10 dager i Norge

Etter snart 2 uker i Norge er vi fortsatt like overrasket og glade hver gang vi skrur på vannet og kan drikke kaldt og rent vann direkte fra springen. Vi er også forundret over vareutvalget i butikkene. En tur på Rema 1000 er en stor opplevelse! Barneaktiviteter knyttet til "norsk kultur" har vi også vært opptatt av. Bibliotekbesøk er populært, likeså tur til Vigelandsparken i Oslo for å se på "Sinnataggen." Osloturen innholdt også en tur med trikk, tog og T-bane, noe som ikke finnes i Nepal. Opplevelsene er mange, men best er nok stundene med besteforeldrene.

Laksemiddag hos Evelyn sine foreldre - nydelig!

Markus hjelper gjerne bestemor (mor til Evelyn) med hagearbeid.

Hos besteforeldrene på Tårnåsen/Kolbotn handler det mye om rydding denne sommeren. Etter over 30 år i samme rekkehus flytter de til en mindre leilighet i samme nærområde. Mange gamle leker og minner fra 70-tallet dukker opp. Her koser Marie seg med Evelyns gamle dukkehus.

Et etterlengtet venninnetreff med 3 venninner fra barne- og ungdomsskoletiden til Evelyn.

Gunnar tilbragte første uka i Bergen med hospitering på Haukeland sykehus. Det var en begivenhetsrik uke med mange besøk hos gamle venner og kolleger. I tillegg ble det foredrag om Tansen Mission Hospital på hans to tidligere arbeidsplasser; Bergen legevakt og lungeavdelingen på Haukeland. En visitt innom studentgruppa i Navigatørene og den kristne lege-student gruppen i Norges Kristelige legeforening stod også på programmet. For å gjøre uken i Bergen helt fullkommen, deltok han på et orienteringsløp på Ulriken. Bergen vil alltid ha en spesiell plass i vårt hjerte, og Markus har enda en dialekt som minner om bergensk...

Nå er ferden gått til Gunnars hjemtrakter, Mollestad, 30 km fra Kristiansand.

Varm velkomst

Etter 13 timer i luften og to mellomlandinger i Doha (hovedstaden i Qatar) og København landet vi i går på norsk jord! Med "store" barn på 4 og 5 år går flyreisene som en drøm nå. Forventninger til reisen, den spennende nye maten på flyet, barnefilmer og søvn hjelper godt for to reiseglade barn. Etter å ha bodd det siste året i en fjellandsby i Nepal, er det også ting som må læres om igjen; som for eksempel å gå i rulletrapper. Rulletrappene på flyplassen ble møtt med skrekkblandet fryd av barna. Først var det litt skummelt, og Marie foretrakk trappene i begynnelsen. Men så mestret hun "teknikken," og ville gjerne gå flere ganger, både opp og ned.

Vel framme på Gardermoen forventet vi kun å treffe bestefar (far til Evelyn), men vi ble overraskende og rørende møtt av nesten hele den nærmeste familien. Farmor og søstrene til Gunnar med barn fra Sørlandet hadde lånt en minibuss og overrasket oss med norske flagg i ankomsthallen. I tillegg hadde Ole-Magnus fra Navigatørene også tatt turen til flyplassen. Det var en fantastisk velkomst og start på oppholdet i Norge. TAKK til dere alle!

Innflygningen til Norge, og bilturen til Kolbotn gjør inntrykk på oss etter 2 år i Nepal. Naturen er så grønn og frodig. Sommerblomstene langs veikanten lyser opp. Asfalten er uten hull og dumper. Bilene stanser foran fotgjengerovergangen. Husene er fargerike, hagene velstelte, og det ser så rent ut. I går kveld undret jeg (Evelyn) meg over om ikke solen snart skulle gå ned. Kl.20 stod solen fortsatt høyt på himmelen, og det var ingen tegn til solnedgang. Syrinen blomstrer i lilla og hvitt og dufter herlig! Ja, Norge er et vakkert land især når solen skinner og gradestokken viser 25 grader. Lenge leve sommeren!

Det gode liv....

