Verdig avskjed

Gunnars pappa ble stedt til hvile i sin barndoms kirke, Birkenes kirke. Her var han både døpt og konfirmert. Her er også våre barn Markus og Marie døpt. Det ble en verdig avskjed med fullsatt kirke og minnesamvær på Bedehuset etterpå. Solen skinte fra klar himmel, bjørkelauvet var i full blomstring og løvetannen smilte sitt gule brede smil fra jordene.

Vi er evig takknemlig for å reise til Norge for å ta avskjed og være sammen som storfamilie. Det har betydd mye når avstanden ellers er stor. I denne sørgetiden er vi blitt omsluttet av familie og venner. Vi takker for blomsterhilsner, vakre minneord i kirke og bedehus, telefonsamtaler, gode håndtrykk, e-post hilsner og nydelige minneord i lokalavisa skrevet av tidligere ordfører i Birkenes.

Pappa var en trofast kirkegjenger hele sitt liv. 6 dager jobbet han på gården, og den syvende dagen gikk han til kirke. Som bibelsk troende er ikke døden en fiende, men en inngangsport til det nye livet som berettes om i Bibelen. Derfor lever vi i håpet og troen om at vi en gang skal møtes igjen; "på den nye himmel og den nye jord...."

Pappa var en lyriker og likte også å deklamere andres dikt. Det vakreste diktet han skrev handlet om Birkenes kirke og ble utgitt i jubileumsboka til kirken i 2008 (150 års-jubileum):

"Der elva gjør en bøy, står det ei kjerke rank og høy,

den kan vi kalle vår, i bygda sterk den står.

Og der ved elvas sving begynner og slutter livets ring.

Og nå som i alle år

som fyrtårn for livet den står." (Roald Mollestad, 2008)

Gunnars pappa er død

Far til Gunnar døde søndag 9.mai av akutt myelogen leukemi (blodkreft), 71 år gammel. Han hadde i noen år hatt en beinmargssykdom, men denne var i en stabil tilstand, og vi hadde ikke regnet med at han skulle forlate livet så fort. Han var aktiv med traktor-kjøring og snø-brøyting inntil det siste og var aktivt med i arbeidet på gården på Mollestad som nå drives av Gunnars tvillingsøster Martha og hennes mann Thomas.
Det er uendelig trist å miste en så god pappa, men midt i sorgen er det gode minner som dukker frem. Jeg har sett gjennom gamle bilder og funnet frem til noen blinkskudd av pappa. Det første bildet viser en stolt pappa og mamma ved avslutningen av medisinstudiet i Bergen i 1998. Pappa hadde nok tenkt at jeg skulle bli bonde men så ble jeg lege i stedet. Gjennom århundrer har mine forfedre vært gårdbrukere, og man regner med at slekten har bodd ved Mollestadeika i over 500 år. Selv om jeg aldri ble bonde på Mollestad, er røttene mine solid plantet i denne idylliske Sørlandsgrenda.

Markus ble født i 2005 og var det tredje barnebarnet til pappa og første sønnesønn. Det er to stolte fedre som nyter en sommerdag ved sjøen på bildet over.

Pappa var hjemmekjær og likte seg aller best på Mollestad. Her var han født. Her gikk han på folkeskolen. Her overtok han gården i en alder av 31 år da min farfar døde. Her drev han gården med perfeksjonisme og glød. Det skulle se ordentlig ut. Ikke noe ugress skulle stikke ut i veikanten. Ikke noe snø skulle ligge lenge før pappa kom kjørende med traktoren for å brøyte denne bort. Og det var ikke mange dagene han skulle vært borte før hjemlengselen til hans kjære Mollestad meldte seg for fullt.

Akkurat som meg var han veldig stolt av Mollestadeika og holdt alleèn til eika konstant nyklippet.

Pappa var kjent i bygda for å være en god taler, en stor humorist, og han deltok i flere 17.-mai kortesjer. Han hadde alltid en god historie på lur og ofte en treffende replikk. På bildet over ser vi hans lure glimt i øyet etter å ha servert en av de gode historiene.

Pappa var en raus farfar og morfar. Han hadde nok større egenskaper til å dele ut sjokolade til barnebarna enn å skifte bleie eller å være barnepasser. Barnebarna hadde selvsagt ikke noe imot sjokolade, og stor stas var det å sitte på fanget og vente forventningsfullt på det som skulle komme. Pappa var heldig og fikk oppleve å se 7 barnebarn bli født!

