Urettferdighet

På den daglige sykkelturen til språkskolen passerer jeg Bagmati brua som går over en av hovedelvene i Kathmandu. Fra brua ser jeg slumstrøket langs elvebredden. Husene er bygget av det som måtte finnes av noen plankerester, blikk og en masse plastikkposer på takene. Det gjør vondt å se dette. Hvordan er det å bo slik? Hva når det regner som verst i regntiden, eller når det etterhvert blir kaldere om natten? Hvordan har barna det?

Tiggere holder seg rundt turistområdene i byen. Vi bor litt utenfor sentrum, så tiggere er ikke et daglig syn. Men det er likevel ikke et uvanlig syn på vei til skolen.

Jeg har sett henne flere ganger; En blind dame som sitter på fortauet, rett ved et av de mest eksosfylte veikryssene. Det rørte meg ekstra å se henne i dag. I dag hadde hun et lite barn på fanget. Barnet var ca 6 mnd gammelt. Barnet satt helt stille, nesten apatisk, akkurat som kvinnen, midt i solsteken. Vi er blitt fortalt at mange tar med seg små barn på gaten for å tigge, slik at det skal bli lettere å få penger. Denne kvinnens motiv eller grunn for tigging kjenner jeg ikke. Men det gjorde så vondt å se dette barnet i dag. Et barn som ikke har noe valg, men som er prisgitt de forholdene som de lever under. Hvilken fremtid har dette barnet?

Verden er urettferdig. Her i Nepal kjenner jeg at vi lever tettere inn på urettferdigheten.

Det gode liv

Etter endt ettermiddagsøkt på språkskolen er det en drøm å komme hjem og kjenne duften av nystekte rundstykker. I tillegg til dette herlige synet av bakverk, venter ferdig middag, rent hus og et kjøkken uten oppvask! Takket være vår eminente hushjelp! Hun er en velsignelse i hverdagen. Som utlending i Nepal blir det forventet at vi har hushjelp, det gir sysselsetting i et land med høy arbeidsledighet. Saili jobber hos oss fra ca kl 10 -16, deretter drar hun hjem til egen familie. I helgene har hun fri. For oss nordmenn som lever av brødmat, er det ikke like lett å få tak i grovt brød i Nepal. Derfor er hjemmebakte rundstykker/brød redningen i hverdagen! Utfordringen er å finne annet pålegg en syltetøy. De 2 tubene med kaviar fra Norge er fortsatt hellige......de må vi spare litt til. Men middagene er varierte og gode, og ikke ulike det vi er vant med fra Norge. Kun fisk er det lite av her i Nepal.

Det meste av tiden i uka går med til å lære nepali. Vi er nå kommet gjennom alfabetet og kan nå lese og skrive! Men for å skjønne det vi leser, må vi lære enda flere gloser. Sist uke hadde Gunnar gloseprøve på over 200 nepali gloser! Samme uke ble Evelyn drillet av læreren i bøying av verb på nepali! Undervisningsmetoden hører den gamle skolen til, så her gjelder det å pugge! Men vi trives med hyggelige lærere, et nytt språk og god oppfølging. Så prøver vi så godt vi kan å praktisere setningene vi kan på nepali med hushjelpen, naboen, i butikken og med hverandre....

For at ikke all husarbeidet skal gå i glemmeboken, tar Evelyn seg av klesvasken i heimen. Det er forøvrig en fin oppgave når tøyet henges opp på takterrassen i den varme sensommervinden, og tas ned etter 1/2 times tørk. Gunnar er som kjent god til å rydde på kjøkkenet. For at han ikke skal glemme sin tjeneste, har han fått oppgaven som kjøkkensjef i helgene, vel og merke uten oppvaskmaskin.

Selvom vi er heldige som har hushjelp, er hverdagene intensive som språkstudenter og småbarnsforeldre i et nytt land og kultur. Da er det godt når helgen kommer og vi kan gjøre noe kjekt sammen som familie. Vi har funnet et badebasseng, og her har vi vært to lørdager. Det er en herlig avkobling for store og små, spesielt når gradestokken fortsatt viser +30 grader.

Søndag er gudstjenestedag i den internasjonale kirken, dit skal vi i morgen.

God helg til til dere alle!

300 millioner guder

Jeg var i noen dager undrende på om jeg hadde fått øresus. Hver morgen omkring kl 05 hører jeg en ringende bjelle, intens skarp lyd, som varer noen minutter. Det kunne passe med stress-relatert øresus som ikke er så uvanlig og som går over av seg selv når stress nivået minsker.