Hva er det gode liv? Alle har vel sine forestillinger om hva som skal til for at livet skal vise seg fra sin beste side... Vi nyter for tiden det gode livet i storbyen Kathmandu. For mange er Kathmandu en skitten, overbefolket og utrivelig hovedstad. Men når man har bodd nesten halvannet år på landsbygda i Tansen, fremstår Kathmandu som "himmelsk" på noen områder. Over nyter Marie og Evelyn en deilig dukkert i et av de mange bassengene som finnes i Kathmandu. Vannet er over 25 grader, og solen skinner fra skyfri himmel.

Etter noen timer i bassenget, er det tid for å utforske kaffe-tilbudet. Nepal er kjent for å ha en av verdens beste kaffetype. Over sees den over en side lange kaffe-menyen på en av de mange kaffe-barene i byen. Nordmenn er kjent for verdens mest kaffe-drikkende folk, men meg bekjent er det mye "skvis" kaffe som drikkes omkring i Norges land. Dere skulle ha kjent aromaen av en kaffe som er dyrket høyt oppi fjellene på grensen mot Tibet, og den lange vekstsesongen gir en helt spesiell smak. "Top of the world" -et av navnene på kaffemerkene.

Her er en nydelig dekorert kaffe-latte. Jeg (Gunnar) har inntil nylig ikke vært noe kaffe-menneske, men jeg begynte så smått med kaffe under travle nattevakter på Haukeland sykehus og har fortsatt med en kopp daglig nepali-kaffe etter ankomst til Nepal.

Det gode liv for barna er for eksempel en stor kopp med "lassi." Dette er en yoghurt-milkshake-liknende drikk som nytes best avkjølt. Som dere skjønner nyter vi rolige dager i Kathmandu før ferden går til Norge om få dager, men det er ikke bare "slaraffenliv." Vi har vært på konferanse med United Mission to Nepal og også hatt møter med de andre utsendingene til HimalPartner. Vi ser fram til å se Norge igjen, selv med dårlig pulverkaffe eller Friele filtermalt.....

Farvel og på gjensyn

Om tre dager reiser vi fra Tansen til hovedstaden Kathmandu. Fredag 3.juni setter vi oss på flyet til Norge for et lenger hjemmeopphold. Planen er å reise tilbake til Nepal 21.august. I forbindelse med avreisen har vi den siste uken blitt invitert på flere besøk til naboer og venner. På bildet over er vi på "momo-middag" hos tannlegen på sykehuset og familien. I tillegg til den tradisjonelle ris-retten "dhal-bhat" er momo en populær middagsrett i Nepal.

Momo består av kjøttfarse som pakkes inn i pasta og dampes. Det kan minne litt om italiensk ravioli eller russisk "pilmenie." Som tilbehør serveres en saus eller suppe. Vanligvis er mat fra Nepal godt krydret med både rød og grønn chili. Våre nepali-venner er heldigvis snille med utlendingers skjøre gane og tilbereder maten noe mildere slik at tårene ikke skal renne eller munnslimhinnen brenne opp. Men for den robuste gane frister en rå chili som tilbehør.

Neste besøk gikk til gjestehus-verten Ganesh og hans kone Laxmi som også jobber på Tansen gjestehus. På bildet over ser vi familien (døtrene Alisha og Monica) i deres leilighet.

Søndagens ettermiddagsbesøk gikk til våre svenske venner. Der hadde vi typisk svensk "fika" med kanelboller og nydelig kaffe fra Nepal på presskanne. Herlig.

Vi har mange gode venner i Tansen, både nepalere og på det internasjonale teamet. Vi gleder oss til å vende tilbake til Tansen i slutten av august. Men først venter en varm og solrik? sommer i Norge. Vi gleder oss til å treffe mange av dere i løpet av sommeren!

En dag på kvinnepoliklinikken..

