Et år i Nepal

I dag er det et år siden vi landet på flyplassen i Kathmandu. Et år i Nepal har gått fort, samtidig som vi har en opplevelse av å ha vært her lenge. Inntrykkene er mange; Noen inntrykk som vi for et år siden reagerte på, er blitt en del av hverdagen nå. Vi tenker ikke så mye på forskjellene. Men daglig erfarer vi at vi lever i Nepal og enkelte inntrykk forsterker fortsatt denne opplevelsen. Her følger noen eksempler på det mangfoldige livet i Nepal :

Vi skjønner at vi er i Nepal/Tansen når:

• vi må leke hund og katt med en vill kakerlakk før sengetid.
• barna våre er en attraksjon på en handletur.
• det er jubel rundt frokostbordet når en boks med makrell i tomat åpnes!
• gjetere ikke er noe vi kun leser om i Bibelen, men som daglig observeres utenfor huset.
• lopper i senga ikke er noe som vi kun synger om i sangen "Gøy på landet....."
• hull i strømpebuksene stoppes da strømpebukser ikke finnes her, og de går i arv.
• vi ser gutter som går hånd i hånd kun fordi de er gode kamerater.
• sykdommer som var utryddet i Norge for mer enn 60 år siden sees på sykehuset.
• det er bønn under gudstjenesten og alle ber i munnen på hverandre.
• folk lurer på hva vi skal rekke når vi er på joggetur.
• vi har sett flere DVD filmer på et år enn tilsammen i løpet av de 10 årene vi har vært gift!
• en middag med kjøtt fra en "BOG"- skinkeboks er et festmåltid.
• Bibelen og andaktsbøker er daglig i bruk.
• følelsene våre er både sterkere og oftere tilstede i hverdagen, på både godt og vondt.
• nattens drøm kan handle om en handletur på Rema 1000.
• vi sjelden observerer gravemaskiner eller annen motoriserte hjelpemidler da det meste av bygningsarbeidet utføres for hånd. Og det tyngste arbeidet gjøres av kvinner.
• en kald 1/2 liter cola på en cafe koster 4 kroner.
• vannet i toalettskålen alltid er brunt p.g.a manuell skylling.
• barna automatisk løper bort til vasken for håndvask etter lek ute.
• et av ukas høydepunkt er når post og norske aviser kommer hver torsdag ettermiddag.
• barnevogner ikke er å se da mødrene bærer barna i sjal på ryggen.
• Men ikke minst: Vi skjønner at vi er i Nepal når vi ser mot Himalayas 8000 meter høye snøfjell fra stuevinduet vårt(se bildet over)! Velkommen på besøk!