en norsk furuskog med fine stier og gode turopplevelser (Vi voksne får også assosiasjoner og litt lengsel etter orienteringsløp når vi ferdes i skogen......). Barna elsker å gå på tur, løpe på stiene, klatre på steiner og spise matpakken i skogen.

GRATULERER MED DAGEN MARIE!

Med ditt lyse hår og gode smil sjarmerer du mange på din vei i Nepal. Vi setter stor pris på den flotte jenta som du er. Glad i deg. Ha en fin bursdag!

Spedalskhet = Hansen`s disease

Armauer Hansen er en av de mest kjente nordmenn i verden. Han var den første som bekreftet at spedalskhet var en smittsom sykdom ved at han oppdaget denne bakterien gjennom mikroskopet i 1873. På den tiden trodde man at spedalskhet (eller lepra) var en arvelig sykdom. Armauer Hansen skrev seg inn i de medisinske historiebøkene ved sin oppdagelse, og sykdommen kalles også Hansen`s disease. Norge og Island hadde den høyeste forekomsten av spedalskhet i Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Mens sykdommen var på tilbakemarsj i resten av Europa, opplevde Norge det motsatte. Spesielt vestlandet var sterkt rammet. Derfor ble det i Bergen opprettet et forskningssenter i forbindelse til St Jørgens hospital der Armauer Hansen jobbet. St Jørgens hospital er i dag et meget severdig museum i Bergen som forteller historien om Armauer Hansen og spedalskhet i Norge. Den siste pasient med spedalskhet i Norge døde i 1950-årene.

Spedalskhet har vært kjent helt tilbake til 3500 år før Kristus og er bl a beskrevet i gamle indiske skrifter. I Bibelen er det spesielt skrevet om spedalskhet og hvordan forholde seg til de spedalske i 3.Mosebok. Mens sykdommen døde ut i Europa og Nord-Amerika, er den fortsatt tilstede i Afrika og Asia. Man regner med over to hundre tusen nye sykdomstilfeller hvert år på verdensbasis, godt over halvparten i India. Andre hardt rammede land er Kina, Burma, Indonesia, Brasil, Nigeria, Madagaskar og Nepal.

Jeg fikk se min aller første pasient med spedalskhet for få dager siden på poliklinikken for tuberkulose og spedalskhet ved Tansen Mission Hospital. Over vises lab rapporten som bekrefter diagnosen med funn av bakterier fra plasmaprøve (type blodprøve) fra albue, ørevinge og kneskjell. Dette var en eldre dame fra India med spesielt hudutslett og nervelammelser. Heldigvis finnes god gratis behandling, men mange får likevel kroniske lammelser på hender og føtter som leder til kroniske sår, blindhet, knuter i huden eller ansiktdeformiteter.

Glimt fra bylivet i Tansen

Tansen sentrum er sjarmerende med sine smale bratte gater. Fargerike hus ligger tett i tett. Det er nesten ingen biler. Gågaten har små boder på begge sider av gaten. De færreste butikkene kan du gå inn i. Kjøpesenter er et fremmedord. Butikker som Rema 1000 i Norge eller Migros i Sveits, der alle matvarer og husholdningsting er i en og samme butikk, er også ukjent. Her er det en bod for krydder, en for frukt og grønnsaker, en for lyspærer, en for kjøtt, tørket fisk (!) og en for såpe og shampo. En handlrunde kan derfor ta tid når turen må gå innom flere butikker, istedenfor langs ulike hyller i et supermarked.

Utsikt mot Tansen sentrum. Sentrum ligger ca 20 min gåtur på gruslagte veier fra Tansen Mission Hospital. Turen er en opplevelse i seg selv. Det er som å vandre langs Fjellveien i Bergen. Utsikten over dal, fjell og åser er fantastisk. Det bor ca 40 000 innbyggere i Tansen.

Jeg er glad jeg slipper å tenke på kjøp av nye BH-er!

Her er utvalget litt tilfeldig og prøverom finnes ikke...