Her er synet som møter meg de dagene jeg jobber på female OPD (female out patient department). Det er en travel poliklinikk der kvinner kommer med alle mulige plager. På bildet over sitter de ventende kvinnene med et håp om at denne nye "hvite" doktoren skal finne svaret på alle deres plager og gi dem en kjapp og vidundervirkende medisin, helst i sprøyteform. De har ofte oppsøkt det som finnes av helsetilbud i regionen, inkludert hindu-prester og alternative behandlere. Det dreier seg ofte om muskel-skjelett-lidelser og angst/depresjon. Det er selvsagt enkelt å skjønne når man vet at det er kvinnene som bærer de største byrdene bokstavlig talt. Det er mye alkoholmisbruk blant deres ektefeller.

Her sitter en opplagt "hvit" doktor klar for dagens pasienter. Det kan gjerne dreie seg om 50-60 pasienter som jeg skal undersøke og gi en eller annen form for behandling. Det holder ikke helt med å bare dele ut Paracett. I Nepal finnes ingen psykolog-profesjon, og antallet psykiatere er på bare 50, derav 48 jobber i Kathmandu. Heldigvis har vi sosialavdelingen ved Tansen Mission Hospital som kan gi kvinnene livsveiledning mens legene kan skrive ut medisiner. Det vanlige kvinnelige symptomet i Nepal ved depresjon er prikkende følelser ut i armene og beinene samt rygg- og magesmerter. I dag møtte jeg en ung 23-år gammel kvinne med magesmerter. Hun var gift som 11-åring og fikk sitt første barn som 12-åring! I ettertid har hun fått enda et barn. Ektefellen er dratt til utlandet for å tjene til familiens opphold. Klart det er lett å skjønne hvorfor hun har magesmerter.......Hvilken behandling kan jeg tilby?

Pasientene har med seg journalen til sykehuset, og noen ganger kan det være en stor utfordring å finne fram i denne etter å ha gjennomlevd flere regntider. Heldigvis skriver vi journalene på engelsk. 60 pasienter daglig er krevende, og mot slutten av dagen må jeg innrømme at det går ganske fort. Mange ganger tenker jeg at denne pasienten skulle jeg ha brukt mer tid på, men hva gjør jeg når klokken er kvart på fem, og enda 6 pasienter venter på gangen?? Ja, noen ganger ser jeg fram til allmenlegetilværelse i Norge med hele 20 minutter pr pasient!!

Lokalt håndarbeid

Dhaka stoff fra Tansen

Håndarbeid fra Nepal er kjent over store deler av verden. De silkemyke pashmina sjalene i alle regnbuens farger er spesielt populære og havner i mange turisters bagasje. Et helt spesielt fint og fargerikt naturpapir, laget av bark fra et spesielt tre i Himalaya, er et produkt fra Nepal som mor i huset verdsetter når gratulasjonskort eller fotoalbum skal lages. Te og især kaffe fra Nepal er verdenskjent for den gode aromaen. Den lokale nepali kaffe kalles med rette "Top of the world coffee."
En annen merkevare fra Nepal er dhaka stoff. Dette stoffet veves i Tansen. Dhaka stoffet er kanskje ikke så godt kjent for en vanlig turist, men godt kjent blant nepalere. De fleste menn i Nepal har et hodeplagg laget av nettopp dette stoffet. Dette hodeplagget kalles "tåpi" (se siste bildet) og er en populær gave å gi til utlendinger. Gunnar har allerede 3 eksemplarer av dette hodeplagget i samlingen sin. De to første var så altfor små og er overtatt av Markus men det siste eksemplaret ble spesialsydd i "King Size" til big head Norwegian.

Kvinne ved veven i det lille lokale veveriet i Tansen. I tillegg til det spesielle hodeplagget lages vesker, lommebøker og vester av det lokale stoffet "Dhaka."

Servitør ved en av restaurantene i Tansen med den typiske nepali hatten "tåpi." Til spesielle anledninger brukes også en vest i "Dhaka" mønsteret.