På bildet under er mine svigerforeldre , Viggo og Margrit, sammen med mamma og pappa.

Det er vanskelig å være langt borte når en av de nærmeste dør. Heldigvis er det bedre kommunikasjonsmuligheter nå enn tidligere, både telefonisk og luftfart. Vi reiser hjem om noen dager og blir i Norge i 3 uker. Returreise fredag 11.juni til Nepal.

Det skal bli godt å være sammen med den nærmeste familien og dele gode minner om pappa.
Han var en "bauta" på Mollestad, en omsorgsfull far, humorist, viljesterk og hadde gode egenskaper som jeg vil forsøke å bringe videre. Han hadde en klokkeklar kristen tro, og vi lever i håpet om at vi engang skal sees igjen; uten sykdom og uten smerte...

Vafler, waffle og quiz

Forleden kveld inviterte vi til "waffle and quiz" hjemme hos oss. Planen er å arrangere "waffle and quiz" en gang i måneden for assistent- og turnuslegene ved sykehuset for å bli bedre kjent og å knytte vennskap. På engelsk betyr "to waffle" å snakke om tull og tøys. Og er det ikke det vi bruker å gjøre når vi spiser vafler; å snakke om alt og ingenting.... Det ble en artig kveld med mye humor og latter, og for mange var dette første smaken av vafler og brunost.

Her er vaffel-gjengen samlet etter at vinneren av quizen er kåret og vaflene er fortært. Fruen i huset styrte vaffeljernet med stø hånd mens husbonden geleidet gjennom egen komponert kreativ quiz.

Det merkelige antrekket på hodet mitt er en hodelykt som brukes under den daglige strømstansen. Blant spørsmålene på quizen var eks: "Hvem vil vinne VM i fotball denne sommeren?" Svar: Det beste laget. "Hvilken farge hadde Napoleons hvite hest?" Svar: Hvit. I tillegg var det både fysiske oppgaver og diktdeklamasjon av Shakespear.

Hverdag i Nepal

Dagens karikaturtegning av de tre mest sentrale politikerne 29 dager før grunnloven skal være ferdig skrevet!

Den politiske situasjonen i Nepal er ustabil. Hva vil skje om partiene ikke blir enige om en ny grunnlov? Vil maoistene ty til maktmisbruk og lovlydiget igjen?? Fremtiden for Nepal er usikker. Politikerne beskyldes for å sove og for å tenke mer på egen vinning enn å bygge opp landet. I morgen er det nye demonstrasjoner, stengte veier og stengte butikker over hele landet. Vanligvis pleier disse blokadene å vare en dag, nå vet ingen hvor lenge denne blokaden vil vare, en dag, en uke eller lengre. Vi er bedt om å hande inn proviant for en uke. Hadde vi i Norge fått beskjed om at alle butikkene ville være stengt i en uke eller lengre, ser jeg for meg køene og hamstring utenfor Rema 1000 eller Meny! Nepalere ser ut til å ta en dag av gangen. De er dessverre blitt vant til denne type hverdag gjennom flere år med ustabil politisk situasjon. Til dere som ber; be gjerne for fred og stabilitet for Nepal.
Ellers skjedde det noe høyst uvanlig i går, det regnet!! Gledesutsagn som "Raining, raining, going outside, going outside," hørte jeg barna rope til barnevakten. Da var det bare å finne frem støvler og regntøy. Etter flere måneder uten regntøy var dette tydelig et etterlengtet klesplagg. Barna frydet seg. Nye ord ble også lært. "Mamma, hva heter paraply på engelsk?" Selv om vi var snare med å komme oss ut var gleden kortvarig; kun en lokal og kort regnskur. Skuffelsen kunne tydelig sees i Maries ansikt. Leppa gikk nedover, og hun rakk såvidt å uttrykke seg med tårevåte øyne med gråtkvalt stemme: "Det sluttet å regne!" Hverdagen i Nepal kan av og til være tøff for de minste også.....