Første gang jeg var i sentrum lurte jeg på hvordan vi skulle "overleve" her. I mylderet av ulike boder med mye og ingenting i, skjønte jeg ikke helt hvor og hvordan jeg skulle gjøre de vanlige innkjøpene til hus og hjem. Nå har jeg begynt å orientere meg og stadig blir jeg imponert over vareutvalget, bare jeg leter litt ekstra! Jeg har etterhvert fått mine spesielboder og da er det alltid kjekt å treffe de samme butikkselgerne igjen. De er alltid like blide og imøtekommende. Mulighetene for å praktisere nepali er også gode når alt må spørres etter over disken. En handletur kan rett og slett være eksotisk og lærerikt, da den er ganske annerledes enn det vi er vant til!

Kiran er en mann som har speialisert seg på utlendingers behov. Han har en butikk som vi kan gå inn i og som har handlekurver! Det er ikke en stor runde vi kan ta med handlekurven, men veldig kjekt å av og til plukke varer fra hyllene selv. Størrelsen og utvalget i butikken ser dere på bildet da svigermor for et par uker siden handlet der. Er det noe han ikke har så bestiller han det gjerne. Etter at vi flyttet hit er leverpostei blitt butikkens nyeste vare!

Ellers holder vi oss til sesongens vareutvalg når det gjelder frukt og grønnsaker. Slik er Tansen. Byen satser på lokale produkter. Det gjør at det deler av året ikke er tilgang på f.eks gulrøtter. Men nå er frukt og grønnsautvalget stort og fristende fra de mange små bodene langs gågata.

Bendelorm på hjernen!

Så var min første helgevakt på Tansen Mission Hospital over, og jeg skal si at jeg fikk bryne meg på hele det indremedisinske spekter av diagnoser. Helgevakten inkluderer visittrunde på hele medisinsk-, barne- og fødeavdelingen. Det kan dreie seg om 80 pasienter, men heldigvis er det også en erfaren nepali assistentlege og en turnuslege med. For å vise bredden på pasientene, tok jeg noen bilder av forskjellige pasienters problemstillinger: Bildet over viser data-røntgenbilde (CT Caput) av hjernen på en 15 år gammel jente som kom inn med epilepsi-symptomer. (CT kan ikke gjøres på Tansen Mission Hospital men finnes på et mindre sykehus noen kilometer borte og kan bestilles for en dyr penge som pasientene må betale selv). Jeg forventer ikke at noen skal se hvilken sykdom det dreier seg om, men bildet gir mistanke om bendelorm på hjernen! (Neurocysticercosis) Denne pasienten kom til sykehuset med førstegangs debut av epileptiske kramper. I Afrika og i store deler av Asia er bendelorm på hjernen en vanlig årsak til epilepsi symptomer. Det finnes heldigvis god behandling, og hun er nå reist fra sykehuset i god form.

Det strømmer på med pasienter hver dag, også i helgene, og sengeavdelingene er stort sett fylt opp. På den videre visittrunde på sykehuset var vi innom eksempelvis; gulsot hos nyfødt og lysbehandling, truncus arteriosus (malformasjon av hjertets blodårer), nyrebekkenbetennelse, øyebetennelse/hjernehinnebetennelse hos nyfødt, svangerskapsforgiftning, stivkrampe, HIV, tyfoidfeber, hjerneslag, KOLS, lungebetennelse, angina....

Bildet over er en nydelig 5 år gammel jente som plutselig ble lammet fra livet og ned og har nå vært en uke på barneavdelingen. Før lammelsen inntrådte hadde hun hatt litt smerter i magen men ellers vært i god form. Så plutselig mistet hun førligheten i begge beina men har kontroll over urin og avføringen. Hun har ingen feber og er ellers i god form. Hun har vært sykehusets vanskelige faglige nøtt å knekke. Vi har sendt avgårde spinalvæske (undersøkelse av ryggmargsvæske) til laboratorie i India. Kan det være en sjelden muskelsykdom hun har? Eller kan det være tuberkulose i spinalkanalen? Polio? Det er heldigvis for øyeblikket 3 barneleger ved sykehuset som tar seg av utredningen av henne.

Denne lille prinsen er sykehusets aller minste pasient for tiden. Ved fødselen var han bare 890 gram. Moren fikk akutt svangerskapsforgiftning i uke 30 og var kritisk syk. Gutten måtte forløses med keisersnitt. Nå tilbringer han dagene i en av kuvøsene på barneavdelingen og får regelmessig mat gjennom nesesonde. Han er så svak og så utsatt for infeksjoner at det må et Guds under til om han skal klare seg.