Friends of Tansen

"Friends of Tansen" er navnet på det årlige magasinet som gies ut ved Tansen Mission Hospital og gir et lite glimt fra livet ved sykehuset. I årets utgave har vi skrevet en artikkel om Ingeborg Skjervheim, den norske jordmoren som jobbet i Tansen fra 1955 til 1988. Les artikkelen om Ingeborg og resten av magasinet her: http://www.tansenhospital.org.np/

God påske

I påskeuka har flanellografen vært flittig i bruk. De fargerike filtfigurene er blitt vist for barnegruppe i nepali kirken, på teamets playgroup, på den internasjonale søndagsskolen og for godt voksne nordmenn på gjennomreise i Tansen i regi av SI-reiser. Her har jeg nettopp startet bibelfortellingen fra palmesøndag for barna på playgroup utenfor huset vårt.

Langfredag arrangerte familien Day fra England en flott formiddag for alle barna på teamet. Lek, snacks og bibelhistorie var noe av innholdet. Høydepunktet var nok "egg hunting." Flere hardkokte egg var gjemt rundt i hagen, og disse skulle barna lete etter. Etter eggene var funnet fikk barna dekorere hvert sitt egg.

Fargerike og flotte påskeegg malt av små barnehender.
I mangel av eggeglass fungerer halve tomme doruller i papp godt!

Hjemme i stua har vi vårt eget lille "husalter" i påsken. Det minner oss om hva påsken handler om. Palmesøndag ble grønne grener som barna fant i hagen satt i vasen. I påskeuka ble grenene byttet ut med kvister og "påsketreet" ble pyntet med bl.a egg og hjemmelagede kyllinger av perler. Eggene minner oss om nytt liv.
Spikrene, kristtornblader og korset forteller oss hva som skjedde langfredag. I bakgrunnen batikk bilde fra Nepal av den oppstandne Jesus Kristus.

"En mager mann som lider.

Evig Gud til alle tider, i himmel og på jord, min frelser og min bror.

Jeg ser hva du har gjort, og legger kronen bort.

Straffen lå på deg, nåden bærer meg."

(Fra Cden: "Påske" med bl.a Espen Samuelsen og Ingrid Grøvan

Tekst:Bjørn Eidsvåg)

Morgensamling på skolen til Markus

På den internasjonale skolen ved sykehuset er det undervisning gjennom hele kalenderåret. Det er ingen lang sommerferie, men feriene er spredt utover hele året med en ukes ferie hver 5.uke. I morgen starter skoleårets lengste ferie; 3 ukers påskeferie. Denne uka ble foreldre og søsken invitert til et morgenbesøk på skolen. De 8 skolebarna fremførte felles sanger, og de eldste barna presenterte historien til Tansen Mission Hospital. Visste du at sangeren Cliff Richard fra England har åpnet en av bygningene inne på sykehusområdet?!

Foreldre, søsken og elever venter spent på at programmet skal starte. Med 8 elever fra 5 familier er det kun en liten gjeng med tilskuere, men en flott gruppe mennesker fra teamet. Her sitter vi i et av skolens to klasserom.

Klassen til Markus skoleåret 2010/11.

Dette skoleåret er det 8 elever i aldersgruppen fra 5 -11 år og en lærer. Markus har kommet fint inn i miljøet på skolen. Han trives godt og er fortrolig med å bruke engelsk som er undervisningsspråket. Fra høsten halveres elevtallet når 4 elever flytter tilbake til hjemlandet sitt. Læreren fra England reiser også hjem igjen. Til dere som ber; be gjerne om en ny lærer til skolen. Stillingen er utlyst, men enda ingen konkrete søkere. Skoletilbudet betyr mye for fremtiden vår her. Uten lærer kan vi ikke bo i Tansen. Vi skal på et lengre opphold i Norge i sommer, fra juni til august. Vi håper og ber om at lærer må være på plass innen vi er tilbake i Tansen.

10 på topp

Sjømannkirkens "10 på topp" over hva nordmenn savner når de er i utlandet:

1.Brunost, 2. Melkesjokolade, 3. Firkløver, 4. Fiskeboller, 5. Kaviar, 6. Vestlandslefser, 7. Surkål, 8. Makrell i tomat, 9. Bergens fiskesuppe, 10. Mors flatbrød. (Kilde: Magasinet "Agenda 3:16" nr.1 -2011).