Marie og "søta bror" John = 6 år

Endelig ble det barneselskap for Marie! John fra Sverige fylte 3 år sist uke og da ble det felles hageselskap for 3-åringene. Tenk å ha et marsbarn og kunne feire dagen ute i hagen og kunne gå i sommerkjole! En spesiell opplevelse for oss nordboere. Gjestene kom fra Sør Korea, England, Nepal, Sverige og Norge! En flott internasjonal gjeng.

Små og store koste seg med pølser, kake, gele, lek, sang og fiskedam. Det siste var like spennende for mor selvom det var hun som hadde laget posene med godteri i (eller snop som vi fortsatt sier etter påvirkning fra tiden i Bergen by! )

Mens vi nordmenn introduserte gele som viktig del av et barneselskap, lærte våre svenske venner oss en ny lek som ligner på "Ta den ring og la den vandre". Den passet utmerket når barn med morsmål som nepali, engelsk, sør koreansk, norsk og svensk var samlet til felles lek. Det ble mye latter og gode smil. John sin pappa til høyre på bildet over.

Og her er resten av familien til John: Søstrene Moa og Ida, mamma Pernilla og pappa Otto. De kommer fra Karlstad i Sverige og har bodd 2 år i Tansen. Jentene går på den internasjonale skolen der Markus starter til høsten. Foreldrene har sin tjeneste på Tansen Mission Hospital. Pernilla er barnesykepleier og Otto er sivilingeniør. De er den eneste familien fra Skandinavia utenom oss ved Tansen Mission Hospital. Vi setter stor pris på den flotte familien og gleder oss over at de skal bo her i 2 år til.

Foreldre søkes.....

Det er noen helt spesielle hendelser på Tansen Mission Hospital som gjør stort inntrykk på oss.... Denne lille prinsessen ble forleden født på sykehuset; en nydelig frisk liten jente, en av 2000 barn som årlig fødes på sykehuset. Men historien om denne jenta er dessverre annerledes.........

Mor var innlagt på fødeavdelingen i nærmere 3 uker på grunn av truende placenta løsning (morkake-løsning) og ble forløst med keisersnitt i svangerskapets 35.uke grunnet forverring av tilstanden. Keisersnittet og dagen derpå forløp normalt, og alt så helt normalt ut........Bortsett fra at mor forlot sykehuset uten å ta med seg sin førstefødte datter! Mor var ugift og bare 14 år!

I Nepal er det nærmest en umulighet at barn fødes utenom ekteskapet. Familien vil ikke få giftet bort en datter som har født et barn uten å være gift. Og om ikke datteren blir giftet bort, vil hun være til stor økonomisk belastning for familien.

Det skjer regelmessig, men heldigvis ikke ofte, at nyfødte barn blir forlatt på fødeavdelingen. Det finnes mange årsaker til at mor forlater barnet sitt, og ingen kan vel forestille seg den indre smerten som mor går gjennom ved å ta et slikt valg.

Forleden dag var Marie (vår datter) innom sykehuset for å ta babyen i øyensyn. Marie fikk holde den lille jenta i sine armer og gi henne en klem. Det var et stort øyeblikk.

Den lille jenta har nå bodd på fødeavdelingen i 3 uker. Hun får god omsorg av jordmødrene og pleiepersonellet på avdelingen. Hun spiser bra og sover på natten. Men hun trenger et hjem, en familie, godhet og omsorg......

Tansen Mission Hospital har heldigvis en rutinert sosialavdeling med dedikerte medarbeidere som gir omsorg og veiledning til mødrene i slike situasjoner. Og om mor likevel bestemmer seg for å forlate barnet på sykehuset, gir sosialavdelingen oppfølging til barnet med tanke på fremtiden, enten det gjelder adopsjon eller barnehjem.

Det er nå gått over tre uker, og mor har ikke kommet tilbake. Mon tro om den lille prinsessen noen gang får vite at mor forlot henne ved fødselen..... Vil hun få nye foreldre......Hvordan vil livet hennes bli......Og vil mor noensinne glemme sin førstefødte datter......

Nytt skoleår - høye forventninger

I dag starter et nytt skoleår i Nepal. De som passerte eksamen rett før påske kan rykke et klassetrinn opp. Dette gjelder både for barne -og ungdomsskolen. Et nytt skoleår er ofte forbundet med glede og forventninger. Utenfor kjøkkenvinduet så jeg (Evelyn) i morges en gutt som ble fotografert i sin nyvaskede og nystrøkne skoleuniform. En tydelig stolt mor sto ved siden av ham. En spesiell dag! Akkurat slik 1.skoledag er for mange -også i Norge. Men det er også mangt som er forskjellig fra skolehverdagen i Norge og Nepal.