Men det viser seg altså å være husvertinnen som ringer med en bjelle utenfor hustempelet for å påkalle en eller flere av de hinduistiske gudene. Og dem er det mange av; I en reisehåndbok er det nevnt at et tall på over 300 millioner guder. I tilegg til å ringe med bjellen, tennes det også et lys som skal påkalle gudenes oppmerksomhet.

Templer og gudebilder er det plassert overalt hvor man beveger seg. På bildet over er et slikt lite gatetempel inkludert en bjelle der man kan utføre gudstilbedelse (eller "Pujah" som det heter på nepali )

I turistområdet Thamel i Kathmandu er det rikelig med anledning til å ta gudebildene i øyensyn. Bildet over er fra festivalen Indra Jatra, til ære for guden Indra. Indra er regnguden og bringer fred og rikdom. Her har folket brakt med seg frukt og grønnsaker som skal ære guden.

Hinduismen har millioner av forskjellige guder, men de 3 viktigste er triaden Brahma, Vishnu og Shiva. Over er et bilde av Vishnu. Vishnu representerer det positive og skal beskytte mennesket mot onde makter og demoner. For å kunne utføre dette viktige verv, har han blitt gjenfødt (inkarnert) 9 ganger. Man venter på den tiende gjenfødelse av Vishnu, og dette skal skje når menneskets åndelige nivå er på et lavt nivå grunnet jakten på materielle goder. Dette passer godt med dagens vestlige sekulariserte verden.

Over er et bilde av Shiva guden. Dette er en komplisert gud som både ødelegger og gjenoppbygger i stadig vekselvirkning. Man finner ofte gudebilder av Shiva på likbrenningsplasser, og Shiva sine tilbedere på disse plassene kan være innsmurt i aske og støv.

Shivaguden har utallige manifestasjoner og billedframstillinger. Han har et eget hellig fjell i Himalaya; Mt Kailas.

Shiva Ratri er den ene dagen i året som er dedikert spesielt til Shiva og her kommer pilegrimer fra hele Nepal og India til det aller helligste Hindu templet i Nepal; Pashupatinath, ikke langt fra Kathmandu. For mange hinduer er deres aller siste og største ønske å bli kremert her på elvebredden til den hellige elven Bagmati (dessverre en svært forurenset elv) som renner gjennom Kathmandu og siden munner ut i Ganges og siden direkte til himmelen.

Den hinduistiske tro er sammenvevet med nepalesisk hverdag. Hinduismen er både en levemåte og en religion. Man fødes og dør som hindu. Men også i Nepal, især i byene, er sekulariseringen fremtredende.

Heldigvis hadde jeg ikke øresus, men jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg ikke behøver å påkalle min Gud med bjelle. Han er alltid tilstede. I den kristne tro er en stille bønn nok; med eller uten foldede hender...

(kilder: Lonely planet Nepal, The festivals of Nepal av M Anderson, Politikens rejsebøger; turen går til Nepal)

+ 15 minutter

Om man krysser grensen fra India til Nepal, må man huske å stille klokken fram 15 minutter! Nepal har sin egen tid og vil helst ligge litt foran India. Det er ganske forunderlig at dette lille fjell-landet har beholdt sin selvstendighet der det ligger plassert midt mellom to milliardstater som Kina og India.
Hva er det som gjør at Nepal har klart å være Nepal og ikke blitt en del av India?

Nepal har over 100 forskjellige språk, dog er antallet avhengig av hvor distinkt man deler inn språkene. Det finnes et mylder av forskjellige folkegrupper; religiøse, kulturelle og etniske. Likevel holder de sammen i et land! Kanskje er det hovedspråket nepali som binder sammen? Det har jeg lest i flere reisehåndbøker om landet. Det er i hvert fall imponerende nok at Nepal har klart å forbli Nepal. Da er det ikke så vanskelig å skjønne at det er utfordrende å skrive en ny grunnlov. Etter at kongen av Nepal frivillig forlot slottet og det hinduistiske monarkiet ble avskaffet i 2006, ble det innkalt til "Eidsvollsforsamling." Ny grunnlov skulle skrives og alle tenkelige folkegrupper skulle forbli representert i denne grunnlovsforsamlingen. Det skulle bli over 600 representanter, til og med noen kristne skulle bli representert.

Det er vel ikke til å undres over at noen grunnlov enda ikke er skrevet, men likevel har landet tatt et langt steg videre på veien mot et stabilt demokrati----------15 minutter foran India......