Da vi leste dette, kjente vi oss godt igjen unntatt fiskebollene og surkålen som vi syntes kom litt vel høyt opp på lista mens leverposteien ikke er på lista!

Før vi reiste til Nepal, lurte vi på hvilken norsk mat som vi kom til å savne mest. Brunost og kald norsk melk kom høyt opp på listen. Fortsatt savner vi den norske nydelig melken, men vi har blitt vant med brukbar nepali bøffel-melk. For få dager siden kom det en meget hyggelig overraskelse til oss; en pakke full av kaviar, makrellbokser, leverpostei, Allers, Familien og en DVD. Det er nettopp slik mat og lesestoff (for Evelyn) som vi setter ekstra stor pris på når vi bor i Nepal. På bildet under ser vi gleden i barnas og foreldres øyne når den ene godsaken etten den andre fiskes ut av pakken. En stor TAKK til sykepleier Torhild i Kristiansand, som vi aldri har møtt, men som la igjen denne store pakken på hennes reise i Nepal!

Den lille sammenhengen

Det er lett å tenke at i den store sammenhengen betyr ikke mitt bidrag noen ting. I den store sammenhengen drukner det jeg har å gi i fattigdom, død og elendighet. Behovet er så stort at uansett hva jeg gjør, så gjør det ingen forskjell. At med så mye urettferdighet, så mange utfordringer, har jeg ingen ting å stille opp med. Men i den lille sammenhengen, den som barn over hele verden lever i hver dag, betyr ditt bidrag uendelig mye. Den lille sammenhengen, som strekker seg fra åkerlappen, bort til skolen og til det store treet. I denne sammenhengen utgjør du forskjellen på om det er rent vann i brønnen eller ikke, om det er en lærer på skolen eller ikke, om det er noen fremtid eller ikke. I den lille sammenhengen er du den store forskjellen. (teksten hentet fra Plan Norge)

Marie 4 år lørdag 26.mars

Lørdag 26.mars fyller Marie 4 år. Hvis hun kunne velge selv, så ville hun helst bli 5 år. "Hvorfor det" spør jeg? "Da kan jeg begynne på skolen," sier hun. Marie synes det er veldig spennende med skole, bøker og blyanter. Hver morgen kl.08 følger hun storebror Markus til skolen sammen med mamma. Når vi kommer hjem igjen, tar Marie gjerne frem aktivitetsboken sin og vil gjøre skolearbeid med mamma som "lærer." Blyanten spisses, og oppgaver løses i løpet av de tjue minuttene pågangsmotet og konsentrasjonen varer for en ung og stolt "skoleelev."

Torsdag ettermiddag feiret vi barneselskap hjemme hos oss; En flott gjeng med barn koste seg rundt kjøkkenbordet med muffins, skillingsboller, gele og brus med sugerør!

Pappa Gunnar hadde fri fra jobben denne ettermiddagen og byttet ut språktimer med å arrangere leker for barna. Selv om konkurranseinnstinktet til far i huset er noen hakk høyere enn 4 åringene, ble det en fin lekestund utenfor huset med bl.a potetløp og stafetter!

Flere eldre nabobarn kom til fødselsdagsfesten, og Marie koste seg sammen med både store og små venner. På kvelden var det en glad og fornøyd jente som krøp opp på mammas fang. Hun så på de lange bena sine og uttrykte overrasket: "Nå er jeg blitt 4 år, og klærne passer fortsatt!"

Gratulerer med dagen din, vår kjære Marie -du er en stor og skjønn jente!