I Nepal er barna foreldrenes fremtid og "livsforsikring." Foreldrenes forventninger til skoleprestasjoner er ofte høye. Det fokuseres på prestasjoner og gode karakterer allerede på barneskolen. De som har gode memorerings- og puggeevner får best uttelling.

Mange foreldre velger også yrkesutdannelse for sine barn. En av turnuslegene på Tansen Mission Hospital drømte som ungdom om en annen utdannelse enn det foreldrene ønsket. Foreldrene ville at han skulle bli lege. Og han ble lege slik foreldrene bestemte. Å høre ham fortelle gjorde inntrykk på meg. Tenk å ikke kunne følge sine egne interesser og drømmer. Tenk om noen andre skulle bestemme din utdannelse! Vi påvirkes nok også av våre foreldre i valg av yrkesretning. Men i selve valget av yrke er det vi som bestemmer og ikke foreldrene.

Penger er en annen viktig faktor i forhold til utdanning. Tenk om du ikke kunne ta en utdannelse fordi foreldrene dine ikke hadde økonomi til det! Her er det ingen "Statens lånekasse for utdanning" eller stipendordninger. Det er kanskje ikke så rart at noen foreldre har høye forventninger til sine barn når de investerer store deler av inntekten sin i skolegang og utdannelse. Men å leve opp til foreldrenes forventninger, må være en tung byrde å bære for mange barn og unge.

I en av Nepals engelskspråkelige aviser kom jeg over dette tankevekkende diktet. Det handler om en jentes smerte i forhold til høye forventninger.

Pain

"I don`t know what`s the problem with me.

I work hard and study all the time.

But even though my parents are not satisfied.

Every time I get low marks, they scold me by comparing with others.

But, if I get good marks they say you can do better.

They are not content with me in my whole life.

Please let my parents understand my brain has not got the capacity

to bring good marks and make your life happy.

But just remember one thing mom and dad.

I am trying my best and working hard a lot.

That someday you may say I am proud of you, my daughter."

Elev 8.klasse, Kathmandu, Nepal.

Godt nyttår!!!

I dag er det nyttårsaften i Nepal! Nepal har egen kalender og årstall, Bikram Sambit. I morgen starter år 2067. Det er ikke vanlig å feire nyttårsaften, men 1.nyttårsdag er offentlig fridag og tid for utflukt med venner og familie.

Våren er kommet! Utsikt fra verandaen og kjøkkenvinduet. Til hø.:Starten på de over 500 trappene opp mot utsiktsplatået og furuskogen bak huset vårt.

Vi går nå inn i år 2067. Nepalitid er + 3 timer og 45 min sml med norsk tid (ingen sommertid i Nepal). Dagene blir lengre, og det er vår. Lenge har jeg lurt på hvilke spesielle vårtegn som finnes her. Temperaturmessig er det ingen vår i luften; dagtemp er + 26-28 og minner mer om høysommer. Hestehoven vokser ikke på disse breddegrader og ingen krokus er observert. Vi er midt i tørketiden. Gresset rundt oss er tørt og brunt. Men for ikke mange dagene siden oppdaget jeg nye, friske, lysegrønne blad på et tre like utenfor leiligheten vår (se bildet ovenfor). Etterhvert har jeg sett at det er mange trær som i disse dager får nye skudd. Det er helt utrolig, nå midt i tørketiden!

Samtidig som våren er kommet, skal vi ikke gå mange meter før sommertegn slår mot oss igjen! Blomstring av sommerblomstene boganvilla og oleander er et nydelig syn. Til og med rosene har sin høysesong nå. På den andre siden av huset får vi en fornemmelse av høst! Noen trær feller i disse dager bladene.....

Vi som er oppvokst i Norge med tydelige skifter mellom årstidene opplever nå en herlig blanding av flere årstider på en og samme tid. Naturen overrasker oss stadig.

Årets siste familiebilde, på markedet i Tansen.

Tapai-lai nåja bårsa-kå sub-kam-na tsjå = Godt nyttår!