Drømmehagen

Kathmandu by er som kjent en hektisk, kaotisk og eksosfull by, men byen har også sine oaser. "Garden of dreams" er en av de. Hagen ligger midt i sentrum, men oppleves milevis unna når en kommer inn portene. Stillheten, fuglesangen og fantastiske blomster møtte oss da vi fikk oppleve dette stedet i helga. Hagen ble bygget på 1920 tallet, inspirert av engelske hager. Etter flere år med forfall, er hagen nå rustet opp, og det hvite "slottet" er et spisested i de skjønneste omgivelser.

Hagen har flere hvite benker gjemt innimellom trær av blomster. I Nepal er det ikke vanlig for par å vise sin kjærlighet offentlig, selv ikke å holde hverandre i hånden sees på som passende. Dette stedet så ut til å være et fristed. På benkene satt par med forelskede blikk.

Slett ikke et verst sted å feire 10 års bryllupsdag.........

Vinneren er...

Nå er vinneren av Mollestads vervekampanje klar!

Den heldige vinneren av en hotellweekend for to er; Lars Thore. Han er en av studentene vi er blitt kjent med gjennom

Navigatørarbeidet i Bergen.

Vi gratulerer.

Samtidig vil vi TAKKE alle dere som er blitt givere til Tibetmisjonen.

Deres støtte varmer.

Selve trekningen ble høytidlig foretatt på United Mission to Nepal (UMN) sitt hovedkontor. Gunnar holdt den typiske nepalske hatten med navn i, mens direktøren i UMN trakk. Fotografen var vitne.

Skulle det være noen som ikke rakk å bli med i varvekampanjen er muligheten fortsatt tilstede for å bli giver -med vinnersjanse! Tibetmisjonen har sin egen vervekampanje med mulighet til å vinne en tur til Nepal (-og et besøk hos oss!) eller Tibet.

For mer informasjon:

http://www.tibetmisjonen.no/cms1/index.php?ref=33&cref=2&name=St%F8tt%20Tibetmisjonen

Språkstudentene

På United Mission to Nepal sitt hovedkontor, 15 min sykkeltur fra bostedet vårt, har vi daglig språkundervisning. Sammen med andre internasjonale utsendinger lærer vi nepali. Språkstudiene er på fulltid og vil være vår hovedoppgave frem til januar 2010. Vi har hver vår privatlærer 3 timer hver dag, man-fre. I tillegg anbefales 2-3 timer med selvstudium pr dag. Etter at barna har lagt seg for kvelden, er det selvdisiplin, kaffe og selvstudium som gjelder!

Med privatlærer er det ikke mulig å drømme seg bort i timene.... Det kreves full konsentrasjon, og hjemmeleksene må være skikkelig gjort. Her er Evelyn igang med bokstavene. Å lære seg et nytt språk er som å bli som barn igjen, har noen sagt. Slik oppleves det. Det er akkurat som å gå i 1.klasse og skulle lære seg å skrive og lese. Et nytt alfabet med nye lyder og bokstaver krever stor innsats. Men vi er motiverte og ved godt mot.

Vi bytter på å ha formiddags- og ettermiddagundervisning slik at vi også har tid sammen med barna. Markus og Marie går 4 timer pr dag i en internasjonal barnehage i nabolaget. Det ser ut til at de trives. Hvordan de gjør seg forstått, er vi ikke helt sikker på, for i barnehagen snakkes det bare engelsk. Men de gleder seg til hver dag i barnehagen og de forteller gjerne hva de har gjort.
Det er godt å komme inn i en hverdagsrytme, og vi trives med den nye hverdagen i Nepal.

Bursdagsfest

Sønnen til vår hushjelp fylte 1 år, og vi var invitert hjem til familien i ettermiddag. Dette var et besøk vi hadde sett fram til da det var vårt første besøk i et nepali hjem.

På vei ut porten for å besøke Saili med familie. Evelyn er glad for å ha fått sydd seg et klesplagg som mange kvinner går med i Nepal.

Gjestene fikk servert en herlig middagsrett (nasjonalretten Dhal-bath). Hvor mange gjester som var tilstede, mistet vi etterhvert oversikten over. Familie, venner og naboer kom innom. Leiligheten var ikke stor, men alle fant et sted der de kunne sitte, enten på en stol, i en seng eller på gulvet, og alle fikk et godt måltid. Vi fikk praktisert og øvd på de få setningene som vi kan på nepali. Ellers hadde de fleste kjennskap til engelsk, og en av gjestene snakket norsk! Bimala (sittende bak Marie) jobbet for et par år siden som au-pair på Karmøy, Skudeneshavn, og lærte seg norsk.