Legal abort i Nepal siden 2002

Det er ikke lenger tilbake enn 2002 at abort ble tillatt i Nepal. Før den tid forekom illegal abort, men med risiko for strenge fengselsstraffer for de involverte. Slik som i Norge er grensen for selvbestemt abort i Nepal 12 ukers svangerskapslengde, men 18 ukers grense tillates dersom kvinnen har vært utsatt for voldtekt. I følge avisen Himalaya Times kan svangerskapet avbrytes når som helst dersom kvinnens fysiske eller psykiske helse er i fare eller dersom barnet viser tegn til misdannelser.
I følge avisen Himalaya Times er det utført 212 000 svangerskapsavbrudd i Nepal siden 2002, men det er store mørketall. Det finnes en rekke private klinikker som utfører abort til en atskillig høyere pris enn de statlige klinikkene og også langt senere i svangerskapet. I følge "Voice of fetus Nepal" blir 800 000 nepali kvinner gravide hvert år, og av dem vil 25 % utføre svangerskapsavbrudd!
"Voice of fetus Nepal" er bekymret for den økende "abort-industrien" og skriver i artikkelen:
"Abortion in Nepal is a woman`s right, and the freedom to abort may be a sign of empowerment. But who will speak for the unborn baby`s right to live?"

Fest på sykehuset

Årlig arrangerer Tansen Mission Hospital en sykehusfest for sine 350 ansatte. I løpet av det 6 timer lange programmet utendørs blir det gjort stas på medarbeidere som har vært ansatt i 10-20-25 år. Det er felles leker, dansefremvisning, sketsjer, sang, musikk og mat. Forberedelsene til festens middag startet allerede kl 05 i dag morges ved slakting av den ene av de 5 geitene som var dedikert til festen. 20-30 frivillige møtte opp med kniv og fjøl ute på gårdsplassen til en av boligene inne på sykehusområdet. Det var kilovis med poteter, løk, erter, chili, gulrøtter, tomater og ingefær som skulle skrelles og kuttes opp. Med sprakende nepalimusikk fra store høyttalere, ivrige og morgenfriske arbeidere, er vel dette det nærmeste man kommer en tradisjonell norsk dugnad.

I Nepal er det sjeldent at mannfolk er å se på kjøkkenet (Det er få som tror at Gunnar kan lage både pizza og bollekake. Slett ikke sant, sier folk, og ler!). Men ved utendørs-matlaging slipper ikke kvinnene til. Da er det mannfolkene som har ansvar for koking av maten i grytene.

På bildet ser dere en av de mest populære lekene på festen. En deltaker får bind for øynene og en kjepp i hånden. Deretter skal han gå mot leirkrukka og prøve å treffe krukka med kjeppen. Når deltakeren slår feil, er det mye latter. Det var dusinvis av deltakere, men ingen klarte å treffe leirkrukka. En annen lek som er svært populær, er stol-leken. Denne leken er vi mest kjent med å ha for barn, men her er den vel så morsom for de voksne nepalere. Gunnar fikk også prege programmet med å vise frem en forenklet variant av den norske folkedansen "Halling" der man skal sparke av hatten som henger høyt oppe på en stang. Norsk folkemusikk tonet ut fra store høyttalere. Ja, det var jammen et bredt spekter av forskjellige kulturelle innslag og mye tid til uformell prat og latter.

Heia Bergen og Svalandsheia

For få dager siden tikket det inn to overraskende og hyggelige mail i innboksen vår. Den første kom fra Studentforeningen Navigatørene i Bergen. Studentene har samlet inn penger til Tansen Mission Hospital i løpet av vinteren, og det har kommet inn en stor sum. Slik vi kjenner til studentene i Navigatørene mangler det ikke på kreativitet når det gjelder innsamling av penger til misjonen. Vi kjenner godt til Navigatørene i Bergen etter 5 år som studentmedarbeidere. Det var en fin tid der vi ble kjent med mange engasjerte og flotte studenter med ungdommelig pågangsmot. Bortsett fra det kroniske regnværet, er Bergen absolutt en by å anbefale for fremtidig bosted. Markus snakket sine første ord på nydelig bergensk- med tydelig skarre-r.
TAKK til dere alle i Studentforeningen Navigatørene. TAKK for deres økonomiske støtte, forbønn og omtanke. Det varmer stort!