2000 fødsler årlig

Her er en av de nye verdensborgerne som nettopp er blitt født på fødeavdelingen ved Tansen Mission Hospital. Det går unna på løpende bånd, og mor skrives stort sett ut dagen etter fødselen. Far er aldri med på selve fødselen og ganske sjelden tilstede på sykehuset. De vordende mødrene har enten med seg en eldre søster eller sin egen mor som psykologisk støtte før, under og etter fødselen. For de spesielt interesserte kan det nevnes at mor legges inn til fødselsinduksjon om det ikke har skjedd fødsel før uke 41 i svangerskapet. Det fødes 5-6 barn daglig, de fleste er vanlige ukompliserte fødsler.

Men noen ganger går ikke fødselen som forventet. Da er vakum-forløsning en god løsning. Fødselstang brukes nærmest ikke i det hele tatt. Jordmødrene er meget dyktige, men om det er behov for bruk av vakum, tilkalles legene. Og i dag var det jeg som ble tilkalt og gjorde min første vakum-forløsning, godt bejublet og heiet på av ivrige sykepleier-studenter og erfarne jordmødre. Heldigvis hadde jeg vært assistent et par ganger før slik at jeg visste hvordan sugekoppen festes på barnets hode og hvor hardt man skal trekke i vakum-koppen.

Det ble en prins på min vakum-forløsning i dag, og kanskje jeg skal foreslå at han får navnet Gunnar! Det har faktisk skjedd noen ganger på visitt-runden at mor spør meg om jeg har noen gode forslag.....

Om jeg ikke hadde vært en mann, tror jeg faktisk jeg ville like å jobbe som gynekolog/fødselslege!

God påske

De gule påskeliljene er byttet ut med røde amaryllis denne påsken! Blomsten, som vi best kjenner som potteplante til jul, vokser vilt rundt oss i måneden april! Vi har fått vår nye påskeblomst! Heretter vil synet av denne vakre blomsten minne oss om påske i Tansen!

Palmehelgen var vi samlet til konferanse i Pokhara for Tibetmisjonens- og Normisjons utsendinger i Nepal. Vi hadde storflott besøk av Kari og Ole-Magnus Olafsrud fra Navigatørene Norge som snakket om temaet "medvandring." I tillegg til Bibel, sang og bønn var det god tid til skøy og humor. På bildet over tester guttene bicepsene sine.

Et av høydepunktene for meg (Gunnar) var å få besøke Green Pasteur Hospital i Pokhara. Her fikk jeg se lepra-bakterien gjennom mikroskopet for første gang. Det er ikke mange norske leger som har sett denne mikroben "live."

Konferansen samlet nærmere 20 mennesker til samtale, leik, Bibel og bønn. Det er et variert arbeide som drives i regi av Tibet- og Normisjon i Nepal; undervisning førskolelærere, helsearbeid, sjelesorg-utdanning, vannkraftarbeid, undervisning Universitet, forebygging mot kvinners prostitusjon..... Vi er stolte over å være en del av et så mangfoldig og evnerikt fellesskap.

Fra Tansen ønsker vi alle leserne av bloggen en god påske med god tid til familiehygge og refleksjon over påskens budskap.

Marie 3 år på fredag

Fredag den 26.mars fyller vår kjære Marie 3 år!

Torsdag samles Tibet-og Normisjonens utsendinger i Nepal til en 3-dagers konferanse/retreat. Bursdagen vil derfor bli feiret i Pokhara, byen som ligger 4 timers jeeptur fra Tansen. Maries største bursdagsønske er å bade i basseng ute! Dagtemperaturen er nå blitt +28 grader. I Tansen er det ingen bademuligheter så vi vil nok prioritere et bad i et av bassengene i løpet av helgen. Fra Norge kommer Olafsrud til konferansen. Kari og Ole-Magnus kjenner vi godt fra tiden i Navigatørene. De har også vært gode støttespillere og medvandrere i forberedelsen mot utreise til Nepal. Vi gleder oss til å treffe dem igjen.

Vi legger ved noen ferske bilder av bursdagsbarnet. Rett bak huset vårt er det en flott skog. Det minner oss om en norsk furuskog med fine stier og gode turopplevelser (Vi voksne får også assosiasjoner og litt lengsel etter orienteringsløp når vi ferdes i skogen......). Barna elsker å gå på tur, løpe på stiene, klatre på steiner og spise matpakken i skogen.