Vakten forløp ellers heldigvis uten kompliserte fødsler. Jeg gruer meg til jeg blir tilkalt til en vanskelig fødsel. Heldigvis har sykehuset alltid egne kirurgiske leger på vakt som kan gjøre keisersnitt og som er en nødløsning under de fleste forhold.

Stivkrampe/tetanus og vaksinering

Stivkrampe eller tetanus forbinder vi gjerne med en sprøyte som barn får på helsestasjonen og barneskolen. Sykdommen kjenner heldigvis få av oss til. I Norge er det 0-2 meldte tilfeller årlig. Stivkrampe gir bl.a smertefulle spasmer (kramper) i hele kroppen og selv med optimal sykehusbehandling er dødeligheten høy *. På Tansen sykehus har vi fått se sykdommen herje i en liten barnekropp på 12 år.

En dag fikk jeg (Evelyn) være med en svensk misjonærkollega og sykepleier på morgenstellet av den syke gutten. Det som møtte meg da jeg kom inn på rommet, var en gutt som lå stiv i sengen. De smertefulle krampene kom og gikk, feber og infeksjon skapte store svetteperler i pannen og ansiktet. Krampene hadde gått ut over respirasjonen hans, så han var koplet til sykehusets eneste pustemaskin. Det ble sagt at gutten hadde fått et sår på foten. Tetanusbakterien, som finnes i øvre del av jordsmonnet eller i avføring fra dyr, var så kommet inn i såret. Trolig var han ikke vaksinert eller ikke fått alle dosene som trengs for å bli immun mot sykdommen. Gutten har kjempet for livet i over 4 uker nå. Men i går ble han flyttet over fra sykehusets intensivavdeling til vanlig medisinsk sengepost. Og han blir stadig bedre, puster nå uten hjelp og trenger bare litt ekstra oksygen. Gunnar gikk visitt på barneavd i dag og traff ham sittende i senga med en sjokolade i hånden. Han har fått all den intensivbehandlingen som sykehuset kan gi, og det er mange både på og utenfor sykehuset som ber for han.

Denne sykdommen har gjort inntrykk på meg. Barnevaksinasjonsprogrammet er frivillig i Norge, men som helsesøster anbefaler vi vaksinasjon av alle barn. Kunnskap og informasjon om sykdommene og vaksinene er viktig i møte med foreldrene på helsestasjonen. Fra helsesøsterpraksisen min hjemme i Norge hadde sykdommen stivkrampe ikke noe annet innhold enn det som sto beskrevet i bl.a vaksinasjonsboken. Etter møtet med den svært syke gutten, har sykdommen fått et ansikt. Stivkrampe har fått et nytt innhold som jeg vil ta med meg videre.

* Kilde: Vaksinasjonsboka. Folkehelseinstituttet.
Foto: Mariann Aspnes

En ny hverdag

Rita og barna da de møttes første gang i oktober.

Rita er vår nye barnepasser. Her i Tansen er det ikke noe vanlig barnehagetilbud før barna fyller 5 år. Den første tiden er min (Evelyn) hovedoppgave omsorg for barna, fortsettelse av språkstudiene og gjøre meg orientert om hva som kan bli min fremtidige tjeneste utenfor hjemmet. Rita er en flott 22-år gammel jente fra Tansen. Hun kommer hjem til oss et par timer, et par ganger i uka. Barna er sammen med Rita når mor i huset tar språktimer, studerer, gjør innkjøp eller praktiserer nepali i nærmiljøet (uten at to små lyshårede barn utålmodig venter på at setningen skal bli ferdig....!) Rita er en av forsangerne i menigheten der vi er med. Det er spesielt stas for Markus og Marie når vi går på gudstjeneste, og de får øye på henne. Barna setter stor pris på henne.

Rita er et vanlig navn i Nepal; Det skrives bare med litt andre bokstaver sammenliknet med Norge. Navn som Mina, Mona, Maja eller Anita er også vanlige. Storfamilien er viktig i Nepal. Når vi presenterer våre egne familiemedlemmer med navn, som Mina og Anita, lyser nepaleres ansikt opp. Likeså gjør vi når nepalere presenterer seg med navn vi kjenner fra før!