Den andre overraskende mailen kom fra Gunnars hjemtrakter, nemlig fra Svalandsheia. Svaland er en liten grend som ligger 3-4 kilometer fra Mollestad og har gjort seg bemerket med skiskyttere på høgt nivå nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er Svaland kjent på Sørlandet gjennom det årlige 27 km lange terrengløpet Svalandsgubben (http://www.svalandsgubben.com/). (Gunnar har deltatt 17 ganger, og ser fram til flere løp etter høydetreningen i Nepal er vel gjennomført.)
Men denne gangen handlet ikke nyheten fra Svalandsheia om skiskyting eller Svalandsgubben; Det handlet om sirkus! Barna på Svalandsheia arrangerte sirkus og samlet inn penger til Tansen Mission Hospital. Det var inngangspenger, vaffelsalg, trampoline, salg av saft og godterier. Nesten 40 barn var tilstede. TAKK til dere alle, især hovedarrangørene Ronja (5,5 år), Jørgen (3,5 år) og Rakel (3,5 år) og dere voksne som hjalp til med Vigdis i spissen. Det er fantastisk å få en slik hilsen fra hjembygda. TAKK og HURRA for SVALANDSHEIA!

Ikke bare eventyr...

Livet i Nepal er ikke alltid bare eventyr, solskinn og eksotisk selv om bildet over defintivt vitner om nydelige fjell, solskinn og en lykkelig småbarns-familie. Men hverdagen er ikke alltid slik. La oss begynne med språket. Det er ganske ydmykende å ikke kunne snakke språket skikkelig. Spesielt for Gunnar som bruker språket som et arbeidsverktøy, er det lite tilfredsstillende å snakke som en førskolegutt når pasientene kommer for å søke profesjonell hjelp.

Forleden dag ankom en 73-årig gentlemann i svært dårlig forfatning. Han hadde bare vært syk i noen få dager, men jeg skjønte kjapt at han ikke ville overleve. En etter an ankom pårørende til akuttmottaket og samlet seg rundt sykesengen. Alle kikket med store engstelige øyne mot den "hvite" doktoren fra det store utlandet. Alle ventet på en kommentar fra meg, et trøstens ord, en beskrivelse av situasjonen for deres syke far eller bestefar. Jeg ser frykten i øynene deres. Det er lenge siden jeg har følt meg så liten og utilpass. For hva skal jeg si, eller rettere sagt; hva er det jeg klarer å formidle med min fattige nepali til engstelige pårørende.

Jeg har riktignok lært meg sentrale setninger som: "Livmormunnen er bare 2 centimeter åpen. Kom raskt tilbake om vannet går eller om du har store blødninger. Hvordan er fargen på din avføring? Du har en nyrestein. Det er ikke bra for helsen din med røyk og alkohol."

Ikke bare språket er en utfordring, men også å jobbe som lege i et helsevesen som er så annerledes enn det jeg kjenner hjemmefra. Litt lenger tid tilbake undersøkte jeg en tenåring fra et av nabodistrikene til Tansen. Jeg fant ikke så mye galt, og sendte ham hjem uten videre avtale. Men etter jeg var kommet hjem, tenkte jeg på ham, og plutselig gikk det opp for meg hvilken sykdom han hadde. Hva gjør jeg så? Det var en alvorlig diagnose som trenger oppfølging og behandling, nemlig Rakitt (Vitamin-D mangel). Om man ikke gir tilstrekkelig behandling over lengre tid, får han vekstforstyrrelser som vil prege ham hele livet. I Norge kunne jeg enkelt ha gått tilbake til journalen, funnet fram telefonnummer, ringt eller skrevet et brev og bedt ham komme tilbake. Men i Nepal finnes intet slikt journalsystem, gule sider i telefonkatalogen der man enkelt kan finne fram til personer. Nepalere som bor utenfor de store byene har ikke engang postadresse..
Jeg sov ikke bra den natten, sendte en bønn til Vår Herre, og hva skjedde?

Hvem var det jeg møtte som første pasient neste morgen? Jo, nettopp denne tenåringen!
Det er ikke lett å jobbe som lege i Nepal. Hver dag byr på både medisinske og språklige utfordringer som av og til kan oppleves for store. Da hender det jeg lengter tilbake til en jobb i det norske trygge, stabile helsevesen......