GRATULERER MED DAGEN MARIE!

Med ditt lyse hår og gode smil sjarmerer du mange på din vei i Nepal. Vi setter stor pris på den flotte jenta som du er. Glad i deg. Ha en fin bursdag!

Spedalskhet = Hansen`s disease

Armauer Hansen er en av de mest kjente nordmenn i verden. Han var den første som bekreftet at spedalskhet var en smittsom sykdom ved at han oppdaget denne bakterien gjennom mikroskopet i 1873. På den tiden trodde man at spedalskhet (eller lepra) var en arvelig sykdom. Armauer Hansen skrev seg inn i de medisinske historiebøkene ved sin oppdagelse, og sykdommen kalles også Hansen`s disease. Norge og Island hadde den høyeste forekomsten av spedalskhet i Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Mens sykdommen var på tilbakemarsj i resten av Europa, opplevde Norge det motsatte. Spesielt vestlandet var sterkt rammet. Derfor ble det i Bergen opprettet et forskningssenter i forbindelse til St Jørgens hospital der Armauer Hansen jobbet. St Jørgens hospital er i dag et meget severdig museum i Bergen som forteller historien om Armauer Hansen og spedalskhet i Norge. Den siste pasient med spedalskhet i Norge døde i 1950-årene.

Spedalskhet har vært kjent helt tilbake til 3500 år før Kristus og er bl a beskrevet i gamle indiske skrifter. I Bibelen er det spesielt skrevet om spedalskhet og hvordan forholde seg til de spedalske i 3.Mosebok. Mens sykdommen døde ut i Europa og Nord-Amerika, er den fortsatt tilstede i Afrika og Asia. Man regner med over to hundre tusen nye sykdomstilfeller hvert år på verdensbasis, godt over halvparten i India. Andre hardt rammede land er Kina, Burma, Indonesia, Brasil, Nigeria, Madagaskar og Nepal.

Jeg fikk se min aller første pasient med spedalskhet for få dager siden på poliklinikken for tuberkulose og spedalskhet ved Tansen Mission Hospital. Over vises lab rapporten som bekrefter diagnosen med funn av bakterier fra plasmaprøve (type blodprøve) fra albue, ørevinge og kneskjell. Dette var en eldre dame fra India med spesielt hudutslett og nervelammelser. Heldigvis finnes god gratis behandling, men mange får likevel kroniske lammelser på hender og føtter som leder til kroniske sår, blindhet, knuter i huden eller ansiktdeformiteter.

Glimt fra bylivet i Tansen

Tansen sentrum er sjarmerende med sine smale bratte gater. Fargerike hus ligger tett i tett. Det er nesten ingen biler. Gågaten har små boder på begge sider av gaten. De færreste butikkene kan du gå inn i. Kjøpesenter er et fremmedord. Butikker som Rema 1000 i Norge eller Migros i Sveits, der alle matvarer og husholdningsting er i en og samme butikk, er også ukjent. Her er det en bod for krydder, en for frukt og grønnsaker, en for lyspærer, en for kjøtt, tørket fisk (!) og en for såpe og shampo. En handlrunde kan derfor ta tid når turen må gå innom flere butikker, istedenfor langs ulike hyller i et supermarked.

Utsikt mot Tansen sentrum. Sentrum ligger ca 20 min gåtur på gruslagte veier fra Tansen Mission Hospital. Turen er en opplevelse i seg selv. Det er som å vandre langs Fjellveien i Bergen. Utsikten over dal, fjell og åser er fantastisk. Det bor ca 40 000 innbyggere i Tansen.

Jeg er glad jeg slipper å tenke på kjøp av nye BH-er!

Her er utvalget litt tilfeldig og prøverom finnes ikke...

Første gang jeg var i sentrum lurte jeg på hvordan vi skulle "overleve" her. I mylderet av ulike boder med mye og ingenting i, skjønte jeg ikke helt hvor og hvordan jeg skulle gjøre de vanlige innkjøpene til hus og hjem. Nå har jeg begynt å orientere meg og stadig blir jeg imponert over vareutvalget, bare jeg leter litt ekstra! Jeg har etterhvert fått mine spesielboder og da er det alltid kjekt å treffe de samme butikkselgerne igjen. De er alltid like blide og imøtekommende. Mulighetene for å praktisere nepali er også gode når alt må spørres etter over disken. En handletur kan rett og slett være eksotisk og lærerikt, da den er ganske annerledes enn det vi er vant til!