Bursdagsfesten var ellers lik det vi er vant med. Den eneste forskjellen var vel at gavene ikke ble åpnet mens vi var tilstede, men den ble tatt imot med stor takk. På bildet er deler av familien samlet; Saili til venstre. Bursdagsbarnet er gutten med de store mørke øynene som sitter på armen til en av damene. Det er en flott familie vi er blitt kjent med.

Er Nepali enkelt?

Selv om bokstavene fra nepali alfabetet over ser helt greske ut, tilhører faktisk nepali samme språkgruppe som vårt norske språk; nemlig den indo-europeiske gruppe. Derfor kan man kanskje si at norsk og nepali er "fem-menninger..." Nepali snakkes av omkring 35 millioner mennesker, enten som morsmål eller som første fremmedspråk. Nepal har over 100 forskjellige språk! der nepali er hovedspråket som binder sammen befolkningen. Men det finnes folkegrupper på grensen til Tibet som ikke snakker nepali.

Nepali er i slekt med det gamle sanskrit og ellers nært beslektet til hindi, urdu og bengali. Veien ligger derfor åpen til India om man lærer seg nepali.
Men uansett hvor nært beslektet Nepali er til norsk, virker det nå ganske vrient likevel. Språket består av 11 vokaler og 36 konsonanter. Som dere ser på bildet over, henger bokstavene under linja og ikke overlinja som vi er vant til.




Evelyn har kommet hakket lenger enn Gunnar, og har klart å skrive ordet for "gjester" på badet. Jeg må stå på slik at hun ikke tar innersvingen på språkstudiene.
Det er ganske artig å være student igjen, og i dag følte jeg meg litt som fersk immatrikulert student med nyinnkjøpt notatblokk og nyspisset blyant......

Har vi landet?

Etter litt over to uker i Nepal; Mye er fortsatt nytt, og vi føler oss som nybegynnere på mange områder. Barna ser ut til å ha taklet overgangen fint til nå. Humøret er stort sett som tidligere. De sover og spiser godt og har stor glede av hverandre. Men spørsmålene er mange; Hvorfor har de ikke hjelm når de kjører motorsykkel? Hvorfor skal dere lære nepali? Hvorfor ligger det søppel i veikanten? Kan vi også kaste søppel i gatene...? Som foreldre prøver vi så godt vi kan å svare og forklare.

Noe vi ikke føler oss trygge på enda, er å krysse de store hovedgatene til fots. Se for deg at du som fotgjenger, uten fortgjengerfelt, skulle krysse Danmarksplass i Bergen. Slik føles det av og til... Det er ikke trafikklys, venstrekjøring, vandrende kuer, mye tut og kjør, men bilene kjører ikke fullt så fort. Det er nok et visst system i trafikken i Kathmandus gater, men de trafikkreglene har vi ikke helt skjønt.. Men en kommer langt med å følge etter nepalere og lære av dem. Til orientering for bekymrede sjeler, så har vi ikke tatt med barna på denne type "risikosport.."

De mest trafikerte hovedgatene ligger ikke langt fra der vi bor, men i det daglige holder det å bruke sidegatene. Under: I gaten utenfor leiligheten vår, en av de mange gatene uten navn.

Gleden over å være igang med noe helt spesielt er stor. Etter en interessant uke med land og kulturorientering, starter de første timene i nepali til uka. Vi gleder oss! Sommervarmen og solnedganger på takterrassen nytes. Samtidig har vi vært innom det første kultursjokket og hjemlengsel. Da barna etter en uke spurte når vi skal besøke besteforeldrene, var tårene i mors øyekrok ikke langt unna. Men med dagens kommunikasjonsmidler som skype og telefonsamtaler (gratis) via nettet, gleder vi oss over kontakten med familie og venner.

250 døde av kolera

Det er mange gode engelsk-språklige aviser i Kathmandu, og en av dem forteller nylig at 250 mennesker er døde av kolera helt vest i Nepal. Dette er de fattigste områdene, og det er lite eksisterende helsevesen.

Samme avis predikerer også at 3,4 millioner nepalere (12 % av befolkningen) vil være avhengig av daglig matutdeling til vinteren, høyeste antall på lenge, delvis grunnet sent innkommende monsun som gir dårlige avlinger.