Det er ikke så mange sandkasser i nærområdet, men lek i grusen utenfor huset er like gøy selv med en blikkboks til bøtte og sleiv til spade!

Vi føler oss enda ganske nye i Tansen. Fortsatt går det mye energi til å gjøre oss kjent, kommunisere på både nepali og engelsk og å få en god rytme på hverdagen. For Gunnar handler det om å lære seg nye arbeidsrutiner og prosedyrer på sykehuset. Til helga har han sin første nattevakt. Vi merker at vi trenger mer søvn enn det vi er vant med, men det er nok bare en av bivirkningene ved å bo i Nepal!

Nepals "Matterhorn"

Her er Nepals svar på Sveits sitt praktfulle fjell Matterhorn! Fjellet heter Fiskehalen eller Machhapuchhre og er 6992 m.o.h! Navnet fiskehalen har den fått siden den ser ut som en fiskehale, men fra en annen vinkel. Fiskehalen kan ses fra Tansen også, men vi kommer mye nærmere fjellet og fjellkjeden Himalaya fra byen Pokhara. Høydeforskjellen mellom gatene i byen og toppen av det høyeste fjellet er 7300 meter (Fjellet Dhaulagiri, 8167 moh, verdens 7.høyeste fjell). Alpene i Sveits blir små i forhold til dette, for ikke å snakke om Norges Galdhøpiggen på 2469 meter! Nepal er et fantastisk fjelland.

Frokost med Farmor på morsdagen; Fiskehalen i bakgrunnen

I helgen har vi vært på tur med farmor til Pokhara. Pokhara er den nærmeste storbyen og ligger 4 timers biltur fra Tansen. Pokhara er kjent for turisme og inngangsporten til fjell-og trekkingturer i Himalaya. For oss som har flotte turmuligheter rundt Tansen er Pokhara stedet der vi kan nyte en etterlengtet iskrem eller handle pålegg som ikke finnes i Tansen.... Men en dag tar vi nok trekkingskoene fatt og begir oss i kast med fjellene omkring Pokhara. Blir du med?!

Farmor i Nepal

Farmor er kommet vel fram til oss. Etter 1/2 år i Nepal gleder vi oss over det første besøket fra familien. Gjensynsgleden var stor. Det er nesten litt uvirkelig at hun er her. Vi gleder oss over besøk og kunne vise henne livet i Tansen.

Endelig en lesestund på farmors fang før leggetid. I følge Markus kunne ikke farfar være med fordi han må jo være hjemme og passe på huset og traktoren!

Barna storkoser seg! På kvelden var det rene julekvelden i stua da kofferten ble pakket opp og "bestilte" og etterlengtede varer ble pakket ut! Ting som f eks: Oppvaskkost, brødposer, fiskesuppe, lang skjøteledning, norsk sjokolade, gipskroker, blåbærsuppe, gamle lokalaviser...

Første dagen har vi vist farmor nabolaget, lekeplasser, sykehusområdet og gått opp og ned de over 400 trappetrinnene til utsiktsplatået rett bak leiligheten vår. Vi gleder oss til de neste 2 1/2 ukene sammen med farmor.