Kiran er en mann som har speialisert seg på utlendingers behov. Han har en butikk som vi kan gå inn i og som har handlekurver! Det er ikke en stor runde vi kan ta med handlekurven, men veldig kjekt å av og til plukke varer fra hyllene selv. Størrelsen og utvalget i butikken ser dere på bildet da svigermor for et par uker siden handlet der. Er det noe han ikke har så bestiller han det gjerne. Etter at vi flyttet hit er leverpostei blitt butikkens nyeste vare!

Ellers holder vi oss til sesongens vareutvalg når det gjelder frukt og grønnsaker. Slik er Tansen. Byen satser på lokale produkter. Det gjør at det deler av året ikke er tilgang på f.eks gulrøtter. Men nå er frukt og grønnsautvalget stort og fristende fra de mange små bodene langs gågata.

Bendelorm på hjernen!

Så var min første helgevakt på Tansen Mission Hospital over, og jeg skal si at jeg fikk bryne meg på hele det indremedisinske spekter av diagnoser. Helgevakten inkluderer visittrunde på hele medisinsk-, barne- og fødeavdelingen. Det kan dreie seg om 80 pasienter, men heldigvis er det også en erfaren nepali assistentlege og en turnuslege med. For å vise bredden på pasientene, tok jeg noen bilder av forskjellige pasienters problemstillinger: Bildet over viser data-røntgenbilde (CT Caput) av hjernen på en 15 år gammel jente som kom inn med epilepsi-symptomer. (CT kan ikke gjøres på Tansen Mission Hospital men finnes på et mindre sykehus noen kilometer borte og kan bestilles for en dyr penge som pasientene må betale selv). Jeg forventer ikke at noen skal se hvilken sykdom det dreier seg om, men bildet gir mistanke om bendelorm på hjernen! (Neurocysticercosis) Denne pasienten kom til sykehuset med førstegangs debut av epileptiske kramper. I Afrika og i store deler av Asia er bendelorm på hjernen en vanlig årsak til epilepsi symptomer. Det finnes heldigvis god behandling, og hun er nå reist fra sykehuset i god form.

Det strømmer på med pasienter hver dag, også i helgene, og sengeavdelingene er stort sett fylt opp. På den videre visittrunde på sykehuset var vi innom eksempelvis; gulsot hos nyfødt og lysbehandling, truncus arteriosus (malformasjon av hjertets blodårer), nyrebekkenbetennelse, øyebetennelse/hjernehinnebetennelse hos nyfødt, svangerskapsforgiftning, stivkrampe, HIV, tyfoidfeber, hjerneslag, KOLS, lungebetennelse, angina....

Bildet over er en nydelig 5 år gammel jente som plutselig ble lammet fra livet og ned og har nå vært en uke på barneavdelingen. Før lammelsen inntrådte hadde hun hatt litt smerter i magen men ellers vært i god form. Så plutselig mistet hun førligheten i begge beina men har kontroll over urin og avføringen. Hun har ingen feber og er ellers i god form. Hun har vært sykehusets vanskelige faglige nøtt å knekke. Vi har sendt avgårde spinalvæske (undersøkelse av ryggmargsvæske) til laboratorie i India. Kan det være en sjelden muskelsykdom hun har? Eller kan det være tuberkulose i spinalkanalen? Polio? Det er heldigvis for øyeblikket 3 barneleger ved sykehuset som tar seg av utredningen av henne.

Denne lille prinsen er sykehusets aller minste pasient for tiden. Ved fødselen var han bare 890 gram. Moren fikk akutt svangerskapsforgiftning i uke 30 og var kritisk syk. Gutten måtte forløses med keisersnitt. Nå tilbringer han dagene i en av kuvøsene på barneavdelingen og får regelmessig mat gjennom nesesonde. Han er så svak og så utsatt for infeksjoner at det må et Guds under til om han skal klare seg.

Vakten forløp ellers heldigvis uten kompliserte fødsler. Jeg gruer meg til jeg blir tilkalt til en vanskelig fødsel. Heldigvis har sykehuset alltid egne kirurgiske leger på vakt som kan gjøre keisersnitt og som er en nødløsning under de fleste forhold.