Nepal har ca 7000 registrerte leger som jobber i landet, og de fleste trekkes mot de store byene i de sentrale strøk. Det er få som vil jobbe helt i nord-vest der det er koleraepidemi. Det er ikke langt mellom de forskjellige legekontorene i Kathmandu.




Her er det "Nepal heart foundation" som reklamerer.

Eller hva med en sykkelbelastningstest på "Nepal heart clinic..."

År 2066

Kathmandu ligger 1300 m.o.h. Solen står opp kl.05.30, og det blir mørkt kl.19. Tidsmessig ligger vi 3 t og 45 min før dere i Norge. Men også i hvilket år vi befinner oss i, så ligger Nepal langt foran. I går fikk jeg en kvittering der det stod 27.april 2066, mens min kalender viste 11.august 2009! I Nepal blir en hindu -kalender brukt. Denne kalenderen ligger 57 år foran den gregorianske kalenderen. For å gjøre det ennå mer eksotisk, starter det nye kalenderåret i Nepal i midten av april. Dvs at når det er august på norsk kalender, er det april mnd på den nepalske kalenderen. Skulle det derfor være noen som får en bursdagshilsen som ikke passer helt med selve fødselsdagen, så er det fordi vi har brukt en annen kalender.....

Det er mye nytt å lære, og inntrykkene er mange, men i dag følte vi oss med et litt hjemme igjen. En av dagens oppgaver var registrering på den norske ambassaden. Den nye ambassaden ble åpnet for et år siden og ligger kun 15 min gange fra vår leilighet. I snitt er det ca.70 fastboende nordmenn i Nepal.

Vårt nye hjem

Endelig er vi på nett! Og her er vårt nye hjem!

Her skal vi bo i de neste 5 mnd.mens vi skal lære språk i hovedstaden Kathmandu.
Leiligheten ligger i 2.og 3.etg. Huseieren bor i 1.etg. -et hyggelig og imøtekommende nepali ektepar. Vi har overtatt leiligheten av en norsk familie som reiste tilbake til Norge i sommer.


Det var ikke vanskelig å føle oss som hjemme da vi fant norsk kjøttkakesaus, bergensk fiskesuppe og et stort lagbilde av fotballaget Brann hengende på veggen på barnerommet! Gamle Donald blader fra den forrige familien fant vi også, og de ble ivrig bladd i av barna i trappeoppgangen mellom våre to etg.

På kjøkkenet er det stort sett vår skjønne hushjelp/kokk Saili som har oversikten. Også hun fikk vi "overta", og hun er glad for å ha et arbeid å gå til i et land der arbeidsledigheten er på ca 50 %.

Frokost på terrassen før varmen setter inn. Det er varmt og klamt her. På dagtid kommer temperaturen opp i mellom 25-30 grader. Regntiden er ikke over, men til nå har det ikke kommet mer regn enn det vi er vant med fra Bergen.

Det var rene juleaften da innholdet i plasttønnene ble pakket ut, og barna kjente igjen sine egne leker. Nå har vi laget et eget lekerom! For oss som kom fra en liten leilighet, er dette luksus!

Utenfor huset er det et flott uteområde som vi får disponere. Det setter vi stor pris på i en by som Kathmandu som er rimelig trafikkert, kaotisk og til tider uoversiktlig.

Vi er blitt godt tatt imot av andre utsendinger i Kathmandu. Organisasjonen "United Mission to Nepal", som vi jobber for, har ordnet med en fadderfamilie for oss. Her spiser vi middag med vår fadderfamilie fra England.

Denne uka består hverdagen med orientering i ny kultur og bli kjent i nærmiljøet. Det siste kan være en utfordring da det ikke er navn på gatene, og kartet ikke alltid stemmer med terrenget.. -og ting tar tid. Da er det godt med faddere som kan forklare og vise vei til der vi finner ulike matvarer, toalettpapir, bleier, bankautomat, internettoppkobling, stoffbutikk og skredder etc. Neste uke starter språkopplæringen.

Vel framme i Katmandu

Etter en lang, men også god reise er familien Mollestad nå trygt på plass i leiligheten i Katmandu. Markus har til og med ringt til bestemor og bestefar og sagt: "Nå er vi i Nepal.". Marie fortalte også at hun hadde sett kjempestore løvetann da hun så bananplantene. Markus sin sykkel og bagasje forøvrig er også på plass og fredag skal bagasjetønnene hentes.

Det tar litt tid å få internett og sim-kort på plass, så derfor er det bloggassistentene Anita og Kjell Rune (søster og svoger) som skriver denne posten etter ønske av hovedforfatterene.

