fredag 6. november 2009

Vær og vind...

Etter at regntiden er over, har klarværet kommet, og vi kan se Himalayas snødekte fjell fra terrassen vår. Et vakkert syn når sola går ned!

Etter den første turen til Tansen, er vi tilbake til gode hverdager i Kathmandu. Savnet etter familien og de personlige tingene i kofferten er heldigvis redusert. Gleden og takknemligheten er er stor over at det går fint med den lille jenta til Evelyns søster og svoger i Stavanger. Helene, som ble født 10 uker før tiden, ser ut til å være en sterk jente. Takk til dere som ber!
Kofferten er ikke dukket opp igjen, men en ny Bibel er på vei fra Norge.. Det skal bli interessant å oppdage Guds ord på nytt, uten alle understrekninger og notater fra de siste 20 års vandring i Bibelen.

Det meste av tiden vår går fortsatt med til å lære nepali, og vi må ærlig innrømme at det er fortsatt ganske mye stotring når de forskjellige verbene skal bøyes i alle mulige former. Har du hørt om "fremtidsaspekt, men ikke sikkert tidsbestemt....?" Uansett, språk er viktig. Det sies at språk er nøkkelen inn til et nytt folk og en ny kultur. Vi ser frem til å kunne komme tettere inn på nepalere, når vi etterhvert kan samtale om annet enn vær og vind.

Nordmenn er som kjent opptatt av været. Og det er også vær i Nepal... Nepal ligger på samme breddegrad som Gran Canaria. Nå er vinteren på vei, men vinter i Nepal likner ikke mye på vinter i Norge. Dagene minner oss heller om en god norsk sommer; temp på dagtid er +20 grader og sol. Men innendørs er det kaldt, og vi har tatt fram ullsokker, langbukser, dundyner og fleecejakke. Murhusene er kalde uten særlig isolasjon, og det er ofte bedre temperatur utendørs. Ved solnedgang kl 17.30 går temperaturen raskt ned. På natten kryper gradestokken ned mot +9. Nedbør er et ukjent fenomen utenom regntiden, så nå er regntøy og støvler pakket bort til mai-juni neste år.

Nepal er et av landene uten vintertid så nå er det + 4t 45 min sammenliknet med norsk tid.

Denne uka var det bursdagsfeiring med sang, kake og 4 lys for Markus i barnehagen.
En litt sjenert, men også stolt gutt gledet seg stort til denne markeringen.
Marie er like stolt som får sitte ved siden av bursdagsgutten!

1 kommentar:

  1. moro aa lese om dere og se at dere har det bra! Vi har det ogsaa bra her i Ecuador, gutta begynner aa komme godt inn i barnehagen, men det er fortsatt barnehagen hjemme som er best... spraaket er en utfordring for oss her i Ecuador ogsaa! Mange hilsener fra familien Aandstad.

    SvarSlett