Chitwan nasjonalpark

Nepal er et land med store kontraster når det gjelder natur og klima. I nord, på grensen mot Tibet, strekker Himalayas fjelltopper seg nesten 9000 meter over havet. I sør, på slettelandet som grenser mot India, er det kun få hundre meter over havet og subtropisk klima. Avstanden mellom nord og sør er kun 150 km! Vi slutter aldri å la oss imponere over landet Nepal.

På slettelandet i sør finner vi Nasjonalparken Chitwan. Her kan man dra på jungelsafari -til fots. Myr, tett kratt. Gresset når opp til lårene og du kan ikke se hvor foten tråkker.. Hvem lurer bak neste tre? En apekatt, et rådyr, en slange, eller en av de 67 ulike sommerfuglartene som finnes i nasjonalparken (noen så store som din egen hånd) eller kanskje treffer du på et neshorn, en leopard eller en tiger?

Dyrelivet er rikt i Chitwan. Selv foretrakk vi å oppleve jungelen godt plassert oppe på elefantryggen. Omlag 20 elefanter etter hverandre krysset elven på vei inn i jungelen. Hver elefant bar med seg 4 turister + en elefantkusk. Vi så ingen tiger eller leopard, men derimot en krokodille og et neshorn med bare et horn på få meters avstand. De fleste neshorn i verden forøvrig har to horn på nesen, men neshornene i Chitwan og nord i India har bare dette ene hornet!

Helgeturen til Chitwan, 4 timers jeeptur fra Tansen, var en stor opplevelse for både små og store. Temperaturen kan her komme opp mot 40 grader på sommeren, men i februarmåned er temp omtrent som en god norsk sommer. Vi nøt varmen, litt mindre yttertøy innendørs og solnedgangen om kveldene. Bildet over viser at barna fortsatt bærer sine ulluer til tross for god varme. De er blitt så glade i disse ulluene og har dem derfor på seg fra morgen til kveld, inne og ute.

Men våren er definitivt på vei. I kveld viser innetemperaturen hjemme i Tansen hele 18 grader!

Vinter

Vår opplevelse og definisjon av årstiden vinter har etter snart 2 vintersesonger i Nepal fått et nytt innhold:
Noen tegn på at vi er inne i den kaldeste tiden på året er når:

• -varmeflaskene er blitt våre nye og gode sengekamerater.
• -Markus går med lue hele dagen, også inne.
• -nepalere går med sokker i sandalene og pakker seg inn i sjal og skjerf.
• -vi går ut på dagtid for å varme oss.
• -Gunnar sover med ullundertøy under dundyne og sovepose på nettene.
• -sprekker rundt vinduene isoleres med gamle aviser.
• -innetemperaturen er på + 9 grader.
• -på kvelden varmes stua opp til ca 12 grader med gassovn eller ved hjelp av besøk (hvert menneske utstråler 50 watt).
• -barna varmer klærne under dyna før de står opp og kler på seg om morgenen.
• -det kommer frostrøyk ut fra munnen når vi prater inne.
• -frykten for å møte på en slange er sterkt redusert.
• -hansker brukes når vi bruker tastaturet på datamaskinen.
• -det er ikke viktig om vi glemmer å sette melka inn i kjøleskapet.
• -barna holder på med aktiviteter som gir varme, eks hoppe tau inne.
• -naboene samler sammen det de kan av ved slik at de kan varme seg ved et bål utenfor huset sitt etter solnedgang.

Med bruk av åpen ild sees det nå også dessverre flere stygge brannskader på barneavdelingen. Barn som enten leker med ild eller små barn som uten tilsyn av voksne ruller eller faller i flammene resulterer ofte i lange sykehusopphold. Det er utrolig at noe slikt kan skje, men dessverre ikke uvanlig. På Tansen Mission Hospital får de brannskadde daglig sårstell og behandling, og det finnes en liten egen brannskadeavdeling. Men det er ofte mangel på personell og spesialkompetanse som denne avdelingen trenger.

Til slutt vinterens håp; Vi skjønner det er vinter når denne vakre blomsten begynner å blomstre på bar kvist i januar måned! Helt utrolig!