Allsidig medisinsk hverdag

Jeg har vært noen dager på medisinsk avdeling, og her settes hele min indremedisinske kompetanse på prøve. En visittrunde kan gjerne dreie seg om ca 30 pasienter med svært varierte lidelser. Eksempelvis på gårdagens visitt var vi innom diabetes, KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom), feber ukjent årsak (Tyfoidfeber eller Malaria, tynndråpe blodutstryk var normalt), levercirrhose (fettlever), hjerteinfarkt (ble behandlet med Streptokinase), hyperkalemi, tuberkulose x flere med pleuravæske, meningitt (hjernehinnebetennelse), ITP (lave blodplater), anemi (Blodprosent omkring 4,0. Blodoverføring ble gitt, normale forhold ved gastroskopisk undersøkelse), hudutslett etter en mnd behandling med tuberkulosemedisin, pneumoni (lungebetennelse), øvre urinveisinfeksjon....
Visitten går unna rimelig fort, og det er ikke snakk om previsitt. Etter visitten fordeles de forskjellige oppgavene mellom turnuslegene, assistentlegene og de "voksne" legene (=Utlendingene ). Jeg var heldig og fikk prøve meg på en spinal punksjon (undersøkelse av spinalvæske med mistanke om hjernehinnebetennelse, dvs man fører en tynn nål inn mellom virvlene i korsryggen) Dessverre ble det ikke vellykket, og jeg fikk ikke ut noe spinalvæske. Siden jeg har jobbet på lungeavdeling fikk jeg deretter oppgaven med å veilede assistentlegene med å legge inn et tykt thoraxdren hos pasient med hemo/pyo-pneumothorax (en tykt rør føres inn mellom ribbene på siden av brystet og inn i lungehulen for å tappe ut luft og væske) Dette gikk bra, men pasienten som har tuberkulose må nok bruke drenet i lang tid framover siden tuberkuloseinfeksjonen forårsaker puss og væskedannelse i lungehulen.

Her er bildet av en annen pasient med innlagt dren som har tuberkulose. På grunn av mangel på isolatplasser, ble denne pasient lagt nærmest vinduet på en 8-mannsstue med vinduet åpent. Han hadde bare blitt behandlet en uke med tuberkulosemedisin og er i prinsippet smitteførende overfor omgivelsene, men har var for syk til å være hjemme. Han var derfor utstyrt med et lite munnbind som han hadde på seg i perioder...

På ettermiddagene er det poliklinikk, og her er et av kontorene. Heldigvis fikk jeg en av turnuslegene til å oversette for meg. Jeg skjønner litt av det pasientene sier, men det vil nok enda gå lang tid før jeg er selvgående med tanke på språket. Om formiddagene byr på hele det indremedisinske pensum, er det ikke mindre spennende på poliklinikken. Denne dagene var jeg innom både angst, epilepsi, kronisk subduralt hematom, hudutslett, hoste x flere, diabetes, svimmelhet,stoffskifte, besvimelse.......

Som dere skjønner byr hverdagene på mange utfordringer. Det er krevende å være oppdatert på hele indremedisinen, men det er samtidig inspirerende å se så mange forskjellige tilstander. Jeg er glad for at jeg har jobbet 2 år på lunge-/medisinsk avdeling på Haukeland før Nepal. Det var ikke mange bilder av Moder Theresa på veggene på Haukeland, men på Tansen Mission Hospital henger bildet av henne på veggen for å minne personalet om hvilken visjon som er den grunnleggende for sykehuset og som skal være motivasjonsfaktor i den travle hverdagen; "We serve-Jesus heals."

Lørdag=søndag

I Tansen er det mye som er forskjellig fra både Norge og Kathmandu. F.eks er det få biler her, noen motorsykler, enda færre sykler og mange veier som ikke er asfalterte. Men noe av det mest rare, i følge barna, er at vi går på gudstjeneste på lørdager og ikke søndager! Lørdag er helligdag i Nepal. Bildet over viser den bilfrie grusveien til kirka. I løpet av den 20 min lange gåturen er det mye å observere. Sist søndag passerte vi flere geiter, høner, hunder, en kanin og en gris før vi nådde kirken kl 10.

Før vi går inn i kirken må vi sette skoene utenfor. Tansen Church er den eldste kirken i Tansen fra 1959.

Tradisjonen sier at kvinner sitter på venstre side og menn på høyre side under gudstjenesten. Gudstjenesten foregår på nepali så det er ikke så mye vi får med oss enda. Men vi gleder oss over å kunne lytte og være tilstede under den første timen med sang. Barna liker også sangen. Noen melodier kjenner vi igjen fra Norge og da gir det en spesiell glede å kunne nynne med og prøve seg på teksten på nepali!

På vei hjemover får vi god utsikt mot området rundt Tansen sykehus (avlangt bygg med rødt tak mot horisonten). Litt av taket på sykehusboligen, der vi bor, sees til venstre gjemt bak flere trær. Bildene ovenfor er fra oktober mnd, like etter regntiden er over. Nå er det mer tørt og brunt omkring, men om få uker er det blomstring for Rhododendroen, nasjonalblomsten/treet i Nepal.