De har ringt oss og fortalt at de har fått en fin leilighet i stille omgivelser hvor barna trygt kan leke utenfor. Det er likevel mange inntrykk som skal bearbeides og fordøyes.

Inntil videre får vi håpe at nepaleserene får orden i ledningene sine og at kommunikasjonen går lettere innen kort framtid. De kan nås på fasttelefon på følgende nummer: +977 015520644.

Vi ønsker de alt godt og at de får tid til å komme på plass i sitt nye hjem.

Nøkkelpersoner

Det nærmer seg raskt avreise, og det er på tide med flere utnevnelser til oppgaver å ta hånd om mens vi er i Nepal. Over ser dere opptakssjef for barne tv som skal kopieres til DVD og sendes til oss . Det er nok ikke mulig å se stabilt nett TV i Nepal, og derfor vil Gunnars søster, Ragnhild Mollestad Stomnås, kopiere utvalgte kjente og kjære barne tv program fortløpende og sende avgårde. Takker !!!

Her er avbildet fra venstre Gunnars far, Roald Mollestad, som er utnevnt til lagersjef over det materielle godset som er stablet opp på gården til familien. Ved siden av ham står Gunnars mor, Åse T Mollestad, som har fått en "nøkkelrolle" under vårt opphold utenlands. Hun skal nemlig ha ansvar for bankboksen der alle våre viktigste dokumenter og bilder er lagret. Lykke til ønsker vi alle tre.

Glede, ro og forventning

"Hvordan har du det nå, like før dere skal reise til Nepal?" Det er et spørsmål jeg (Evelyn) ofte har fått i sommer. Tre ord beskriver tanker og følelser godt nå: Glede, ro og forventning. Jeg ser med glede og forventning frem til en ny hverdag, til å etablere familien i et nytt land, lære et nytt språk og lære nye mennesker å kjenne. Det er mye jeg kan bekymre meg over (-mødre, inklusiv meg selv, har som kjent lett for å bekymre seg). Hvordan vil barna takle overgangen? Utfordringene i møte med en ny og fremmed kultur kan til tider sikkert bli store, det er vi forberedt på. Oppbrudd og farvel med vår nærmeste familie fremkaller vemod bare ved tanken. Men nå er jeg fylt av en helt spesiell ro som jeg ikke trodde jeg skulle ha like før avreise. Og barna er forventningsfulle på sin troskyldige måte: "Vi skal reise langt, langt med et stort fly til Nepal" forteller Markus med stor innlevelse. "Jeg gleder meg" sier Marie og smiler.

"Ja, med glede skal dere dra ut og føres lykkelige fram. Fjellene og haugene skal møte dere med jubelrop....." Ordene er hentet fra Jesaja 55:12. Dette er starten på løftesvers som vi har opplevd Gud har gitt oss det siste året i forberedelsen mot utreise.

"Misjonssekretærene" Martinussen

Her vil vi presentere "misjonssekretær" Viggo Martinussen, Evelyns pappa. Han vil fremover ta seg av oppgaver knyttet til data, regninger og bankoppdrag mens familien Mollestad oppholder seg i Nepal. Han er også vår kontaktpersonen i Norge ved evt.spørsmål.

"Assisterende misjonssekretær" er Margrit, Evelyns mamma. Hun har allerede hatt flere turer til Tibetmisjonens kontor i Oslo for å hente div infomateriell om Nepal. Hun rekrutterer også ivrig nye givere. Hun vil i tiden fremover bl a ta seg av omadressering og videresending av post til Nepal.

Misjonssekretærene kan nåes på tlf. 66 80 82 82 eller besøkes i Gjallarveien 14 C på Tårnåsen (Kolbotn). Velkommen til å ta kontakt!

Avreisen melder seg sakte, men sikkert. Om 1 uke sendes de blå plasttønnene avgårde og om 3 uker flyr vi ut av landet....

Velkommen til Mollestadeika

Sommeren nytes på Mollestad med bading og mye tid med familie og venner. Især er det gøy for barna å løpe så fort de kan rundt Mollestadeika. For dere som ikke har vært her allerede; velkommen på visitt til Norges tykkeste tre (Offisielt nest tykkest men Gunnar pleier å titulere eika si som den tykkeste da nr en er et mye mindre tre men litt tykkere i omkrets. Dette skyldes at dette treet har en stor stamme som har spjelet seg opp)

Vi kan tilby gratis guiding, fotografering, diktopplesning og til avslutning kan vi tilby bading i den vakre elva med hopping fra brua.